Avskrift-fra-Hoeyesterett-1782
Avskrift fra arkivet etter Høyesterett før 1814, som ligger i det danske Rigsarkivet. Avskriften gjelder norske saker som var innstevnet for Høyesterett. Arkivreferanse: Riksarkivet, Avskriftsamlingen, EA-4022/Fc/L0135.

Avskrifter

Til rettslig bruk kan du bestille avskrift fra Arkivverket av dokumenter som er skrevet med gotisk håndskrift. Vi forvalter også store samlinger med avskrifter.

Avskrifter for rettsbruk

I Norge er det «fri bevisføring». Det betyr at dommeren har et vidt rom for skjønn med hensyn på hva som skal godtas som bevis i retten. Fra tid til annen blir det spørsmål om dokumentasjon fra arkivdokumenter, og disse vil ofte representere en betydelig utfordring når det gjelder å kunne lese og forstå innholdet. Det er da opp til dommeren å godkjenne eller forkaste framlagte dokumenter og avskrifter.

Spesielt vil dokumenter skrevet med gotiske bokstaver kunne være vanskelige å lese. 

Til rettslig bruk kan du bestille avskrift fra Arkivverket av dokumenter som er skrevet med gotisk håndskrift.

Disse avskriftene skal gjengi dokumentene ordrett, og skal ikke gi noen form for tolkning av innholdet.

Seksjon for skriftforvaltning i Arkivverket har ansvar for slike avskrifter. For tiden koster avskriftene kr 150,00 for hver påbegynt side. Avskrifter kan bestilles ved frammøte på lesesal, eller ved å kontakte oss på e-post eller telefon.

Avskriftsamlinger

Både statsarkivene og Riksarkivet har bygd opp samlinger med kopier av avskrifter som er gjort siden første del av 1950-tallet. Disse samlingene gjelder avskrifter av dokumenter som har vært rettslig etterspurt, og svært mange av dem blir gjenbrukt mange ganger. Det er aktuelt å legge alle avskriftsamlingene, med mange hundre tusen sider, ut i Digitalarkivet.

Ved noen av statsarkivene har det pågått arbeid med å skrive av tingbøker. Dette har vært en fortsettelse av Tingbokprosjektet ved Universitetet i Oslo. Tingbokavskriftene er stort sett å finne i Digitalarkivet.

Avskrifter for vitenskapelig bruk

Lenge var avskrifter av viktige historiske, norskrelaterte dokumenter i utenlandske arkiver en av Arkivverkets prioriterte oppgaver. Medarbeidere arbeidet i lange perioder, spesielt i årene fra 1850 til rundt 1945, i sentrale utenlandske arkiver, selvsagt først og fremst i København, men også bl.a. i Stockholm, og også enkelte andre land.

Etter hvert har ulike kopieringsteknikker, mikrofilming og skanning tatt over for mye av det tidkrevende avskriftsarbeidet. Gjennom flere avtaler med danske myndigheter er en god del av det mest aktuelle norskrelaterte arkivmaterialet nå plassert i Riksarkivet i Oslo.

Riksarkivet har en relativt stor avskriftsamling der disse gamle avskriftseriene utgjør hovedstammen. Samlingen utgjør rundt 15 hyllemeter. Avskriftseriene er delvis blitt trykt i Norske Rigs-Registranter og Norske kongebrev. For mange brukere kan avskriftene være lettere å lese enn originalene, og de har derfor fortsatt en viss bruk.

Siden 1800-tallet har det pågått arbeid for samle, skrive av og gi ut viktige kilder til norsk historie. Kildeutgivelser er fremdeles en del av Arkivverkets virksomhet, under tilsyn av Kjeldeskriftkommisjonen.

Avskriftene for vitenskapelig bruk skal være bokstavrette, og utgavene har normalt kommentarer.