Folketellingen 1801
Folketellingen 1801. Opptegnelse fra Kautokeino i Finnmark.

Folketellinger

Folketellingene inneholder opplysninger om alle personer som bodde i Norge på en bestemt dato i et bestemt år.

Mens kirkebøkene forteller om begivenheter over tid, gir folketellingene situasjonsbilder. Folketellingene inneholder opplysninger om alle personer som bodde i Norge på en bestemt dato i et bestemt år. Her kan du finne informasjon om alle personer i en husstand og se slektskapsforholdet mellom personene.

Folketellinger til og med 1910

Den første fullstendige folketellingen i Norge ble tatt opp i 1769. Den var numerisk, det vil si at det er oppgitt hvor mange som tilhørte hver husstand, men navn var ikke oppgitt. Det finnes også numeriske tellinger for årene 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855. Det er bevart navnelister fra disse tellingene fra enkelte deler av landet.

Den første landsomfattende nominative folketellingen kom i 1801. Her er alle oppgitt ved navn, og alle kvinnene er kommet med for første gang. De neste landsomfattende folketellingene er 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910. I tillegg kommer bytellinger i 1870 og 1885.

Vær oppmerksom på at det kan være mangler i folketellingene, så som tellingslister for enkelte distrikter og skipslistene fra 1910-tellingen.

Folketellinger til og med 1910 finnes på Digitalarkivet.

Folketellinger etter 1910

De statlige folketellingene fra og med 1910 er samlet inn med hjemmel i statistikkloven. Den fastsetter at de bare kan brukes til statistikk inntil de er 100 år gamle og er derfor ikke tilgjengelige, verken på nett eller i papirform, før den tid. Det betyr for eksempel at folketellingen 1920 blir offentlig tilgjengelig i 2020. 

Hvilke opplysninger finnes i folketellingene?

Det finnes to typer folketellinger: numeriske og nominative tellinger.

  • Numeriske tellinger: Disse folketellingene gir opplysninger om antallet innbyggere sortert etter distrikt, alder, yrke eller lignende.
  • Nominative tellinger: Her er personene listet opp med navn, i tillegg til forskjellige opplysninger alt etter når folketellingene er tatt opp. Du finner alltid navn, alder, stilling i husstanden og yrke. Hver familie står samlet, og slik du kan se slektskapsforholdet mellom personene.

Fra og med 1865 inneholder de statlige folketellingene også opplysninger om fødested, fra 1900 statsborgerskap. 1910-tellingen har opplysninger om fødselsdato. Tellingene har også opplysninger om trossamfunn, men dette mangler i bytellingen 1885.

Folketellingen 1900 omfatter også skipslister, som er telling på norske skip i utenriksfart og på utenlandske skip i norske havner. Alle skipslistene fra 1910 mangler.

Hva må du vite for å bruke folketellingene?

For å finne opplysninger i en folketelling må du minst vite navnet på én eller flere av personene du leter etter. Hvis personen har et veldig «vanlig navn» som Ole Olsen eller Anne Hansdatter, vil du kunne få mange treff når du søker i folketellingene. Det kan derfor være nyttig å vite adresse/bopel og eventuelt alder/fødselsår.

Hvor finnes folketellingene?

Digitalarkivet finner du statlige folketellinger fra 1769–1910 i søkbar og skannet form.

De originale landsomfattende folketellingene blir i utgangspunktet oppbevart i Riksarkivet, men enkelte tellinger er deponert i statsarkivene.

Kommunale folketellinger 

Enkelte kommuner avholdt egne folketellinger. I motsetning til de statlige tellingene er de kommunale tellingene ikke sperret for innsyn i 100 år. Hovedreglen er at personvernet sperrer kildene for alminnelig bruk i 60 år.

Kristiania/Oslo står i en særstilling ved at kommunen avholdt folketellinger nesten hvert eneste år fra 1867 til 1954, bortsett fra årene hvor det ble avholdt landsdekkende folketellinger. Deler av det eldste materialet er imidlertid kassert. I Digitalarkivet finner du enkelte kommunale folketellinger - skannet og/eller søkbare - for Moss, Kristiania, Hamar, Bergen, Trondheim og Strinda.

Enkle manntall kan også ha blitt tatt opp på 1800-tallet, antakelig av fattigkommisjonene. Slike lister er i alle fall bevart for Aker kommune (Oslo byarkiv). På Digitalarkivet finner du også noen lokale folketellinger.

Kommunale tellinger oppbevares i by- eller kommunale arkiver. 

Sjeleregister

Det finnes også sjeleregister utlagt i Digitalarkivet. Dette er et slags folkeregister over menigheten i hvert prestegjeld.