Brevpakke
I gamle arkiver ligger brev og dokumenter sirlig sortert etter journalnummer og dato. Disse er pakket i gråpapir, og pakkene blir holdt sammen med tau med en egen arkivknute. Dette er brevene til Innrulleringssjefen i Bergen fra 1809 og 1810. Foto: Marianne Herfindal Johannessen 

Flaskepost fra 1809 - funnet i Statsarkivet i Bergen

Det finnes mange små og store skatter i arkivene. En av Statsarkivet i Bergens flittige lesesalsgjester, Halvor Skurtveit fra Fjell, fant for kort tid siden en skatt da han var på leting etter historien om kystvernet i Fjell.

Manglende sjøforsvar

Under Napoleonskrigene (1807–1814) ble Danmark-Norge og England stående på hver sin side. I Norge ble det økonomiske nedgangstider, fattigdom og sult, mye på grunn av blokaden som hindret tilførsel av korn.

Etter det såkalte «Flåteranet» i 1807 i København manglet ikke bare Norge et effektivt sjøforsvar, men vår viktigste handelspartner Storbritannia var også blitt fiende.

Siden England var en stor sjøfartsnasjon var det også stor norsk frykt for både angrep og invasjon. Dette førte til utstrakt kontroll med hvilke skip som til enhver tid fantes langs kysten og hva vi hadde til landets forsvar.

Utstrakt kontroll førte til mye korrespondanse, og mye av denne korrespondansen finner vi i arkivet etter innrulleringssjefen i Bergen. Innrulleringssjefens distrikt omfattet hele kyststrekningen fra Stavanger til Sunnmøre, og han hadde ansvar for både sjøfolk, loser, militært mannskap og forsvaret av kysten.

Kongelig los på sildefiske

Elias Clausen var ansatt som kongelig los på Feøy mellom Haugesund og Utsira. I februar 1810 var han på Utsira for å fiske sild da det den 8. februar kom inn dårlig vær fra vest.

Losen fikk da høre at «En liden smaa Dreng og fattig Mans Barn ved Navn Sven Aamonsen Skarre» hadde funnet en «Bottæielie» (flaske) som var forseglet med et sort lokk i en stor steinur ved strandsiden på Utsira. I flasken skulle det ha vært et brev.

Dagen etter kom guttungen, Sven Omundsen Skaare (1795-1884), og viste frem brevet. Losen fant fort ut at brevet trolig var skrevet på engelsk. Han trodde at flaskeposten var kastet fra et skip som hadde forlist og at brevet i flaskeposten var lagt der for at det i fremtiden skulle være mulig for de etterlatte å få høre hva som hadde skjedd.

Som los på Vestlandskysten visste han nok mye om hvor mange som druknet, og hvordan de hjemme uroet seg for dem som var på sjøen.

På tross av at England var Norges fiende på denne tiden, valgte losen å sende flaskepostbrevet med forklaring til innrulleringssjefen i Bergen. Hva gjorde innrulleringssjefen med brevet?

samling av brev
Innrulleringssjefens flaskepost. Øverst ligger brevet som var i flaskeposten fra 1809 som ble funnet på Utsira i februar 1810. Det var et britisk skipsmannskap som har kost seg med en flaske gammel, sjelden sherry. De to arkene under er los Elias Clausens brev til Innrulleringssjefen i Bergen. Losen trodde flaskeposten var fra et forlist skip og at hensikten med flaskeposten var at forliset skulle gjøres kjent. Foto: Tom Myrvold, Statsarkivet i Bergen

Flaskepostens innhold

Både brevet fra los Elias Clausen og det vedlagte engelske flaskepostbrevet kom til innrulleringssjef Friderick Friis i Bergen. Om innrulleringssjefen kunne lese engelsk eller ikke vites ikke, men brevet ble merket med journalnummer 74/1810 og ligger i en pakke med andre brev fra 1810.

Innholdet i flaskeposten var som følger:

August 9th 1809 On board the Union of Newcastle Capt. Bowman of the Teesmouth

This Bottle contained some rare old sherry Which has made many peoples harts most merry

Capt. Bowman, A.A. Robson, Master James Wright, Master John Endsor, Westmorland, Edv. Blakeston, Duncan, Walker, Fairs, Wooltett, Lieut. Farrar.

Besetningen på skipet «Union» av Newcastle med kaptein Bowman i spissen hadde altså kost seg med en flaske gammel og sjelden sherry. Flaskepostens reelle innhold var altså langt fra los Elias Clausens antakelse om at den stammet fra et forlist skip. 

Forside losbrev
Elias Clausen var kongelig los på Feøy utenfor Haugesund. Han skrev brev til innrulleringssjefen i Bergen og forklarte hvordan flaskeposten var funnet og hva han trodde den inneholdt. Selve flaskeposten fulgte med som vedlegg. Kilde: Innrulleringssjefen i Bergen, jnr. 74/1810, løpenr. 301, saker 1810.
Bakside losbrev

Kilde: Statsarkivet i Bergen, Innrulleringssjefens arkiv, løpenr. 301, saker 1810.

Av Marianne Herfindal Johannessen

Artikkelen sto på trykk i Bergens Tidende lørdag 1. juli 2017.