Trosners-dagbok

Matros Trosners dagbok 1710-1714

Krigshverdagen til sjøs tidlig på 1700-tallet, ført i pennen av en norsk matros, finnes bare overlevert i én beretning: Trosners dagbok. Dagboka er av nasjonal betydning fordi den forteller historien ikke bare til Trosner, men til tusenvis av norske menn som gjorde tjeneste i den felles dansk-norske flåten.

Trosners-dagbok
Matros Trosner var vitne til det store slaget i Køge bukt 4. oktober 1710, der svenske skip senket Dannebrog, et av de største skipene på dansk-norsk side. Riksarkivet, Manuskriptsamlingen, qv. nr. 48.

Trosner, eller Danielsen Trosnavåg som han egentlig het, ble født i Bokn nord for Stavanger i 1685. Han tjenestegjorde som matros på flere skip i den dansk-norske fellesflåten under den store nordiske krig. Her førte han dagbok i årene 1710–1714. Dagboken fyller to bind og er på vel 800 sider. Da han ble dimittert, tok han dagboken med seg hjem. Siden gikk boken fra hånd til hånd inntil den kom til Riksarkivet i 1883.  Det er ikke bevart andre dagbøker eller lignende beretninger fra norske sjøfolk i denne perioden.

I dagboken forteller Trosner om hvordan en vanlig sjømann opplevde krigen. Til matros å være var han svært dyktig til å skrive, og han var også en god tegner. Det han noterte ned fra dag til dag, illustrerte han i margen på hver eneste side med små tegninger, til dels fargelagte. Det er en nesten ufattelig prestasjon når vi tar i betraktning de trange og vanskelig forholdene til sjøs. Dagboknotatene og tegningene gir innblikk i mange sider av livet om bord: om arbeidsoppgaver, avstraffelser for forsømmelse i tjenesten, sykdom og død, værforhold, sjøslag og forholdet til overordnede. Det som ble fortalt mann og mann imellom om krigens gang og storpolitikken, skrev Nils også ned, i likhet med historier om overnaturlige hendelser.

Den store nordiske krig varte fra 1700 til 1721. Trosner deltok i sjøkrigen om bord på flere skip i årene 1710–1714. Disse skipene – og andre skip – tegner og forteller han om i sin beretning, både i forbindelse med sjøslag og landligge. Vi får vite mye om både vanlige sjøfolks liv og de overordnedes liv. Han forteller også om livet på land og gir for eksempel sterke skildringer av pesten som herjet i København i 1711 og 1712. Om Tordenskiold ble det ham fortalt at kongen belønnet sjøhelten med 100 dukater da han lå med skipet Løvendals Gallei ved flåtebasen på Holmen i København.

Dagboken er digitalisert og tilgjengelig i Digitalarkivet:

Bind I 
Bind II

Se kataloginformasjon i Arkivportalen:
Bind I
Bind II