Maling av flagg på norsk jagerfly under 2. verdenskrig
Motormekaniker Per Oddvar Gustavsen i ferd med å male flagg på Spitfire AH-M/BL314 på Catterick 21. april 1942. Arkivreferanse: RA/PA-1209/U/Uk/L0220-

Hva gjorde bestefar under krigen?

Veiledninger for å finne opplysninger om hva en person gjorde i forbindelse med andre verdenskrig.

Arkivverket oppbevarer omfattende arkiver fra andre verdenskrig, men det er ikke mulig å søke etter «Ola Nordmann» i hele materialet under ett. For å kunne hjelpe deg må vi vite hva du leter etter.  

De mange arkivene og seriene har ulike innganger. Vi kan derfor ikke besvare henvendelser uten at du spesifiserer nærmere hvilket materiale vi skal søke i.

Her kommer en liste over en del aktiviteter «han far» eller «ho mor» kan ha vært borti og hvor opplysninger eventuelt finnes i arkivene:

Opplysninger om felttoget i 1940 finnes i arkivet Forsvarets krigshistoriske avdeling, som oppbevares i Riksarkivet. Her finnes rapporter fra et stort antall befalingsmenn og enkelte menige og sivile, rester av feltarkiv og korrespondanse i tilknytning til dette.

På grunnlag av dette materialet utga Forsvarets krigshistoriske avdeling, sammen med Gyldendal Norsk Forlag, en bokserie kalt Krigen i Norge 1940. Her finner du grundige framstillinger av kampene på de ulike avsnittene. Bøkene er tilgjengelige i Riksarkivet og på lokale bibliotek. Materialet inneholder ikke lister over menige mannskaper og korporaler, men i arkivet etter Forsvarsdepartementet finnes lister fra de fleste regimentene over mannskaper som var kvalifisert til Deltakermedaljen. Disse listene har normalt ikke andre opplysninger enn mannskapenes nummer, navn og hjemadresse.

For å identifisere hvilken enhet, regiment og kompani et mannskap tilhørte, kan opplysninger finnes i skjemaene der mannskapene søkte om erstatning for tapte sivile effekter. Disse finnes i arkivet etter Justisdepartementet, Oppgjørsavdelingen, Effektkontoret.

De norske styrkene som overga seg til tyskerne under kampene i 1940 ble holdt internert inntil alle norske styrker i Sør-Norge kapitulerte. Arkivverket oppbevarer ikke arkiv fra denne interneringen, og vi har heller ikke kjennskap til om opplysninger vil finnes i tyske arkiver.

En del norske styrker valgte våren 1940 å overgi seg til svenske myndigheter i stedet for tyske. Disse ble internert i Sverige og tilbakesendt til Norge etter at kamphandlingene var avsluttet. Spredte opplysninger finnes i arkivet Forsvarets krigshistoriske avdeling, men ikke navnelister.

Opplysninger finnes i arkivet etter Den Norske Finlandskomiteen, som oppbevares i Riksarkivet. Arkivet inneholder rapporter og protokoller i forbindelse med opprettelse, drift og avvikling, samt møteprotokoller. Det finnes også korrespondanse, regnskapsmateriale og dokumenter vedrørende den svenske organisasjonen. Arkivet inneholder ellers troppefortegnelser, reiserapporter og en del avisutklipp.

Arkivverket oppbevarer ikke arkiver fra motstandsbevegelsen. Det lille som finnes, oppbevares ved Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning.

Riksarkivet oppbevarer bare fragmenter av tyske politi-, domstols- og fengselsarkiv fra Norge under andre verdenskrig. Det meste ble tilintetgjort i maidagene 1945. Fangekort for dem som satt fengslet i Møllergata 19 i Oslo, er tilgjengelig på Digitalarkivet.

En totaloversikt over alle fanger finnes i Kristian Ottosen (red.): Nordmenn i fangenskap 1940–1945, som er tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket.

Opplysninger om arrestasjon og fangenskap kan også finnes i spørreskjemaene for tidligere fanger i arkivet etter Rikspolitiet. Dette oppbevares i Riksarkivet.

Statspolitiet overlot alle alvorligere saker til tysk politi, men i enkelte saker finnes dokumenter der sakarkiv er bevart. I Riksarkivet finnes sakarkiv med saker fra det sentrale østlandsområdet. I mange tilfeller ble imidlertid disse sakene tatt ut under etterforskningen av statspolitifolk og lagt i deres sak i landssvikarkivet. For å kunne finne slike saker, må man vite hvilken landssviksak den ble lagt i.

Arkivverket oppbevarer ikke arkiv etter fangeleire i Tyskland eller andre okkuperte land. Unntaket er kopier av en del fangekort fra tukthuset i Fuhlsbüttel.

Om tyske domstoler i Norge: se artikkel i Arkivmagasinet 1/15 s. 28.

Et alfabetisk register over ankomne flyktninger er tilgjengelig på Digitalarkivet. For alle flyktninger, unntatt små barn som fulgte sine foreldre, finnes registreringskort med opplysninger om adresser i Sverige. For de fleste hovedpersoner i rømte familier, samt personer som kom alene over grensa, finnes normalt også en rapport etter politiavhøret som ble tatt opp ved ankomst, en såkalt Kjesäterrapport. Materialet er digitalisert og vil med tiden bli tilgjengelig på Digitalarkivet. De fleste menn ble innrullert i Reservepolitiet.

Opplysninger finnes på registreringskortene for flyktninger. Riksarkivet oppbevarer også omfattende arkiv etter politistyrkene, men dette er ikke organisert slik at man lett kan finne opplysninger om det enkelte mannskap i det. For mannskaper som tjenestegjorde lang tid i feltbataljonene i Norge etter frigjøringen, vil det imidlertid kunne finnes opplysninger om når og hvor dimittering fant sted.

Nortraship var en skipsfartsorganisasjon under den norske eksilregjeringen i London. Det meste av den norske handelsflåten havnet her, og det ble også bygget et stort antall fartøy under krigen, samtidig som mange fartøyer gikk ned. Riksarkivet oppbevarer omfattende arkiver etter Nortraship, men opplysninger om enkeltmannskaper må i hovedsak søkes i andre arkiver. Du finner mer informasjon under krigsseilere.

For den delen av handelsflåten, samt kystflåten, som var underlagt tyske myndigheter og NS-myndighetene, finnes få opplysninger. Mannskapslister finnes ikke, men noen opplysninger for den første tiden kan finnes i materiale fra sjøinnrulleringen. Dette oppbevares i statsarkivene.

Omfattende, men ikke komplette, arkiver etter de enhetene som sto under eksil- (London-)regjeringens kommando oppbevares i Riksarkivet. Det vil i de fleste tilfeller finnes opplysninger om hvilken enhet et mannskap tilhørte, men i liten grad opplysninger om hva mannskapene var med på. Best er dokumentasjonen for flyverne.

Arbeidstjenesten var en form for militærtjeneste for de årgangene som ikke ble kalt ut til Forsvaret under krigen. Riksarkivet oppbevarer et arkiv etter Arbeidstjenesten, der det blant annet finnes personellmapper på befal. Disse var normalt medlemmer av Nasjonal Samling. Opplysninger om menige mannskaper finnes ikke.

Ble regnet som frontkjempertjeneste. Se nordmenn i tysk tjeneste og landssvikarkivet.

Ble regnet som frontkjempertjeneste. Se landssvikarkivet.

Nesten alle som var medlemmer av Nasjonal Samling under krigen, fikk en landssviksak etter frigjøringen. Se landssvikarkivet. Medlemskap i Nasjonal Samling før krigen var ikke straffbart. Opplysninger her kan finnes i privatarkiv etter Nasjonal Samling. Disse oppbevares i Riksarkivet og er fritt tilgjengelige for bruk på Riksarkivets lesesal.

Dersom man ble dømt for landssvik, det vil si hjelp til tyskerne eller NS, eller krigsforbrytelser, vil opplysninger finnes i landssvikarkivet. Mange ble imidlertid dømt for brudd på prisforskriftene eller for alminnelige straffbare forhold. Slike saker må søkes i arkivene etter politi og domstoler.