Landssvikarkivet - hvordan få tilgang?

Riksarkivaren vedtok i 2014 at opplysninger om straffbare forhold under landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig ikke lenger skulle være underlagt taushetsplikt. Dette innebærer at de aller fleste sakene i dette arkivet er fritt tilgjengelige.

Hva inneholder landssvikarkivet?

Hvordan få tilgang til landssviksaker

Hvem som helst kan be om å få se på landssviksaker. For å få tilgang må du sende oss en forespørsel via dette skjemaet:

Opplysninger underlagt taushetsplikt

I enkelte saker finnes det opplysninger om personlige forhold som fremdeles er underlagt taushetsplikt, som for eksempel adopsjon, barnevern, tyskerjenter, krigsbarn og sensitive helseopplysninger. Vi må gjennomgå og vurdere hver enkelt sak før vi kan gi deg tilgang. Når du ber om å få se en landssviksak vil du få et svar fra oss om hvorvidt saken inneholder taushetsbelagte opplysninger eller ikke. Inneholder saken taushetsbelagte opplysninger vil du gjerne få tilgang til en sladdet versjon, der enkelte opplysninger er tatt bort. Hvis du ønsker tilgang også til opplysninger underlagt taushetsplikt, kan du søke om innsyn, enten som part eller forsker.

Bruk landssviksaker på lesesalen og på Digitalarkivet

Landssvikarkivet er under digitalisering, men de fleste sakene finnes fortsatt bare på papir. Inntil sakene blir sendt til digitalisering  må de studeres på Riksarkivets lesesal i Oslo. Landssviksaker lånes ikke ut til bruk ved andre lesesaler, og henvendelser om å levere kopier vil dessverre bli avvist. Får du tilgang til en landssviksak vil du bli bedt om å kontakte oss på forhånd slik at materialet er klart til deg når du kommer på lesesalen.

Saker som tidligere er gjennomgått og erklært fritt tilgjengelige vil kunne bestilles til Riksarkivets lesesal innenfor de vanlige fristene. Er du usikker på om en sak er fritt tilgjengelig, ber vi om at du kontakter oss i  god tid før du kommer på lesesalen. Dersom du kjenner politikammer og saksnummer for landssviksaken kan du også foreta bestilling gjennom Arkivportalen, men av personvernhensyn finner du ingen navn på personer der.

Digitaliserte landssviksaker  studeres på Digitalarkivet. Noen få saker mot kjente lederskikkelser i okkupasjonsstyret ligger åpne på Digitalarkivet og kan studeres der uten at det må søkes innsyn. Andre saker kan inneholde taushetsbelagte opplysninger, og du må derfor logge inn for å få tilgang. Tilgang og innloggingsnøkkel gis etter søknad om innsyn.

Kartoteker (Erstatningsdirektoratets register, NS’ medlemsregistre og Frontkjemper-kartoteket) vil ikke bli utlevert på lesesalen. Kartotekene består av løse kort, og utlån utgjør en risiko for uorden i materialet. Frontkjemperregisteret og NS’ medlemsregister finnes på Digitalarkivet, men opplysningene kan ikke ligge fritt tilgjengelig på nettet og du må derfor registrere deg som bruker på Digitalarkivet og gjøre avtale med Arkivverket om tilgang for å få se materialet.  
 

Kan jeg få geografiske oversikter over saker?

Svaret er kort og godt: Nei. For de ulike politikamrene finnes det rett nok saksjournaler og i noen tilfeller alfabetiske sakslister eller kartoteker, men dette er materiale våre saksbehandlere bruker i den daglige saksbehandlingen, og kan normalt ikke lånes til bruk på lesesalen.

I arkivet etter Nasjonal Samlings riksøkonomiavdeling finnes et topografisk medlemskartotek som dekker størsteparten av landet. Dette er inndelt etter lag. Som regel var det bare ett lag i hver kommune, men i større kommuner kunne det være flere. Kartoteket inneholder bare kort på dem som var medlemmer ved frigjøringen. Medlemmer som meldte seg ut, ble strøket eller døde under krigen finnes ikke der. Heller ikke finnes det kort på de mange tusen som begikk landssvik – eller ble mistenkt for det – uten å være medlemmer av Nasjonal Samling.