Forbrytelse og straff

Arkivverket har et omfattende arkivmateriale etter fogder, lensmenn, politi, doms- og rettsapparat og straffeinstitusjoner fra 1600-tallet og frem til moderne tid. Oppfattelsen av hva som er rett og galt og hvilke straffetiltak som skal iverksettes overfor lovbrytere har variert gjennom tidene. Våre arkiver er unike og mye av innholdet er lite kjent.

Veiledninger

Veiledninger for å finne frem i arkiver etter politi, domstoler og fengsler.

Kom i gang: Straffesaker

Dokumentene i straffesaker inneholder ofte mye og dramatisk informasjon. Det gjelder særlig forbrytelser (alvorlige straffesaker), og ikke så mye ved forseelser (mildere straffesaker).  
Oversikt over domstolarkiver
Oversikt over domstolarkiver
Arkivverket oppbevarer arkiver etter rettsinstanser på alle nivåer. De eldste seriene fra domstoler er nesten 500 år gamle. Arkivene etter under- og overretter oppbevares i statsarkivene, mens materialet fra de øverste instansene er i Riksarkivet.
Sivile saker og straffesaker
Sivile saker og straffesaker
Hvordan finne fram til sivile saker og straffesaker i arkivene?
Fengselsarkiver
Fengselsarkiver
Arkivverket har opplysninger om personer som har sittet i fangehull, på tukthus og i fengsler rundt omkring i landet. Årsakene til at de havnet her, var mange, alt fra tigging, løsgjengeri og tyveri til så alvorlige forbrytelser, at personene ble dømt til straff på livstid, eller ble dømt til døden. Opplysninger om fanger kan være personsensitive, og deler av materialet er derfor underlagt taushetsplikt.
12 000 forbryterportretter er nå på nett
12 000 forbryterportretter er nå på nett
Har du en eller flere kriminelle blant dine forfedre? Da kan du være heldig å finne bilde av ham eller henne blant de rundt 12 000 portrettene av arresterte og fengslede som i dag blir lagt ut søkbart i Digitalarkivet.

Smakebiter fra arkivene tilknyttet forbrytelse og straff

Trolldomsforordningen av 12. oktober 1617
Trolldomsforordningen av 12. oktober 1617
Den 12. oktober 2017 er det 400 år siden Christian IV utstedte forordningen «Om signen, manen» etc. Dette var den første felles dansk-norske lov om trolldom.
Mestertyven Tov Murukleiv
Mestertyven Tov Murukleiv
Tov Johannesson Murukleiv var en stortyv fra Heddal i Telemark, som det fortsatt går historier om i distriktet.
Nektet å betale 500 kroner for Munch-bilde
Nektet å betale 500 kroner for Munch-bilde
I arkivet etter Oslo byrett finner vi historien om mannen som ikke ville betale 500 kroner for et portrett han hadde bestilt av Munch.
Bevismateriale fra Købersaken
Bevismateriale fra Købersaken
Denne saken hadde alle tenkelige publikumspirrende ingredienser: spiritisme, overklasse, kjendiser, en fet livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om mord.
Skifteprotokoller og papirdrager - tyveriet fra Stiftsarkivet i Trondheim
Skifteprotokoller og papirdrager - tyveriet fra Stiftsarkivet i Trondheim
Enkelte ganger kan en forbrytelse føre til at et annet problem får et lykkelig utfall. Denne saken begynte med en papirdrage og endte med byggingen av landets første arkivbygning.
Kautokeino-opprøret 1852
Kautokeino-opprøret 1852
...Hr. Fogd Lie! Frygtelige Begivenheter bringe mig i Nat til at skrive Dem til for at begjære herop snarest muligt Mandskab der staaer i et passende Forhold til hvad der er skeet...
Straffesaken mot Hans Jægers "Fra Kristiania-Bohêmen" 1886-1887
Straffesaken mot Hans Jægers "Fra Kristiania-Bohêmen" 1886-1887
Rettsdokumentene viser hvordan et litterært verk ble kriminalisert for første gang i landets historie, og forfatteren ble dømt til fengsel.
Blasfemi og uskikkeleg oppførsel - Om kvardagsliv i kyrkjeleg rettsmateriale
Blasfemi og uskikkeleg oppførsel - Om kvardagsliv i kyrkjeleg rettsmateriale
"Ektepar på Jæren melde for blasfemi – Prest med øks til åtak på kvinne", "Familie på sju nekta nattverd", "Injuriar frå preikestolen". Slike avisoverskrifter kunne vi venta oss dersom dagens journalistar rapporterte frå rettsforhandlingane på 1600-talet.
Drapet i Aurevåg 1814
Drapet i Aurevåg 1814
"Svigermor'en, Svigermo'oren ..." Ja, slik synges det i en bergensk vise. Og vi tror vi har Simon Christophersen Aurevåg med oss fra graven på Holmedal kirkegård i det samme refrenget. For det var nettopp hans egen svigermor som regisserte drapet på ham natten mellom 17. og 18. september 1814.
Guldbrand Eriksen Mørstad og løvene
Guldbrand Eriksen Mørstad og løvene
Løvene på Løvebakken er et kjent og kjært symbol for de fleste Oslo-folk. Kanskje kjenner du til historien som sier at løvene ble hugget ut av to straffanger på bare tre måneder. Historien forteller videre at folk ble så begeistret at de krevde at den ene av straffangene, som satt inne for mord, skulle benådes som takk. Men kan man virkelig tro på en vandrehistorie? Sannheten ligger i arkivene.