Frostatingsloven

Fragmenter av Frostatingsloven ca. 1260

Fragmentene er unike fordi de er bevarte rester av et manuskript av Frostatingsloven som ble skrevet i middelalderen. Frostatingsloven var den loven som i middelalderen gjaldt for Trøndelags-området og flere tilgrensende landskap.

Loven, slik ettertiden kjenner den, fikk sin form og inndeling i 1260, under kong Håkon Håkonsson.

Frostatingsloven. NRA, EA-4020 Norrøne membranfragmenter, 1 C II a. Det ene fragmentet er ca. 12 x 17,5 cm, det andre ca. 11 x 15 cm.

Fragmentene ble til da man på 1500- og 1600-tallet kuttet opp middeladermanuskripter i mindre biter som så ble brukt til innbinding av regnskaper m.v. Disse to fragmentene er benyttet ved innbinding av regnskaper for Tromsø len 1612 (jf. RA/EA-5023 Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, Nordlandenes len). Regnskapene ble sendt til Rentekammeret i København for revisjon. I årene 1820-1822 ble lensregnskapene overført til det norske Riksarkivet. Her ble fragmentene på 1800-tallet løsnet fra regnskapene og lagt til Riksarkivets fragmentsamling.

De to fragmentene er rester av et manuskript av Frostatingsloven som ble skrevet i andre halvdel av 1200-tallet. Fragmentene er fra samme blad i manuskriptet, og dekker til sammen nesten en hel side. De inneholder partier av den fjerde bolken i den verdslige delen av Eldre Frostatingslov – mannhelgebolkens kapitler 1- 5. Disse kapitlene omhandler drap, nidingsdrap og mord. Innledningsvis slås det fast at enhver landsmann skal være fredhellig innenlands og utenlands. Så følger bestemmelsene om at den som dreper en fredløs person skal lyse drapet på seg samme dag, samt at det er nidingsdrap å drepe en person som har rettsbeskyttelse eller som har fått grid.

Mesteparten av teksten til Frostatingsloven finnes bare bevart i avskrifter fra 1600-tallet. Bare mindre deler av teksten finnes i eldre versjoner. Fragmenter i Riksarkivets fragmentsamling utgjør det eneste bevarte middelaldermaterialet av Frostatingslovens verdslige del og en betydelig del av det som er bevart av middelaldermateriale av lovens kristenrettsdel.

På det ene fragmentet er det en stor dekorert initial, som er et fremragende eksempel på middelalderens manuskriptkunst.

Fragmentene er av stor språkhistorisk betydning, da de dokumenterer 1200-tallets språkdrakt både med hensyn til ortografi, setningsbygning og bruk av forkortninger. Teksten i fragmentene er skrevet i såkalt textualis-skrift, en vanlig skrifttype på 1200-tallet. Det er ukjent hvor manuskriptet som fragmentene stammer fra er skrevet.