FORV Rullearkiv BERR9511

Om papirarkiv og blanda arkiv

I de senere år har stadig mer arkivmateriale blitt skapt digitalt, og i fremtiden kan vi forvente at nesten alt arkivmateriale skapes digitalt. Det finnes imidlertid fremdeles mye arkivmateriale på papir, som fotografier, på lydbånd eller på film.

Klasse og fysisk ordning

I eit papirarkiv blir dokumenta haldne samla i eit saksomslag som blir arkivlagt på ein klasse etter eit klassifikasjonssystem. Dersom arkivet er objektordna, som i eit personalarkiv, ligg saker som gjeld ein bestemt tilsett i eige omslag. Inne i omslaget kan saker liggje ordna etter arkivkode.

Les mer om klassifikasjon

Journalen og arkivtenesta

Det må innførast manuelt i journalen at brev har gått ut. Det er primært arkivtenesta som registrerer i journalen, men dei kan gi saksbehandlarane avgrensa tilgang. Inn- og utgåande brev kan skannast inn og tilretteleggjast for søk. Saksbehandlarane kan då nytte dei som arbeidskopiar.

Les mer om journalføring

Periodisering og bortsetjing

Ved skarpt periodeskilje må det opprettast nye saker og leggjast tilvisningskort i saksmappene mellom periodane. Ved mjukt skilje der mapper blir overførte til ein ny periode, blir det lagt tilvisningskort der mappa låg før. Alle avslutta saker blir pakka ned i esker og sette bort slik at det blir plass til nye saker.

Les mer om periodisering

Oppbevaring og arkivlokale

Den aktive perioden blir oppbevart nær arkivtenesta og saksbehandlarane, den sist avslutta perioden blir oppbevart i eit bortsetjingsarkiv og dei eldre periodane kan ein ta vare på i eit fjernarkiv.

Arkivmateriale som har gått ut av bruk blir levert til arkivdepot når det er 25-30 år gamalt.

Krava til lokale aukar jo sjeldnare det blir sett til. Det er med andre ord strengare krav til eit fjernarkiv enn til eit daglegarkiv.

Nedenfor kan du lese mer om arkivlokale.

Les mer om oppbevaring.

Ei kopibok er ei systematisk, vanlegvis kronologisk, samling av kopiar av alle brev ei verksemd sender ut. Kopiane blir ofte sette inn i ein ringperm, men dei skal normalt bindast inn før avlevering. Kopibøker kan få kontorinnbinding, slik det er gjort greie for  i Riksarkivaren si forskrift kapittel VII.

Tradisjonelt har kopiboka vore ein nyttig søkjeinngang til arkivmaterialet. Kopiane har oftast vore sorterte etter dokumentet sin dato eller korrespondansepartnar. Gjennom kopiboka er verksemda sine brev lett tilgjengelege for dei tilsette og andre som treng innsyn, sjølv om saka er lånt bort, gått tapt eller er kassert.

Når treng ein kopibok?

  • Når ein har papirjournal og papirarkiv er kopibok påkravd og nødvendig.
  • For arkivdelar som har elektronisk journal og papirarkiv, skal det førast kopibok.
  • Dersom verksemda arkiverer eigenproduserte dokument i godkjent arkivformat i eit godkjent Noark-system, og i tillegg arkiverer eit eksemplar i saksmappa, er det ikkje nødvendig å skrive ut ein ekstra kopi til kopiboka. Dei elektroniske kopiane skal deponerast og avleverast som eit vanleg elektronisk arkiv saman med journalopplysningane. Føresegnene i Riksarkivaren si forskrift kapittel VIII skal følgjast. Papirarkivet skal avleverast når det er 25-30 år gammalt.
  • Ved elektronisk arkiv i eit godkjent Noark-system er det ikkje påkravd at det skal førast kopibok. Dersom verksemda likevel har papirbasert kopibok, skal den ikkje avleverast.

Kjekt å vite

Ved deponering skal alle elektroniske saksdokument som er i godkjent arkivformat, både inngåande, utgåande og interne, vere med i arkivuttrekket. Dette gjeld også for dei dokumenta som skal leverast på papir seinare.

Verksemder som har elektronisk arkiv, men som likevel har behov for ein underskriven kopi av sine eigne brev, kan setje kopi av det signerte brevet inn i ein ringperm eller skanne den som eigen versjon på journalposten i Noark-systemet.

Kan ein ha blanda arkiv?

Hovudregelen er at dokument som høyrer med i ei og same sak, eller i ein annan type gruppering av dokument, skal lagrast anten elektronisk eller på papir. Dette gjeld så langt det lèt seg gjere innanfor formålstenlege løysingar. Papirbaserte og elektroniske saksdokument skal inngå i kvar sine klart definerte delar av arkivet (arkivdelar).

I system som følgjer Noark-standarden kan det registrerast ei blanding av elektroniske dokument og dokument i papirform på vilkår av at alle journalførte dokument i same sak anten blir lagra elektronisk eller på papir, og at elektroniske og papirbaserte saker blir arkiverte i kvar sin arkivdel.

Kravet gjeld hovuddokumenta i alle sakene i arkivdelen. Men ein kan ha eit elektronisk hovudarkiv og likevel ha eit vedleggsarkiv på papir, anten fordi dokumenta er for store, ikkje lèt seg skanne, eller ikkje lèt seg overføre til godkjent arkivformat. Ein kan også ha eit papirarkiv som hovudarkiv og eit elektronisk vedleggsarkiv for dokument som ikkje kan skrivast ut.

Kva må vere på papir?

Ein kan ha arbeids- og tryggingskopiar på eit anna format enn det originalformatet har, men desse kopiane kan oftast makulerast når det ikkje er behov for dei lenger.

Ei verksemd som har elektronisk arkiv kan av juridiske og administrative årsaker ønskje å ha for eksempel ein underskriven kontrakt, arbeidsavtale eller liknande på papir. Den skanna varianten er den som vanlegvis skal leverast til arkivdepotet.

Det er likevel slik at Riksarkivaren kan fastsetje at både skanna dokument og papirversjon av dokumenta skal bevarast.

Kjekt å vite

Vedlegg i form av for eksempel film- eller lydband skal overførast til eit digitalt format og medium før overføring til arkivdepot.

Lovhjemmel

I Riksarkivaren si forskrift om behandling av offentlege arkiv kapittel IX § 3-1 står det om blanda arkivering av elektroniske dokument og papirdokument.

Eit arkivlokale er staden der arkivmaterialet har fast tilhald. Kontor der dokument blir oppbevarte når dei inngår i saksbehandlinga, er ikkje arkivlokale.

  • Aktivt arkiv som er i dagleg bruk, kan oppbevarast i kontorlokale nær arkivtenesta og saksbehandlarar.
  • Bortsett arkiv som blir brukt sporadisk, kan oppbevarast i eit lokale lenger unna, men bør vere tilgjengeleg for arkivtenesta på ein enkel måte.
  • Fjernarkiv som er svært sjeldan i bruk, kan oppbevarast langt unna, gjerne saman med andre verksemder eller hos ein kommersiell aktør.

Vanlege arkivrom eller spesialrom?

Arkivforskrifta omtalar to typar arkivlokale: vanlege arkivrom og spesialrom for arkiv. 

  • Dersom det jamleg og ofte blir brukt arkivsaker i bortsetjingsarkivet, kan materialet oppbevarast i vanlege arkivrom.
  • Dersom dei bortsette sakene blir brukte vesentleg sjeldnare enn dei aktive sakene, skal dei bortsette sakene oppbevarast i spesialrom.

Kva er krava til arkivlokale?

I arkivforskrifta er det generelle krav som gjeld alle arkivlokale. For spesialrom for arkiv er krava strengare.

Offentlege arkiv skal oppbevarast slik at dei er sikra som informasjons- og dokumentasjonskjelder både på kort og lang sikt (jf. § 6 i arkivlova). Dette inneber at arkiva må oppbevarast i lokale som er egna for langtidslagring av arkiv.

Først og fremst må arkivmaterialet vernast mot ytre påverknad som kan føre til reduksjon eller tap av informasjon og dermed av verdien som dokumentasjon. Det er derfor viktig å:

  • hindre at arkivmateriale blir skadd gjennom ytre påverknad (vasskadar, brann osv.)  
  • redusere den fysiske aldringa og slitasjen mest mogeleg (klimatiske forhold, fysisk og kjemisk påverknad frå omgivnadene, bruksmessige forhold osv.)  
  • hindre at uvedkomande får tilgjenge til å skade eller fjerne arkivmateriale (skadeverk, ureglementert utlån og bruk, tilgrising og uorden osv.)  
  • hindre at uvedkomande får innsyn i arkivmateriale som ikkje er offentleg tilgjengeleg

Riksarkivaren har utarbeidd ei rettleiing for offentlege organ om krav til arkivlokale. Utanriksdepartementet har sørgt for engelsk og fransk omsetjing. Temaet er også omtalt i Ivar Fonnes, Arkivhåndboken for offentlig forvaltning, Oslo 2009, kapittel 10.

Bygningstekniske krav til arkivlokale

I tillegg til forskrifta listar vi opp nokre utfyllande tilrådingar:

Krav til golv og bereevna til reolane

Golv og reolar i arkivlokale skal ha tilstrekkeleg bereevne for vekta til arkivmaterialet jf. § 4-4. Rettleiande tal for berekning av vekta til arkivmaterialet er:

Format Hylledybde Vekt
A4 32 cm 60 kg/hyllemeter
Folio 37 cm 80 kg/hyllemeter
Spesialformat 45 cm 120 kg/hyllemeter

Vekta til reolane og anna utstyr i rommet kjem i tillegg.

Krav til temperatur og fuktinnhald i luft

Arkivforskrifta stiller ikkje spesifiserte krav til klima for dei ulike typane arkivmateriale. Dette skuldast nok delvis at det stadig kjem til nye medium, og at ei slik liste derfor fort kan bli forelda.

På den andre sida har det enkelte organ behov for konkrete spesifikasjonar dersom føresegna skal få praktiske konsekvensar. Den følgjande tabellen er sett opp for å avhjelpe dette behovet.

Tabellen må reknast som ein rettleiande spesifikasjon. Men det er grunn til å tru at Riksarkivaren vil stille krav som ligg nær desse:

Medium Temperatur Fuktinnhald Spesielle krav
Papir 18 - 22 C 45 - 55 %  
Mikrofilm (arkivfilm) 10 - 15 C 25 -35 % Lokalet må vere støvfritt. Krev akklimatisering før bruk i vanleg romtemperatur. 
Magnetiske databerarar (diskettar, kassettband) 18 - 22 C 45 - 55 % Unngå elektriske installasjonar som kan påverke magnetiseringa av databerarane. Unngå støv og anna forurensning. 
Optiske plater (CD/R) 18 - 22 C 45 - 55 %  
Fotografi 15 -18 C Under 50 %
Fotografi bør helst oppbevarast i rom utan dagslys. For optimal langtidslagring er det strengare krav. Kontakt Arkivverket.

Sikring mot brann

Arkivlokala skal vere separate einingar eller brannceller. Dette inneber at det skal kunne vere brann utanfor lokalet utan at brannen brer seg til arkivlokalet før etter ei fastsett tid. For å oppnå dette må bygningsdelane som eit minimum bestå av eit lite brennbart materiale.

Krava til brannmotstandsevne er utforma i eit kodesystem som består av følgjande element:

  • bokstaven R betyr at bygningsdelar som er berande, skal oppretthalde sin lastberande funksjon
  • bokstaven E betyr at bygningsdelane skal motstå brannpåkjenning på ei av sidene utan at brannen smittar igjennom som følgje av gjennomtrenging av flammar og/eller varme gassar  
  • bokstaven I betyr at bygningsdelane skal motstå brannpåkjenning på ei av sidene utan at brannen blir overført til baksida som følgje av omfattande varmeleiining  
  • eit tal som seier kor mange minutt dei aktuelle bygningsdelane skal oppfylle krava R, E og I 

Krava til arkivlokale er som følgjer:

Type lokale Brannmotstand Krav til materiala
Arkivlokale i kontorrom REI 30 Avgrensa brennbart materiale
Spesialrom for  bortsetjingsarkiv  REI 60 Avgrensa brennbart materiale
Spesialrom for eldre og avslutta arkiv (depotarkiv) REI 120 Ikkje brennbart materiale

Lovhjemmel

Ifølgje arkivforskrifta § 4-1, er alle lokale der arkiv blir oppbevarte over tid, arkivlokale.

Arkivskaparen møter ei rekkje føresegner, retningslinjer, krav og standardar som gjeld arkiv. Det blir stilt krav til arkivlokale, kvalitet på papir til premanent bevaring, brukelege kulepennar og rekkefølgje på papirarkivseriar. 

Nedanfor finn du ei oversikt over desse krava og standardane.

Riksarkivaren har fastsett føresegner for bl.a. avlevering, kassasjon, innbinding og bruk av mikrofilm. Desse krava er spesifiserte i Riksarkivaren si forskrift.

Pennar

Det svenske riksarkivet har i Riksarkivets föreskrifter och allmänna råd om tekniska krav och certifisering, RAFS 2006:4, 4 kap. § 4 ei liste over kulepennar som oppfyller krava i SS-ISO 11798, utgåve 1. Vi har ikkje kjennskap til om alle pennane er å få i Noreg.

ALKEJ AB

Artline Softline 1500, 0,3 mm, svart
Artline Softline 1500, 0,3 mm, blå
Artline Softline 1500, 0,3 mm, rød
Artline Softline 1500, 0,3 mm, grønn

Ballograf AB

Ballograf Original Refill, fine, medium, blå

Bic Nordic AB

Bic Crystal medium, blå
Bic Clic medium, blå

Jaan Ingel AB

Stainless TC ball INGLI 1,0 mm, blå

Noroffice AB

Neo-Fix rollerball, 0,5 og 0,7 mm, blå

Rahmqvist Delectum AB

New Roller 17721, svart
New Roller 17771, svart
New Roller 17723, 0,5 mm, blå
New Roller 17773, 0,7 mm, blå
New Roller 17722, 0,5 mm, rød
New Roller 17772, 0,7 mm, rød

Lista er henta frå Sveriges Provnings- og Forskningsinstituts (SP) liste over sertifiserte produkt. Se http://www.sp.se/sv/index/services/certprod/certprodprofil/arkiv/skriv/kulp/Sidor/default.aspx Den er oppdatert pr. februar 2009. 

Papir

Ifølgje arkivforskrifta § 2-12 skal papir som lagringsmedium i offentlege arkiv oppfylle krava i internasjonal standard for permanent papir, ISO 9706.

Arkivverket godkjenner berre to papirtypar; kvitt, "ubestrøke" kontorpapir (80 g/m2) og papir til reguleringskart (90 g/m2). Førespørslar om å godkjenne andre papirtypar, blir avviste. Søknader om godkjenning skal innehalde dokumentasjon på at papiret oppfyller krava i ISO 9706 (1994) og ha vedlagt prøver på papiret som skal godkjennast. Spesifikasjonane i dokumentasjonen skal gis i samsvar med ISO-standarden. Dokumentasjonen skal vere utført av eit relevant laboratorium, men produsenten sine data blir aksepterte. Dokumentasjonen kan ikkje vere eldre enn tre år.

Godkjenningar blir gitte for tre år om gangen. Eldre godkjenningar utan tidsavgrensing skal også fornyast for periodar på tre år. Kunden har sjølv ansvar for å søkje om fornya godkjenning. Når det blir søkt om fornya godkjenning skal det leggjast fram ny dokumentasjon ettersom produksjonen kan vere endra sidan sist.

Nedanfor følgjer to lister over dei papirkvalitetane som Riksarkivaren har godkjent i samsvar med gjeldande standard. Den første lista gjeld papir til kontorbruk, den andre papir til reguleringskart.

Det er utløpsmånad og –år for godkjenningane. Godkjenningar som har stoppa i 4. kvartal 2012 er førebels ikkje fjerna frå lista. Listene blei sist oppdaterte 8. februar 2013.

Kontorpapir

Kravet vårt er at papiret oppfyller ISO 9706 og at det er kvitt og "ubestrøke". Berre 80 g/m blir akseptert. Lista er avgrensa til papir for kontorbruk, for skrivarar og kopimaskinar. Vi har ikkje godkjenning for trykkpapir eller omslag, som nokre ganger blir brukt som kopieringspapir og som også kan oppfylle standarden for ISO 9706.

Cocoon Office 10/2015
Cocoon Offset 10/2015
Cocoon Preprint 10/2015
Copy 80 09/2015
Data Copy 10/2015
Image Business 10/2015
Image Volume 10/2015
MultuCopy Colour Laser 09/2015
Pioneer 10/2015
Pioneer Preprint 10/2015
Plano Dynamic 09/2015
Plano Plus 09/2015
Sky Copy 09/2015
Sky Laser 09/2015
Staples Premium 09/2015
Superior 09/2015
Symbio Copy 10/2015
Team 10/2015
Truecolor Papier Matt 3330 01/2014
UPM Office copy/print 01/2016

Papir til reguleringskart

Kravet vårt er at papiret oppfyller ISO 9706 og at det er kvitt og "ubestrøke". Berre 90 g/m2 blir akseptert. Lista gjeld papir til blekkskrivarar. Til fargekopiar opp til A3-format kan det også brukast vanleg kontorpapir, sjå liste 1.

Etikettar

Arkivsystemet ASTA produserer godkjente etikettar. Arkivskapar kan også velje å produsere etikettane sjølv. Eigenproduserte etikettar blir godkjente dersom dei har same mål og tekstrubrikkar som etikettar produserte i ASTA. Eigenproduserte etikettar skal vere laga av papir godkjent av Riksarkivaren og limast på med lim godkjent av Riksarkivaren.

Etikettane som skal brukast på arkivboksane skal ha dei same opplysningane som er i avleveringslista.

Standardetikettar til arkivboksar skal vere 17,5 cm høge og 8 cm breie. Standardetikettar til bruk på protokollar og mindre esker med kortregister og liknande, skal vere 9,5 cm høge og 5 cm breie.

Arkivesker

I kap. VI pkt. 7.1 står det at ”Arkivmaterialet som ikke bindes inn, jf. pkt. 5.2, skal være lagt i arkivesker som er godkjent av Riksarkivaren.”

Spesifikasjon for arkivesker er godkjend av Riksarkivaren 17.01.2014.

Krava er fastsette med heimel i Riksarkivaren si forskrift (forskrift 1.12.1999 nr. 1566) kapittel VI punkt 7.1, jf. arkivforskrifta (forskrift 11.12.1998 nr. 1193) §§ 5-8, 5-10, 3-22 og 3-23, jf. arkivlova (lov 4.12.1992 nr. 126) § 12.

Spesifikasjon av arkivesker

Arkivmateriale som skal avleverast skal vere emballert i esker som tilfredsstiller dei internasjonale krava til langtidsoppbevaring av papir. Pappen skal vere laga av bufra alfacellulose-pulp med bufferkapasitet mellom 2-3%,  naturleg kalsiumkarbonat i samsvar med standardene ISO 9706:1994 og ISO 16245:2009. Eska må i tillegg vere PAT-sertifisert (Photograph Activity Test).

Eska skal vere utforma på ein måte som gjer den mekanisk stabil og vernande for arkivmaterialet. Eska skal ha dobbeltsidige vegger og ei tilleggsstøtte i botnen. Pappen i eska skal vere av bølgjepapp med eller utan laminering.

Eska skal lagast av eit heilt stykkje materiale og formast til ved bretting. Loket skal tette godt til og overlappe fronten. Det skal ikkje brukast lim eller stiftar.

Eska skal ikkje vere breidare enn 95 mm på noko punkt fordi det skal kunne plasserast ti esker på ein hyllemeter.

Eska skal ha ei fast tunge slik at den enkelt kan trekkjast ut frå hylla

Overgangsordning

Riksarkivaren kan i ein overgangsperiode godkjenne avlevering av esker som ikkje følgjer krava som er spesifiserte her.

Seksjon for digitalisering og konservering i Riksarkivet kan kontaktast om spørsmål som gjeld arkiveske

Lim

I føresegner om avlevering og overføring av ikkje-elektronisk arkivmateriale i statsforvaltninga, fastsette av Riksarkivaren 1. desember 1999 (forskrift nr. 1566) med heimel i forskrift 11. desember 1998 nr. 1193 om offentlege arkiv, heiter det i pkt. 8.4: "Etikettane skal limast på med lim etter standard godkjent av Riksarkivaren."

Problema med å finne fram til lim og få festa etikettar på ein tilfredsstillande måte, er av praktisk art. Riksarkivaren har derfor ikkje funne å ville gi eigne forskrifter om dette, men har i staden fått utarbeidd ei rettleiing som vil vere til hjelp i det praktiske arbeidet. Rettleiinga blei sist omarbeidd i 2011 og godkjent av Riksarkivaren 6. april 2011.

Etikettar på arkivesker, kontorinnbindingar og bind utan kulturhistorisk verdi

På esker og bind som ikkje har nokon verdi utover det å verne bokblokka, kan fleire typar limstoff nyttast, for eksempel gummierte, stivelses-, akryl-, cellulose- eller vinylbaserte. Det er viktig at klisteret ikkje avgir skadelege substansar til bokblokka eller sure gassar som påverkar klimaet i magasina.

Etikettar på protokollar og bøker

På originalbind er det viktig å bruke eit limstoff som er reversibelt (kan fjernast) og ikkje bryt ned objektet. Det finst fleire typar lim på marknaden. Desse kan vere baserte på stivelse, cellulose, akryl eller andre substansar som let seg aktivere med vatn. Det finst også ferdige limetikettar som er akrylbaserte eller gummierte og som blir aktiverte ved lett fukting. Kva for eit limstoff som bør veljast, er avhengig av størrelsen på samlinga, økonomiske rammer og praktisk tilretteleggjing. Det er viktig at alle typar limstoff som blir nytta til etikettering er godkjente med om omsyn til spesifikke standarder og internasjonale retningslinjer.

Riksarkivet si konserveringsgruppe kan kontaktast om spørsmål som gjeld etikettering.

Kontorinnbindingssystem

Ifølgje fellesføresegnene for innbinding av møtebøker, kopibøker, register mv. i statleg og kommunal forvaltning (kap. VII i Forskrift om utfyllande tekniske og arkivfaglege føresegner om behandling av offentlege arkiv) kan Riksarkivaren godta visse typar av kontorinnbinding. Som følgje av dette fastsette Riksarkivaren i 2009 kriterium for godkjenning av retningslinjer for bruk av kontorinnbindingssystem.

Kriterium for godkjenning av kontorinnbindingssystem
Fastsette av Riksarkivaren 10. august 2009.

Det blir vist til forskrift 1. desember 1999 nr. 1566 om utfyllande tekniske og arkivfaglege føresegner om behandling av offentlege arkiv (Forskrift om behandling av offentlege arkiv).

Med heimel i kapittel VII, punkt 3, blir følgjande kriterium lagde til grunn for godkjenning av kontorinnbindingssystem:

  • Kontorinnbindingssystem som ein ønskjer å få godkjent, må fysisk framleggjast for utprøving og vurdering. Ulike modellar blir godkjende individuelt.
  • Innbindinga skal bestå av eit omslag eller av permar med ein innlagd, eventuelt pålimd, metallkanal. Ved hjelp av ei mekanisk innretning blir kanalen klemt saman om ryggen på arka som skal bindast inn.
  • Metallkanalen må vere av rustfritt stål/fjørstål, ev. høglegert stål. Den må ha avrunda kantar så det ikkje oppstår rifter i overtrekksmaterialet.
  • Dersom metallkanalen er pålimd, må det nyttast ein type lim som er kjemisk stabil over tid.
  • Klemstyrken i maskina må vere stor nok til å kunne sikre at arka ikkje kan dragast ut. Klemstyrken må ikkje vere så stor at papiret blir skadd.
  • Permane som blir nytta, må vere av syre- og ligninfri papp.
  • Det må leggjast fram datablad på lim, papp og overtrekkspapir.
  • Godkjenningar blir gitt for tre år, og det er ansvaret til forhandlaren å sørgje for fornya godkjenning. Kan det dokumenterast at produksjon og modell er uendra sidan førre godkjenning, kan godkjenninga fornyast utan ny utprøving og vurdering.

Retningslinjer for bruk av kontorinnbindingssystem

Fastsette av Riksarkivaren 10. august 2009.

Det blir vist til forskrift 1. desember 1999 nr. 1566 om utfyllande tekniske og arkivfaglege føresegner om behandling av offentlege arkiv (Forskrift om behandling av offentlege arkiv).

Med heimel i kapittel VII, punkt 3, har Riksarkivaren fastsett kriterium for godkjenning av kontorinnbindingssystem. Følgjande utfyllande retningslinjer gjeld for bruk av kontorinnbindingssystem:

Ved innbinding til arkivformål skal det

  • brukast stive permar dersom binda skal stillast opp separat. Skal binda oppbevarast i eske, kan det nyttast mjuke permar.  
  • øvst og nedst i kvar bunke skal det leggjast kvite, uskrivne ark som tilfredsstiller standard ISO 9706.

Godkjente innbindingssystem

Nedanfor følgjer ei oversikt over dei innbindingssystema som er godkjente etter ovannemnde kriterium. Oversikta er sist oppdatert 5. mai 2011.

Leitz Impressbind [LENKE]