Olav-Engelbrektssons-arkiv

Olav Engelbrektssons arkiv 1277-1537

Materialet gir viktig informasjon om den siste norske erkebiskopens embetsvirksomhet. Ettersom Engelbrektsson også var formann i riksrådet, er det hovedkilden til norsk politisk historie i tiden fram mot og under reformasjonen.

Jordeboka omfatter eiendommene til erkesetet i Trondheim og tilhører Olav Engelbrektssons arkiv. Til høyre i boka begynner registeret for Beitstad i Nord-Trøndelag.

Münchensamlingen [perg.], nr. 4292
Jordeboka til erkebiskop Aslak Bolt fra 1430-årene. Riksarkivet, Diplomsamlingen

Da Olav Engelbrektsson i 1537 flyktet til Nederlandene, tok han med seg sitt arkiv. Sammen med arkivet etter den landflyktige Kristian 2. kom Olav Engelbrektssons arkiv senere til München. Arkivmaterialet, kalt Münchensamlingen, ble utlevert til Norge i 1830. Det ble først oppbevart sammen med Universitetets diplomsamling, men ble overført til Riksarkivet i 1847. Storparten av arkivet etter Kristian 2. er på ulike tidspunkt blitt skilt ut og overført til riksarkivene i Stockholm og København.

Den serien i Riksarkivets diplomsamling som i dag bærer navnet Münchensamlingen, inneholder altså bare Olav Engelbrektssons arkiv. Arkivet som er det best bevarte norske arkivet fra middelalderen er i to deler. Den første delen består av 53 pergamentdiplomer fra perioden 1370–1536, ordnet kronologisk. Den andre delen består av 635 papirbrev, papirdokumenter og avskrifter samt en håndfull jordebøker og regnskaper – alt fra tidsrommet 1277–1537.

Også viktige eldre statsdokumenter oppbevares i erkebispearkivet, som unionstraktaten med Danmark 1450 og Kristian 2.s og Fredrik 1.s håndfestninger. Arkivets skjebne etter 1537 og hvordan det kom tilbake til Norge, er en historie for seg.

En stor del av dokumentene er brev og rapporter som erkebiskopen mottok fra sentrale aktører i det politiske spillet rundt reformasjonstiden, men også fra erkesetets eget forvaltningsapparat. Brevene forteller om militære handlinger, om politiske nyheter og til dels også om mer personlige forhold. Jordeboka og regnskapene opplyser om den mer dagligdagse administrasjonen av erkesetet, men også om erkesetets inntektsgrunnlag og utgiftene som erkebiskopens deltakelse i det politiske spillet førte med seg.