ENG

Samfunnslivet

Norsk samfunns- og organisasjonsliv blei forsøkt reorganisert av NS-styresmaktene som ønskte kontroll og politisk hegemoni på alle nivå. Desse nyordningsforsøka blei i stor grad møtte med motstand frå sivilbefolkninga.
Kyrkjefronten
Kyrkjefronten
Kyrkja kom tidleg på kant med NS-styresmaktene og gjekk offensivt ut mot brot på rettsvern og samvitspress mot individet.
Den NS-styrte statskyrkja
Den NS-styrte statskyrkja
Etter at over 90 % av presteskapet hadde lagt ned embeta sine i protest våren 1942, freista NS-styresmaktene å halde ved like ei statskyrkjeordning. Den store mangelen på NS-lojale prestar og dårleg oppslutning frå kyrkjelydane gjorde dette til ei vanskeleg oppgåve.
Skulen
Skulen
Skulen blei hardt ramma under okkupasjonen og mange barn og unge miste delar av utdanninga si.
Motstandskampen til lærarane
Motstandskampen til lærarane
Skulen blei vurdert som ein viktig kanal for NS-staten sine nazifiseringsprosjekt.
Lærernes holdningskamp på Agder
Lærernes holdningskamp på Agder
Den 20. mars 1942 ble 1100 lærere arrestert rundt om i Norge. Den gang hadde landet 14 000 lærere. Her er en oversikt over arresterte lærere i Vest-Agder.
Universitetet
Universitetet
I eit autoritært regime blir ein intellektuell elite ofte betrakta som ein trussel. Frå hausten 1940 forsøkte NS-staten å få kontroll over og omforme Universitetet i Oslo, landet sitt einaste universitet.
Film og kino
Film og kino
Film gav eit kjærkome høve til å drøyme seg vekk frå krigskvardagen, men kinosalen blei også ein arena for protest mot NS.
Radio og kringkasting
Radio og kringkasting
Radio var einaste formidlingskanal som nådde direkte ut til heile befolkninga og var difor svært viktig. Dei tyske styrkane tok kontroll over Norsk rikskringkasting straks dei inntok landet 9. april.
Idretten
Idretten
Som med store delar av norsk foreiningsliv, blei også idretten utsett for nyordning. Dette er dokumentert i fleire arkiv.
Teater
Teater
Teatera og scenekunstnarane blei under okkupasjonen utsette for sterkt press, sensur og kontroll frå tyske og norske styresmakter.
Den illegale avisen Budstikken
Den illegale avisen Budstikken
Etter krigsutbruddet ble den norske pressen satt under streng sensur og kontroll, og bare det som gagnet okkupasjonsmakten og Det tredje rikets interesse var tillatt å formidle i pressen. Det vokste derfor tidlig frem en illegal presse med blant annet hemmelige aviser.
Vårslipp 2010
Vårslipp 2010
Finnes det dokumenter etter Blücher? Ville Quisling kolonisere i Russland? Hvem var fangene på Bredtveit? Led Ingrid Bjerkås av ”jøssingismus psykopatica”? Hvordan behandlet London-regjeringen jødesaken? Hva spiste Terboven?
Vårslipp 2011
Vårslipp 2011
Riksarkivet publiserer i årets vårslipp over 15 000 dokumentsider fra krigsårene. Det er alle regjeringsprotokollene fra 2. verdenskrig som nå er digitalisert og gjort tilgjengelige på Digitalarkivet. For første gang kan alle som ønsker det sitte hjemme i sin egen stue og studere fem forskjellige regjeringers vedtak og bestemmelser.
Vårslipp 2013
Vårslipp 2013
Årets vårslipp er i sin helhet viet Vidkun Quisling. Blant de digitaliserte dokumentene som slippes er mange nylig blitt frigitt, mens noen nettopp er blitt avlevert til Riksarkivet og derfor bør være helt ukjente. I tillegg publiserer vi samtlige fotografier i Riksarkivet hvor Quisling er avbildet. Årets vårslipp består av fire hoveddeler.