Sjøfart
Arkivverket har mange arkiver med opplysninger om sjøfart. Her finner du utvalgte artikler og veiledninger til arkivene.
Veiledninger
Fartstid for sjøfolk
I arkivene etter Direktoratet for sjømenn og sjømannskontorene finnes opplysninger om fartstid for de fleste sjømenn på norske skip i tiden fra andre verdenskrig til og med 1988.
I arkivene etter Direktoratet for sjømenn og sjømannskontorene finnes opplysninger om fartstid for de fleste sjømenn på norske skip i tiden fra andre verdenskrig til og med 1988.
Skipsregistrering
Skip og skipslast har tradisjonelt representert store verdier, og har derfor lenge påkalt myndighetenes interesse. Her finner du veiledning for å finne opplysninger om skipsregistrering i arkivene.
Skip og skipslast har tradisjonelt representert store verdier, og har derfor lenge påkalt myndighetenes interesse. Her finner du veiledning for å finne opplysninger om skipsregistrering i arkivene.
Sjøinnrullering
Sivilt og militært mannskap til sjøs har blitt registrert av ulike instanser gjennom årenes løp. Denne oversikten viser hvor du kan finne opplysninger om disse.
Sivilt og militært mannskap til sjøs har blitt registrert av ulike instanser gjennom årenes løp. Denne oversikten viser hvor du kan finne opplysninger om disse.
Smakebiter fra arkivene knyttet til sjøfart
Trygge havner i fiskeridistriktene
Arkivet etter Havnedirektoratet utgjør flere hundre hyllemeter. Her kan en finne utførlige opplysninger om tilsyn med havner og om bygging av nye havner langs hele kysten. Materialet går tilbake til 1700-tallet og gir bl.a. detaljert informasjon om planlegging og gjennomføring av ulike anlegg. I materialet inngår både saksdokumenter, kart og tegninger og flere tusen fotografier.
Arkivet etter Havnedirektoratet utgjør flere hundre hyllemeter. Her kan en finne utførlige opplysninger om tilsyn med havner og om bygging av nye havner langs hele kysten. Materialet går tilbake til 1700-tallet og gir bl.a. detaljert informasjon om planlegging og gjennomføring av ulike anlegg. I materialet inngår både saksdokumenter, kart og tegninger og flere tusen fotografier.
Nortraship
Invasjonen 9. april 1940 gjorde det maktpåliggande å sikre kontroll med uteflåten som var ein verdfull ressurs for Noreg og dei allierte maktene.
Invasjonen 9. april 1940 gjorde det maktpåliggande å sikre kontroll med uteflåten som var ein verdfull ressurs for Noreg og dei allierte maktene.
Sjøfolk og helse
Krig fører med seg meir sjukdom. Det var særleg oppblomstring av tuberkulose og kjønnssjukdomar som ga helsestyresmaktene utfordringar. Behovet for helsetenester og behandlinginstitusjonar for nordmenn i eksil var stort.
Krig fører med seg meir sjukdom. Det var særleg oppblomstring av tuberkulose og kjønnssjukdomar som ga helsestyresmaktene utfordringar. Behovet for helsetenester og behandlinginstitusjonar for nordmenn i eksil var stort.
Heimeflåten
Om lag 15 % av den norske handelsflåten var i tyskkontrollerte farvatn då kampane i Noreg slutta i juni 1940. Denne delen av flåten blei kalla heimeflåten. Den var på 833 fartøy, dei fleste små.
Om lag 15 % av den norske handelsflåten var i tyskkontrollerte farvatn då kampane i Noreg slutta i juni 1940. Denne delen av flåten blei kalla heimeflåten. Den var på 833 fartøy, dei fleste små.
Heltar til havs
Tusenvis av sjøfolk utførte bragder på verdshava med livet som innsats. Mange fekk utmerkingar for heltedådane sine.
Tusenvis av sjøfolk utførte bragder på verdshava med livet som innsats. Mange fekk utmerkingar for heltedådane sine.
Velferd for sjøfolk
Krigssituasjonen påførde sjøfolka ekstraordinære påkjenningar, og det var difor viktig å legge til rette for trygge og gode tilhøve den tid dei var i land.
Krigssituasjonen påførde sjøfolka ekstraordinære påkjenningar, og det var difor viktig å legge til rette for trygge og gode tilhøve den tid dei var i land.
Fiskeflåten
Den norske fiskeflåten som var på meir enn 12 500 fartøy, blei rekvirert av den norske regjeringa ved mellombels føresegner 18. mai 1940. Men det blei vanskeleg for eksilstyresmaktene å få kontroll med fiskebåtane fordi dei var langs norskekysten der tyskarane etter kvart fekk dominans.
Den norske fiskeflåten som var på meir enn 12 500 fartøy, blei rekvirert av den norske regjeringa ved mellombels føresegner 18. mai 1940. Men det blei vanskeleg for eksilstyresmaktene å få kontroll med fiskebåtane fordi dei var langs norskekysten der tyskarane etter kvart fekk dominans.
Sjøfolk og hyre
Då krigen kom til Noreg var dei norske sjøfolka spreidde på norske eller utanlandskregistrerte skip på alle hav.
Då krigen kom til Noreg var dei norske sjøfolka spreidde på norske eller utanlandskregistrerte skip på alle hav.
Flaskepost fra 1809 - funnet i Statsarkivet i Bergen
Det finnes mange små og store skatter i arkivene. En av Statsarkivet i Bergens flittige lesesalsgjester, Halvor Skurtveit fra Fjell, fant for kort tid siden en skatt da han var på leting etter historien om kystvernet i Fjell.
Det finnes mange små og store skatter i arkivene. En av Statsarkivet i Bergens flittige lesesalsgjester, Halvor Skurtveit fra Fjell, fant for kort tid siden en skatt da han var på leting etter historien om kystvernet i Fjell.
Sjøfart på Østlandet
”Det Høygrevelige Naadige herskabs Skib Anna Sophia”, D/S Halvdans forlis, første forlis til nytt fangstfelt, dampbåten "Laagens Farmand", Tønsberg tollsted og prinsen, utdanning av sjømenn i Tønsberg
”Det Høygrevelige Naadige herskabs Skib Anna Sophia”, D/S Halvdans forlis, første forlis til nytt fangstfelt, dampbåten "Laagens Farmand", Tønsberg tollsted og prinsen, utdanning av sjømenn i Tønsberg
Dampfartøiet nr. 1 og nr. 2
De første dampskipene i Norge ble innkjøpt for statens regning i 1826. Byggingen foregikk ved et skipsverft i Dover i England, og de ankom Fredriksvern henholdsvis i desember 1826 og februar 1827.
De første dampskipene i Norge ble innkjøpt for statens regning i 1826. Byggingen foregikk ved et skipsverft i Dover i England, og de ankom Fredriksvern henholdsvis i desember 1826 og februar 1827.