ENG

Norges dokumentarv

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-program. Her viser vi noen av de mest unike og uerstattelige kildene fra norsk historie som oppbevares i Riksarkivet og statsarkivene. Dokumentene spenner over et tidsrom på rundt 1000 år fra middelalderen til i dag og utgjør vårt bidrag til det nasjonale kulturarvregisteret.
Pave Clemens IIIs brev 1189
Pave Clemens IIIs brev 1189
Pavebrevet er unikt fordi det er det eldste brevet som er bevart i norske samlinger. Det har stor verdi som tidsbilde og som et eksempel på nær kontakt mellom paven i Roma og den norske kirke.
Vernebrev for Hovedøya kloster ca. 1207–1217
Vernebrev for Hovedøya kloster ca. 1207–1217
Brevet er skrevet på pergament, er lite og uanselig, men enestående i sitt slag. Det er det eldste norskspråklige brevet som er bevart, og det er også det eldste norske kongebrev som er bevart i original.
Fragmenter av Frostatingsloven ca. 1260
Fragmenter av Frostatingsloven ca. 1260
Fragmentene er unike fordi de er bevarte rester av et manuskript av Frostatingsloven som ble skrevet i middelalderen. Frostatingsloven var den loven som i middelalderen gjaldt for Trøndelags-området og flere tilgrensende landskap.
Olav Engelbrektssons arkiv 1277-1537
Olav Engelbrektssons arkiv 1277-1537
Materialet gir viktig informasjon om den siste norske erkebiskopens embetsvirksomhet. Ettersom Engelbrektsson også var formann i riksrådet, er det hovedkilden til norsk politisk historie i tiden fram mot og under reformasjonen.
Dronning Margretes valgbrev 1388
Dronning Margretes valgbrev 1388
I valgbrevet av 2. februar 1388 kunngjøres det at dronning Margrete er valgt til Norges ”mektige frue og rette husbonde” og til regent på livstid. Valget av Margrete til Norges regjerende dronning er unikt i den forstand at det er eneste gang en kvinne oppnår en slik posisjon i riket.
Rettsprotokoller fra Finnmark
Rettsprotokoller fra Finnmark
Rettsreferatene fra Finnmark sorenskriveri inneholder detaljerte nedtegnelser fra alle straffesaker som ble brakt inn for de lokale tingene. Referatene gir et godt grunnlag for å studere rettspraksis i Europas ytterste hjørne, og er verdifulle kilder i både norsk og internasjonal sammenheng.
Kirkebok for Andebu
Kirkebok for Andebu
Den eldste bevarte norske kirkeboka er påbegynt i 1623 i Andebu i Vestfold. Den er en viktig kilde til opplysninger om tidlig befolknings- og sosialhistorie i Andebu.
Røros Kobberverks arkiv (1644-1977)
Røros Kobberverks arkiv (1644-1977)
Arkivet etter Røros Kobberverk gir kunnskap om verkets økonomiske, tekniske og sosiale historie og bergverkssamfunnets framvekst. Det forteller oss om menneskene som bygde bergstaden og gir innblikk i det internasjonale handelsnettverket kobberverket var en del av. Arkivet er derfor av både lokal, regional og nasjonal betydning.
Åker gårds arkiv
Åker gårds arkiv
Åker gårds arkiv består av en stor dokumentsamling vedrørende eiendommen Aker i Vang prestegjeld i Hedmark fylke fra perioden ca. 1670-1920. Materialet er unikt da det i Norge ikke finnes tilsvarende arkivsaker om driften av og livet på en av de få adelige herresetene i landet på 16-1700-tallet.
Larvik grevskaps arkiv (1671-1821)
Larvik grevskaps arkiv (1671-1821)
Larvik grevskap er foruten Jarlsberg det eneste grevskap i Norge. Arkivet etter grevskapet er en unik kilde til norsk grevskapshistorie og danner i tillegg en grunnstamme til kunnskap om Vestfolds eldre historie.
Grunnleiebøker fra Bergen (1686-1854)
Grunnleiebøker fra Bergen (1686-1854)
Grunnleiebøkene er de eneste kjente av sin type for sin tid og har stor betydning for forståelse av tomtestruktur i det historiske Bergen. Protokollene er en viktig kilde til historisk utvikling av byen.
Matros Trosners dagbok 1710-1714
Matros Trosners dagbok 1710-1714
Krigshverdagen til sjøs tidlig på 1700-tallet, ført i pennen av en norsk matros, finnes bare overlevert i én beretning: Trosners dagbok. Dagboka er av nasjonal betydning fordi den forteller historien ikke bare til Trosner, men til tusenvis av norske menn som gjorde tjeneste i den felles dansk-norske flåten.
Utvalg fra grensearkiv ca. 1750
Utvalg fra grensearkiv ca. 1750
Dokumenter som gjelder riksgrensen er viktige vitnesbyrd om norsk historie og om Norge som stat. Mellom Norge og Sverige ble riksgrensen fastlagt allerede i 1751, og den gjelder fortsatt.  Den omfatter også dagens grense mot Finland, som i 1751 var en del av Sverige.
Weyses modellbok 1763
Weyses modellbok 1763
Modellboken av Ip Olufsen Weyse fra 1763 inneholder originale kolorerte tegninger og akvareller av glassprodukter ved Nøstetangens og Aas glassverk. Modellboken er unik fordi den dokumenterer tidlig norsk håndverksindustri, fra en periode der produktene i stor grad er sjeldne eller borte.
Folketellingen 1801
Folketellingen 1801
Folketellingen 1801 er unik fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for hver enkelt innbygger i Norge. Den er en hovedkilde til norsk befolknings- og samfunnshistorie på 1700- og 1800-tallet.
Arkivene etter Trondheim og Kristiansand priserett 1808-1814 og 1807-1813
Arkivene etter Trondheim og Kristiansand priserett 1808-1814 og 1807-1813
Arkivene dokumenterer en tid og et fenomen der eiere av norske skip kunne søke om kaperbrev og drive lovlig ”sjørøveri.” Kaperfarten er for mange en ukjent del av norsk historie og arkivene setter lys på dette. Arkivet etter Trondheim priserett ble tatt opp i Norges dokumentarv i 2014, en oppføring som ble utvidet med Kristiansand priserett i 2016.
Adresser og fullmakter til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814
Adresser og fullmakter til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814
”Adresser og fullmakter” er betegnelsen på dokumentene som ble utformet over hele landet i 1814 og som Riksforsamlingens representanter bragte med seg til Eidsvoll. Over 400 dokumenter er bevart som vitnesbyrd på Norges første, nasjonale valg.
Konstitusjonskomiteens første grunnlovsutkast i 1814
Konstitusjonskomiteens første grunnlovsutkast i 1814
Riksforsamlingen på Eidsvoll nedsatte den 12.april 1814 en konstitusjonskomité, som skulle utarbeide et forslag til grunnlov for hele riksforsamlingen. Dokumentet avspeiler konflikt og maktkamp på Eidsvoll 1814.
Godkjennelsen av det norske flagget
Godkjennelsen av det norske flagget
Den 13. juli 1821 ga Karl Johan sin sanksjon til et stortingsvedtak om et norsk handelsflagg. I moderne tid har alle nasjoner fått sitt eget flagg. De er blitt nasjonenes fremste kjennetegn.
Kongsberg våpenfabrikks arkiv 1824-1987
Kongsberg våpenfabrikks arkiv 1824-1987
Kongsberg Våpenfabrikk ble opprettet i 1814. Fabrikken var Norges eneste våpenfabrikk og trolig landets eldste mekaniske bedrift.
Kvenske og samiske dokumenter fra Kistrand kommunearkiv 1845-1914
Kvenske og samiske dokumenter fra Kistrand kommunearkiv 1845-1914
Kistrand (Porsanger) kommunearkiv i Finnmark inneholder flere hundre samisk- og kvenskspråklige dokumenter. Inntil arkivet ble gjennomgått i 2006 visste man ikke at det fantes offentlige dokumenter på kvensk. Arkivet gir viktig innsikt om de to minoritetskulturene og forholdet til myndighetene i denne perioden.
Lepraarkivene i Bergen 1688-1967
Lepraarkivene i Bergen 1688-1967
Lepraarkiva dokumenterer ei unik medisinsk historie, med store vitenskapelege gjennombrot både for mikrobiologi og epidemiologi, i tillegg til den vitenskapelege forståinga og beskrivelsen av spedalskhet eller lepra på verdsbasis.
Emigrantprotokoller fra Oslo 1867-1966
Emigrantprotokoller fra Oslo 1867-1966
Emigrantprotokollene for Oslo 1867-1966 er en sentral og enestående dokumentasjon på norsk utvandringshistorie og et bindeledd mellom Norge og Nord-Amerika.
Telemarkskanalenes arkiv ca. 1850-1980
Telemarkskanalenes arkiv ca. 1850-1980
Telemarkskanalenes arkiv er arkivmaterialet etter Norsjø-Skienskanalen som ble opprettet i 1861 og Bandak-Norsjøkanalen fra 1892. Arkivet er svært godt bevart, med få lakuner. Det gir dermed et svært rikt og detaljert bilde av hvilken rolle dette unike samferdselsanlegget har spilt i nærings- og samfunnslivet i sin region.
Venstres stiftelsesprotokoll 1884-1909
Venstres stiftelsesprotokoll 1884-1909
Venstre var det første politiske partiet som ble dannet i Norge.
Vaktjournalen fra Oscarsborg 9. april 1940
Vaktjournalen fra Oscarsborg 9. april 1940
Journalen gjengir hva som ble observert fra hovedvakten på Oscarsborg da tyske krigsskip kom inn Oslofjorden og Blücher ble senket. Dette gjør vaktjournalen til et unikt dokument.
Kongens ”nei” 10. april 1940
Kongens ”nei” 10. april 1940
Dokumentet som er blitt omtalt som ”Kongens nei” refererer til Kong Haakon VII beslutning om ikke å etterkomme kravet om tysk overgivelse og utnevnelse av Vidkun Quisling som statsminister. Dokumentet ga legitimitet til aktiv motstand mot tyskerne under den tyske okkupasjonen.
Edvard Munchs testamente og dødsbo
Edvard Munchs testamente og dødsbo
Edvard Munchs originaltestamente og samtlige dokumenter rundt booppgjøret er av stor interesse for offentligheten. Her finnes omfattende informasjon om landets mest kjente maler.
Minnematerialet etter 22. juli 2011
Minnematerialet etter 22. juli 2011
Det ble tidlig tatt initiativ til at minnene som ble lagt ned ved kirker, minnesmerker og andre offentlige steder skulle bevares for ettertiden i Riksarkivet. Minnematerialet er en kraftfull manifestasjon av menneskelig atferd i en stor krisesituasjon.
Den første norske løven
Den første norske løven
På et brev fra 12. mai 1292 henger et segl med en oppreist løve innrammet i et skjold. Dette er det best bevarte middelalderseglet med den norske løve som finnes i Norge. Dagens riksvåpen har denne løven som modell.
Olavssekvensen - Lux illuxit letabunda
Olavssekvensen - Lux illuxit letabunda
Håndskriftet er et pergamentfragment der innholdet er en del av messen til feiringen av Olav den hellige ved Olsok. Dokumentet er et enestående eksempel på dikterisk og musikalsk skaperkraft i en ellers lite dokumentert periode av vår historie. Pergamentet er skrevet i det 15. århundret, mens innholdet – sekvensen – stammer fra slutten av 1100‐tallet.
Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest
Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest
Ordinasjonsbrevet utstedt av biskopen i Hamar, 19. mars 1961, og utnevnelsen av Ingrid Bjerkås til sogneprest i Berg og Torsken fra biskopen i Nord‐Hålogaland, 18. april samme år.
Statoils første styreprotokoll 1972-75
Statoils første styreprotokoll 1972-75
Statoils første styreprotokoll (1972-75) Protokollen er et viktig symbol på det norske olje- og gasseventyret. Petroleumsindustrien har i en årrekke vært landets største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Selv om arbeidet ute på sokkelen er lite synlig for nordmenn flest, har olje og gass fra Nordsjøen vært avgjørende for utviklingen av det moderne Norge.
Straffesaken mot Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen
Straffesaken mot Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen
Dokumentene viser hvordan et litterært verk ble kriminalisert for første gang i landets historie, og forfatteren ble fengslet.