ENG
SHKS__009

Tegneskolen 200 år

Arkivet etter Statens håndverks- og kunstindustriskole er en innholdsrik kilde til opplysninger om skolen, undervisningen som skolen har gitt og utviklingen den hadde over tid. Arkivet kan også gi opplysninger om mennesker knyttet til skolen - dens elever og lærere, og om deres samtid.

jolanta25460
Protokoll med kongelige resolusjoner 1818 (bind II). Oppslag med to siste sider fra kgl.res. nr. 3327 av 10.10.1818 hvor det på en side sies om hva som blir opprettet og på hvilke vilkår, og på den andre siden står at det bifalles. Foto: Odd Amundsen (RA/S-1001/A/Ab/L0007).

Den (midlertidige) offentlige Tegneskole i Christiania, slik skolen ble omtalt i de første årene, ble opprettet ved kongelig resolusjon av 10. oktober 1818, etter et forslag fra oberst Benoni Aubert (1768-1832), bergråd og bergmester Christian Collett (1771-1833), kaptein og portrettmaler Jacob Munch (1776-1839) samt brigadeauditør Hans Ditlev Linstow (1787-1851).

jolanta25451
Fremsiden i den eldste forhandlingsprotokollen for årene 1818-1820 Foto: Odd Amundsen (SAO/A-10583/01/A/Aa/L0001).

Skolen skulle tilby to timers daglig undervisning i grunnleggende frihåndstegning for 50 til 60 elever åtte måneder om året. For å spare penger, var tiltaket midlertidig. I 1822 ble den permanent etter at Kirke- og undervisningsdepartement i et brev av 22.10.1822 meddelte om at kongen den 7. oktober 1822 stadfestet reglement for skolen. Skolen fikk da også navn – «den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania».

jolanta25455
Første side i forhandlingsprotokollen for årene 1822-1856. Foto: Odd Amundsen (SAO/A-10583/01/A/Aa/L0001).

Tidlige år

Undervisningen startet i 1819, og aldersspennet var vidt blant skolens første elever. I den eldste elevfortegnelsen finner vi opplysninger om voksne og godt voksne yrkesmenn, samt om unge gutter – ned til ti og åtte års alder og uten noen «Metie (sic)», slik som brødre Jacob og Christian August Wulfsberg. Brødrene er innført i nevnte protokoll med henholdsvis nr. 70 og 81, som innkomne i Elementærklassen i januar 1819. De var sønner til Niels Wulfsberg (1775-1852) – prest, boktrykker og utgiver av diverse blad og aviser (deriblant Norges første dagsavis, Morgenbladet). Sønnene gikk tydeligvis i hans spor. Ifølge Drammen byleksikon var begge boktrykkere og arbeidet blant annet med utgivelse av bøker og aviser. Jacob Wulfsberg (1809-1882) skal også ha grunnlagt et eget forlag.

Elev nr. 154 – Henrik Wergeland 

Blant de aller yngste elevene finner vi også – innført med nr. 154 – Henrik Wergeland (1808-1845) som senere ble Norges første riksarkivar. Ved innskrivningen som elev i Elementærklassen fra 2. januar 1820 ble han, litt på forskudd, riktignok, registrert som 13 år gammel. Som kjent bodde han på den tiden på Akershus festning, hos morens søster og hennes mann, oberst Benoni Aubert – en av initiativtakerne bak den offentlige Tegneskole. Henrik Wergeland ble sendt dit allerede i 1819 for å gå på Katedralskolen. Om det var onkelens påvirkning eller kun egen interesse som i tillegg førte ham til Tegneskolen, kan man nå bare gjette. Protokollen med elevfortegnelse gir ikke opplysninger om Henrik Wergelands tid ved Tegneskolen, og vi vet ikke hvor lenge han eventuelt fulgte med undervisningen.

jolanta25454
Oppslag hvor elev nr. 154 Henrik Wergeland er innført i den eldste elevfortegnelsen for årene 1819-1843. Foto: Odd Amundsen (SAO/A-10583/01/A/Aa/L0001)

Tegneskolen hadde i begynnelsen fem klasser: elementær-, gips-, bygnings-, berg- og ornamentklassen. Elevfortegnelsen opplyser om tidspunktet den enkelte kom inn i elementærklassen. Protokollen har også rubrikker for informasjon om eventuell flytting til de øvrige klasser, samt når en har gått ut av skolen. Dessverre er disse ofte ikke utfylt.

Skolen bytter navn

Skolen var i begynnelsen organisert som et akademi med en bestyrelse som skulle bestå av vitenskapelige kunstkjennere og erkjente kunstelskere, i tillegg til kunstnere. I årene 1837-1869 var bestyrelsen felles for skolen og Nasjonalgalleriet. I 1869 ble imidlertid akademiordningen opphevet. Skolen ble en elementær tegneskole for håndverkere og fikk navn Den kongelige Tegneskole. En ny plan for skolen ble i samsvar med kongelig resolusjon av 6.3.1869 godkjent av kommunestyret i Kristiania, som var med på å finansiere skolen i tillegg til pengene fra statskassen.

Den kongelige tegneskole hadde elementær-, konstruksjons-, frihånds-, bygnings-, håndverks- og maskinklassen. Det var gitt aften- og dagsundervisning, samt forelesninger. 

Undervisning for kvinner

I 1870 åpnet Tegneskolen for undervisning for kvinner. Det første kurset «for Fruentimmer» startet 14. november 1870 og varte ut mars 1871. Det ble gitt to undervisningstimer daglig, og de kvinnelige elevene skulle undervises av kunstmaleren Peder Cappelen Thurmann (1839-1919).

Thurmann var selv tidligere, i 1850-årene, elev ved Tegneskolen og etter videre studier i bl.a. Düsseldorf og Munchen, begynte han i 1869 som lærer i frihåndstegning. Ett år senere fikk han ansvar for en gruppe som til slutt besto av 68 elever. I tillegg til de 33 kvinner som deltok i kurset fra begynnelsen, kom det ytterligere 35 fra januar 1871.

Av innberetningen for skoleåret 1870/71 fremgår det at kurset skal ha gitt et «upåklagelig» utbytte, men for fremtidige kurs mente man at det optimale antallet elever burde være ca. 30.

Fra 22. mai 1871 startet skolen et nytt kurs som varte frem til september samme år, med noen ukers ferieopphold i juli måned. Det ble opptatt 31 kvinnelige elever til dette kurset. Tilbudet fortsatte siden som 3 måneders kurs for ca. 30 elever og ble etter hvert utvidet. Undervisningen ble organisert slik at alle elevene først skulle gjennomgå et pensum tilsvarende det elementærklassen hadde, samt et tilpasset kurs i geometrisk konstruksjon. Deretter kunne kvinnene undervises i frihånds- eller mønstertegning.

Blant de aller første kvinnelige elever som startet høsten 1870, finner vi Anna Kreetz (født ca. 1840, dødsåret ukjent) som senere blir lærerinne bl.a. ved Den kvinnelige industriskole i Kristiania, opprettet i 1875. I elevprotokollen for Tegneskolen er hun innført som bestyrerinne for stråfletningsutsalget. Ifølge informasjon i lokalhistoriewiki.no var stråfletning og knipling emner hun underviste i fra 1870-tallet.

Lærerinne som stillingsbeskrivelse er ikke uvanlig blant kvinner registrert i Tegneskolens elevprotokoller. Etter hvert begynte Tegneskolen med et spesielt lærerkurs i tegning for lærerinner. I innberetningen for skoleåret 1880/81 beskrives det som et 100 timers kurs for omtrent 20 elever.

SHKS__0010
 «Sommerkurset 1952» (SAO/A-10583/02/U/Uc/L0014(SHKS, arkivdel 02, Diverse fotografier)

Kunst- og håndverksskole

I 1884 ble akademiordningen delvis gjeninnført. Skolen fikk et nytt navn – Den kongelige norske Kunst- og Haandværkskole. Undervisningen ble organisert i Forberedelsesskolen med 1. og 2. elementærklasse, konstruksjons-, ornament- og figurklassen, samt i Fagskolen med bygnings-, håndverks- og dekorasjonsmalerklassen. Det ble gitt aften- og dagsundervisning samt diverse særlige kurser, deriblant et kurs for lærere og lærerinner i tegning ved almue- og middelskolen. Alt dette i tillegg til diverse foredrag, bl.a. i anatomi og i kunsthistorie.

Hvert år fikk én eller to av skolens beste elever blant håndverkslærlinger og svenner utdelt en premie fra Horns legat opprettet ved kongelig resolusjon av 18.12.1883. Skolens lærere fikk imidlertid nyte av reisestipender.

Håndverks- og kunstindustriskole

Ved stortingsvedtak av 7.6.1911 ble det bestemt at skolen endrer navn til Statens håndverks- og kunstindustriskole. Ny reglement begynte å gjelde fra skoleåret 1912/13. Ifølge det hadde skolen som formål å utdanne menn og kvinner for håndverk og kunstindustri, samt lærere og lærerinner i tegning. I 1912 hadde man innført den obligatoriske Lærlingekveldskolen og utvidet fagundervisning i Dagskolen.

Undervisningen omfattet frihånds- og konstruksjonstegning, ornamentlære, modellering, grafisk kunst, dekorativt maleri, samt i fagtegning med tilhørende undervisninger for håndverkere og for kunstindustri (metal-, tre-, glas-, keramikk- og tekstilarbeid). Det ble dessuten gitt praktiske kurs, bl.a. for kunstindustri og for fototeknikk.

Skolen var organisert i 3-årig aftenskole med kursene for håndverkere og fabrikkarbeidere, 2-årig dagskole med kursene for forskjellige grupper av håndverkere, 1-årig kunstindustriskole med dagundervisning og kursene for lærere og lærerinner i tegning.

I de kommende skoleårene hadde Håndverks- og kunstindustriskolen følgende klasser: frihåndsklasse I-III, konstruksjonsklassen, ornamentklasse I-II, modellerklasse I-II, håndverksklasse I-II, gullsmedklassen, bygningsklassen, dekorasjonsmalerklasse I-II, samt rader- og litografiklassen. Aftenskolen hadde i tillegg ciselørklassen og dekupørklassen.

Med årenes løp ble dagskolen organisert i Begynnerskolen og Skolen for viderekomne elever. Kveldsundervisningen ble delt på den alminnelige og den 3-årige aftenskole.

Fagundervisningens utbygging

I 1939 ble videregående fagundervisning utbygget på dagskolen, da en ny undervisningsplan ble vedtatt av departementet. På veien dit ble det opprettet flere fagklasser og spesialklasser i form, ornament, skrift mv. Fagområdene trearbeid, tekstil, keramikk og de grafiske fag ble også utbygget og utviklet teknisk. Skolen opprettet modellverksteder for snekkeri, modellsløyd, vevnad og maskintekstil, boktrykkeri og keramikk. Den viktigste forandring var imidlertid forlenget, 4-årig utdannelse med etterfølgende diplomprøve.

Fra 1946 ble undervisningen ved dagskolen organisert i en 1-årig dagskole for begynnere (Begynnerskolen), samt den 2-årige fagskole og Skolen for brukskunst med åtte fagavdelinger:

  • Bygg (for murere, tømrere, bygningstegnere)
  • Maler (for malere, glassmestre, dekoratører)
  • Tre (for møbelsnekkere, tapetserere, møbel- og interiørtegnere)
  • Tekstil (for mønstertegnere)
  • Mote (for kvinnelige skredderfag)
  • Metall- og keramikk (for gullsmeder, kunstsmeder, gjørtlere, glasstegnere og keramikere)
  • Bok (for boktrykkere, illustratører og bokbindere) med verkstedsklasser for boktrykk, bokbind, samt for rader og litografi
  • Reklame

En ny viktig forandring skjedde i 1953 da ansvaret for utdanning av lærlinger ble overtatt av Oslo lærlingeskole. Videre har fagavdelingen Bygg sammen med Statens arkitektkurs (tidligere Arkitekturkurset for kriserammede arkitekter, en linje som Statens håndverks- og kunstindustriskolen opprettet fra 1945) ble skilt ut som en egen institusjon under navnet Statens arkitektskole i Oslo (senere Arkitekthøgskolen i Oslo).

På 1980-tallet bestemte Stortinget at industridesignutdanningen skulle legges til Statens håndverks- og kunstindustriskole. Utdanningen ble først tillagt fagavdelingen Metal, men etter noen års integreringsperiode skulle den utgjøre en fagavdeling på lik linje med andre. Våren 1983 vurderte skolen et nytt navn for å markere høgskolestatus: Kunstfaghøgskolen i Oslo, høgskole for kunsthåndverk og design. Et forslag om dette skal ha blitt sendt departementet 15.4.1983. Navnet ble ikke endret, men nye studieplaner ble vedtatt fra 1984 og bygde på det mønster høgskoleordningen hadde forutsatt.

Skolens fagavdelinger ble med tiden omgjort til instituttene, og disse ble gruppert i tre avdelinger - for kunstfag, designfag og fellesfag. Den sistnevnte strukturen gjaldt frem til 1996. Statens håndverks- og kunstindustriskole ble da nedlagt ved sammenslåing med fire andre kunstskoler (Statens kunstakademi, Statens teaterhøgskole, Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole) til en ny høyskole - Kunsthøgskolen i Oslo fra 1.8.1996. Institutt for industridesign ble samtidig flyttet til Arkitekthøgskolen i Oslo.

jolanta25461
Pakke med elevarbeider fra fagavdeling/institutt for rader og litografi, 1945-1974; elever A-F av Chrix Dahl. Foto: Odd Amundsen (SAO/A-10583/11/F/Fb/L0012).

Skolens administrasjon

Fra tidlig av var Tegneskolen underlagt Kirke- og undervisningsdepartement som overstyre.

I takt med endringene senere på 1800-tallet ble det etablert et forstanderskap med skolens direktør som forstander, samt to medlemmer valgt av departementet og to valgt av kommunen. Administrasjonen skal ha vær organisert på en lignende måte også etter endringene foretatt i 1911.

Et annet viktig organ, Skolerådet, besto av skolens fast ansatte lærere under ledelse av direktøren. Rådet behandlet saker vedrørende undervisning, fordeling av friplasser og skolestipendier. Timelærere kunne tilkalles for visse typer saker, spesielt saker vedrørende den 3-årige aftenskolen. Skolerådets forhandlingsprotokoll måtte forelegges forstanderskapet.

Skolens faste lærere (overlærere og lærere) skulle ansettes av departementet etter direktørens innstilling og forstanderskapets uttalelse. Timelærere og vikarer kunne ansettes av forstanderskapet, men vikarer måtte ha departementets godkjenning.

Skolen får selvstyre

Den 8.2.1977 ble det slutt på styremodellen med departementet som skolens overstyre og med det stedlige styret med medlemmer som var eksterne representanter valgt av departementet og kommunen.

I den nye styremodellen ble rektoren støttet av Høgskolestyret (som hadde sitt konstituerende møte 31.5.1977) og Høgskolerådet, samt et Fagutvalg.

Overgangen til selvstyret skjedde i etterkant av skolens livlige protester mot Kirke- og undervisningsdepartementets arbeid med innføringen av skolen i det regionale høgskolesystem. Statens håndverks- og kunstindustriskole ønsket status som fri høgskole. En Dragedemonstrasjon fant sted 15.12.1976. I forkant av denne varslet avisene om at studentene skulle gå til Stortinget og departementet for å manifestere sin uenighet med planene for skolen. (Demonstrasjonen ble bl.a. omtalt i Aftenposten av 14.12.1976, s. 42.) Studentene var ikke alene om dette. Skolens lærere, andre kunst- og håndverksskoler og ikke minst stortingsrepresentanter utrykte sin misnøye med departementets planer og utydelig formidling av disse. Saken ble tett fulgt av pressen.

Nedleggelsen

I Stortingsproposisjon nr. 1 for 1994-95 foreslo regjeringen en samorganisering av Statens håndverks- og kunstindustriskole, Statens kunstakademi og tre scenehøgskoler i Oslo.

Statens håndverks- og kunstindustriskole var ikke enig i forslaget, selv om enkelte institutter kunne se nye og spennende faglige utforminger i en slik sammenslåing (jf. informasjon fra Institutt for keramikk i årsmeldingen 1995/96). De har heller tenkt seg en estetisk høgskole, hvor arkitektur, kunst, kunsthåndverk, design og de andre kunstfagene hadde vært samlet – «et kulturrettet kraftsentrum for en liten, men viktig del av høgre utdanning i Norge» (fra årsmeldingen for 1994/94). De har også påpekt overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at Arkitekthøgskolen i Oslo av hensyn til nesten identisk studiestruktur ville være den naturlige samarbeidspartner for Statens håndverks- og kunstindustriskole, i motsetning til de fire andre nasjonale kunsthøgskolene (fra årsmeldingen 1995/96).

Studieåret 1995/96 opplevdes som et av de mest dramatiske i skolens historie, slik en kan lese i årsberetningen for det året. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sendte i november 1995 sin innstilling ut til høring. Statens håndverks- og kunstindustriskole svarte at de ikke kunne slutte seg til det foreliggende forslaget om etablering av en ny kunstfaglig høgskole i Oslo pr. 1.8.1996. Med unntak av Operahøgskolen skal også de andre ha sagt nei til sammenslåing. Avvisningen hadde faglig grunnlag og støtte fra kunst- og kulturmiljøene samt kunstnerorganisasjonene.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skal verken ha kommentert de negative høringssvar, eller besvart gjentatte henvendelser fra rektorene ved alle de fem berørte høgskolene om møte med statsråden. Informasjonen om at departementet skulle gjennomføre sammenslåingen fra 1.8.1996 fikk man lese i dagspressen den 11.4.1996. Skolen skal ha fått offisiell beskjed fra departementet først dagen etter.

Arkivet etter skolen

Arkivet etter Tegneskolen, senere Statens håndverks- og kunstindustriskole, oppbevares hos Arkivverket. Det ble avlevert til Statsarkivet i Oslo i to omganger.

I 1988 ble deler av det eldste materialet overført. Dette var dokumentasjonen fra tiden tilbake til skolens opprettelse i 1818 og frem til årene rundt den andre verdenskrig, med enkelte arkivsaker frem til 1951. Den første avleveringen har også inneholdt noe materiale etter Tegneskolens forløper – Mariboes skole, fra årene 1811-1817. Alt dette materialet avlevert i 1988 utgjør i dag arkivdel 01 i arkivet registrert som SAO/A-10583, Statens håndverks- og kunstindustriskole.

Andre avlevering

I 2012 mottok Statsarkivet i Oslo tilvekst til ovennevnte arkiv fra skolens etterfølger – Kunsthøgskolen i Oslo. Tilveksten utgjør nå mesteparten av dette arkivet og består av 15 arkivdeler, fra arkivdel 02 til arkivdel 16.

Den siste avleveringen var resultat av en langvarig prosess, påbegynt kort tid etter at Statens håndverks- og kunstindustriskole ble lagt ned ved innlemmelse i dagens Kunsthøgskolen i Oslo.

Statsarkivet i Oslo foretok i 1998 en befaring av materiale som skulle være det resterende arkivet etter Statens håndverks- og kunstindustriskole og konkluderte at materialet måtte ordnes og avleveres. Kunsthøgskolen i Oslo skulle sørge for dette, av hensyn til den lovfestede avleveringsplikten skolen som statlig virksomhet har i forhold til sitt arkiv og arkiver etter sine forgjengere. Arbeidet med å ordne arkivet skulle straks settes i gang, men dette tok tid. I 2006 ble det dessuten nødvendig med en ny befaring. Statsarkivet mottok da signaler om mengder av historisk materiale som befant seg på loftet og i diverse rom i Ullevålsveien 5, i slobygningen som i sin tid ble reist for å huse Statens håndverks- og kunstindustriskole, måtte da tømmes ut i forbindelse med flytting til Kunsthøgskolens nye lokaler i Seilduksfabrikken.

Under befaringen 22.6.2006 ble det bl.a. oppdaget enkelte arkivsaker som manglet i det tidligere avleverte arkiv og var vurdert som tapt. I tillegg fantes der mye annet, deriblant fotografier, verdifullt materiale knyttet til undervisning ved skolen, samt elevarbeider. Funnene ble grovt kartlagt.

Kunsthøgskolen opprettet en referansegruppe som skulle bistå i bevaringsvurdering av nevnte materialet. Det ble også innhentet ekstern hjelp med arkivfaglig kompetanse for å nøyaktig kartlegge, ordne, registrere og beskrive bevaringsverdig arkivmateriale for avlevering.

Avleveringen ble gjennomført i løpet av 2012. Statsarkivet har brukt lang tid for å bli kjent med arkivet i dets nye form, samt for å tilpasse seg til utfordringene en del av materiale i arkivet byr på. Dette dreier seg om over 370 hyllemeter arkivmateriale, ofte i uvanlige formater for arkiv. Arbeidet med arkivbeskrivelsen fortsetter, men arkivet kan og bør brukes slik at vi kan bli kjent med det og beskrive det bedre.

Arkivets struktur

Statens håndverks- og kunstindustriskoles arkiv består, som nevnt, av 16 arkivdeler. To av dem inneholder materiale vedrørende skolen generelt. Materialet som hørte til den enkelte klasse/fagavdeling/institutt utgjør resterende 14 arkivdeler. Disse forsøker – i den grad det overhode er mulig – å gjenspeile faginndelingen skolen i sin tid hadde:

  • Institutt for farge (arkivdel 03)
  • Institutt for form (arkivdel 04)
  • Institutt for grafisk design og illustrasjon (arkivdel 05)
  • Institutt for industridesign (arkivdel 06)
  • Institutt for keramikk (arkivdel 07)
  • Institutt for klær og kostymer (arkivdel 08)
  • Institutt for metall (arkivdel 09)
  • Institutt for møbel- og innredningsarkitektur (arkivdel 10)
  • Institutt for rader og litografi (arkivdel 11)
  • Institutt for tegning (arkivdel 12)
  • Institutt for tekstil (arkivdel 13)
  • Fotoavdelingen (arkivdel 14)
  • Bygningsklassen (arkivdel 15)
  • Arkivdel 16 inneholder materiale fra eldre undervisningslinjer og fag – i hovedsak elevarbeider etter Konstruksjonsklassen og Håndverksklassen.

Arkivets innhold

Statens håndverks- og kunstindustriskoles arkiv er en innholdsrik kilde til opplysninger om skolen, undervisningen som skolen har gitt og utviklingen den hadde over tid. Arkivet kan også gi opplysninger om mennesker knyttet til skolen - dens elever og lærere, og om deres samtid. 

Det ble gjennom årene veldig mange som søkte inn, for å bli Tegneskolens elever. Vi finner deres navn i innskrivningsprotokollene som etter hvert ble avløst av kartotekkort. Slik en kan se i årsinnberetninger skolen sendte til departementet, var det som regel mange flere interesserte enn skolen hadde plass til. Slik vi forstår, var ikke alle innskrevne elever med det samme opptatt ved skolen. Informasjonen funnet i en innskrivinsprotokoll bør dermed gjerne ses i sammenheng med eventuelle opplysninger i elevfortegnelser/elevprotokoller, klasseprotokoller og andre dokumenter bevart i skolens arkiv.

Skolen har gjennom årene hatt mange elever setter hvert ble veldig kjente, ikke bare i Norge men utenfor landets grenser. I innskrivnings-, elev- og klasseprotokollene for årene fra 1880 finner vi Edvard Munch (1863-1944) blant Tegneskolens elever.

jolanta25459
Vi finner Edvard Munch på side 85 i innskrivningsprotokollen for årene 1878-1879 (SAO/A-10583/01/F/Fa/L0004).

En kan også bli kjent med skolens tidligere elever gjennom spor de etterlot seg i form av arbeider de har gjort ved skolen. Referansegruppen skal ha sørget for et utvalg av elevarbeider som kan være representativt for skolen. En vil finne spor etter både kjente og ukjente kunstnere der.

Arkivet inneholder også et utvalg av undervisningsmateriell brukt ved skolen. Dette gjelder både innkjøpte og selvproduserte hjelpemidler brukt ved undervisning.

jolanta25448
Pakke med elevarbeider fra fagavdeling/institutt for tekstil, 1966; Elevarbeider og stoffprøver. Foto: Odd Amundsen (SAO/A-10583/13/F/Fb/L0033).

Adgang til arkivmateriale

Materiale som er eldre enn 60 år er som regel tilgjengelig for utlån til vår lesesal. Eventuelle begrensinger gjelder kun av hensyn til materialets fysiske tilstand. Noe av materialet er skjørt, noe kan være vanskelig å få til lesesalen uten å utsette det for slitasje og skader. Vi råder derfor til å ta kontakt med vårt depot i god tid før et planlagt lesesalsbesøk.

Arkivet inneholder en god del av fotografisk og annet materiale som faller under definisjonen åndsverk. Åndsverklovens bestemmelser alene er normalt ikke til hinder for tilgang til slikt materiale i Arkivverkets lokaler, i den grad materialets fysiske tilstand tillater dette. Brukere må imidlertid være oppmerksom på sitt ansvar ved en eventuell videreformidling av materialet de ha fått adgang til. En slik videreformidling må ikke stride med bestemmelser i det opphavsrettslige regelverket.

Adgang til nyere arkivsaker kan være begrenset av hensyn til personvern. I henhold til forvaltningsloven § 13, første ledd nr. 1, har vi taushetsplikt for opplysninger om personlige forhold. For materialet som inneholder slike opplysninger må en eventuell partsinnsyn eller forskeradgang vurderes.

jolanta25465
Pakke med undervisningsmateriell vedrørende geometri, 1876-1879. Foto: Odd Amundsen (SAO/A-10583/02/G/Ga/L0008).

Kontekst

Etter å ha blitt avlevert til Arkivverket befinner seg Statens håndverks- og kunstindustriskoles arkiv i en helt ny og spennende kontekst. Både Statsarkivet i Oslo og Riksarkivet oppbevarer mange andre arkiver med materiale som kan komplettere og/eller vise i et helt nytt lys opplysninger en vil finne om skolen, skolens funksjoner og om mennesker som satt sine spor i skolens arkiv.

 

Kilder:
Arkivet etter Statsrådssekretariatet, RA/S-1001, protokoller med kongelige resolusjoner

Arkivet etter Statens håndverks- og kunstindustriskole, SAO/A-10583, deriblant: forhandlingsprotokoller, innskrivningsprotokoller og elevfortegnelser, korrespondanse og årsmeldinger.

Norsk biografisk leksikon

Store norske leksikon

Norsk kunstnerleksikon

Lokalhistoriewiki.no

Drammen byleksikon (byleksikon.drmk.no)

Aviser


Eksempler på referansearkiver:


RA/S-1581, Kirke- og undervisningsdepartementet, Fagutdannelseskontoret

RA/S-5472, Kirke- og undervisningsdepartementet, Avdeling for yrkesutdanning

RA/S-1022, Kirke- og undervisningsdepartementet, 2. skolekontor E, 1898-1961 (sic!)

(NB. serie Eka, Statens kunst- og håndverksskole, 1822-1909, 14 arkivenheter med bl.a. årsmeldinger 1832-1847, årsberetninger 1869-1875 og 1881-1887, anvisninger 1851-1880 og 1881-1885, reglementer og instrukser 1888-1940)

RA/S-1007, Kirke- og undervisningsdepartementet, Kontoret for kirke og geistlighet A, 1819-1980

(NB. arkivenhet Dc L1041, Diverse, inneholder materiale vedrørende Kunstskolen 1818-1824 og Kunstskolens reglement 1834)

RA/S-3568, Kirke- og undervisningsdepartementet, Skolekontoret D, Kontoret for skolevesenet, 1866-1897

(NB. i serie Døh, Kunst- og museumssaker, stykke Døh L0380 - en del stoff om Tegneskolen i Kristiania, 1883-1884)

RA/S-1119, Revisjonsdepartementet, 6. revisjonskontor, 1822-1918

(NB. se serie Feb, Tegneskolen)

Artikkelen er skrevet av arkivar Jolanta Akre i Arkivverket.