Nyere historie (1814-)

Opphavet til dagens helseinstitusjonar i Rogaland
Opphavet til dagens helseinstitusjonar i Rogaland
I Stavanger var det biskop Torgils som bygde det første hospitalet etter kongebrev i 1272.
Nord-Norge i 1814 - avskåret fra Eidsvoll
Nord-Norge i 1814 - avskåret fra Eidsvoll
I 1814 gjorde de lange avstandene at Nord-Norge ikke ble representert på Eidsvoll. Valg ble holdt, men alt skjedde for sent til at noen fra nord kunne være med i Riksforsamlingen.
Valget i Kongsberg kirke
Valget i Kongsberg kirke
Valget av representanter til riksforsamlingen på Eidsvoll skulle foregå i kirkene rundt om i landet, og i Kongsberg kirke foregikk valget under en ekstraordinær gudstjeneste fredag 4. mars.
Grunnloven
Grunnloven
16. februar 1814 samlet Christian Frederik en gruppe fremstående norske menn på Eidsvoll for å drøfte norsk motreaksjon mot bestemmelsene i Kieltraktaten.
Riksforsamlingen
Riksforsamlingen
Alle medlemmene av riksforsamlingen fikk et adgangstegn etter at de hadde overlevert fullmaktene sine ved ankomsten til Eidsvoll.
Signeter, seglstamper og segl
Signeter, seglstamper og segl
Som kongens stattholder i Norge, og senere som regent og konge, måtte Christian Frederik ha utstyr for å kunne sette segl på dokumenter og konvolutter.
Eidsvollmennenes etterkommere
Eidsvollmennenes etterkommere
I anledning 200-års jubileet for grunnloven i 2014 ble det laget en nettside for å presentere Eidsvollsmennene og deres etterkommere. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Slekt og Data og Arkivverket.
Dagbøker
Dagbøker
Mye av vår kunnskap om det som skjedde i 1814 har vi fra dagbøker og private brev. Mange av disse oppbevares i Riksarkivet.
Abdikasjonen
Abdikasjonen
Det er sagt og ment mye om krigen sensommeren 1814, og om Christian Frederiks innsats, både i samtid og ettertid.
Død manns kiste
Død manns kiste
I desember 1816 ble det på Ørlandet funnet en kiste med klær, bøker og brev som hadde drevet i land fra et forlist engelsk skip - The Mercator. Brevene gir et glimt av hverdagslivet i England etter Napoleonskrigen.
Søknad om fast stilling som skarpretter
Søknad om fast stilling som skarpretter
På 16- 17- og tidlig 1800-tall var det mange bødler i landet. Etter hvert som det ble færre kroppslige straffer fikk de mindre å gjøre. Fra slutten av 1840-tallet var det bare en skarpretter igjen som betjente hele riket. Han var ansatt av staten og het Samson Isberg.
Kampen for religionsfridom etter 1814
Kampen for religionsfridom etter 1814
Trusfridom – retten til å velja livssyn utan å bli forfylgd eller diskriminert – er ein menneskerett i eit levande demokrati, ein rett så sjølvsagd at vi gjerne gløymer at han har kosta kamp og offer i vårt land, og at kampen var lang og seig. Religionsfridomen kom ikkje med Grunnlova i 1814.
Dampfartøiet nr. 1 og nr. 2
Dampfartøiet nr. 1 og nr. 2
De første dampskipene i Norge ble innkjøpt for statens regning i 1826. Byggingen foregikk ved et skipsverft i Dover i England, og de ankom Fredriksvern henholdsvis i desember 1826 og februar 1827.
Kirkens bymisjon 150 år
Kirkens bymisjon 150 år
"Foreningen for indre Mission i Christiania" ble stiftet 22. januar 1855. Ifølge vedtektene skulle medlemmene bidra til Guds rikes utbredelse der, "hvor aandelig Vankundighed og moralsk Fordærvelse synes at kræve en mer udstrakt Sjælepleie, end Kirken under sin nuværende Organisation er i stand til at yde".
En trønder i den amerikanske borgerkrigen
En trønder i den amerikanske borgerkrigen
Den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861. Les brevet fra en ung trønder som deltok i krigen og aldri kom hjem igjen.
Marcus Thrane og arkivaren
Marcus Thrane og arkivaren
I dag er det 200 år siden Marcus Thrane ble født 14. oktober 1817. Han startet en bevegelse som kjempet for å bedre kårene til husmenn og arbeidsfolk, og som kjempet for alminnelig stemmerett for menn. I Riksarkivet finnes mange fascinerende dokumenter etter Marcus Thrane og norske myndigheters prosess mot ham og arbeiderforeningene.
Sjømannsmisjonen – ein møteplass i utlandet
Sjømannsmisjonen – ein møteplass i utlandet
Sjømannsmisjonen har vore ein viktig møteplass for nordmenn i utlandet i 150 år. For mange norske sjømenn i utanriksfart var sjømannskyrkjene kjend som ”eit lite stykke Noreg”.
Amundsens ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen 1903-06
Amundsens ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen 1903-06
I Riksarkivet finnes en meddelelse fra det danske Marineministeriet om at Gjøa var kommet frem til Nome i Alaska 31. august 2016.
Bilkjøring tidlig på 1900-tallet
Bilkjøring tidlig på 1900-tallet
I dag er det ingen som reagerer om de møter en bil eller motorsykkel etter veien. Slik var det ikke i våre fylker på begynnelsen av 1900-tallet. Den gang vakte det stor oppsikt når disse støyende monstrene dukket opp langs landeveien.
Det store brødslaget
Det store brødslaget
Fogden hadde blant annet funksjon som politi- og påtalemyndighet, og fogdearkivene inneholder gjerne egne serier med justissaker. Der finner vi blant annet denne litt spesielle saken som kanskje kunne vært unngått, hadde det ikke vært for en uenighet om brød.
Fruentimmer Kaage- og Farvebog
Fruentimmer Kaage- og Farvebog
Kven skulle vel tru at denne unnselege og velbrukte boka inneheld både gamle mat- og fargeoppskrifter? Sjå døme på meny frå tidleg på 1800-talet, oppskrift på såpe og ulike slag julebakst.
Forelsket i presten
Forelsket i presten
Den store kjærligheten kan ramme de fleste, men er sjelden synlig i offentlige embetsarkiv.
Det store hoppsjokket
Det store hoppsjokket
Skihopping var et vågestykke der norske gutter kunne demonstrere sitt mot. Men da Norges internasjonale dominans i hoppbakken raknet under OL i Cortina vinteren 1956, måtte noe gjøres.
Unionsoppløsningen
Unionsoppløsningen
7. juni 1905 fattet et enstemmig Storting beslutning om å oppløse unionen med Sverige, og det ble i vedtaket slått fast at "kongen har opphørt å fungere som norsk konge". Begrunnelsen var at den svensk-norske kongen skulle ha vist seg ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser etter konstitusjonen.
Kongevalget 1905
Kongevalget 1905
18. november 1905 valgte Stortinget prins Carl av Danmark til norsk konge og prinsen tok imot valget. I tilknytning til TV-serien som ble sendt i julen 2009, viser Riksarkivet dokumenter om kongevalget i 1905.
Ti kvinner i Rogaland. Fødd før 1913
Ti kvinner i Rogaland. Fødd før 1913
Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen var dei ”fire store” i den nasjonale stemmerettskampen før 1913. Dei ti kvardagskvinnene i Rogaland på 1800- og 1900-talet supplerer desse ”fire store” og fyller ut biletet av kva det ville seia å vera kvinne i lokalsamfunnet før 1913.
Sjøfart på Østlandet
Sjøfart på Østlandet
”Det Høygrevelige Naadige herskabs Skib Anna Sophia”, D/S Halvdans forlis, første forlis til nytt fangstfelt, dampbåten "Laagens Farmand", Tønsberg tollsted og prinsen, utdanning av sjømenn i Tønsberg
Norske passasjerer om bord på "Titantic"
Norske passasjerer om bord på "Titantic"
Passasjerlistene til White Star Lines agent i Kristiania viser tre av de 31 norske reisende på S/S ”Titanic”s første - og siste reise.
Med tegl på taket og 1 tapetsert værelse
Med tegl på taket og 1 tapetsert værelse
Kongsberg den 11. juli 1905. Lynet har slått ned, og det brenner på Skavanger. Lågen renner stor og stri rett nedenfor eiendommen, men flammene får godt tak i de tørre tømmerveggene, og skadene blir store. Branntaksten på eiendommen den 30. mai året etter viser at flere bygninger på gården ble revet og erstattet med nye.
En telefonistinne i Drammen
En telefonistinne i Drammen
Telefonistinnene kan sies å være pionerer, og vi skal nå se på én av disse yrkesaktive kvinnene fra Drammen.
Kampen mot tuberkulosen
Kampen mot tuberkulosen
Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen ble stiftet i 1910 på initiativ fra Den norske lægeforening. Målet var å samle og organisere arbeidet mot tuberkulose, som var datidens største folkesykdom. Arbeidet skulle sentreres rundt hygienisk opplysning, sykepleie og reisning av pleiehjem.
Norges første politikvinne
Norges første politikvinne
Den første politikvinnen i Norge ble ansatt ved Kristiansand politikammer 1. juli 1910. Hun tiltrådte 15. september samme år. Snart ble den dyktige kvinnen utsatt for graverende ubehageligheter fra en kollega.
Norges første kvinnelige professor
Norges første kvinnelige professor
Kristine Bonnevie ble professor i zoologi i 1912, og var Norges første kvinnelige professor.
Misjonærkvinner dokumenterte lidelsene i Armenia
Misjonærkvinner dokumenterte lidelsene i Armenia
Det som ettertiden har kalt det første folkemordet i det 20. århundre fant sted i Armenia for over 100 år siden. Norske hjelpearbeidere i området befant seg midt i begivenhetene.
Boliginspektør Nanna Broch
Boliginspektør Nanna Broch
“Vi gir oss ikke før alle kjellere er stengt, og alle bakgårder er jevnet med jorden, før alle gamle råtne rønner, og alle små, elendige bordhytter er revet, før alle barn vokser op i gode hjem.”
Det kommer alltid en buss
Det kommer alltid en buss
Siden første verdenskrig har folk rundt hovedstaden kunnet stole på bussen som transportmiddel til og fra Oslo. Ingeniør Martin O. Schøyen var her den ruvende skikkelsen. Han bygget opp Schøyens Bilcentraler A/S til å bli en ledende aktør innen norsk rutebilnæring like fra starten i 1921 til selskapet ble overtatt av andre i 2007.
Nansen-passet
Nansen-passet
Nansen-pass ble utstedt for å hjelpe statsløse etter første verdenskrig.
Tegneskolen 200 år
Tegneskolen 200 år
Arkivet etter Statens håndverks- og kunstindustriskole er en innholdsrik kilde til opplysninger om skolen, undervisningen som skolen har gitt og utviklingen den hadde over tid. Arkivet kan også gi opplysninger om mennesker knyttet til skolen - dens elever og lærere, og om deres samtid.
En skogsmanns spor i arkivene
En skogsmanns spor i arkivene
Arkiv etter privatpersoner som har ført dagbøker og minnebøker kan gi helt unike innblikk i tidligere tiders hendelser og livsvilkår. Jørund Midttun (1887-1969) var lidenskapelig interessert i naturvern og skogsforvaltning, og var også en ivrig amatørfotograf. Interessene hans viser godt igjen i minnebøkene han etterlot seg. Har du interesse for skogbrukshistorie eller naturvern kan dette kanskje bli ditt favorittarkiv.
Sanitetsarbeid, sjukepleie, spyttebakkar og stemmerett -  sett frå Tromsø
Sanitetsarbeid, sjukepleie, spyttebakkar og stemmerett - sett frå Tromsø
Arkiv etter ulike lag og foreiningar inneheld ofte verdifulle bidrag til forteljinga om korleis det norske samfunnet og verdiane i dette har vakse fram. Eit godt døme er arkiva etter dei mange foreiningane som vart oppretta av og for kvinner rundt 1900. Tromsø Sanitetsforening vart stifta i 1896. Foreininga var ein del av ei landsomfattande kvinnerørsle som arbeidde på fleire ulike felt og med ulike formål. I einskilde saker fann dei det praktisk å samarbeide på tvers.
Mannen med ansvar for alt
Mannen med ansvar for alt
Stiftamtmannens ansvarsområder var altomfattende i sin region. Arkivet er derfor umåtelig innholdsrikt enten du vil vite om ubåter, selvmordere, branner, sykdom eller samferdsel. Arkivet etter stiftamtmannen i Bergen er ordnet og katalogisert. Mange flere burde oppdaget de mange skattene som finnes i dette arkivet.
En manns fritidssysler ble unik fotoskatt
En manns fritidssysler ble unik fotoskatt
Severin Malmin (1867-1947) skaffet seg tidlig kamera til privat bruk. Dette ble flittig brukt til å dokumentere både sin egen families liv i og utenfor Haugesund, men også en rekke motiver knyttet til hans interesser for skogplantingssaken hvor han var opptatt av å "kle fjellet". Malmins fritidssysler viser godt igjen i dag både i Haugesund og som digitaliserte fotoskatter i Digitalarkivet.
Et skattkammer for kunstinteresserte
Et skattkammer for kunstinteresserte
«Et overvældende rikt stof, som hittil hadde ligget saa godt som unyttet, men som var av stor kunst- og kulturhistorisk interesse» står det i forordet til festskriftet ved Tegneskolens 100-årsjubileum. Er det innholdsrike arkivet etter skolen bedre kjent nå, hundre år etter?
Kristiansand tukthus
Kristiansand tukthus
Mellom 1789 og 1876 ble over 4000 fanger innsatt på tukthuset i Kristiansand. Bak disse tallene skjuler det seg mange forskjellige skjebner, alt fra 10 år gamle barn og ugifte mødre til virkelige forbrytere.
Regnskap, restaurering og renhold - hvordan har kirkene sett ut?
Regnskap, restaurering og renhold - hvordan har kirkene sett ut?
Adventstid er kirketid for svært mange. Både i og utenfor arkivene finnes det mange historier knyttet til gamle kirker som har vært en viktig del av lokalsamfunnet. Men har du noen gang tenkt over hvordan kirken så ut før?
Bedriften som satte Sandnes på kartet
Bedriften som satte Sandnes på kartet
Private bedrifter har ofte hatt stor innvirkning på det lokalsamfunnet der de var etablert. I Sandnes var det Øglænd A/S som var industrilokomotivet. Arkivet etter denne bedriften forteller ikke bare om firmaet og Sandnes-regionen, men også om norsk sykkel- og motehistorie og tidlige forsøk på internasjonal satsing.
Statens grunn i Finnmark
Statens grunn i Finnmark
Eiendomshistorien i Finnmark er annerledes enn i resten av landet. Ved opprettelsen av en egen jordsalgskommisjon for Finnmark skulle salg og bortforpaktning av statens eiendommer bli mer effektivt. Staten ønsket både å sikre flere kolonister og mer oppdyrkning av jorden, men også å få kontroll på nasjonalitets- og språkforholdene i grenseområdene.
Haugianer og tobakksfabrikant
Haugianer og tobakksfabrikant
I dag skal man lete både lenge og vel for å finne fargerike reklamebrosjyrer for tobakk og sigaretter. Det var helt annerledes på 1800-tallet. I det lille arkivet etter Ole Pedersen Moe og hans familie finnes det derimot mange etiketter og brosjyrer som er både fargerike, fantasifulle og eksotiske. Forklaringen på det er at han i 1835 startet en tobakksfabrikk i Kristiansand, senere kjent som Rose Tobakk AS.
Atlungstad Brænderis arkiv
Atlungstad Brænderis arkiv
Det sies at folk den dag i dag har sprit til juledrammen etter utdelingen fra spritlageret til Atlungstad Brænderi den 13. desember 1920. Den 13. desember er derfor en merkedag på Hedmarken. Historiene til brenneriene på Hedmarken dreier seg om mye mer enn sprit. De er en viktig del av lokal identitet og nasjonal kulturarv.
Med ærbødigst hilsen, Lars Jakobsen Hætta
Med ærbødigst hilsen, Lars Jakobsen Hætta
Dette er ei fortelling om et av de sjeldne samiske skriftstykkene. Brevskriveren er nok mest kjent fra Kautokeino-opprøret, men han har hatt mange andre sider. En av dem var språk: han mestret ikke bare morsmålet samisk, men også finsk og norsk. Han var så språkmektig at han oversatte det gamle testamentet til samisk! Les hans rørende brev fra 1869!
Toget som aldri kom
Toget som aldri kom
Vi påpeker ofte at Arkivverket forvalter arkiv som dokumenterer det som har skjedd. Det finnes også eksempler på det motsatte, arkiv som forteller om årevis med planarbeid uten synlige resultater, annet enn stedsnavn som "Venterommet" i skogene på Hedmarken. Her er historien om Trysilbanen!
Telemarkskanalenes arkiv
Telemarkskanalenes arkiv
Som ingeniørkunst og samferdselsteknologi vakte anleggene internasjonal oppsikt i samtiden. I dag ligger kanalens rolle i turisme og rekreasjon, men den ble bygget for å fremme samferdsel, næringsliv og samfunnsutvikling. I Telemark, særlig i de øvre delene, spilte kanalen og båttrafikken samme rolle som tog og jernbane gjorde ellers, men med en annen teknologi tilpasset en annerledes topografi.
Sprit og sprengstoff i lensmannsarkivene
Sprit og sprengstoff i lensmannsarkivene
Lensmennenes oppgaver har ikke bare vært å sørge for ro og orden i distriktene, og etterforske mulige lovbrudd. Som statens forlengede arm i distrikts-Norge har de også hatt et vell av andre oppgaver. Arkivene etter dem er derfor mangfoldige, og arkivmaterialet er både spennende og også litt overraskende. Her kommer noen eksempler fra ulike lensmannsarkiv på Vestlandet.
Kulturhistoriske papirposer
Kulturhistoriske papirposer
Papirposene fra A/S Mandals papirindustri er både dekorative og en del av den norske kultur- og reklamehistorien. Det finnes nærmere 700 ulike papirposetrykk i arkivmagasinene til Statsarkivet i Kristiansand. Designet gjenspeiler tiden de ble produsert i og forteller også om hva posene skulle brukes til. Kanskje husker du noen av disse papirpostene?
Norske kvinner til tjeneste
Norske kvinner til tjeneste
Norske kvinner har alltid vært sterke. De har bidratt til å reformere samfunnet på mange områder, ikke minst når det gjelder familie og levekår. Det var derfor ikke noe nytt at kvinnene før krigsutbruddet i 1940 hadde meldt seg til tjeneste. Hensikten var å kunne overta mennenes oppgaver i tilfelle krig.
50 000 nordmenn tvangsevakuert
50 000 nordmenn tvangsevakuert
Mange mennesker blir hjemløse og drevet på flukt på grunn av krigshandlinger. I 1944 drev tyskerne befolkningen i Finnmark og Nord-Troms bort og brente det meste. Mange nordmenn ble derfor flyktninger i eget land. Under nedbrenningen forsvant mye av arkivmaterialet i Nord-Norge. I Riksarkivet finnes det imidlertid materiale som forteller historiene om personene og familiene, fra de ble tvangsevakuert og til de kom hjem igjen.
Finnmarks seilende kirke
Finnmarks seilende kirke
Det kirkelige livet i Finnmark hadde vanskelige kår etter 2. verdenskrig var slutt. Tyskerne hadde svidd av 26 kirker og alle de 15 prestegårdene, dessuten var både veinettet og mange kaianlegg ødelagt. Befolkningens behov for kirkelige handlinger måtte løses, noe som krevde både kreativitet og uvanlige tiltak. Løsningen ble verdens første seilende kirke, "Kirkeskøyta", i tillegg til egne "Presteskøyter".
Kontoret for belgisk murstein
Kontoret for belgisk murstein
Det heter seg at ”war is waste”, men også gjenreisingen kan ha følgeskader. Historien om det iørefallende Kontoret for belgisk murstein er et lite eksempel på det.
Muntlige kilder til studie av endringer i norsk politisk kultur 1975-1988 (FoSam)
Muntlige kilder til studie av endringer i norsk politisk kultur 1975-1988 (FoSam)
Muntlige kilder til studie av endringer i norsk politisk kultur 1975-1988 er resultat av et forskningsprosjekt i regi av Forum for Samtidshistorie (FoSam) ved Universitetet i Oslo. De første intervjuene ble foretatt våren 2004, og ved utgangen av 2011 var det gjennomført 36 intervjuer med sentrale samfunnsaktører. FoSam har fått økonomisk støtte til å gjennomføre prosjektet fra Universitetet i Oslo, Institusjonen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB Nor.
Arkivmateriale knyttet til 22. juli 2011
Arkivmateriale knyttet til 22. juli 2011
Riksarkivet og flere statsarkiver oppbevarer minnemateriale knyttet til terrorangrepet 22. juli 2011. Riksarkivet tok imot arkivet etter 22. juli-kommisjonen da den overleverte sin rapport den 13. august 2012. Filmopptaket fra rettssaken mot Anders Behring Breivik er også avlevert fra Domstolsadministrasjonen til Riksarkivet.