Sjøinnrullering

Skal du dokumentere egen fartstid til sjøs, se Fartstid for sjøfolk.
Slik kan du finne en sjømann på Digitalarkivet.

Sjømilitært mannskap før 1814

Før 1814 var det en felles dansk-norsk marine. Hovedbasen lå i København, og der var hoveddelen av flåten stasjonert. Storparten av kildene vedrørende sjøfolkene der finnes i danske militærarkiver.

Det ble også opprettet et kystforsvar i Norge med verft, baser, kanonbatterier og mindre fartøy. I kortere perioder var også større skip stasjonert i Norge. Kystforsvaret var særlig omfattende under Napoleonskrigen. I arkivet Sjøetaten i Riksarkivet er det en del materiale vedrørende mannskap på fartøy og anlegg i Norge, og også litt om mannskap som ble sendt til Danmark for å gjøre tjeneste ved hovedflåten. I sjøinnrulleringsruller for perioden 1779-1813 finner du navnet på de som var i de enkelte sjølegder og opplysninger om deres tjeneste. I regnskaper for vervingskontorene kan du finne navnelister over personer som fikk utbetalt kostpenger, blant annet mannskapsruller for ulike fartøyer. Proviantregnskapene for de sjømilitære sykehusene inneholder mange lister over pasientene. Mesteparten av dette regnskapsmaterialet angår tiden under Napoleonskrigen, men det er også noe eldre materiale.

Sjømannskaper før ca. 1860

Sjøsesjonsruller

Fra 1703 ble det ført ruller over den mannlige delen av befolkningen som var tilgjengelig for militær tjeneste til sjøs. Innrulleringsmanntallet gir en oversikt over den mannlige del av befolkningen og oppgir fødeår og fødested.  Selve rullene ligger dels i sjøutskrivningens arkiver, dels i amtsarkivene i statsarkivene. Deler av dette materialet er skannet og lagt ut på Digitalarkivet - se under Sjømannsruller og militære ruller.

Tollvesenet

I tollvesenets arkiver fra 1700- og 1800-tallet, som utseilingsbøker og tollbøker, kan du finne lister over skip, skipsførere, mannskaper og passasjerer. Tollarkiver med informasjon om sjøfolk finnes både i Riksarkivet og i statsarkivene, men det er store variasjoner i hvordan tollbøkene er ført, hvilken informasjon som finnes i dem, og hva som er bevart. En del tollmateriale fra Riksarkivet er skannet og finnes tilgjengelig på Digitalarkivet - se under Tollmateriale.

Sjømannsrullene ca. 1860-1948

Fra 1860 ble alle sjøfolk i utenriksfart ført inn i sjøfartsruller. Førstereisgutter ble innført i annotasjonsrullen. Når de hadde seilt i utenriksfart i 12 måneder etter fylte 15 år, ble de definert som «halvbefarne» og overført til hovedrullen. Det er alfabetiske navneregistre til rullene.

I rullen er det ført inn de skip sjømannen hadde seilt med samt når ham mønstret av og på. Det ble også notert hva slags stilling han hadde hatt ombord. På den måten gir sjøfartsrullene et bilde av hver sjømanns fartshistorie.

Sjømannsrullene finner vi i arkivene etter sjøinnrulleringen og mønstringssjefene i statsarkivene. Mange av rullene er skannet og ligger på Digitalarkivet. Alle ruller som er avsluttet før 1930 er fritt tilgjengelige på nett. I en del tilfeller er nyere ruller tilgjengelige, da er det kontrollert at det ikke finnes personsensitive opplysninger i dem. Sjømannsruller som ikke finnes på Digitalarkivet er tilgjengelige på de respektive statsarkivenes lesesaler.

Sjømannskontorene 1948-1989

Fra 1948 ble det opprettet sjømannskontor i 16 norske havnebyer. Ved hvert kontor ble mønstringen ført i et kortregister over sjømenn. Kortene oppbevares i dag ved statsarkivene. Gjenpart av registerkortene ble dessuten sendt til Sentralregisteret for sjømenn som fra 1962 sorterte under Direktoratet for sjømenn. Arkivet etter dette finnes i dag på Riksarkivet i Oslo.

Hovedkort for sjøfolk født for 100 år siden eller tidligere (2018 = 1918 osv.) er fritt tilgjengelige på Digitalarkivet.

Nyere kort er ikke fritt tilgjengelige for publikum da de kan inneholde personsensitive opplysninger. På forespørsel til Arkivverket er det likevel mulig å få informasjon om den enkelte sjømann.