ENG
tukthusgutt2ny

Dette er trolig den yngste som har sittet i tukthuset. Den ti år gamle gutten Fridrik Vilhelm måtte sone 14 dager fra 24. april 1801 fordi han hadde forsømt skolen.

Kristiansand tukthus

Mellom 1789 og 1876 ble over 4000 fanger innsatt på tukthuset i Kristiansand. Bak disse tallene skjuler det seg mange forskjellige skjebner, alt fra 10 år gamle barn og ugifte mødre til virkelige forbrytere.

tukthusbygningen
En ny og egen tukthusbygning ble oppført i årene 1803–1805. Det ble den største bygningen i byen og den eneste i tre etasjer. Etter at tukthuset ble nedlagt som institusjon, ble bygningen brukt som lærerskole. Bygningen ble revet i 1970-årene. Foto: Statsarkivet i Kristiansand.

 

Kristiansand tukthus som institusjon ble etablert i 1789. Anstalten var for straffedømte personer i hele stiftet (bispedømmet), det vil si nåværende Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Tukthuset ble nedlagt i 1876. I løpet av den nesten 100 år lange perioden er det 4602 innregistrerte fanger. Noen satt vel å merke inne to-tre ganger. Her kan derfor svært mange etterkommere i dag finne spennende opplysninger om forfedrene sine.

Fangeprotokoller og domsakter

 

fangeprotokoll
Innregistrerte fanger i Kristiansand tukthus i perioden desember 1813 - april 1814. Nederst finner vi nr. 606 Sivert Omundsen, 23 aar gammel Tieneste dreng, fød i Suldahls Præstegield i Stavanger Amt. Kristiansands stiftsoverrett dømte ham til to måneders tukthusarbeid for tyverier. (Arkivreferanse: Statsarkivet i Kristiansand, Kristiansand tukthus, Fangeprotokoll 1789-1835).

 

Det er to svært interessante arkivserier i dette arkivet. Den første av dem er fangeprotokollene. I disse er hver enkelt fange innført med blant annet navn, alder, fødested, forbrytelse, straffelengde og dato for når de kom inn og når de slapp fri. Det er alfabetiske navneregistre i protokollene. Den andre interessante arkivserien er domsaktene, det vil si dokumentene i straffesakene for den enkelte. I de aller fleste tilfellene finnes domsakten. Andre serier er for eksempel protokollene som inneholder signalement på den enkelte innsatte, noe som kan være ekstra spennende for etterkommerne.

 

signalement
Her ser vi et eksempel på signalementsprotokoll i november 1866. Om Anna Sjursdatter Vegge står det at hun ble dømt i underretten 27. august 1866 til åtte måneders straffarbeid fordi hun tre ganger hadde overtrådt kriminallovens kapittel 18, § 25. (Hun hadde blitt gravid tre ganger med forskjellige menn.) Hun var født i Suldal, snakket norsk, var 34 år og 59 tommer høy (det vil si 154 cm hvis 1 tomme settes til 2,61 cm). Hun hadde blå øyne, sort hår, langaktig ansikt, middels legemsbygning og et arr over høyre øye. Hun var iført blant annet en blå vadmelskjole, flere tørklær, to skjorter, serk, sko, strømper, lue og vanter. (Arkivreferanse: Statsarkivet i Kristiansand, Kristiansand tukthus, Innkomne fanger, signalement- og effektbok 1860-1871.)

 

De fleste fangene satt inne på grunn av tyveri eller heleri, mens andre var dømt for tigging, løsgjengeri, drap, fødsel i dølgsmål, prostitusjon eller annet. De fleste måtte sone noen måneder eller opptil et par år, mens enkelte hadde livstidsdom for de alvorligste forbrytelsene. Fangene ble satt til å utføre diverse arbeid, særlig spinning og veving. Blant fangene var både kvinner og menn og noen ungdommer under 18 år.

De mest kjente fangene

En av de mest kjente fangene som har sittet i Kristiansand tukthus, er Håvard Hedde. Han satt inne to måneder våren 1792 for tigging og omstreiferi. En annen er Ole Høiland. I november 1816 ble han dømt til to år i tukthuset for flere tyverier. Han ble innsatt 20. november 1816, men klarte å rømme 18. desember. Vaktmannen hadde sluppet ham ut i gården for at fangen skulle gå på do. Da hadde han klart å klatre over gjerdet og komme seg vestover. Han ble snart pågrepet og måtte tilbringe jula i arresthuset i Mandal. Senere ble han innsatt flere ganger og rømte flere ganger og fikk flere dommer.

Kristiansand hadde for øvrig også et arresthus for dem som var pågrepet og ventet på dom, eller som skulle sone korte straffer. For eksempel måtte Ole Høilands mor, Gjertrud, sone fire dagers fengsel på vann og brød i juli 1823 for tyveri. Dermed kom hun i hus med en berømt stortyv. Gjest Bårdsen satt nemlig i arresten i Kristiansand fra mai til august 1823 i forbindelse med en rettssak.

Noen av dem som fikk de alvorligste dommene, kunne bli sendt til soning på for eksempel Akershus festning, slik også Ole Høiland ble. Etter at tukthuset i Kristiansand var nedlagt, ble det vanligere å sone i de nyopprettede lokale krets- og hjelpefengslene.

Av Roger Tronstad. Han er historiker og ansatt som førstearkivar i Arkivverkets seksjon for brukertjenester, ved Statsarkivet i Kristiansand.

Aktuelle lenker

Katalog over arkivet til Kristiansand tukthus i Arkivportalen