7. juni 1905, folkemengde utenfor Stortinget.
7. juni 1905, folkemengde utenfor Stortinget. Arkivreferanse: RA/PA-1296/U/L0001/0001/0003

Unionsoppløsningen

7. juni 1905 fattet et enstemmig Storting beslutning om å oppløse unionen med Sverige, og det ble i vedtaket slått fast at "kongen har opphørt å fungere som norsk konge". Begrunnelsen var at den svensk-norske kongen skulle ha vist seg ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser etter konstitusjonen.

Situasjonen var spent utover sommeren og høsten 1905. Stormaktenes holdninger var viktige faktorer for å hindre at det skulle bli krig. Den norske regjeringen sendte spørsmålet om unionsoppløsningen til folkeavstemning. Den ble gjennomført 13. august og gav en overbevisende støtte til Stortingsvedtaket: 368 208 stemte ja til unionsoppløsning, bare 184 stemte imot. Bare menn hadde stemmerett, men det ble gjennomført en stor underskriftskampanje blant norske kvinner, og den kampanjen samlet 244 765 underskrifter.

13. august 1905

Karlstadforhandlingene

Det kom igang svensk-norske forhandlinger i Karlstad 31. august. Svenskene krevde blant annet at de norske grensefestningene skulle rives. Under forhandlingene ble det fra norsk side gjennomført mobilisering av både hær og marine - i alt 26 000 mann. Marinen patruljerte Skagerrak og Ytre Oslofjord, fire linjebataljoner og landstormtroppene på Østlandet ble sendt på grensevakt. I andre deler av landet ble det gjennomført lengre mobiliseringsøvelser enn vanlig, og de lokale festningene ble bemannet, men uten at tropper ble sendt mot svenskegrensen.

23. september 1905 var partene i Karlstad kommet til enighet, og en forlikende overenskomst ble undertegnet. 9. oktober ble Karlstadforliket vedtatt i Stortinget mot 16. stemmer.

mynt

Kongedømme eller republikk

Det neste store spørsmålet ble om Norges styreform, kongedømme eller republikk. Allerede sist i juni 1905 hadde den norske regjeringen tatt uoffisiell kontakt med prins Carl av Danmark og tilbudt ham den norske krone. Prinsen hadde først vært avvisende, men etter diskusjoner med sin far bestemte han seg for å takke ja. Men prinsen ønsket at det skulle gjennomføres en ny folkeavstemming, og 12. og 13. november 1905 ble denne avstemmingen gjennomført. 259 563 stemte for kongedømme, 69264 for republikk. Prins Carl takket for valget og tok navnet Haakon 7. Sønnen Alexander skulle ta navnet Olav.