BERR0319
Foto: Berre

Arkivmagasiner

Skal arkivmateriale bevares for ettertiden, er gode oppbevaringsforhold avgjørende. Med gode oppbevaringsforhold mener vi et tørt og kaldt klima med begrenset eksponering for lys.

Papir brytes ned av kjemiske og mekaniske prosesser. Arkivmagasiner med et godt tilpasset klima forsinker slike nedbrytningsprosesser. Den viktigste klimafaktoren er temperaturen, som i utgangspunktet bør være så lav som mulig. Også den relative luftfuktigheten er en viktig faktor, og endelig må ikke arkivmateriale eksponeres unødig for lys.

Ved siden av å holde temperatur og relativ luftfuktighet på rett nivå, er stabiliteten i klimaet av stor betydning. Varierende relativ luftfuktighet kan føre til mekanisk nedbrytning ved at papir, skinn og pergament utvider seg og trekker seg sammen. Hensynet til stabilt klima betyr i praksis, at klimaet der arkivmaterialet oppbevares, ikke kan være veldig forskjellig fra klimaet på lesesalen.

Nedbrytningsprosesser skal hindres fra å virke

Papir brytes ned av kjemiske og mekaniske prosesser. Lokaler med et godt tilpasset klima forsinker slike nedbrytningsprosesser. Når papir brytes ned, er det molekylkjedene i papiret som spaltes. Dermed svekkes papirets styrke, og etter hvert kan det ikke håndteres uten fare for rifter og brudd.

Den viktigste kjemiske nedbrytningsprosessen er hydrolyse. Det vil si at molekylkjedene i papiret spaltes ved opptak av vann. I denne prosessen blir det dannet syre, og syren bidrar til å øke tempoet i prosessen. Vi sier derfor at hydrolysen er selvforsterkende.

Organisk materiale, som papir, skinn og pergament, tar opp og avgir fuktighet fra luften. Materialet vil da utvide seg og trekke seg sammen. Dette er en mekanisk nedbrytningsprosess.

Temperaturen er den viktigste faktoren

Moderne forskning viser at temperaturen er den viktigste faktoren som påvirker nedbrytningshastigheten for papir. Nedbrytningen er en kjemisk prosess. Alle kjemiske prosesser går raskere, jo høyere temperaturen er. Sammenhengen er eksponentiell:

Senker vi temperaturen i arkivmaterialets omgivelser med 10 ºC, vil arkivmaterialets forventede levetid tidobles.
Senker vi temperaturen ytterligere 10 ºC, vil den forventede levetiden være hundre ganger lenger enn i utgangspunktet.

Relativ luftfuktighet

En annen viktig faktor er den relative luftfuktigheten (RH). Relativ luftfuktighet og temperatur er avhengige størrelser, fordi kald luft kan holde på mindre fuktighet enn varm luft. Om ikke fuktighet fjernes, vil derfor RH stige når temperaturen går ned. Den relative luftfuktigheten spiller inn på mange måter:

Vekslende relativ luftfuktighet utsetter organisk materiale for mekanisk nedbrytning. Materialet tar opp fuktighet fra lufta og utvider seg når den relative luftfuktigheten er høy, mens det avgir fuktighet og trekkert seg sammen når den relative luftfuktigheten er lav.
Høy relativ luftfuktighet er en svært viktig faktor i hydrolysen, siden denne er avhengig av fuktighet. Når materialet vekselvis tar opp og avgir fuktighet, vil syren som dannes i hydrolysen, vandre mellom arkiveske, omslag og arkivmateriale.

Temperatur og luftfuktighet i praksis

Ideelt sett bør altså temperaturen i magasinene vært svært lav, og både temperatur og relativ luftfuktighet bør være stabil. I praksis er det begrenset hvor lav temperaturen kan holdes:

Et arkiv har plikt til å gjøre arkivmaterialet tilgjengelig for bruk. Skal arkivmaterialet kunne brukes på lesesalen, kan ikke klimaet i magasinene være for ulikt klimaet på lesesalen.
Mange ansatte tilbringer store deler av arbeidsdagen i magasinene, noe som krever en viss temperatur.
Det er store kostnader forbundet med å transportere ut varme for å holde temperaturen nede.
Arkivverket forsøker å holde temperaturen i magasinene på 18 ºC og den relative luftfuktigheten mellom 40 og 50 %. Det er viktig at temperaturen ikke svinger mer enn +/- 1 ºC og at den relative luftfuktigheten ikke svinger mer enn +/- 5 %.

Lys

Lys bidrar også til nedbrytning. Energien i lyset bryter opp molekylkjedene, noe som svekker papirets styrke. Lys kan også forårsake misfarging. Skader påført av lys kan ikke bøtes på. Et skadet objekt kan oppbevares i et mørkt rom, men dette vil bare hindre at skaden forverrer seg.

Sollys eller dagslys inneholder skadelige mengder av både synlig lys og ultrafiolett lys (UV-lys). Fordi UV-lyset ikke kan oppfattes av menneskeøyet, kan vi filtrere vekk UV-lyset uten at det får konsekvenser for synsinntrykket. Utover dette er det viktig at lysintensiteten holdes lav, og at arkivmateriale ikke utsettes for lys lenger enn nødvendig.

Riksarkivaren påla i 2010 alle norske kommunar og interkommunale arkivdepot å sende inn ein bygningsfagleg tilstandsrapport for dei arkivlokala som inneheld kommunen sitt eldre arkiv. Rapporten skulle ikkje omfatte lokale som inneheld dagleg arkiv. Lokala som innheld eldre og avslutta arkiv, skal tilfredsstille krava til spesialrom for arkiv slik desse er lista opp i arkivforskrifta kapittel IV. Prosjektet hadde satt ein tidsramme frå 2010 og innan utgangen av 2011.

Kravet til rapporten var at den skulle ha eit bygningsfagleg innhald. Dette innebar at rapporten skulle utarbeidast av personar med bygningsfagleg kompetanse, som for eksempel personar tilsette i kommunen sin bygningsetat, ein uavhengig takstmann eller andre.

Rapporten skulle også opplyse om alle krava som er stilte i arkivforskrifta kapittel IV, var oppfylte eller om det var manglar på lokala i henhald til krava. Det vart oppfordra å nytte ei sjekkliste til dette.

Rapporten skulle opplyse om namnet til kommunen, kven som hadde utarbeidd rapporten og kven som var bygningsfagleg ansvarleg.

Last ned

  • Rundskriv (2010) om Riksarkivarens tilsyn med kommunale arkivordninger
    55.3 KB
    Last ned
  • Sjekkliste for utarbeidelse av bygningsfaglig rapport i kommunal sektor [2010]
    73.7 KB
    Last ned
  • Krav til arkivlokaler_Veiledning for offentlige organer (2007)
    105.8 KB
    Last ned