Sjøinnrullering - historikk og rulleføring

Utdypende veiledning til sjøinnrulleringen - kort historikk og hvordan rullene ble ført.

Les introduksjon til sjøinnrullering.

Historikk

Mønstring og innrullering tjente lenge militære formål, men etter hvert ble også sivile og sosiale oppgaver lagt til innrulleringsvesenet. Etter at innrulleringssjefembetene med vernepliktsloven 1910 ble bestemt nedlagt, fortsatte disse kontorene sin virksomhet med en mønstringssjef som leder for hvert sitt mønstringsdistrikt.

Selve forhyringen var en privat virksomhet - bevillingstvang ble innført i 1896. Ervervsmessig hyreformidling ble avskaffet i 1934. Sjømannskontorene som ble opprettet i 1948, ble endelig avviklet fra 1989.

Innrulleringsvesenet

Med forordning 03.06.1803 ble det fastsatt nytt reglement for sjøinnrulleringen. Den opphevet tidligere forordning av 01.02.1770. Forordningen tok sikte på å forøke de gamle sjølegder så meget som "det locale og andre Beskaffenheder tillot", og gi sjøetatens nyinnrettede ruller "den fuldkomneste Nøiaktighed og Paalidelighed".

Alle som kunne regnes som sjøfolk ble med visse unntak innført i sjøinnrulleringsrullene og etter hvert til orlogstjeneste. Dette gjaldt også for en del av mannskapet i enkelte landlegder. Enhver skulle møte til sesjon når han var fylt 16 år, innskrives og motta sitt patent (sertifikat) som sjøinnrullert. Mannskapet ble inndelt i aldersklasser:

  • Fylte 16 år
  • De som var eldre og inntil 36 år
  • Over 36 år og inntil 50 år
  • De som var over 50 år

Etter dugelighet ble mannskapet så inndelt i fire klasser :

  • Helbefarne
  • Halvbefarne
  • Sjøvante
  • Ikke sjøvante

De innkaltes tjenesteplikt ble regnet fra fylte 16 år og inntil de ble meddelt avskjeds- eller fripass og slettet fra rullen. Følgende kunne også kreve å bli slettet:

  • De som var 36 år og som ikke lenger ønsket å livnære seg ved sjøfart
  • De som etter fylte 28 år hadde kjøpt eller bygget gård
  • De som var yngre enn 28 år når de ved arv/bygsel hadde fått gård etter sine foreldre
  • De som hadde vært utskrevet til orlogstjeneste 8 ganger og ikke lenger ønsket å livnære seg ved sjøfart
  • De som var invalidisert

Mannskap over 50 år var fritatt for orlogstjeneste, og skulle heller ikke møte ved de årlige sesjonene. Innrullerte med skippersertifikat var fritatt for utskriving. Avskjeds-, udyktighets- eller fripass ble utstedt ved sesjonene. De innrullerte kunne i fredstid ta fritt hyre etter å ha anmeldt den påtenkte reise for sjøinnrulleringen som da utstedte sertifikat/pass. Skipsførere måtte bare forhyre dem som var utstyrt med gyldige patenter, sertifikater eller pass.

Innrulleringsdistriktene

Forordningen 1803 delte inn landet i 7 innrullerings- og tolldistrikter. For eksempel var Fredrikshald (Halden) distrikt var ett av disse. Det dekket hele området øst for Oslofjorden som tilsvarer Oslo, Akershus og Østfold fylker i dag.

Fra 1859 ble dette endret til kun 6 innrulleringsdistrikter, der Christiania (Oslo) distrikt fikk følgende kretser:

  • Christiania
  • Drøbak
  • Son
  • Moss
  • Sarpsborg
  • Fredrikstad
  • Fredrikshald (Halden)

I hver av disse kretsene ble det opprettet et mønstringskontor (se kolonnen til høyre), og rullene ble til som en del av deres virksomhet.

Rulleføringen etter reglement av 1859

Fra 1860 må rullene hos innrulleringssjefen betraktes som rene sjømannsruller som følge av verneplikts- og utskrivningsloven 1857. Registreringene ble ført kronologisk og et patentnummer ble fortløpende tildelt hver enkelt sjømann. Rullene gir opplysninger om blant annet:

  • Navn, fødselsdato, fødested og oppholdssted (senere også foreldres navn)
  • Mannskapets fart
  • Forhyring
  • Flytting
  • Overføring til annen rulle
  • Permisjon
  • Avgang

Oversikten nedenfor viser de forskjellige typer mannskapsruller som ble ført av krigskommisærene i tinglagene og kjøpstedene.

Annotasjonsruller

Annotasjonsrullene ble ført kretsvis og inneholder mannskap med sjømannspatent som var av midlertidig karakter. Samtlige mannskaper under utskrivningsalder skulle registreres inntil se oppnådde halvbefarenhetsgrad, men dette gjaldt kun fram til 1. juli det året de fylte 22 år. Denne graden fikk de etter ett års tjeneste i utenriksfart etter fylte 15 år. Annotasjonsrullene omfattet ikke:

  • De som hadde fått utskrivningsutsettelse inntil oppnådd halvbefarenhetsgrad
  • Utskrevne mannskaper til distriktstroppene som hadde fått tillatelse til utenriksfart
  • Ikke-vernepliktige utlendinger

Hovedruller

Hovedrullene ble ført kretsvis over det mannskap:

  • Som ønsket sjømannspatent ved oppnådd halvbefarenhetsgrad
  • Som var i besittelse av fripass
  • Som på annen måte kunne godtgjøre at de var fritatt for verneplikt (se skipper og styrmannsruller)

Fra 1883 ble hovedrullene delt i henholdsvis en A-serie for matroser og B-serie for maskinister og fyrbøtere (se B-ruller).

Skipper- og styrmannsrulle

Skipper- og styrmannsrullene skulle inneholde samtlige skippere og styrmenn innenfor hver krets. Der ble de stående inntil de etter avtjent verneplikt forlangte å bli slettet eller avgikk med døden. Føring av disse rullene utgikk i 1868, og skulle deretter inngå i hovedrullene.

Utskrivningsruller

Alt utskrivningspliktig mannskap skulle registreres av innrulleringssjefene og oppføres etter rode. Disse rullene skulle kun gi opplysninger om utskrivningsforhold, og mannskapet ble stående inntil deres tjenesteplikt opphørte eller de avgikk med døden.