Bonnevie, Einstein og Ekman

Norges første kvinnelige professor

Kristine Bonnevie ble professor i zoologi i 1912, og var Norges første kvinnelige professor.

Bonnevies doktoravhandling
Doktoravhandlingen ”Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni” fra 1906. Arkivhenvisning: RA: Universitetet i Oslo, Kollegiet, Fbb Doktoravhandlinger, eske 3

Doktorgrad og professorat

Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i stillingen i 1900.

Doktorarbeidet hennes fra 1906, ”Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni”, tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart.

Kristine Bonnevie ble tilsatt som ekstraordinær professor i zoologi i 1912 og ble dermed Norges første kvinnelige professor, ett år før norske kvinner fikk full statsborgerlig stemmerett. Før hun ble tilsatt måtte Stortinget gjøre et vedtak om at kvinner kunne ha embetsstillinger.

Bonnevie i laboratoriet
Bonnevie i laboratoriet ved den biologiske stasjonen i Drøbak 1918. Fotograf: ukjent. Universitetshistorisk fotobase, Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

Institutt for arvelighetsforskning

Etter hvert startet Bonnevie med arvelighetsundersøkelser hos mennesker. I 1916 var hun med på å opprette Institutt for arvelighetsforskning, hvor hun var bestyrer fram til hun gikk av med pensjon i 1937. I sine studier var Bonnevie særlig opptatt av inngifte i isolater, forekomsten av tvillinger og anlegg for en ekstra finger eller tå i norske familier.

Hennes studier av fingeravtrykkenes utvikling og genetikk er verdenskjente, og hennes sammenlignende studier av visse misdannelser hos mus og menneske har blant annet ført til betegnelsen Bonnevie–Ullrich-syndrom for en sykdomstilstand hos mennesket.

Bonnevie, Einstein og Ekman
Tre professorer ombord på S/S Skagerak under naturforskermøtet i Göteborg 1923: Kristine Bonnevie, Albert Einstein og V.W. Ekman. Fotograf: Tor Bergeson. Fotografiet er i privat eie.

Internasjonalt var hun anerkjent, og deltok i flere delegasjoner og komiteer, blant annet i Folkeforbundet i Geneve og komiteen for intellektuelt samarbeid, der også Albert Einstein var med. Einstein og Bonnevie samarbeidet og møttes flere ganger, blant annet under naturforskermøtet i Gøteborg i 1923.

Artikkelen fra Aftenposten 26.1.1925 forteller om da Kristine Bonnevie reiste til Paris for å møte Einstein og madame Curie i komiteen for intellektuelt samarbeid.

Avisutklipp Bonnevie

Formidleren Bonnevie

Formidling av fagkunnskap var viktig for Bonnevie, og hun ga ut flere populærvitenskapelige bøker. Hun var også aktiv som foredragsholder i radio og i folkeakademiene over hele landet. Biologiens plass i skolen var viktig for henne, og hennes lærebok i zoologi for gymnasiet, som første gang kom ut 1902, kom i tiende opplag i 1940.

Som foreleser var hun populær, grundig og engasjert, og tok ofte studentene med på ekskursjoner, blant annet til den biologiske stasjonen i Drøbak.

Bonnevie på ekskursjon i 1909
Bonnevie på ekskursjon i 1909. Fotograf: ukjent. Alma Maters døtre – en bildesamling.

Studentvelferd

Studentenes velferd opptok Kristine Bonnevie hele karrieren. I 1917 ble hun formann i den “Akademiske dyrtidskomité”. Komiteens oppgave var å hjelpe studentene med blant annet billig matservering og boliger. Bonnevie tok da initiativ til ”aftenbespisning” i Aulaens kjeller, samt innkjøp og lagring av matvarer. Senere ble dette overført til andre deler av Universitetet og ble en permanent løsning. På samme tid arrangerte hun også husrom for studentene i Universitetets gamle biblioteksbygning, og var med på å opprette ”Studiehjemmet for unge piker” i Geitmyrsveien og ”Studenterhuset” i Schultz' gate. Hennes store sosiale engasjement var altså direkte årsak til opprettelsen av både studentkantiner og studentboliger.

Under 2.verdenskrig gjorde hun en stor innsats med utdeling av matvarer. I 1940 ble hun formann i en kvinnekomité som delte ut mat til norske krigsfanger. Da universitetet ble stengt i november 1943, ble det delt ut mat fra Danskehjelpen fra hennes egen bolig, og senere fra kjellerlokaler på Blindern.

Bonnevie_styret i studenterhuset i schultz gate 7
Styret i studenterhuset i Schultz gt. 7, tatt i 1929. Foran fra venstre: Quiller, professor Kristine Bonnevie, professor Sigmund Mowinckel. Bak fra venstre: stud.fil. Nordeng, overinspektør stud real Hapnes. Fotograf: ukjent. Universitetshistorisk fotobase, Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

Politikk og verv

Det var ikke bare fag og studenter som fylte Bonnevies dager. Hun var også politisk aktiv, og satt i bystyret i Oslo for Frisinnede Venstre i flere år. Hun ble første kvinnelige medlem i Det Norske Videnskapsakademi i 1911, og stiftet Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i 1920. I tillegg var hun aktiv i Kvindelige Studenters Sangforening.

Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1920 og St. Olavs orden av første klasse i 1946. Biologibygningen på Blindern er oppkalt etter henne, og bærer navnet Kristine Bonnevies hus.

Kilder og lenker