Utsnitt av fotografi fra Finnmark under 2. verdenskrig. Sivilbefolkningen ble evakuert og på bildet sees barn som blir fraktet i småbåter over til det ventede britiske krigsskipet. Foto: ukjent, utlån: NTBs krigsarkiv/Digitalarkivet.
50 000 nordmenn tvangsevakuert
Mange mennesker blir hjemløse og drevet på flukt på grunn av krigshandlinger. I 1944 drev tyskerne befolkningen i Finnmark og Nord-Troms bort og brente det meste. Mange nordmenn ble derfor flyktninger i eget land. Under nedbrenningen forsvant mye av arkivmaterialet i Nord-Norge. I Riksarkivet finnes det imidlertid materiale som forteller historiene om personene og familiene, fra de ble tvangsevakuert og til de kom hjem igjen.
Som dagens flyktninger ble de tvangsevakuerte utstyrt med kontrolldokumenter, som fungerte som et identitetsbevis som ga rettigheter til støtte. Krigshistorien fra Nord-Norge er derfor svært aktuell også i dag.
En familie fra Lyngen
Når vi nå skal feire jul og venter på et nytt år, kan det derfor passe å gå 3/4 århundre tilbake i tid til en familie som på denne tiden av året ble tvunget ut av sitt norske hjem. En gårdbruker og gruvearbeider fra Lyngen med kone og syv barn ble evakuert til Furnes i Hedmark ved årsskiftet 1944/1945. Gjennom «Evakueringen 1944» ble familien den 5.januar tildelt skjeer, gafler, kasseroller, kopper, mugger, krus, tallerkener, glass, boller og en bøtte. Dertil kom blant annet «nattpotte», vaskevannsmugge, ei skoleveske, yttertøy og stønad til kjøp av andre klær utover vinteren. Den 8.januar ble de tildelt kjøkkenutstyr av Hedmark fylkes forsyningsnemnd. Fra 12. til 15. januar fikk familien blant annet lærstøvler og rasjoneringskort for brød gjennom forsyningsnemnda i Furnes. Familieoverhodet fikk også tobakkskort. Utover vinteren ble det også undertøy, skjorter, gensere, benklær, kjoler, dynetrekk og laken. I mars fikk familien 100 kr. i stønad til kjøp av senger fra NS Hjelpeorganisasjon.
Etter at norske myndigheter hadde overtatt fikk de rundt St. Hans 1945 støtte til jernbanebilletter nordover og deretter båtbilletter fra Trondheim til Tromsø. «Svenska Norgeshjälpen» forsynte familien med 9 matpakker. De hjalp også til med nyetablering hjemme i slutten av juni med kopper, tallerkener, glass, kasserolle, mugge, kaffekjele, fløtesett, kakefat, en bolle og en balje. De leverte dessuten en jakke, en vest et par sko. I januar 1946 fikk familien utlevert en «Britisk Gavepakke» gjennom Røde Kors.
Historien om familien over er hentet ut fra kontrollbøkene for evakuerte fra Nord-Norge som finnes i arkivet etter Flyktnings- og fangedirektoratet.
Flyktnings- og fangedirektoratet opprettes
Andre verdenskrig etterlot et omfattende flyktningeproblem i Norge som ellers i Europa. Flyktnings- og fangedirektoratet ble opprettet høsten 1945 for å ordne opp i det kaoset krigen hadde skapt. I Norge skulle man forholde seg til rundt 350 000 forflyttede mennesker (tyskere i Wehrmacht ikke medregnet). Utenlandske fanger i Norge skulle repatrieres til sine hjemland, norske fanger i utlandet bringes hjem. Dertil kom alle de innbyggerne som var evakuert fra Nord-Norge.
Noen kunne transporteres hjem raskt, mens andre ikke hadde noe hjem å reise til. Gjenoppbygging og avklaring av statsborgerskap tok tid. I mellomtiden gikk livet sin gang i leire, pensjonater eller hjemme hos private. Flyktningene trengte mat, klær, losji, helsehjelp, transport, støtte til skolegang, arbeidsformidling mv.
Mye av den stønaden den enkelte var berettiget til, ble utbetalt gjennom kommunale myndigheter på oppholdsstedet. For å bistå dem ble det under Flyktnings- og fangedirektoratet opprettet distriktskontorer, som regel et i hvert fylke. Som i direktoratet på sentralt hold bygde de ansatte i disse kontorene videre på arbeidet i distriktskontorene under tyskernes «Riksutvalget for evakuering» og norske institusjoner i utlandet under krigen.
Tvangsevakueringen
Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms foregikk fra oktober 1944 til mai 1945 under tyskernes tilbaketog fra Murmanskfronten. Sivilbefolkningen skulle flyttes sørover under trussel om dødsstraff. Omkring 20 000 kom seg unna og gjemte seg til fjells, i gruveganger og i utmark. De ble gjerne kalt "overvintrere" eller "huleboere". Rundt 50 000 skal ha blitt tvangsevakuert, ca. 30 000 havnet i Nordland og Sør-Troms. Resten skal ha blitt omtrent likt fordelt mellom Trøndelag og Vestlandet på den ene siden og Østlandet på den andre.
Distriktskontorene i Sør-Trøndelag og Troms var trafikksenter for omplasserte nordmenn og utlendinger og til dels for gjenreisningsarbeidere til Troms og Finnmark. Der ble innkvartering, gjennomgangsleire, helsekontroll, transport mv. organisert. Trondheim og Tromsø hadde vært trafikksentre også da tyskerne evakuerte Finnmark og de seks nordligste kommunene i Troms. De evakuerte kom med båter som anløp Tromsø der de ble registrert. For noen gikk turen deretter til Mosjøen. En god del ble sendt videre sørover med tog via Trondheim, der de blant annet måtte innom avlusningssentraler på f. eks. NTH og Teaterkafeen.
Kontrollbøker for evakuerte 1944-1951
Tyske evakueringsmyndigheter utstyrte folk med kontrollbøker der opplysninger om støtte, oppholdssted, reiser mv. skulle føres inn. Etter krigen ble de videreført av norske myndigheter og hjelpeorganisasjoner.
Bøkene dokumenterer på familie- og individnivå livene til de evakuerte fra de ble drevet ut av sine hjem og til de vendte tilbake. I en enkelt serie i arkivet etter Flyktnings- og fangedirektoratet kan derfor etterkommere og forskere studere hele evakueringshistorien. Mange andre kilder fra vår nordligste landsdel ble brent sammen med landsdelens bygningsmasse.
Bøkene fungerte som et slags pass for evakuerte både under og etter krigen, med fingeravtrykk, fødselsdato mv. Det var bøker for enkeltpersoner eller "hovedpersoner". Dette kunne være en mann med kone, barn og gamle foreldre. En stor del av de offentlige og private institusjonene som hadde med de evakuerte å gjøre under og etter krigen, har satt sine stempler i kontrollbøkene. Både Røde kors, Nasjonalhjelpen, og andre hjelpeorganisasjoner, var inne i bildet, sammen med militære.
Hvordan finne frem?
Serien med kontrollbøker er ordnet alfabetisk og dermed lett å finne frem i. I forskning rundt tvangsevakuering og tilbakeføring kan disse bøkene relateres til og suppleres med opplysninger i andre serier i de enorme arkivene etter Flyktnings- og fangedirektoratet.
Kontrollboknummeret er bindeleddet mellom de ulike arkivseriene. Først og fremst vil S-1677, serie F, Sentralregisteret for evakuerte, være sentral. Fc, Personregisteret, er et alfabetisk kartotekkortregister over de evakuerte. Registeret omfatter ikke bare evakuerte med kontrollbok, men også huleboere og politiske fanger. Serie Fa er ordnet fylkesvis etter hvilke kommuner de evakuerte ble bosatt i under evakueringsperioden.
Kontrollbøkene for evakuerte fra Nord-Norge ble inntatt i Norges dokumentarv i 2018.
Av Bente Hartviksen. Hun er historiker og ansatt som førstearkivar i Arkivverkets seksjon for brukertjenester, Statsarkivet i Oslo.