Eggans-protokoll-web
Protokoll med seglavtrykk: Riksarkivet, Eggan, Ingebrigt Trondsen RA/DA-0008/F/L0001. Foto: Odd Amundsen.

Signeter, seglstamper og segl

Som kongens stattholder i Norge, og senere som regent og konge, måtte Christian Frederik ha utstyr for å kunne sette segl på dokumenter og konvolutter.

Nettutstillingen viser alle de fire signetene og de tre seglstampene fra hele Christian Frederiks periode i Norge, sammen med dokumenter de ble brukt på.

Kraftige stålstamper

Til dokumenter som offisielle lover og forordninger, eller til dokumenter som det skulle produseres mange av, brukte man kraftige stålstamper, som kunne sette sitt preg direkte på papiret, eller på en løs papirlapp, en oblat, som sammen med litt klebepasta kunne festes til dokumentet.

Norges første rikssegl

Den første seglstampen stattholder Christian Frederik tok i bruk, var en omarbeidet stålstamp etter Overhoffretten, høyeste rettsmyndighet i Norge frem til 1797, men som nå ikke lenger var i virksomhet. Som regent fikk Christian Frederik behov for en ny stålstamp, og han fikk i all hast utarbeidet en ny i Christiania vinteren 1814. Den kan vi kalle Norges første rikssegl. Det ble blant annet brukt på adgangstegnene til riksforsamlingen.

Holshornet

På reisen til Trondheim i begynnelsen av februar 1814 drakk ikke bare Christian Frederik av Holshornet på Berkåk. Han møtte også mesteren for den tredje og siste stålstampen Christian Frederik fikk laget mens han var i Norge, med det formål å besegle sine dokumenter som konge.

Forseggjorte signeter

Som stattholder og regent brukte Christian Frederik to private signeter han hadde med seg fra Danmark. Signetene ble trykt på et mykt forseglingsmateriale, som oftest rød lakk.

Som konge trengte han nye signeter, disse fikk han vennen Carsten Anker til å bestille hos en gullsmed i London.

Signetet i gull og kalsedon, en edelsten av kvarts med grålig farge, viser det såkalte kabinettsvåpenet, som er et forenklet riksvåpen.

Kalmarunionen

Danmarks tre løver har den gjeveste plassen, øverst til venstre i våpenskjoldet. Den norske løven er plassert til høyre og symbolet de tre kroner under. Kronene var et minne fra Kalmarunionen. Siden vi kan se initialene CF på skaftet til signetet, kan vi anta at det er laget spesielt til Christian Frederik, trolig i København. Han brukte det også før reisen til Norge.

Signet: Rosenborg slott, inventarnr. 16-81, Danmark. Foto: Kit Weiss.
Signet: Rosenborg slott, inventarnr. 16-81, Danmark. Foto: Kit Weiss.

Christian Frederik hadde med seg et signet i forgylt sølv og krystall da han kom fra Danmark i mai 1813. Det hadde opprinnelig tilhørt Frederik 5., Christian Frederiks farfar, og er antakelig laget av Ahron Jacobsen omkring 1750. Han var den dyktigste seglstikkeren i København på den tiden.

Heraldiske figurer

Signetet viser det fullstendige riksvåpenet med krone over, støttet av to slanke, nakne villmenn med eikeløvskranser om hoftene og hodet. Begge er bevæpnet med en klubbe i den hånden som ikke holder våpenet. Disse heraldiske figurene ble mye brukt fra 1600-tallet av, og er fortsatt å se på våpenskjoldet til dagens danske kongehus. Signetet er svært detaljrikt til bare å være 26 millimeter høyt. Christian Frederik brukte seglet både som stattholder og regent. blant annet på et brev fra Christian Frederik til stiftamtmannen i Akershus, datert 5. mai 1814.

Signet: Rosenborg slott, inventarnr. 15-137, Danmark. Foto: Kit Weiss.
Signet: Rosenborg slott, inventarnr. 15-137, Danmark. Foto: Kit Weiss.

Christian Frederik besluttet å innføre et nytt norsk flagg den 27. februar 1814.

Kaptein Jens Petter Stibolt

Både marinefartøy og handelsskip skulle bruke flagget, som var rødt, delt i fire avsnitt av et hvitt kors og med den norske løve i gult i det ene feltet. Kaptein Jens Petter Stibolt, sjef for marinens verft i Kristiansand, fikk i oppdrag å produsere flagg og vimpler til fartøyene. Han tegnet to forslag, men ingen av originaltegningene er bevart. Derimot finnes denne kopien datert 20. mai 1814, attestert av Christian Frederiks overadjutant, Ludvig Frederik Brock.

Basert på Dannebrog

Det nye norske flagget var basert på Dannebrog, som hadde vært felles flagg for Danmark og Norge. Flagget fikk en kort levetid som marineflagg, i 1815 ble det erstattet av et unionsflagg. I 1821 ble et nytt norsk handelsflagg vedtatt, det flagget vi bruker i dag.

Riksarkivet, Brock, Ludvig Frederik RA/PA-0146/F/L0002. Foto: Odd Amundsen.
Riksarkivet, Brock, Ludvig Frederik RA/PA-0146/F/L0002. Foto: Odd Amundsen.

Etter at Christian Frederik tok regenttittel, var det behov for et nytt rikssegl, som vi kan kalle Norges første rikssegl siden middelalderen.

Hastverksarbeid

Seglstampen er laget av den danskfødte gullsmeden Christian Philip Munck i Christiania i februar 1814. Hastverket viser seg tydelig. Løven ser mer ut som en hund, og skraveringen i bunnen er ujevn.

Ingen omskrift

Seglavtrykket viser den norske løven i et kronet skjold. Her er ingen omskrift med eierens navn og tittel, sikkert hensiktsmessig i den labile politiske situasjonen.

I bruk av regenten

Christian Frederik brukte seglstampen i hele sin regentperiode, blant annet på adgangstegnene til eidsvollsmennene.

Seglstamp, innlån fra Eidsvoll 1814. Foto: Anne-Lise Reinsfeldt.
Seglstamp, innlån fra Eidsvoll 1814. Foto: Anne-Lise Reinsfeldt.

I månedsskiftet januar/februar 1814 reiste Christian Frederik nordover til Trondheim.

Den 4. februar skrev han følgende i dagboken.

På Berkåk talte jeg for folket og tømte et gammelt drikkehorn for Norges vel. Dette hornet er prydet med plater og innskrifter til minne om de kongene som har drukket av det, nemlig Christian 5., Frederik 4., Christian 6., og vår konge den gang han var kronprins. Jeg vil også gi noen dukater for å få laget en innskrift på det til minne om min reise gjennom denne bygden.” (originalen på fransk, her i norsk oversettelse)

Tradisjonen fortsatte

Så tidlig regnet altså Christian Frederik med at han ville bli norsk konge, men uten at det ble noen innskrift på dette hornet fra gården Hol i Rennebu. Tradisjonen med kongelige utsmykninger av hornet fortsatte med Carl Johan og hans sønn Oscar på deres første reise til Trondheim den 9. september 1815, og til slutt av Carl 15. under kroningsferden i 1860. Da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha giftet seg i 1929 fikk de hornet i bryllupsgave.

Holshornet, De kongelige samlinger, Det kongelige hoff, DKS.S01482. Foto: Jan Haug.
Holshornet, De kongelige samlinger, Det kongelige hoff, DKS.S01482. Foto: Jan Haug.