ENG
Nedre Banegate

Utfordrende oppvekst

Hvordan var det å vokse opp tidlig på 1900-tallet i hermetikkbyen Stavanger? I denne nettutstillingen har vi valgt å følge Karsten Tostrup Rødder. Han ble født i Stavanger i 1901 og forlot byen fjorten år senere. Hvilke spor finner vi i ulike arkiver som kan gi et bilde av hvilke livsvilkår han vokste opp under og hvem han var, både i andres og egne øyne? Hva kan vi finne ut om hans familie? Hvilke personer har spilt en rolle i hans liv? Hvilke svar kan arkivene gi på hvorfor han valgte å forlate fødebyen og familien og bosette seg på andre siden av Atlanterhavet? Hvordan samsvarer det bildet han gir av oppvekst og opphold på skolehjem i romanen "Knus ikke en elendig i porten" (1937) med den informasjonen vi finner i ulike arkivkilder?

Sort Hvitt Karsten
Disse portrettene av Karsten er bearbeide versjoner av det som trolig er hans konfirmasjonsbilde, tatt høsten 1915. I denne utstillingen er det å finne under plusstegnet "Tilbake til Lindøy".

Første gang vi ble oppmerksom på Karsten Tostrup Rødder, var da vi for en del år siden jobbet med arkivet etter skolehjemmet Lindøy. Skolehjemmet, eller Lindøens Opdragelsesanstalt som det opprinnelig het, lå på en øy like utenfor Stavanger. Hit ble gutter i alderen 10-16 år sendt. I første halvdel av 1900-tallet var tyveri hovedårsaken til at de havnet på øya. Det var også grunnen til at Karsten tilbragte litt i underkant av tre år av sitt liv der.  

Nettutstillingen gir en forståelse av hverdagslivet på skolehjemmet Lindøy, både slik det artet seg for elevene og for de ansatte. Vi får også en viss kjennskap til hvilken kontakt og dialog det var mellom skolehjemmet og hjemmet samt med andre institusjoner.

Videre får vi et innblikk i familien Rødder. Vi får kjennskap til fødsler, konfirmasjon, giftermål og dødsfall gjennom kirkebøker. Gjennom folketellinger, adressebøker, likningsprotokoller, branntakstprotokoller og pantebøker der blant annet eiendomskjøp og salg er dokumentert, får vi en viss kjennskap til familiens økonomi og boforhold. Litt dokumentasjon på Karstens skolegang i Stavanger får vi i skolearkiver fra de to skolene han gikk på før og etter skolehjemsoppholdene.

Et inntrykk av Karsten sitt liv som utvandret til USA får vi gjennom hans journalistiske virksomhet i Nordisk Tidende og gjennom intervjuer han har gitt. 

Karsten Rødder gav i 1937 ut romanen Knus ikke en elendig i porten. Den beskriver oppveksten til en gutt i Stavanger før den første verdenskrigen. Vi får et innblikk i familieliv, vennskap og skolegang. Ikke minst gir den oss innsikt i de opplevelser og følelser en ung gutt har som elev ved et skolehjem; datidens barneverninstitusjon. Forfatteren har brukt egne erfaringer som grunnlag for å skrive romanen, men har også tatt seg noen kunstneriske friheter. Manuset jobbet han med over flere år, og han var blant annet i kontakt med Sigurd Hoel i Gyldendal i denne prosessen.

Det har opp gjennom de senere tiårene vært rettet betydelig kritikk mot forholdene ved skolehjemmene. Dette er kritikk som for en stor del bygger på godt dokumenterte opplysninger. I dette perspektivet fortjener Karstens historie å bli trukket fram, fordi den viser at det også kunne bli rike liv for gutter som hadde en mindre vellykket start på livet. Karstens roman gir oss hans egne tanker om vilkårene for at det skal gå bra når utgangspunktet ikke var det beste, noe som også arkivkildene gir sitt tydelige vitnesbyrd om.

Formålet med å ta utgangspunkt i en konkret person, er å vise hvordan man kan finne fram til informasjon som er relevant, når man ønsker å sette enkeltmenneskers liv inn i en større sammenheng. Det er viktig å presisere at vi her utelukkende har benyttet materiale som er fritt tilgjengelig, og ikke lenger omfattet av lovpålagt taushetsplikt. Selv om tilgangen til materialet er fri, må man likevel være klar over at sammenstilling og bruk, også av åpent tilgjengelige opplysninger om nå avdøde personer, må være etisk forsvarlig. Vi har i våre vurderinger kommet til det er tilfellet her. Forfatteren var mens han levde åpen om sin bakgrunn og oppvekst. 

Stavanger skal feire 900 års-jubileum i 2025. Denne nettutstillingen er et bidrag fra Arkivverket i forbindelse med dette byjubileet. Gjennom utstillingen ønsker vi å synliggjøre hvordan man ved å kombinere materiale fra ulike arkiver og annen offentlig tilgjengelig informasjon kan danne seg et ganske detaljert bilde av hvordan forholdene har vært i byen i den siste delen av den lange tiden byen har eksistert.

 

Statistisk årbok

Statistisk årbok ble med få unntak, utgitt årlig i perioden 1880 – 2013. Der kan vi lett finne viktig informasjon om befolkning og levekår i de ulike delene av Norge. Ved hjelp av opplysningene i utgaven fra 1903( https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/1903.pdf ) kan vi danne oss et bilde av forholdene i Stavanger da Karsten ble født i 1901.

Statistisk årbok 1903
Første side av Statistisk Aarbog for kongeriget Norge utgitt i 1903. 

Ved folketellingen 3. desember 1900, et halvår før han ble født, var 30 613 personer hjemmehørende i Stavanger. I Stavanger amt (Rogaland fylke) var det 127 592 innbyggere. Landet hadde samlet sett 2 221 477.

I amtet var det 19 629 bebodde hus. Statistikken viser at det var 25 374 familiehusholdninger, mens bare 4369 er oppgitt å være enslige. Dette viser at familien sto sterkt som sosial institusjon og at det var ganske vanlig at ikke bare flere generasjoner, men også ulike familier delte hus.

For året 1901 er det registrert 1088 levende fødte barn i Stavanger by, hvorav bare 29 er oppgitt å være født utenfor ekteskap. Det var 38 dødfødsler, men hele 97 barn døde før de hadde fylt 1 år. Fra Stavanger by utvandret 208 personer til oversjøiske land i 1901. 

Den dominerende dødsårsaken i Norge var fremdeles lungetuberkulose, men også andre infeksjonssykdommer viser tydelig igjen i statistikken.

Av den økonomisk statistikken går det frem at Stavanger var en fattig by. Gjennomsnittlig inntekt fordelt per innbygger var 272 kroner i året. På landsbasis var gjennomsnittet 367 kroner. Formuen som ble lagt til grunn for skatteligningen, var 934 kroner per innbygger i Stavanger, mens den på landsbasis var 1392 kroner.

Hundre kroner i 1901 tilsvarer i 2019 7287 kroner. Det betyr at kroneverdien har blitt 72 ganger så høy.

Karsten Tostrup ble født i mai 1901, litt over to år etter foreldrene Ivar og Jorine giftet seg og litt mer ett år etter søsteren Magnhild Ovidia kom til verden.

Familietre_rettet

Navne- og oppkallingstradisjoner

Nesten alle barna i familien har fått doble navn. Foreldrene Ivar og Jorine ser ut til å ha kombinert to oppkallingstradisjoner. De har både benyttet direkteoppkalling og oppkalling med utgangspunkt i samme forbokstav. De to eldste barna fikk navn etter besteforeldrene.

Magnhild Ovidia, ble oppkalt etter besteforeldrene på farssiden; farmoren Malene og farfaren OsmundKarsten Tostrup fikk navn på samme forbokstaver som besteforeldrene på morssiden; mormoren Karen og morfaren Torsten. Da barn nummer tre kom, ble hun mer eller mindre direkte oppkalt etter foreldrene med navnet Ivarna Jorine

Gutt nummer to i familien, Osmund Torstein, var direkte oppkalt etter begge bestefedrene sine; Osmund og Torsten. Etter de samme bestefedrene, men med et mer internasjonalt preg, fikk også søsteren Telma Orlanda navn. Morfarens forbokstav var trolig også utgangspunktet for Torbjørg. Anna Lorense kan ha blitt oppkalt etter pleiebarnet som vokste opp sammen med mormoren Karen, men det kan også være en annen slektning. Tanten på farssiden het Anna Karoline. Lorense har trolig vært oppkalling etter den samme personen som hennes onkel Peter Lauritz på farssiden, har fått navn etter.

Familien utvides

Karsten var nærmere syv år da han ble storebror til Ivarna Jorine. Året etter kom søsteren Anna Lorense til verden. Lille julaften i 1910 ble broren Osmund Torstein født. 

Fra å være en liten familie med to barn, vokste den seg i løpet av få år raskt større. Da Jorine fødte Ivarna, Anna og Osmund, var det jordmor til stede.[1] Gurine Hetland tok imot jentene, mens Margrethe Bjelland var den som var med da Osmund kom til verden.

Det går frem av fødselsmeldingen at Osmund var Jorine Rødders syvende fødsel, og at hun har født seks ganger før. [2]Dersom denne informasjonen er korrekt, tyder det på at hun tidligere må ha mistet to barn. Alle fødsler skulle ifølge kongelig resolusjon av 9. november 1901, meldes på skjema "Sundhedskommissionens Ordfører" innen 8 dager. Dersom et barn var dødfødt eller døde i løpet av det første døgnet, skulle dette meldes sognepresten. Han var ansvarlig for å oversende informasjon til sunnhetskommisjonen en gang i måneden. [3]

Barnedødsfall

Karsten var 9 ½ år da lillebroren ble født lille julaften 1910. Om han kjente glede og syntes det var stas å få en bror eller om han brydde seg lite om det og dermed forholdt seg rimelig «nøytralt», vet vi ikke noe om. Karstens tanker og følelser overfor andre familiemedlemmer samt relasjoner til dem, gir ingen offentlige arkiver svar på. Vi har heller ikke noe private arkiver fra familien Rødder hvor dette er nedfelt. 

Det arkivene forteller, er at Karsten ikke har bodd sammen med broren og resten av familien fra mai 1912 til april 1914. [4] Videre gir arkivene informasjon om at Osmund døde av krampe kort tid før han skulle fylt tre år. Krampen var trolig forårsaket av en infeksjon. I kirkeboken er det notert at han ble begravet fra hjemmet lørdag 11. oktober 1913 klokken 1.

 
Dødsfall_Osmund
Fotomontasje med utsnitt fra kirkeboken og dødsannonsen i Stavanger Aftenblad nr. 244, Tirsdag 7. oktober 1913.

Skolehjem og Amerika

Mens Karsten hadde sitt første opphold på skolehjemmet på Lindøy, fra mai 1912 til april 1914, fikk han to søstre; Torbjørg og Telma Orlanda. Torbjørg var nær halvannet år og Telma Orlanda 2 måneder da Karsten flyttet hjem igjen til familien i Pedersgaten 115. Men han ble ikke boende lenge sammen med sine fem søstre og foreldrene. 

Etter ni måneder, rett etter nyttår 1914, ble Karsten igjen sendt til Lindøy. Han kom først tilbake til familien kort tid før jul 1915. Men oppholdet der ble kort. Karsten fikk seg hyre til sjøs og rømte fra skipet da det lå til kai på østkysten av Amerika. Det ble starten på hans 50 år lange liv der.

Det første Norgesbesøket i 1927

I løpet av de første åtte årene Karsten var i USA, fikk han tre søstre; Asta Bergliot, Ruth Synnøve og Irene Johanne samt broren Ingvar Jordan. Disse fire møtte han for første gang da han, etter tolv år i USA, dro til Norge på besøk i 1927. Magnhild, hans eldste søster, var blitt gift med en politikonstabel og bodde i Bergen. [5] Karsten ankom Stavanger lille julaften 1927 med danskelinjens skip D/S Bergenhus etter å ha vært noen dager i København. [6] Asta var da elleve, Ingvar nesten ti, Ruth nærmet seg syv og yngstemann, Irene, var fire år. Karsten feiret jul med familien som da bodde til leie i Koperviksgaten 10[7] 

Huset i Pedersgaten 115 var solgt for mer enn ti år siden. Koperviksgaten 10 var, ut fra de kildene vi har funnet, familien Rødder sin fjerde adresse etter hussalget. [8]

Karstens plan for det åtte-ni måneder lange Norgesbesøket var å tilbringe tid i Stavanger med familien og å være en lengre periode i Oslo. [9] Kildene sier ikke noe om når han dro dit. Men det er ikke usannsynlig at han har fått med seg søsteren Ivarna sitt bryllup som ble feiret hjemme hos foreldrene 4. februar 1928. [10]

Tilbake til USA dro Karsten 27. september 1928 fra Oslo med skipet Oscar II. Han kjøpte billett av agent Natvig.[11] Tidlig i 1929 giftet han seg med Dorothy Lois Hervey. [12] 
 
Oscar II 1928
Annonse for avgangen fra Oslo til New York 27. september, Kilde: Morgenavisen 22. september 1928.
Laagendalsposten_reklame_1928
Annonse for Agent Jacob Natvig som Karsten kjøpte turen gjennom. Laagendalsposten, fredag 28. september 1928 s. 4.

Kontakt med familien 

Karsten var hjemme i Norge et par ganger på 1930-tallet. Men ut fra det vi vet, var han ikke der da søstrene Anna eller Torbjørg giftet seg. Annas bryllup fant sted høsten 1933 og Torbjørgs året etter. [13]   

På turen til Norge i 1938 var konen hans, Dorothy, med. [14] De dro fra New York 5. juli med skipet Queen Mary via London. [15] 

Etter dette besøket gikk det nærmere 20 år før han tok turen til Stavanger igjen. Det gjorde han i forbindelse med at han i 1957 var i Oslo med årets vikingdronning, Christin Abrahamsen. [16]  Han besøkte da faren, Ivar, og søsknene. Moren, Jorine, døde året før. Broren Ingvar hadde siden sist Karsten var hjemme, tatt utdanning som maskinist. [17] 

Arkivene forteller lite om hvilken kontakt det har vært mellom Karsten og familien i løpet av årene som har gått. Trolig har de sendt brev til hverandre. Kanskje har det også vært noen få korte telefonsamtaler eller telegrammer. Enkelte familiemedlemmer har sendt hilsener i avisen 1ste Mai.  [18] 

To begravelser og tre bryllup

Mye har skjedd siden sist Karsten var i Stavanger. Moren og en av svogerne er gått bort. Moren ble nesten 78 år gammel, svogeren ble bare 35. Dødsfallet hans var direkte koblet til krigen og til stillingen han hadde. 

Karstens søster Telma var gift med Leonard Wickstrøm. De to hadde vært et par siden tidlig på 1930-tallet og giftet seg i mai 1937.  [19] Få år senere fikk de en sønn. Da sønnen var to år, fikk Leonard jobb i statspolitiet i Stavanger som han etter hvert ble leder av. I kraft av sin stilling skal han ha deltatt i tortur av norske motstandsmenn. Jobben og måten han utøvde denne på skal ha vært årsaken til at han ble skutt på åpen gate på vei til kontoret i Lagårdsveien i starten av desember 1944.

 
Leonard_W
Fotomontasje av avisoppslag i Stavanger Avis 9. og 12. desember 1944 samt dødsannonse fra avisen Rogaland 9. desember 1944.

I april 1939 giftet Karstens søster Asta seg. [20] Under krigen inngikk hans to ynste søstre ekteskap; Ruth i oktober 1943 og Irene et halvt års tid senere. Alle tre hadde bryllupsfesten i foreldrenes hus i Nymannsveien 61. [21] 

Karstens syn på krigen

Et visst inntrykk av Karsten Rødders politisk engasjement og hans politiske synspunkter får vi ved å lese spalten "Dagens tekst" i Nordisk Tidende. Her gir han også til kjenne noen tanker om krigen som herjer i Europa og som etter hvert også involverer USA og Japan.

I desember 1944, kort tid etter at svogeren Wickstrøm ble skutt, reflekterer Karsten over året som har gått og det som kommer: 

"Dagens tekst": Vi kvitter oss av med et år av håp og skuffelser og går i møte - nok en tapt verdenskrig?
Året 1944 var et år av håp og skuffelse..Vi ventet atskillig godt av det. Det rant ut i skjære elendighet.[...] Vi kan jo være kloke og forstandige mennesker og tenke oss alt dette, krigen, tiden vi lever i, som en fase. Vi kan snakke tørt og filosofisk om denne og hin fase i utviklingen og si som så at optimismen kommer, med langsiktigheten. Det er selvfølgelig både rett og riktig i alle måter. Det er bare ikke bestandig så lett å gå med langsiktigheten i lommen. Livet er en dag om gangen for noen hver. Hva jeg for en forlanger av livet er litt demokrati og litt trygd. Det er millioner mennesker som forlanger det samme. [22] 

Et halv års tid tidligere avsluttet han spalten på følgende måte: 
[...] Krig er synd. Men å slutte krigen før Tyskland er slått vilde være en større synd. Det vilde være å ta krigen op igjen tyve år fra nu. Engang må vi bli ferdig med den - for bestandig, ikke skyve den fra oss på halvveien og overlate den til barna våre. Vi lever ikke utelukkende for dagen idag. Vi får tenke på disse ungene som kommer efter oss.
 - - - 
Ovenstående var skrevet mandag kveld. Tirsdag morgen kom invasjonen. Og med invasjonen går vi inn i krigens siste fase, og - forhåpentlig - til "unconditional surrender". - ROEDDER 
[23] 

I det første krigsåret kommenterte han også krigen i spalten "Ukens Tekst": Med ondt skal ondt fordrives - eller: gjennem Nazidommen til Lykkens land?
[...] Aa ta Hitler for alt som ondt er i tiden, for krigen og ødeleggelsen og hesligheten, fører intetsteds hen. Hitler er et ganske lite barn av sin tid. Men en tid som rummer slikt et vesen, og ikke bare rummer men krever det, krever krig og ødeleggelse og heslighet - slik en tid faar bare ramle - jo før jo heller. - ROEDDER [24] 

Et års tid senere konstaterte han: En nasjon går nederlaget imøte og velger å "go out in a blaze of glory".
[...] Jeg hadde ikke i '33 tro på at Hitler kunde bli sittende med makten i Tyskland. At han kunde knekke et såpass oplyst folk. Jeg innbildte mig at et år eller to og vi var ferdige med kapitelet Hitler for alltid. Det har senere vist sig at Hitler var en lengere linje som måtte løpes ut enn jeg hadde noen anelse om. Siden er jeg blitt mere forsiktig, mere konservativ, i mine regnestykker. Litt mere usikker.  [25] 

Etter Hitlers kapitulasjon kommenterte han blant annet følgende i spalten sin:

Dagens tekst 10. mai 1945
V-E dagen og efter: Vi har døiet adskillig - hvad har vi lært?
[...] - - - Og Norge er fritt. Vi skulde jo skrike det fra hustopper: Norge er fritt. Og nu skriker jeg for en fra alle de hustopper jeg kan bestige: Norge er fritt! Men på samme tid spør en liten stemme: Har Norge noensinne vært ufritt? Vi har hatt noen ganske ubehagelige gjester i Norge, og nu er vi omsider blitt kvitt dem - and that's that. Nu er det bare å rydde op litt, og gå videre. Knekke noen quislinger, og så ta fatt på de opgavene som vi ruttet med og ikke fikk tid til å løse før våren 1940. 
- - -
Var denne krig nødvendig? Det var den vel, eller vilde vi formodentlig ikke hatt den? Og så er det det store spørsmål: Har vi nu lært vår lekse, eller må vi gjennem nye større, mere uhyggelige kriger? 
- ROEDDER

Dagens tekst 17. mai 1945: Utryddelseskrig med konsentrasjonsleirer - eller var det hele bare en fotballkamp?
Der var en del av oss som allerede i 1933 var oppmerksom på terroren og umenneskeligheten som florerte i de tyske konsentrasjonsleirer. Ikke så lite ble skrevet om disse leirene av anti-nazister, men lite og ingenting av denne reportasjen fant veien til våre såkalte "bedre" aviser og tidsskrifter. [...]

Nå - 10-11 år senere - ligger tingene litt annerledes an. Vi vet hvem og hva Hitler er, eller var, og vi har fått høre og se atskillig av de tyske konsentrasjonsleirene. Helvetets sluser har åpnet seg, og der, i bare dagen og lyset ligger Majdeneck, Belsen, Buchenwald, Ferrazin, Dachau og de øvrige nazi-leirer i og utenfor Tysklands grenser, Grini ibereknet. Selvfølgelig har vi alle sammen fått et ganske bra sjokk. [...]

Nå når tyskerne har tapt krigen, lar de oss vite at: Ach, Himmel!, krig er jo bare fotballspill, alt hva vi nå har å gjøre er å ta  hverandre i neven og skilles som venner.

Og her sitter allierte generaler til bords med Göring Rotterdamus og eter hønsesteik.

Og Quisling lar seg kjøre til Møllergata 19 med et lager sjokolade og konjakk og gråter når disse smådelikatessene blir tatt fra ham. Han er jo ingen forbryter!

Og dermed faller teppet for verdenskrig nr. 2.

Det heter at nordmennene lovet seg tre lovløse dager etter det tyske sammenbruddet. Jeg personlig har lett etter dem med lys og lykte.

De benyttet seg av litt lovløsthet i Italia da Mussolini med selskap gikk til værs etter benene, slikt hjelper til å rense luften.

-ROEDDER

 

Referanser:

[1] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Stavanger helseråd, fødselsmeldinger 1908-1914. 

[2] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Stavanger helseråd, fødselsmeldinger 1907-1919.

[3] For mer informasjon om loven, se for eksempel omtalen av "Jordmorvesen"  side 191ff. i Mykland og Masdalen (1987).

[4] SAST, Lindøy skolehjem, serie Fba – Elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001.

[5] Magnhild var i 1924 registrert som kontrollerske og hun giftet seg med politikonstabel Dahle i metodistmenigheten i Stavanger. Paret ble viet av pastor Trygve Wahlstrøm. Kilde: Norsk Kunngjørelsestidende, onsdag 8. januar 1924 nr. 7, 42. årg. s. 1.

[6] "Norsk litteratur med amerikanske øine. Noe ord med Newyorks yngste kritiker, Stavangergutten Karsten Roedder", Stavanger Aftenblad, nr. 299 - 35te årgang, fredag 23. desember 1927, s. 6. Notisen «OBS! OBS! OBS! OBS!», i Nordisk Tidende, Torsdag den 8de December, 1927, s. 6.

[7] I Stavanger Aftenblad, torsdag 2. februar 1928, s. 4, under "Familie-notiser" er adressen for Ivernas bryllup oppgitt å være Koperviksgaten 10.

[8] Ut fra adressekalendere for Stavanger og adresser som er oppgitt ved de tre yngste barnas dåp i kirkebøkene, vet vi at familien har vært registrert bosatt i Høiland, Risbakken 13 og Gate 164 hus nr. 14 før de flyttet til Koperviksgaten 10. Grunnboken, det offentlige registeret over tinglyste rettigheter og heftelser på eiendommer, viser at de må ha vært leietakere i og med at det er andre personer som er oppført som eiere.

[9] Stavanger Aftenblad, nr. 299 - 35te årgang, fredag 23. desember 1927, s. 6. Notisen «OBS! OBS! OBS! OBS!», i Nordisk Tidende, Torsdag den 8de December, 1927, s. 6

[10] Under Familie-notiser i Stavanger Aftenblad, nr. 28 - 36te årgang, torsdag 2. februar 1928, s. 4 står det: "Bryllup feires lørdag 4. februar i Koperviksgaten 10 av frk. Iverna Rødder og hr. Bernhard Knudsen Dybvik." Forlovelsen ble annonsert i samme avis 7. juni året før: "Forlovelse er inngått mellem frk. Iverna Rødder og hr. Bernhard Knudsen, begge fra Stavanger."
Stavanger Aftenblad, tirsdag 7. juni 1927 side 2.

[11] Arkivreferanse: Emigranter over Oslo 1867-1930.

[12] Nordisk Tidende, torsdag den 31. januar 1929, s. 3 

[13] Kilde: Stavanger Aftenblad torsdag 30. nov. 1933 s. 2.

[14] Nordisk Tidende, torsdag den 31. januar 1929, s. 3  

[15] "Karsten Roedder til Norge", Nordisk Tidende, Torsdag 14. juli 1938 s. 13.

[16] "Karsten Roedder i vikingdronningas perlende kjølvann", Stavanger Aftenblad, 2. mars 1957 s. 6. og "Jeppe snart ut av baronens myke seng", Stavanger Aftenblad 19. mars 1957 s. 4. 

[17] Ingvar Jordan Rødder tok eksamen ved Stavanger Maskinistskole i 1942. Kilde: Haugesunds Dagblad, mandag 2. februar 1942 side 2.

[18] 1ste Mai, 19. desember 1946 s. 6.

[19] På side 1 i Norsk Kunngjørelsestidene står følgende notis på trykk under "Lysninger" fredag 16. april 1937: "Wickstrøm. Leonard Johan, lagerarbeider, Mariero pr. Stavanger, og syerske Thelma Orlanda Rødder, Stavanger. - Forst. i Den Biskoppelige Metodistkirke, Stavanger". Under bryllupsannonseringene i "Familienytt" i Stavanger Aftenblad 12. mai 1937 på side 4 står: "-Lørdag 15. mai på Kristianlyst, Mariero: Frk. Thelma Orlanda Rødder og hr. Leonard Johan Wickstrøm."

[20] Stavanger Aftenblad 28. april 1939 side 4.

[21] Ruth giftet seg i oktober 1943 og Irene i mars året etter. Kilder: Stavanger Avis 13. oktober 1943 side 2, Rogaland 11. mars 1944 side 2, Stavanger Aftenblad 28. april 1939 side 4.

[22] "Dagens tekst", Nordisk Tidsskrift, 28.12.1944 .

[23]  "Dagens tekst", Nordisk Tidende 08.06.1944.

[24] "Ukens Tekst", Nordisk Tidende, 04.11.1940.

[25] "Ukens tekst", Nordisk Tidende 11.12.1941. 

Familiemedlemmene

Stort familietre

 

Barnedødelighet

Lille Osmund var ikke den eneste som døde ung. Innenfor et tidsrom på tre uker, var det tre andre barnebegravelser i St. Johannes kirke. En gutt på et halvt år i Pedersgaten 49 døde av bronkitt etter å ha hatt kikhoste, en gutt på 2,5 år i Opheimsgate 20 døde av krampe og en fem dager gammel gutt av for tidlig fødsel.

Barnedødeligheten og spedbarnsdødeligheten i Norge var relativt høy tidlig på 1900-tallet. I 1913 døde til sammen 2388 barn (1241 gutter og 1147 jenter) etter at de hadde fylt 1 år, men før de fylte 3. [1]. I perioden 1901-1905 døde 80 av 1000 levendefødte barn før de fylte 1 år. Hundre år senere mistet færre enn fire barn livet løpet av sine føreste leveår Mange barn døde av smittsomme sykdommer som kikhoste, difteri, skarlagensfeber, tuberkulose, lungebetennelse og mage-/tarminfeksjoner. I 1900 var lungebetennelse, bronkitt og influensa årsak til 13,2 dødsfall per 1000 barn i første leveår. [2].

Referanser:

1 Kilde: Statistisk aarbok for kongeriket Norge 1916 (https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/1916.pdf)  

[2] Kilde: Statistisk sentralbyrå: 100 år med redusert spedbarnsdødelighet, publisert 20. juni 2003 i Samfunnsspeilet 2003/3

Julehilsener over Atlanteren

Julehilsener
Fotomontasje: Julehilsen fra familien i Stavanger i avisen 1ste Mai, 19. desember 1946 s. 6: "Ivar Rødder m. fam. hilser til Karsten Roedder, Nordisk Tidende, Brooklyn"
Julehilsen fra en av søstrene med familie i samme avis 24. desember året etter: "Ruth Skjæveland, N. Stokka, hilser til sin bror Karsten Rødder, Nordisk Tidende, Brooklyn, N.Y. En god jul ønskes deg og Dorethy. Hilsen Ruth, Per og Petter."

 

Glimt fra livet til Ivar og Jorine

Ivar_R_70
Kilde: Stavanger Avis 14. juni 1944 side 2.
Gullbryllup_I_J
Kilde: Rogaland 20. januar 1949 side 3.

 

Dødsannonsene til Karstens foreldre Jorine og Ivar

Dødsannonser foreldrene
Sammenstilling av dødsannonsene til Jorine og Ivar Rødder. Annonsen til Jorine Rødder stod på trykk i Stavanger Aftenblad 2. mars 1956 og Ivar Rødder sin 1. oktober året etter.

De salmene som ble sunget i Jorines begravelse var: 

  • Endnu et streif kun af sol
  • Jesus har bedt oss å komme
  • Leid, milde ljos
  • Jesus, det eneste

De salmene som ble sunget i Ivars begravelse var:

  • Det er bestemt
  • Jeg er en seiler på livets hav
  • Gud når du til oppbrudd kaller
  • Herre, er det du som kommer i den store sky
Begravelsesomtaler foreldre
Omtalene av begravelsene stod i Stavanger Aftenblad 7. mars 1956 og 4. oktober 1957.

 

Noen av skipene Karsten reiste med

Solveig_skogland_bilde
Informasjon om og bilde av båten Karsten tok hyre på i 1915 er hentet fra boken Våre gamle skip av L. M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.

 

Bergenhus
Bergenhus i ukjent havn. Bildet er fra MS Museet for Søfarts samling (mfs.dk). Lisens: CC BY-NC-SA 2.0.
Queen_Mary
Queen Mary utenfor New York tidlig på 1960-tallet. Fotograf ukjent. Fotografiet her er fra Wikipedia.
Queen Mary
Utsnitt av artikkelen "Kampen om det blå bånd", Bergens Arbeiderblad, lørdag 1. august 1938 s. 2.

 

Far til sjøs

Da Karsten ble født i 1901, bodde familien på fire til leie i Nedre Dalgate 45. Faren Ivar var ikke hjemme. Rundt to måneder før fødselen reiste han ut som fyrbøter ombord i båten Jotun. Han kom først tilbake da Karsten var blitt 3,5 måneder gammel.  

Faren dro ut igjen med skipet Ino til England i juli 1902. Karsten var da litt over ett år. Han var tilbake i Stavanger igjen i november samme år og ble værende i byen fire måneder. Kort tid før Karsten ble to år, mønstret faren på Skaatø som hadde kurs mot London. Han dro også med Utstein til New York og New Orleans.

Annotasjonsrulle Ivar
Utsnitt av annotasjonsrullen der Ivar er innført. Arkivreferanse: SAST, Stavanger sjømannskontor*, 1887-1900, s. 289.

Frem til Karsten var åtte år, var faren mye fraværende. Moren, Jorine, styrte i hjemmet og tok seg av de to barna. Først da Karsten var nærmere syv år, ble søskenflokken større.

Karsten og søsteren Magnhild bodde sammen med moren til leie på ulike adresser i arbeiderstrøket i Stavanger øst. 

Adresser_ Stavanger_Roedder
Familien Rødder sine bosteder er markert med blått.

Leietakere med varierende adresser og bofellesskap

I Nedre Dalgate 45 bodde Jorine, Ivar, Magnhild og Karsten sammen med familien Hansen. 1901 må ha vært et svært krevende år. Familien Hansen på fem mistet to av sine medlemmer. Den yngste datteren Marie Emilie på syv måneder, døde i februar. Familieforsørgeren, Karl, døde tre månder senere. Hun ble bare syv måneder gammel, han 28 år. 

I Pedersgaden 66 bodde familien Rødder i tre år sammen med seks andre familier. De to største, bakermester Rasmssen og malerarbeider Sivertsen, hadde syv og ti medlemmer. De hadde, som familien Rødder, flyttet en del. 

Deretter, da Karsten var 4-5 år, bodde de ett år i Nærstrandsgade 9 sammen med tre andre familier, før de flyttet til Nedre Banegade 22 hvor de ble værende 5-6 år. Her bodde de sammen med familien Hult hele perioden samt en enslig fabrikkpike den første tiden.

 

B_1_122_SAS1981_1_732
Nedre Banegate. Arkivreferanse: SAST, Pa 1 Bærheim B_1_122_SAS1981_1_732.

Huseier i Pedersgaten

I 1912 flyttet familien Rødder fra Nedre Banegate 22 til Pedersgaten 115. [1] På kjøpstidspunktet hadde Ivar og Jorine vært gift i tolv år. Selve vielsen hadde vært på kontoret til sognepresten [2], det vil si i stuen i presteboligen, og ikke i kirken. I de fem årene de ble boende i Pedersgaten 115 opplevde de både gleder og sorger. Døtrene Torbjørg og Telma ble født, mens sønnene forlot hjemmet, den ene for en periode, den andre for godt. Karsten ble sendt til skolehjemmet på Lindøy og Osmund døde.

Frem til Karsten ble sendt til Lindøy en ukes tid etter 11 årsdagen, hadde han bodd på seks ulike steder i samme område av Stavanger.

Pedersgaten. Arkivreferanse: SAST, Pa 156 Wareberg W_3_8a.

Huskjøpet

Selv om familien vokste og inntekten var noe ustabil og varierende, klarte Ivar på tampen av 1911 å få kjøpt et hus til familien i Pedersgaden 115. [3] Han betalte 4605,17 kroner for den da 42 år gamle eiendommen. Det tilsvarer 297 425,03 kroner i dagens pengeverdi (2018).

Tidligere, da de bodde til leie i kvistetasjen i Nedre Banegate 22, betalte de 132 kr pr år i leie. Årslønnen til Ivar Rødder i 1911 var 700 kroner. [4] Året etter tjente han 900 kroner som fabrikkarbeider. [5] Det innebar at så lenge familien bodde til leie, gikk ca. 1/5 av forsørgerens inntekt til boutgifter.

I 1912 lå den nominelle bankrenten på ca. 4 %. Dersom vi legger til grunn at den nye boligen var lånefinansiert med en nedbetalingstid på 20 år, betydde det at den månedlige nedbetalingen ville være på rundt 28 kroner, altså 336 kroner per år. Det var betydelig mer enn det han betalte som leietaker. I 1912 utgjorde boutgiftene over 1/3 av inntekten. I de kommende årene økte Rødders inntekt slik at boutgiftene relativt sett ble lavere. De lå på omkring 1/4 av inntekten. [6] Likevel var dette trolig en gunstig investering for Rødder, fordi han kunne selge boligen i 1917 for kr. 9500. Huset sin verdi var allerede i 1912 satt til 5200 kroner

Leietakerne 

Familien Rødder leide ut deler av boligen slik de forrige eierne hadde gjort. Slik sett fikk de ned boutgiftene. Det første året i Pedersgaten 115 [7], var enken Dina Berge [8] og hennes tre barn i alderen tolv til 23 år leietakere. Hun var 43 år og jobbet som fabrikkarbeider på Fram[9] Også de to eldste barna var i jobb, men ett av dem var uten arbeid på grunn av streik. I løpet av 1913/14 flyttet Dina med barna til Bratteberggate 25.[10] Også fabrikkarbeider Nils Rønneberg [11] med kone og fem barn i alderen fire til fjorten år bodde i huset. Nils jobbet, som Dina og hennes eldste datter, på Fram. Familien flyttet i løpet av 1912/13 fra Pedersgaten til Karlsmindegaten, og nye leietakere flyttet inn hos Rødder.

I 1915 bodde enken Cesilie Egeblad [12] på 54 år i huset sammen med sine to sønner på 17 og 19 år. Den ene jobbet som fabrikkarbeider hos Bjelland & Co[13] den andre var lettmatros ombord på S/S Botnia av Bergen [14]. Det var barna som underholdet moren økonomisk.

På samme tid bodde også enken Severine Larsen [15] i Pedersgaten 115. Hun var 51 år og hadde fem barn i alderen 8-18 år. Selv mottok hun understøttelse av fattigvesenet mens de tre eldste barna jobbet som fabrikkarbeidere. Den eldste datteren har vært syk i fem måneder og dermed ikke kunnet arbeide.

Begge enkene med familier ble boende i Pedersgaten også i 1915. Sønnene til Cesilie seilte begge til sjøs. Den yngste var først med S/S John Wilson. Men etter å ha rømt derfra, var han på S/S Akula av Kristiansand. Den eldste har vært på S/S Kristiania, men havnet lille julaften på sykehuset med forfrosne ben. [16] Severine mottok fortsatt støtte fra fattigvesenet og de tre eldste barna var fortsatt fabrikkarbeidere. De har tidligere vært på Stavanger Preserving Co, byens eldste hermetikkfabrikk som ble etablert i 1873. [17] Men nå var de på Vest norway (norvai). [18]

Forventet levealder for kvinner som hadde passert 20 år, var i denne perioden 68 år. For menn ved 20 årsalder var den 65 år. [19]

Husets historie

Da huset var nyoppført og første gang ble brannforsikret, var det enetasjes, tømret, tegltekket, men ennå ikke bordkledt. Den første eieren var G. Clementsen. Før Ivar Rødder med familie flyttet inn, hadde huset hatt flere eiere: Jonas Evertsens Enke, [20] L. Larsen [21] og Kristian Sjøthun. [22] I første etasje var det butikk frem til tidlig på 1900-tallet.

 
Branntakst Pedersgata_utsnitt
SAST, Stavanger byfogd, 8/81/812/812B/L0015: Branntakstprotokoll nr. 8, 1876-1882, s. 178.
 

Ti år gammelt, i 1879, ble huset vesentlig utbedret. Hovedetasjen bestod da av to rom; ett var malt og tapetsert og ett innredet til butikk. I tillegg var det et kjøkken med ildsted, et pakkrom, et vedrom og en gang. I loftsetasjen var det to malte og tapetserte brystrom, to skråkammere, kjøkken med ildsted og komfyr samt to panelte rom og en malt gang med et panelt rom. Ellers hadde huset en toetasjes skorsteinspipe, to syvetasjes kakkelovner og en femetasjes, tolv vinduer, atten dører og en trapp. Det var også vannledning inn til huset.

Da Ivar Rødder overtok eiendommen, var den karakterisert som normalt utstyrt og vedlikeholdt. Hovedetasjen bestod av fire malte og tapetserte rom, kjøkken og tre panelte rom samt gang. I loftsetasjen var det to malte og tapetserte rom, to skråkammer, kjøkken, to panelte rom i tillegg til gang og loft. Huset hadde i tillegg til vannledning også elektrisk lys.

 

Referanser:

[1] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, kommunal folketelling for Stavanger 1912, St. Johannes menighet, protokoll 1 Arbeidergade – Bødkersmuget, s. 34 https://stavangerbyarkiv.no/wp-content/uploads/2018/11/folketellinger_1912_joh_01.pdf

[2] Sogneprest i St. Petri i januar 1899 var Kristen Nikolai Kristens. Han var bosatt i Musegaten 10. Arkivreferanser: Stavanger byarkiv, Adressekalender for Stavanger 1901-1902, s. 45 https://stavangerbyarkiv.no/wp-content/uploads/2018/11/Adressekalender-for-Stavanger-1901-02.pdf

[3] I den kommunale folketellingen for Stavanger 1913, St. Johannes menighet, protokoll 7 Opheimsgate – Pedersgaten, står det at Rødder er «Huseier fra 1911». https://stavangerbyarkiv.no/2018/01/24/folketelling-1913/ Også av Matrikkel over Stavanger by 1912 går det frem at Ivar Rødder i 1912 eier Pedersgaten 115 som har brannforsikringsnummer 1567a. Branntaksten er 2700 kr og verditaksten er 5200. https://stavangerbyarkiv.no/wp-content/uploads/2018/11/Matrikul_1912_OCR.pdf Litt mer informasjon om eiendommen og målebrevet finnes i pantebok fra Stavanger byfogd. Arkivreferanse: SAST, Stavanger byfogd, 4/41/410/410BB/L0026: Pantebok nr. 18a, 1894-1895, s. 165. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20090117040839

[4] Han arbeidet da som maskinist. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Stavanger likningskontor, byskatt, Gd L0066.

[5] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Stavanger likningskontor, byskatt, Gd L0068.

[6] Han arbeidet som hermetikkarbeider/fabrikkarbeider og tjente mellom 1200 og 1600 kroner. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Stavanger likningskontor, byskatt, Gd L0069, Gd L0072 og Gd L0073.

[7] Kilde: Annalise Thelin Knutsen har tatt for seg de ulike husene i Pedersgaten og sett nærmere på hvem som har bodd der. Se: http://pedersgaten.org/pedersgata-nr-115/

[8] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, kommunal folketelling for Stavanger 1913, St. Johannes menighet, protokoll 7 Opheimsgate - Pedersgaten, s. 54 https://stavangerbyarkiv.no/wp-content/uploads/2018/11/folketellinger_1913_joh_07.pdf

[9] Fabrikken ble etablert i 1907. For fakta om fabrikken, se: http://www.hermetikkfabrikken-fram.no/om-fabrikken/ Se også omtale i: Stavanger by’s industrielle og tekniske utvikling, Dreyers forlag og boktrykkeri 1912, s. 86f.

[10] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, kommunal folketelling for Stavanger 1914, St. Johannes menighet, protokoll 7 Opheimsgate – Pedersgate, s. 63 https://stavangerbyarkiv.no/wp-content/uploads/2018/11/folketellinger_1914_joh_07.pdf

[11] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, kommunal folketelling for Stavanger 1913, St. Johannes menighet, protokoll, Protokoll 7: Opheimsgate – Pedersgaten, s. 54 https://stavangerbyarkiv.no/wp-content/uploads/2018/11/folketellinger_1913_joh_07.pdf

[12] Arkivreferanser: Stavanger byarkiv, kommunal folketelling for Stavanger 1915, St. Johannes menighet, protokoll 7 Opheimsgate – Pedersgate, s. 61https://stavangerbyarkiv.no/wp-content/uploads/2018/11/folketellinger_1915_joh_07.pdf

[13] Kilde: Haaland, Anders. (2009, 13. februar). Christian Bjelland. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 14. september 2019 fra https://nbl.snl.no/Christian_Bjelland

[14] Skipet ble bygget i 1901 på Hasseldalens Jernskibsbyggeri i Grimstad for rederiet William Hansen i Bergen. For mer informasjon se: https://www.sjohistorie.no/no/skip/4329/

[15] Hun var nylig blitt enke. I den statlige folketellingen i 1910 var hun registrert som seksbarnsmor og hjemmeværende hustru til Sven Larsen bosatt i Haukelid gate 2, RA, Folketelling 1910 for Stavanger kjøpstad https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615043713

[16] Stavanger byarkiv, kommunal folketelling for Stavanger 1916, St. Johannes menighet, protokoll 7 Opheimsgate – Pedersgate https://stavangerbyarkiv.no/wp-content/uploads/2018/11/folketellinger_1916_joh_07.pdf

[17] Kilde: Kvalvik, Torleiv (1973): Stavanger preserving Co. 1873-1973 https://www.nb.no/nbsok/nb/16242d9baba999b0d030e47ccce08cf1?lang=no#0

[18] Rett skrivemåte skal være: West Norway Canning Co 1915, Store Skippergate 4, Kilde: Temaplan for hermetikkfabrikker og tilknyttede virksomheter i Stavanger, Byantikvaren, https://www.stavanger.kommune.no/siteassets/samfunnsutvikling/planer/temaplaner/bolig-og-bygg/hermetikkplan-2017---temaplan-for-hermetikkfabrikker-og-tilknyttede-virksomheter-i-stavanger.pdf

[19] Kilde: Statistisk sentralbyrå, Historisk statistikk 1994 https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/3-23.html

[20] Arkivreferanse: SAST, Stavanger byfogd, 8/81/812/812B/L0015: Branntakstprotokoll nr. 8, 1876-1882, s. 178. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/as10511804031182

[21] Arkivreferanse: SAST, Stavanger byfogd, 8/81/812/812B/L0018: Branntakstprotokoll nr. 11, 1887-1890, s. 245b-246a. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/as10511804041249

[22] Arkivreferanse: SAST, Norges Brannkasse Stavanger, F/Fd/L0005: Branntakstprotokoll nr. 16, 1900-1902, s. 253b-254a. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/as10511804101257

Adressene familien Rødder var bosatt på i perioden 1901-1915

I de kommunale folktellingene for Stavanger er familien registrert bosatt følgende steder på telletidspunktet:

1901: Nymannsgade 66 
1902: Nedre Dalgate 45
1903-1905: Pedersgade 66
1906: Nærstrandsgade 9
1907-1912: Nedre Banegade 22
1913: Pedersgade 115

 

Gotisk skrift

Trenger du hjelp til å lese gotisk skrift, klikk her

Skjøtet som bekrefter at Ivar Rødder var eier av Pedersgaten 115

Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 4/41/410BC/L0004: Pantebok nr. 26, 1911-1912, s. 310.

Skjøte […] Undertegnede Morten Kvalø skjøder og herved overdrager til Ivar Rødder den mig tilhørende eiendom hus no. 115 i Pedersgaten for kr. 4605,18 fire tusen seks hundrede og fem og atten øre. Da kjøpesummen er betalt efter overenskomst skal eiendommen herefter tilhøre Ivar Rødder med de samme rettigheter og forpligtelser hvormed den har tilhørt mig. Stavanger 6te december 1911. Morten Kvalø. Til vitterlighet Ole Torsen Stølsvig. Fattigavgift betalt 14/12.11

Skjøtet som bekrefter at Ivar Rødder solgte eiendommen i Pedersgaten 115

Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 4/41/410BC/L0010: Pantebok nr. 29b, 1916-1917, s. 545.

5. Skjøte. Undertegnede Ivar Rødder solgte eiendommen matr. no 115 Pedersgaten her i byen br.nr. 1567a til W. Knudsen ved kjøpekontrakt av 12 mai 1917 for kjøpesum stor kr. 9500,00 ni tusende fem hundrede kroner, som er ordnet. Da W. Knudsen nu, ved kjøpekontrakt av 26de mai 1917 efter har solgt eiendommen til Hr. Gunnar Løvik......for kjøpesum, stor kr. 10 600, 00 ti tusende seks hundrede kroner som er ordnet, og skjøte er forlangt utstedt til denne sidstnevndte kjøper, saa skjøder og overdrager vi herved den forannevndte eiendom til Hr. Gunnar Løvik. Stavanger den 26de mai 1917. Til vitt. Johanne Nygaard. Som hjemmelhaver Ivar Rødder som mellemværende kjøper Wilh. Knudsen. Fattig avg. betalt 31/5-17. Forevist kj.ktr. fra I. Rødder til W. Knudsen stemplet med 95 - kroner. Samt kj.ktr. fra W. Knudsen til G. Løvik stemplet med 110 - kroner. Stavanger skifteforvalterembede H. Steen.

Adressene til familien Rødder etter salget av Pedersgaten 115

  • Høiland - her er de registrert bosatt i 1918
  • Risbakken 13 - her er de registrert bosatt i 1920 og 1921
  • Gate 164 nr. 14 - her er de registrert bosatt i 1923 og 1925 
  • Koperviksgt. 10 gnr./bnr. 54/427 - her er de registrert bosatt i 1927 og 1930 
  • Nymansveien 61 gnr/bnr. 52/296 - her er de registrert bosatt fra 1931 og livet ut. Men i og med at de selger eiendommen i 1942, trolig som leietakere. I forbindelse med skifteoppgjøret står det at de ikke eier noe.

Skjøte på Risbakken 13: Ungertegnede M. B. Mælands enke og B. Mæland som eneste Arving efter M.B. Mæland, skjøter herved og overdrager til Ivar Rødder vor eiendom matr.no 13 Risbakken her i byen, Br.no 1384 for kjøpesum kr. 6000,- seks tusind kroner, som er ordnet dels ved overtagelse av eiendommen paahvilende pantegjæld, dels ved kontakt betaling. Stavanger den Februar 1919 m.p.p. M. B. Mælands enke. B. Mæland. Til vitterlighet: Marie Eriksen. Jorine Rødder. Fattigavgift betalt 6/3 1919. Beh. stmpl. kjøpekontrakt av 22/6 1918 samt kgl. till. av 14/1 1919 for Ivar Rødder at erhverve nærv. eid. er forevist. For panteboksføreren. Eldbjørg Mjaanes.

Skjøte_Risbakken
Arkivreferanse: SAST, Stavanger kriminaldommer, 4/41/410BD/L0002: Pantebok nr. 31b, 1918-1919, s. 558.

Skjøte på Nymansveien 61. Undertegnede Thomas Varden og hustru Ellen, skjøter og overdrar herved til fru Jorine Rødder, våres eiendom Matr.no 61 br.no. 2460 til Nymansgaten hersteds med Grunn og alle bygninger alle mur og nagelfaste innretninger for omforenet kjøpesum Kr. 8000., otte tusen kroner - der er ordnet efter avtale.
Stavanger 2. februar 1931.

Til vitterlighed:

T. Knudsvik.                                      Thomas Varden

T. G. Breivik.                                     Ellen Varden

 

Ulike branntakster på Pedersgaten 115 - branntakstnummer 1567a

  • Huset var nybygd i 1869 og første branntakst ble holdt 23. mars samme år.
  • Neste takst var fire år senere, den 14. oktober 1873. 
  • Deretter gikk litt over fem år før ny takst ble holdt den 29. januar 1879. 
  • Ny takst ble tatt 29. april 1890.
  • Neste takst var 14. mars 1902.
  • Ivar Rødder får branntakst på eiendommen i desember 1916.
  • Tre år senere settes ny takst.
  • Av taksten som gis i september 1928 går det frem at huset er revet og at det er reist et nytt bygg på eiendommen.
Branntakst 1916
Branntaksten Ivar Rødder fikk i 1916 på Pedersgaten 115.

I taksten Ivar Rødder fikk i 1916 står det:

Bygningen er uforandret og utgjør:

Litr. a. Vaaningsbygningen av dels tømmer, dels murbindingsværk, tegltækket, bordklædt og malt [?] 8.8 m l. 5,8 m br og 3,8 m h = 193 m3. Den er av alm. utstyr og vedlikeholdt, indeholder i hovedetagen 4 malte og betrukne værelser, kjøkken, 3 panelede rum og gang. I loftsetagen 2 malte og betrukne værelser, 2 skraakammer, kjøkken, 2 panelede rum og gang samt loft. Den har vandledning og elektrisk lys, taksertes efter kr. 37 pr m3 f____________k 7500 derav for grundmuren kr 150, ovnene kr 300, konf. kr 100, vandledning kr 140 og elektr. lys kr. 400

 

 

Et etages Vaaningshus, dels af Murbindingsværk og dels af Tømmer, bordklædt, malet og tegltækket, 14 Al langt, 9 1/4 Al bredt og 6 Al høit, indeholdende i Hovedetagen 2 Værelser, hvoraf 1 malet og betrukket og 1 indredet til Butik Kjøkken med Ildsted samt 1 Pakrum og 1 Vedrum, samt Gang i Loftsetagen 2 malede og betrukne Brystværelser, 2 Skraakammere, Kjøkken med Ildsted og Komfur samt 2 panelede Rum og malet Gang med 1 panelet Rum, ovenover aabent Loft, har 1 toetages Skorstenspibe, 2 syvetages og 1 femetages Kakkelovne, 12 Fag Vinduer, 18 Døre og 1 Trappe, hvorhos Huset er forsynet med Vand fra Ledningen, taxeredes for - - - - kr 2400.00 deraf for Grundmuren 20 Kr., Kakkelovnene 100 Kr., Komfuren 20 Kr., Krambodindretningen 60 Kr. samt for Vandledningen 40 Kr. To Tusinde fire Hundrede Kroner. Bygningen ligger Væg i Væg etc. Eierinden tilstede. Bestyrer og Mænd fandt den satte Taxt passerende. Forretningen sluttet.
Utdrag fra SAST, Stavanger byfogd, 8/81/812/812B/L0015: Branntakstprotokoll nr. 8, 1876-1882, s. 178

Mens familien Rødder bodde i Banegaten var faren og familiens forsørger Ivar i perioder uten jobb. [1] Han var maskinist på «S/S Laksen» frem til november 1907. Deretter var han uten arbeid frem til midten av mai 1908, da han fikk jobb som blikkslager på blikktrykkeriet.

Denne stillingen hadde han frem til starten av desember 1908, før han igjen var uten arbeid en stund. Etter hvert fikk han jobb et par måneder på en rekebåt og siden på blikktrykkeriet fra juni 1910. 

Stavanger blikktrykkeri
Utsnitt av fotografi (1911) fra lokalene til Stavanger Bliktrykkeri og Maskinværksted A/S i Ryfylkegaten 13. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv: Hakon Johannessens fotoarkiv.

Mens han gikk ledig over tid, forsøkte han å lage en nøkkelåpning av hermetikkbokser. Selv om han fikk pantent på den løsningen han kom opp med, har ikke det, ut fra de oppslysninger vi har i skatteligningene, innebåret noen økonomisk avkastning av betydning. Likevel, ser familien ut til å ha klart seg rimelig greit. Ivar Rødder har stort sett fått seg arbeid og har vært flink til å se forbedringspotensiale for ulike blikkprodukter for hermetikkindustrien. Fra 1907 til 1915 fikk han patent på ulike oppfinnelser. 

Et av de første patentene var på lukking av hermetikkbokser ved kileutpressing. Det fikk patentnummer 16866 og ble registrert 14. oktober 1907. Patentet kunne vært gyldig til 12. februar i 1922, det vil si i femten år. Men Ivar betalte ikke årsavgiften, og patentet trådte dermed ut av kraft året etter.

Bilde1
Bilde2
Rødders patent. Offentliggjort i Norsk Patentblad nr. 41 for 14de oktober 1907. Begge disse illustrasjonene er oversendt i skannet versjon fra Patentstyret.

En annen løsning han fikk patent på var å forenkle åpningen av hermetikkbokser. Denne ble offentliggjort i Norsk Patentblad nummer 17, 26. april 1909. Han fikk også patent på en åpningsanordning for hermetikkbokser. Denne oppfinnelsen skulle bidra til å lette åpningen av alle typer hermetikkbokser. Patentet ble godkjent 26. april 1909 og Ivar betalte den årlige avgiften i noen år. I april 1912 kunngjorde Norsk Tidende at oppfinnelsen ikke lenger var beskyttet. Grunnen var manglende betaling av årsavgift. 

Ivar Rødder fikk patent på, var en fremgangsmåte ved pressing av hermetikkbokslokk. Dette patentet betalte han årsavgiften for frem til oktober 1922.

Ivar var på ingen måte alene om å få patent på nyutviklede produkter innenfor hermetikkindustrien. Totalt var rundt 400 patenter registrert innenfor denne næringen i perioden mellom 1880 og 1915.

Referanser: 

[1] Fremstillingen her bygger i det vesentlige på opplysninger i de kommunale folketellingene. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv: https://stavangerbyarkiv.no/folketellinger/ 

Oversikt over noen av Ivar Rødder sine patenter

Ivar_patenter
Hentet fra Blad av hermetikkindustriens historie av Carl Fred. Kolderup. Ivar Rødder sine patenter er omtalt på side 65.
Ivar_patentnr_2_01
Patentnummer 18873. Anordninger ved hermetikkbokser.
Ivar_patentnr_2 02
Illustrasjon av patentet.
Ivar_patent nr. 19837_1908_01
Patentnummer 19837. Åpningsanordning for hermetikkbokser.
Ivar_patent_3_02
Illustrasjon av patentet.
Ivar_patent_nr_4_01
Patentnr. 26394. Fremgangsmåte ved pressing av hermetikkbokslokk. 
Ivar_patentnr. 4_02
Illustrasjon av patentet.

Alle disse illustrasjonene av Rødders patenter er oversendt i skannet versjon fra Patentstyret. I tillegg finnes patentene registrert i arkivet etter Styret for det industrille rettsvern (Patentstyret). 

Rødder_patent_RA
Arkivreferanse: RA/S-1654, Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret), serie Cn, Patentprotokoller, arkivstykke nr. 47: Patentprotokoll 18696–19103, 1909 – patent nr. 18873.
Mer informasjon om hermetikkindustrien finnes bl.a. her

Utsyn over den norske hermetikkindustri

 

Ivar Rødders inntekt 1905-1915

Oversikt over Ivar Rødders årsinntekt i perioden 1905-1916. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Stavanger ligningskontor, likningsprotokoller, Gd L0054-Gd L0073.

Capella Canning

Ivar Rødder var med i firmaet Capella Canning Co. A/S. Det ble etablert på Hana nær Sandnes i 1917. I Norsk Kunngjøring 31. oktober 1917 står det at firmaet startet med en kapital på 75.000 kroner i aksjer a 1.000. Knut Bjørnø var enestyre og Ivar Rødder, varamann.

Firmaet gikk ikke spesielt godt, og ble erklært endelig konkurs i 1936. Men allerede i 1923 holdt firmaet frivillig auksjon på maskiner og i 1924 ble det holdt tvangsauksjon for resterende gårdskatt og brannkontingent.[1]

 
Capella_Canning
Kilde: Norsk Kunngjørelsestidende nr. 284, torsdag den 26 august 1920 s. 3

[1] Kilder: Norges Handels og Sjøfartstidende 22. februar 1923 og Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 20. desember 1924.

Ektepakt og livsregnskapet etter Ivar og Jorine Rødder

I 1924, da barn nummer elleve, Irene Johanne, var nesten ett år gammel, inngikk Ivar og Jorine en ektepakt som de tinglyste. Trolig har inngåelsen av ektepakten sammenheng med at Ivar Rødder har investert i firmaet Capella Canning og at dette firmaet var i økonomiske vanskeligheter.

Ektepakt_1924
Kilde: Norsk Kunngjørelsestidende, mandag den 21. juli 1924 s. 1.

Under formue ved Jorines dødsfall i 1956 står det: "Eier intet". Da ektemannen Ivar døde året etter, står det: "Eier intet utenom ca. Kr. 1800 som går med til begravelsen og gravsted." [1]

 

[1] Arkivreferanse: SAST, Stavanger, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1956-1958), Dødsfallsprotokollside, Side 245.

Johannes skole

Karsten startet i første klasse ved Johannes skole syv år gammel i 1908.[1] Undervisningen skulle etter loven være 18-24 timer hver uke. I klassen var de 34 gutter. Klasseforstanderen var 35 år gamle Mathilde Wareberg. Hun var, som mange lærerinner på den tiden, ugift, og bodde sammen med foreldre og sin 20 år gamle bror i Asylgaten 5.

Barna som gikk på Johannes skole, kom fra området øst i Stavanger der mange industribedrifter etablerte seg mot slutten av 1800-tallet. Folk bodde relativt trangt, og det var flere husholdninger i samme hus. Fedrene til de fleste elevene jobbet innen industri og hadde typiske arbeiderklasseyrker. Det innebar at de drev med ulike typer kroppslig arbeid som gjerne var sesongbetont og til dels risikofylt. Slik sett var levekårene ikke spesielt trygge, verken for arbeideren eller familien hans. Inntektene kunne i perioder bli betydelig lavere enn vanlig eller utebli helt. Flere familier bodde derfor, som Karstens, til leie.

Fedrene var blant annet: løsarbeider, dokkarbeider, fabrikkarbeider, hermetikkarbeider, bøkker, skomaker, snekker og tømmermann. To av medelevene, Alfred og Otto hadde mistet fedrene sine.

Fremstillingen er laget med utgangspunkt i opplysningene i elevdagboken. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Johannes skole, elevdagbok.

Hovedkarakteren for elevene ble regnet ut fire ganger i året. Den skulle uttrykke hvor godt en elev hadde oppfylt skolens mål og krav totalt sett. Karakteren ble regnet ut som gjennomsnittet av de enkelte fagkarakterene der 1 var den beste og 5 den dårligste.

Karsten var flink på skolen. Hans hovedkarakter i juni 1908 var 1,63. Bare fire elever hadde bedre resultat. Gjennomsnittlig hovedkarakter i klassen var 2,07.

Da han begynner i første klasse, hadde han fagene: religion, norsk muntlig, regning og skriving. I religion hadde han beste karakter og karakteren 1,5 både i norsk muntlig og regning. I Skriving fikk han 2,5. Men det var ikke bare i de fagene han ble vurdert, selv om det var disse hovedkarakteren ble regnet ut fra. Hans orden, oppførsel og flid var også gjenstand for vurdering. I samtlige av disse hadde han karakteren 2.

Som elev ved Johannes skole varierte Karstens hovedkarakter fra 1,55 til 1,79. I 1909 stod også fagene norsk skriftlig, historie og geografi på timeplanen. Karsten oppnådde gode resultater. Det faget han i løpet av skolegangen på Johannes gjorde det dårligst i, var norsk muntlig. Men selv i der gjorde han det relativt bra. Han varierte mellom å få karakterene 2,25 og 2,5.

Karsten var stort sett til stede på skolen og hadde nesten ikke noe fravær. De to første årene var han bare registrert borte en dag.

 

Petri skole

I april 1911 begynte Karsten i 4. klasse på Petri skole.[2] Han gikk i klasse med 31 andre gutter. [3] De fleste var født i 1901 slik som han, men åtte var ett år eldre og to var to år eldre. Trolig har de måttet gå 4. klasse om igjen fordi de ikke i det vesentlige har nådd undervisningsmålene.

Dagbok for fortsettelsesskolen 1911/1912. Karsten er nummer 24. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Petri skole.  

I klassen til Karsten kom alle guttene fra arbeiderhjem i østre bydel. Arne Evertsen bodde i en av de tre leilighetene i Brattebergsgate 15. Totalt rommet huset femten personer. Markus Bjørnsen bodde i Nedre Blaasenborg 12 sammen med tyve andre. Også i dette huset var det tre boenheter. Tre gutter i klassen bodde i Pedersgaten slik som Karsten. Henry bodde i nummer 80, Otto i nummer 92 og Olav i nummer 103.

Andre bodde i: Blaasenborg 11, Fjeldsmuget 7, ABCgaten 3, Baadegaten 10, Mellemgaten 9, Kirkebakken 10. Fedrene deres jobbet som fabrikkarbeidere/arbeidere/løsarbeidere, blikkslagere, bøkkere, maskinister, skomakere, stuertere osv.

Denne fremstillingen er laget ut fra den informasjonen vi finner i Dagbok for fortsettelsesskolen 1911/1912. 

Karsten hadde 2,41 i hovedkarakter til eksamen i mars 1912. Gjennomsnittet i klassen var 2,70. Karsten var flinkest i fagene geografi, naturkunnskap og dårligst i regning. I de andre fagene: religion, norsk skriftlig og muntlig, historie og håndarbeid, var han bedre enn snittet.

Karsten var stort sett på skolen og hadde lite udokumentert fravær. Han var for eksempel registrert som syk en dag i januar 1912 samt en dag i mars og hadde to dager fravær uten tillatelse i februar samme år. Men selv om Karsten var relativt skoleflink og hadde lite fravær, hadde ikke klasseforstander Tronstad et positivt inntrykk av ham.

I forbindelse med at Karsten og kameraten Berge Ommundsen ble tatt av politiet for innbrudd og tyveri i september 1911, ble Tronstad kontaktet. Han ble bedt om å uttale seg om Karsten og fortalte at han ikke hadde "vist sig som nogen bra gut". [4] Karsten har nemlig verken utført sine skolearbeider pent og nøyaktig, vært tilstrekkelig flittig eller oppført seg godt. I tillegg har han vært upålitelig og han skal ha forsøkt å stjele verktøy fra sløydlokalet. 

Om vi sammenligner Karsten sine karakterer på Petri skole med dem han hadde mens han gikk på Johannes, viser de helt klart at resultatet er dårligere, selv om han har prestert relativt godt.

Referanser: 

[1] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Johannes skole, elevdagbok.

[2] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, serie Fa – Elevmapper 1912-1913, Fa L0001. Her opplyser Karstens klasseforstander K. Tronstad at han har vært lærer for ham siden april 1911.

[3] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Petri skole, dagbok for fortsettelsesskolen 1911/1912. 

[4] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, serie Fa – Elevmapper 1912-1913, Fa L0001. 

Folkeskolelov av 1889 og Skolevesenets tilstand i 1912

Mer om reglene for og ideene bak skolegang i Norge på tidlig 1900-tallet er å finne i folkeskoleloven og forarbeider til denne.

Vil du vite mer om forholdene i norske skoler i 1912? Se Kirke- og undervisningsdepartementet: Skolevæsenets tilstand 1912 Norges Officielle Statistik. VI. 67.

I boken Stavanger 1814-1914 finnes mer informasjon om folkeskolen i Stavanger tidlig på 1900-tallet. 

10 år gamle Karsten og 11 år gamle Berge i politiavhør 

En søndag i september, kort tid etter at Karsten har skiftet skole og mens han ennå bodde i Nedre Banegate 22, ble han tatt på fersk gjerning for å ha brutt seg inn i August Iversens hermetikkfabrikk ved Badedammen. Han var ikke alene om ugjerningen. Både han og kameraten, Berge Ommundsen, måtte i politiavhør. [1]

Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, elevmappe 1912-1913, Fa L0003.

Karsten forklarte i avhøret at de to først tok seg inn gjennom et åpent vindu i en av Bjellands fabrikker for å se om de kunne finne penger på kontoret til kontrolløren. Det fant de ikke, og de fikk heller ikke opp skuffen de antok ville inneholde kontanter. I stedet ødela de et nøkkelknippe og tok med seg en tobakkspipe. Etterpå tok de seg inn i Iversens fabrikk. Ingen vinduer var åpne, men de knuste en rute og kom seg inn. Planen var å ta sardiner og komme seg utsett ut igjen, men Iversen oppdaget at de hadde gjemt seg bak noen kasser.

Berge bodde bare noen få hus bortenfor Karsten, var ett år eldre, men gikk ett år under ham på Johannes skole. Berges far var død for to år siden. I avhør hos politiet bekreftet Berge de forholdene han var anmeldt for. Han hadde, sammen med Karsten, både tatt seg inn i Bjellands og Iversens fabrikker for å stjele. Men han presiserte at han ikke før hadde deltatt i tyverier eller vært i kontakt med politiet. Karsten fortalte at han heller aldri hadde vært innkalt på politikontoret.

I og med at dette var første gang for begge, og at de var under den kriminelle lavalderen [2] samt at verken Bjellands kontrollør eller fabrikkeier Iversen forlangte dem straffet og tiltalt, ble saken avsluttet fra politiets side. I praksis innebar det at politiet, med henvisning til § 42 i lov av 6. juni 1896, kontaktet skoleinspektøren for å sørge for at guttene ble tildelt straff på skolen. Berge ble straffet i oktober, og Karsten fikk tre slag ris [3] på skolen 10. november. [4]

Petri skole_ ris
Karsten hadde følgende anmerkninger skoleåret 1911/12 som elev ved Petri skole:
10/11 11 3 slag ris ifl politiets ordre for tyveri
7/3 12 5 slag ris for ulydighet
Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Petri skole, dagbok 1911/1912.

Karsten fikk også fire måneder senere fem slag ris for å ha vært ulydig på skolen. Men han var på ingen måte den eneste i klassen. Andre medelever fikk fire-fem slag ris for skulk, løgn og ulydighet. En ble sendt til tvangsskolen.[5]

Nytt avhør hos politiet

I påsken i april 1912, mindre enn et halvt år etter det første avhøret hos politiet, var Karsten i nytt avhør på grunn av tyveri. [6] Denne gangen hadde han, sammen med fire andre gutter; ThoralfArneBjarne og Ragnvald, stjålet fra lageret til Stavanger Blikemballagefabrik i reperbanen. Karsten var den eneste av dem som tidligere har vært i kontakt med politiet.

Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, elevmappe 1912-1913, Fa L0003.

Alle de fem guttene var på samme alder og bodde i samme nabolag; Thoralf og Karsten i Pedersgate nummer 109 og 115. Arne og Ragnvald var begge bosatt i Øvre Banegate, en i nummer 25 og en i nummer 35. [7]

Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, elevmappe 1912-1913, Fa L0003.

 

Referanser: 

[1] Politirapport av 30. september 1911. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, serie Fa – Elevmapper 1912-1913, Fa L0001.

[2] I Norge var den kriminelle lavalderen 10 år frem til vergerådsloven av 1896 trådte i kraft i 1900. Da ble den hevet til 14 år. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O. (1987): Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene. Universitetsforlaget, 149ff.

[3] I klassedagboken står følgende: «10/11 1911_ tildelt tre slag ris ifl. politiets ordre for tyveri. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, St. Petri skole, Dagbok for 4de klasse gutter em. Petri skole, Skoleaaret 1911-12.

[4] § 65 Forsaavidt de Bestemmelser om Orden og Tugt, der af Skolestyret fastsættes for en Kjøbstads Folkeskoler (§ 39), giver Adgang til at anvende legemlig Straf, kan dette kun ske efter Samraad med og i Overvær af Bestyrer, Klasseforstander eller Medlærer. Legemlig Straf maa ikke tildeles Piger over 10 Aar. Kilde: Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne av 26. juni 1889: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052004030

[5] «Paa tvangsskolen kan som bekjendt af skolestyre eller vergeraad indsættes gutter, som har gjort sig skyldig i skulkeri, slet opførsel, dovenskab, eller som finder arbeidet i vedkommende klasse. Desuden kan indsættes barn, som nok er moralsk forkomne uden dog at være kvalificeret for skolehjemmet. Tidligere kunde man kun beholde gutterne i 6 maaneder paa tvangsskolen, men nu er tiden forlænget indtil et aar. Paa tvangsskolen er der selvsagt væsentlig anbragt gutter fra Stavanger. Belægget paa skolehjemmet og belægget paa tvangsskolen skal holdes strengt adskilt fra hinanden. Bestyrer af tvangsskolen er hr. Bernt Stueland og andenlærer hr. Jacob Emjellem.» Kilde: «Skolehjem og tvangsskole. Et besøg paa Lindøen», Stavanger Aftenblad 14.11.1907.

[6] Avhør, eller forklaring, fant sted på politikammeret 16. april 1912. Rapport til politimesteren er skrevet dagen etterpå av politibetjent M. K. Birkeland. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Elevmapper 1912-1913, Fa L0001.

[7] Familien hans er ikke oppført bosatt der i de kommunale folketellingene for 1911-1913, trolig har de bodd en kort periode der til leie og flyttet et annet sted.

 
Arkivreferanse: SAST, Pa 405 Olaf A. Ellingsen,1981_7_5154. 

Karstens første opphold 

Karsten ble sendt til skolehjemmet på Lindøy i mai 1912, en ukes tid etter elleveårsdagen. Grunnen var to-tre tyverier og innbrudd. Vergerådet konkluderte med at «slet selskab» var årsaken. Karsten fikk ikke lenger bo hjemme hos foreldrene, men ble sendt bort sammen og samtidig med sitt «slette selskap», Gunder Johan Halvorsen. [1]

Elevprotokoll_Karsten
Ved innsettelse på skolehjemmet ble guttene registrert i elevprotkollen. Karsten var elevnummer 81 som ble sendt dit. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001.

 

Plan og instruks 1907
Planen er publisert i årsmeldingen for 1913/1914. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Saksdokumenter og korrespondanse, D L0018.

Elevene

I juni 1912 var det totalt 32 gutter på Lindøy. Rundt halvparten av disse var kommet dit på initiativ fra Stavanger vergeråd. Den andre halvparten kom i all hovedsak fra andre byer. [2] Totalt var det, fra oktober 1907 da skolehjemmet ble etablert som en statlig institusjon, og frem til utgangen av juni 1913, skrevet ut 61 gutter. Bare to av disse skal i ettertid ha gjort straffbare handlinger.

Men de positive tallene fra årsmeldingen i 1913 endret seg i ettertid i negativ retning. Opplysningene i elevprotokollen, [3]  tyder på at nær halvparten senere har begått straffbare handlinger. Det er også verd å merke seg at 15 prosent har utvandret, de aller fleste til Amerika og én til Australia.

 
Aarsmelding_1912_1913_01
Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, arkivserie D - saksarkiv, L0018 SAST/A-102055/D/L0018.
Tabell_opphold_lindøy
En statistisk fremstilling av hva som har skjedd med de første 61 elevene som ble skrevet ut fra Lindøy skolehjem. Fremstillingen er basert på bestyrerens innførsler i elevprotokollen.

I løpet av de seks årene skolehjemmet har vært i drift, ble seks gutter overflyttet fra Lindøy til Bastøy skolehjem, det vil si rundt 10 prosent. Tre av dem kom dit i 1913 etter gjentatte rømningsforsøk.

Litt over halvparten av guttene som var på Lindøy i juni 1913, var i aldersgruppene 12-13 år og 15-16 år. De fleste har vært der mindre enn et år. Det er med andre ord en del utskiftninger blant elevene. Noen ble skrevet ut på prøve og andre kom til.

 

Lindøyguttene 1912/1913 – målt og veid

Da Karsten kom til Lindøy i mai 1912 veide han 34 kilo.[4] Det var minst av alle. Kameraten Gunder var 18 kilo tyngre. Et halvårs tid senere hadde Karsten lagt på seg 3,5 kilo og kameraten nesten det doble. Karsten var fremdeles en av de letteste, Gunder den tyngste. Gjennomsnittsvekten blant de sytten guttene som ble veid i mai 1912, var 42,7 kilo. Da Karsten forlot skolehjemmet i april 1914 var han 41,5 kilo og 1,47 meter høy.

Vektbok Karsten
Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Vektbok elever 1907-1920, Fg L0002. 

I en artikkel om Lindøy i Stavanger Aftenblad i 1913 [5] står det: [...] Det er vel dem, som angaaende gutternes kaar, er tilbøielig til at tro, at de faar meget pryl og lidet mad. Den nøgne sandhed er imidlertid akkurat det modsatte. Faa eller ingen af gutterne har nogensinde i sit liv faat saa rigelig og god mad, som de faar paa Lindøen.

 

Personalet

Storstein_bilde
Omtale og bilde er hentet fra Norske skulefolk av Arne Espeland (red.) (1934).

Bestyreren, Henrik Storstein, startet i jobben i mai 1911. [6] Han var utdannet lærer fra Stord, hadde jobbet som lærer i folkeskolen i Stavanger, men  også vært ansatt som lærer på Lindøy. Jobben som bestyrer på skolehjemmet hadde han i ca. 30 år. Det var betraktelig lenger enn forgjengeren, Anders Hirth.[7] Han startet i bestyrerstillingen da skolehjemmet ble innviet i 1907. Men på bakgrunn av en relativt omfattende klagesak mot ham, sa han opp stillingen og ble tilbudt en lærerpost ved Stavanger folkeskole. [8]

 
Nekrolog Storstein_1947

I tillegg til bestyreren var det en lærer, en håndtverkslærer, en gårdsdreng, en husmor samt kjøkkenjente, syjente og budeie. Statsfysikus Th. Wyller var også tilknyttet skolehjemmet som lege. Læreren E. Meyer Hviding  hadde, som Storstein, tatt lærerutdanning på Stord. [9] På skolehjemmet fikk han stilling i 1908. Håndverkslæreren Anders Ringøen var utdannet snekker og treskjærer og ble tilsatt på Lindøy i 1912. [10] Det samme året kom også gårdsdrengen Johan Farsund. Han var utdannet agronom. Elisabeth Storstein, bestyrerens kone, var ansatt som husmor.

 

Referanser

[1] Arkivreferanser: SAST, Lindøy skolehjem, serie Fba – Elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001 og SAST, Lindøy skolehjem, serie Fa – Elevmapper 1912-1913, Fa L0001.

[2] Fremstillingen her bygger på årsmelding 1912/1913 skrevet av bestyrer Henrik Storstein. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, arkivserie D - saksarkiv, L0018 SAST/A-102055/D/L0018.

[3] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001.

[4] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Vektbok elever, Fg L0002.

[5] Kilde: Stavanger Aftenblad, Mandag 2. juni 1913 Nr. 131.

[6] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Saksdokumenter og korrespondanse, D L0018. 

[7] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Stavanger skolekontor, saksarkiv 1911: «Jeg vil minde om at efter 21 aars lærervirke ved Stavanger folkeskole, blev jeg i 1907 eenstemmig ansat av Stavanger skolestyre som bestyrer av skolehjemmet. Fra 1900-1907 var jeg bestyrer av Arbeidsskolen for gutter. Også vært timelærer ved Stav off skole 1900-1907. I 1895 og 1904 reisestipend til utlandet for å studere skolevæsenet.»

[8] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Skolekontoret, saksarkiv D, arkivboks nr. 12, merket «Dokumenter 1911. Skolestyrer Hirth, Lindøy, sak 1911». Saken er omfattende og kompleks og inneholder flere anklager mot bestyrer Hirth, bl.a. fra bestyrer Stueland ved tvangsskolen og fra ansatte på skolehjemmet. Også presten som hadde ansvar for Lindøyguttene, meldte om bekymring i forhold til om Hirth var egnet til å undervise i religion. Saken inneholdt selvsagt også Hirths kommentarer til anklagene. Bestyrer Hirth brukte bl.a. brev fra gutter som hadde vært på Lindøy som «bevis» på at han selv hadde gjort en god jobb og brydd seg om guttenes ve og vel. Hirth mente også at uanmeldte tilsynsbesøk fra lege Wyller tydet på at guttene skulle ha hatt det bra. 

[9] Første halvår 1913 var Hviding mye syk. Han var borte fra arbeid fra 23. januar til 31. mars. Elevene fikk Mikael Aksnes fra Aakre som vikar fra 13. februar og ut mars. Hviding var også syk fra 7. mai. Elevene fikk da Kristian Ljostveit som vikar fra 29. mai og utover. Kilde: Arkivreferanse: SAST/Lindøy skolehjem, kopibok 1913-1918, s. 198 Årsmelding um Lindøy skuleheim 1/7 1912-30/6 1913 ved Henrik Storstein.

[10] Bestyrer Henrik Storstein skrev følgende om Ringøen: «Herr Anders Ringøen har vore handverkslærar ved Lindøy skuleheim i halvtanna aar, fraa 1 oktbr 1912, og for dette arbeidet hans her kan eg gjeva han dei beste vitnemaal. Han er ein uvanleg hendig og dugeleg snikkar og treskjerar med framifraa utvikla form- og stilkjensle. […] Hans maate aa vera paa ogso millom elevarne er roleg og finsleg, han er deira kamerat paa same tid som han held god skikk og orden paa dei, er alltid ferdug til aa rettleida og hjelpa – ogso um det av og til kan koma til aa ga ut yver hans eigi fritid. […] 10. mars 1914 Henrik Storstein, styrar.» Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918, s. 311.

Skolehjem og tvangsskole

Skolehjemmene og tvangsskolene slik vi kjenner dem fra første del av 1900-tallet bygger på ideer og kunnskaper som gjorde seg gjeldende i store deler av Europa. Tanken bak å sende barn bort fra foreldrene, er at de, gjennom å få en annen form for oppdragelse, vil oppføre seg fint.

Skolehjemmet på Lindøy ble opprettet som statlig institusjon i 1907. Det flyttet da inn i bygget der den kommunale tvangsskolen tidligere hadde holdt til. Tvangsskolen var ment å fungere som et oppdragende tiltak på gutter som skulket skolen, ikke gjorde lekser viste tegn på på dovenskap og lot seg friste av å drive gatelangs. [1] Oppholdet ved tvangsskolen skulle ikke vare mer enn ett år. [2] Det var skolestyret som avgjorde om en gutt skulle sendes dit.

Lindøy_1907
Kilde: Stavanger Aftenblad, lørdag 16. november 1907.

Et opphold på skolehjemmet var i regelen mer langvarig. Vergerådet besluttet hvilke gutter som skulle sendes dit. Deretter var det opp til bestyreren å avgjøre når en gutt skulle skrives ut. Men den øvre aldersgrensen var 18 år. Skolehjemmet var for gutter som hadde begått forbrytelser, særlig tyverier. Også barn med dårlig oppførsel som hjemmet og/eller skolen ikke klarte få bukt med, ble sendt på skolehjem. I tillegg tok det også imot barn fra hjem som vergerådet vurderte som som uegnet. [3] Grovt regnet var det tre kategorier barn som havnet på skolehjem; de som har begått straffbare handlinger, de som ikke oppfører seg slik de skal samt de som var forsømt. Tanken bak å sende barna til skolehjem var at de da kom bort fra det hjemmet og miljøet vergerådet vurderte som destruktivt for dem.

Flere opplysninger om behandlingen av forsømte barn på skolehjem og tvangsskoler samt om vergerådets virksomhet på tidlig 1900-tallet finnes i boken: Norges officielle statistik. VI.15. Behandlingen av forsømte barn. Vergeraadenes virksomhet, skolehjem og tvangsskoler 1910 og 1911

[1] Kilde: «Lindøen. Tvangsskolen og Skolehjemmet», i Stavanger Aftenblad nr. 131, Mandag 2. juni 1913.

[2] Kilde: «Skolehjem og tvangsskole. Et besøg paa Lindøen», i Stavanger Aftenblad nr. 310, Torsdag 14. november 1907.

[3] Archtander, Signy og Dahlstrøm, Sigurd (1932): Hvordan går det våre vergerådsbarn? En statistisk studie bygget på erfaringer fra Oslo vergeråd 1900-1928, Olaf Norlies forlag, Oslo https://www.nb.no/items/7cc91fcc72b20e3fb5858659e073d115?page=3&searchText=

Hvem bør og skal sendes på skolehjem?

I Stavanger Aftenblad den 17. desember 1907 gjengis noen uttalelser fra formann Holtan i Kristiania vergeråd som tidligere har vært på trykk i Morgenbladet. Grunnen til at disse også kom på trykk i Stavanger, var at vergeråd på Vestlandet skulle være seg bevisst hvem skolehjemmene var beregnet for:

«Man faar huske paa, at til skolehjemmene sender vi bare de aller værste elementer - ikke de, som har stjaalet en, to, tre gange; men de som forøver massetyverier, de rene forbrydere, de som er allermest moralsk og sedelig forkomme.»

test
Medlemmene i Kristiania første vergeråd 1902: sykehusprest August Eliassen, sogneprest Søren Christian Sommerfelt, assessor Eugen Karl Holtan, fru Marianne Nærup. Kjøpmann Skallerud, sykehusdirektør Ingvald Johan Bernhard Berbom, overlege Nils Yngvar Ustvedt, fengselsdirektør Axel Smedal, frøken Elisabeth Bülow-Hansen, høyesterettsadvokat Jakob Brock-Utne. 

Ifølge Holtan var praksis hos vergeråd i småbyer og distriktene utenfor Kristiania at de var «altfor letsindige». Han var blitt kjent med at en gutt skulle ha blitt sendt på skolehjem fordi han en eneste gang var tatt for å stjele epler i en privat hage.

Da denne kommentaren om hvem skolehjem var beregnet for stod på trykk i Stavanger Aftenblad, var det en måneds tid siden innvielsen av Lindøy og rundt to måneder siden de første guttene kom dit. Fellesnevneren både for de første guttene som ble sendt dit, men også for de som kom senere, var at de aller fleste var tatt for å stjele.

Stavanger vergeråd 1912

Vergerådet i Stavanger bestod i 1912 av følgende medlemmer: Dr. Frich, typograf T. Wettelandfru Marie Clementsen, fru Johanne Larsen og lærer Mons Hauge. Varamænd: For lægen: Fru Persen, assistent G. Sæland, fru Laurentze Tvereraas, skolebestyrer Abr. Tønnesen og o.r. sagf. Erling AarstadDr. Gerh. Nilsen havde frabedt sig gjenvalg, og hans sted valgtes dr. Frich. Gjenvalg for de øvriges vedkommende.

Kilde: Stavanger Aftenblad, nr. 226, Torsdag 26. september 1912

Vergerådslovens § 1

Barn som ikke har fylt det 16de år, blir efter beslutning av vergerådet å bortsette i en pålitelig og hederlig familie, et barnehjem eller lignende innretning, hvis plan av Kongen er stadfestet, eller i et skolehjem (§§ 27 og 28), såfremt

  1. det har forøvet nogen straffbar, om sedelig fordervelse eller vanvyrd vidende handling, og bortsettelsen antas hensiktsmessig av hensyn til dets forbedring eller for å hindre gjentagelser, eller
  2. det på grunn av foreldres eller opdrageres lastefullhet eller forsømmelighet finnes vanvyrdet, mishandlet eller sedelig forkommet eller må befryktes å ville bli sedelig fordervet, og en advarsel (§ 3) ikke antas egnet til å rette forholdet, eller
  3. det på grunn av slett opførsel fra barnets side, mot hvilken hjemmets og skolens opdragelsesmidler har vist sig maktesløse, eller andre mislige forhold fremstiller sig som nødvendig, å bortsette det for å redde det fra sedelig undergang.
I skolehjem anbringes som bekjendt saadanne barn, som har gjort sig skyldig i forbrydelser af en eller anden art - f.ex. tyverier eller sedelighedsforgaaelser - , og som idethele er moralsk forkomne. Desuden indsættes ogsaa undertiden saadanne barn, som kommer fra slette hjem, hvorfra vergeraadene finder, de bør bort. I skolehjemmet paa Lindøen kan gutterne beholdes, saalænge det findes fornødent, dog ikke udover det fyldte 18. aar.
Utdraget ovenfor er hentet fra artikkelen ”Skolehjem og tvangsskole. Et besøg paa Lindøen”, Stavanger Aftenblad, 14.11.1907
- Somme trur at skuleheimen er noko av ein straffanstalt, og at det er derfor gutane rømer, om dei kan koma til med det. - Det er så lenge sidan ristukting vart brukt, at minnet om det er mest som eit eventyr. Tukt lyt til, men det gjer me helst på den måten, at har gutane gjort noko gale, må dei arbeide i fritida, eller dei misser føremoner som flinke og greie gutar kan få.
bestyrer Henrik Storstein, Skræm ikkje med Lindøynå, Stavanger Aftenblad, nr. 250, lørdag 14. oktober 1939
-Det må bli slutt på den uskikken å skræme med Lindøynå. Og ein må akte seg vel for å peike ut dei som har vore der. Ein gut som har retta seg opp, skal ein syne god kamaratskap og hjelpe fram. Det har han krav på.
Skræm ikkje med Lindøynå, Stavanger Aftenblad, nr. 250, lørdag 14. oktober 1939

Skolegang på Lindøy

I skoleåret, fra april 1912 til mars 1913, var det 253 dager med undervisning. [1] Skoletiden var fra 8 til 12 på formiddag eller 1 ½ til 4 ½ om ettermiddagen. Det var fellestime mellom 11 og 12. I tillegg hadde alle elever tre timer sløydopplæring hver uke i vinterhalvåret.

Opplæringen var tilnærmet lik den som ble tilbudt elever i folkeskolen i Stavanger. Men nivået var noe lavere i og med at flere av guttene ikke hadde gjort skolearbeidet sitt tidligere. Elevene var delt i to grupper; en formiddags- og en ettermiddagsklasse. Men det har tidvis vært nødvendig å dele opp klassene i ulike parti fordi det har vært så stort sprik i det faglige nivået. Tre gutter på 9-10 år og én på 11 år kunne verken lese eller regne da de kom.

Skolens boksamling inneholdt rundt 200 bøker. Disse hadde mange av guttene stor glede av. Fortellingene nådde ikke bare de som leste. Guttene som leste, fortalte hva bøkene handlet om og vekket leselyst hos flere. 

Aktiviteter og hverdagsliv 

Flere gutter var ivrige i musikkorpset og brukte også fritiden til å øve. Da korpset hadde kveldsunderholdning i misjonshuset i Stavanger, var det fullt hus. Pengene som kom inn, ble brukt til å kjøpe inn lysbildeapparat.

Aftenbladet 29.19.1912
Annonse i Stavanger Aftenblad, tirsdag 29. oktober 1912.

Alle guttene var i tur og orden på skolehjemmets verksted. Der jobbet de med halvsoling av sko og annet vedlikehold av sko og støvler. Dette var en type arbeid de fleste likte godt, selv om de ikke nødvendigvis var spesielt dyktige i utgangspunktet. Ellers deltok guttene i en del vedlikeholdsarbeid på hus og båter i sommerhalvåret.

Det var også rutine at guttene utførte annet arbeid og at dette gikk på rundgang. To gutter var med som hjelp på kjøkkenet en halv måned om gangen. En gutt hadde ansvaret for fjøset og en for rengjøring i huset. Alle guttene deltok i sesongbetont gårdsarbeid som pløying, setting av poteter og innhøsting av høy, grønnsaker og frukt.

Fritid, nasjonaldagsfeiring og sommertur 

En del av guttene brukte fritiden sin på å fiske med stang, andre kappseilte med småskuter. Det var også populært å kle seg ut som indianer og gå på krigsfot. Sommerstid fristet det mange med sjøbad og svømming. Vinterstid var det mer av innendørsaktiviteter; guttene spilte gjerne spill eller leste. Men om været var godt og isen trygg, gikk de på skøyter. 

SAS1981_7_44278
En del gutter i aktivitet på Lindøy. Foto: Olaf A. Ellingsen. Årstall ukjent. Arkivreferanse: SAST, Pa 0405 - Ellingsen, Olaf A., SAS1981_7_44278

17. mai feiret guttene på skolehjemmet sammen med guttene på tvangsskolen. Guttene var med på kappsprang og andre idrettsøvelser der de flinkeste fikk premie. Om kvelden var det fyrverkeri.

Sommerturen i 1912 gikk til Utstein kloster og Fogn med båt fra Det Stavangerske Dampskibselskap.

Bestyrerens dagbok - et innblikk i hverdagsliv og merkedager på Lindøy

Dagboken bestyrer Storstein førte i embetsmedfør forteller en hel del om daglig drift og rutiner. [2] Den rommer også ofte korte beskrivelser av været. Grunnen var trolig at guttene jobbet en hel del ute både med gårdsdrift og ulike vedlikeholdsprosjekter. Ellers står det litt om hva de har gjort de ulike dagene, både i undervisningen, i arbeidsøktene og på fritiden.

Dagbok_bestyrer
Utdrag fra bestyrer Storstein sin dagbok om dagligliv på Lindøy i 1913. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Dagbok 1913-1920, Fda L0001.

I april 1913 hadde Storstein ansvaret for 32 gutter. I dagboken har han skrevet at samtlige har fått utdelt neglebørste og at de har lagt ut såpoteter til spiring. Guttene har også vært med på å få storbåten i land for å pusse den opp.

I dagboken finnes også innførsler om helse og hygiene; guttene veies og sengeklærne henges regelmessig ut til lufting. Dersom det oppstod overenskomster mellom guttene eller noen forsøkte å rømme, ble det også skrevet ned.

Men det var ikke bare det negative bestyreren noterte. Det er flere innførsler om positive hendelser og observasjoner. [3] Dersom Storstein så at guttene oppførte seg bra og brukte fritiden konstruktivt, skrev han det. 

Ut fra dagboken får vi et visst innblikk i hvordan høytider ble markert. Til nasjonaldagen i 1913 fikk hver gutt ny lue og sløyfe. På selve dagen ble det avfyrt ni dynamittskudd om morgenen. Deretter ble det arrangert aktiviteter av ulike slag. Guttene hadde kappgang om formiddagen, og senere gikk de i sangtog rundt på øya sammen med tvangsskolen. Etter toget holdt lærer Haugland tale for dagen foran gymnastikksalen. Om ettermiddagen var det flere aktiviteter; bl.a. tresteg og «ringarne». Feiringen ble avsluttet med fyrverkeri på kvelden.

I forbindelse med julefeiring i 1913 sørget bestyreren for at det ble laget julepakker til de guttene som ikke fikk tilsendt noen hjemmefra. På julaften var været fint, og alle guttene fikk tegnebok, blyant, visk og 30 øre. Lærerne Hviding og Storhaug hadde stått for pyntingen av juletreet i gymnastikksalen. Om kvelden var det sang, gang rundt juletreet og pakkeutdeling der. Feiringen ble avrundet med at bestyreren leste en julefortelling og at det ble holdt andakt.

Dagbok_bestyrer_jul
Utdrag fra bestyrer Storstein sin dagbok om julefeiring på Lindøy i 1913. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Dagbok 1913-1920, Fda L0001.

Av dagboken går det frem at bestyreren har hatt samtaler med guttene om hvilke planer de har etter utskriving. Han har også notert hva guttene fikk med seg da de ble utskrevet: «1 ny dress, ny lue, 2, par sokker, to skjorter, 1 arbeidsbukse, genser og arbeidsbluse, 1 set vadmels underklær».

Bestyrerens notater om Karsten i dagboken

Vi finner direkte beskrivelser av hva enkelte av guttene har gjort. Om Karsten står det at han har nektet å ta fotballen med hjem [4] selv om lærer Ringøren har krevd at han skal gjøre det. Det resulterte i at han ble pålagt å melde seg til bestyreren. Det gikk en stund før han faktisk gjorde det. Til bestyrer Storstein fortalte han at «han var redd aa melda seg», men angret og lovet å be Ringøren om forlatelse. 

Tre måneders tid senere slo Karsten en medelev, Jon Kviteberg[5] i ansiktet. Bakgrunnen var at Jon skulle ha sagt til Karsten at han ikke hadde gjort det de hadde fått beskjed om. Bestyreren snakket med begge to, og i middagsstunden den påfølgende dagen måtte de «staa i gangen». [6]

Bare en ukes tid etter denne hendelsen, en gårværsdag i september, var det nok en innførsel om dårlig oppførsel fra Karsten sin side. Han har vært ulydig mot vikarlærer Lunde ved kveldsbordet. Det skjedde om kvelden den samme dagen skoleinspektør Anthon Larsen og konen var på besøk. De hadde hørt på undervisningen samt snakket med guttene. Bestyreren har notert at Karsten i noen uker har «vore lite viljug mot vikaren»[7] Han snakket også med Karsten den påfølgende dagen om måten han oppførte seg.

Mindre enn en måned etter har bestyreren igjen måttet kalle Karsten inn til samtale. Han skulle da ha tråkket på medeleven Alf, [8] men trolig har også Alf oppført seg ufint mot Karsten. Begge måtte stå i gangen i middagshviletiden. [9]

I januar 1914 var Karsten en av dem som hadde vært i saftskapet uten tillatelse. Da dette kom for en dag, var konsekvensen at han og de medskyldige egentlig måtte tilbringe fritiden sin inne og ikke fikk mulighet til å gå på skøyter på isen slik de andre guttene gjorde. Men bestyrer Storstein vurderte det slik at «av umsyn til isen og nytten av den, so faar dei gaa ei stund paa dammen» en time sammen med en av de voksne.

Dagbok_karsten 1914
Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fdb. L0001 Dagbok 1913-1917.
 
Referanser

[1] Fremstillingen her bygger på årsmelding 1912/1913 skrevet av bestyrer Henrik Storstein. Den finnes både håndskrevet versjon i kopiboken og i trykt versjon blant sakdokumenter og korrespondanse. Arkivreferanser: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918, s. 198ff. Årsmelding um Lindøy skuleheim 1/7 1912-30/6 1913 ved Henrik Storstein, B L0002. SAST, Lindøy skolehjem, Saksdokumenter og korrespondanse D L0018.

[2] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Dagbok 1913-1917, Fdb L0001.
 
[3] Dette kommer også til uttrykk i årsmeldingen bestyreren skriver. Om guttenes adferd og annet står det: «Eg lyt gjeva gutarne vaare det lov at dei skikkar seg rett godt; i det siste hev det vore ei god aand millom dei, dei hev vore trugne og synt godvilje i arbeidet baade ute og inne. Fyrst paa aret 1913 var det eit par gutar som eit par vender freista aa koma seg burt herifraa; 3 gutar vart daa yverflytte til Bastøy skoleheim. Sidan hev det vore rolegt og trygt. – Gutarne likar seg godt.» Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918 s. 294.

[4] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fdb. L0001 Dagbok 1913-1917, 13.06.1913.

[5] Jon Halvorsen Kviteberg f. 13.11.1897 i Hatlestranden sogn i Kvinnherred og døpt 28.11. samme år. Han kom til Lindøy 25. juni 1913 og ble utskrevet på prøve 20. juni 1914. Foreldrene er bøkker Halvard Jonson Kvitberg og Marta Kristofersdtr. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Elevprotokoll 1907-1917 matro.no 102.

[6]Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Dagbok 1913-1917, 15.09-20.09.1913.
 
[7] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Dagbok 1913-1917, 24.09.1913.
 
[8] Karsten hadde to medelever som het Alf; Alf Tjølsen (Matrno. 94) og Alf Rasmussen (Matrno. 109). Førstnevnte var født 13. desember 1900, kom til Lindøy 24. februar 1913 og ble konfirmert samtidig med Karsten i oktober 1915. Sistnevnte var født 28. april 1899 og kom først til skolehjemmet i desember 1913, altså etter den hendelsen som bestyreren her har notert.
 
[9] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Dagbok 1913-1917, 16.10.1913.

Fra et Lindøy-besøk

Lindøy eller Lindøen er et vakkert navn, men det har dog ikke en kjær klang for alle gutter; bare tanken paa Lindøy indgir mange en viss respekt. To store hjem er som bekjendt oprettet derborte, to gode hjem. De kan ganske visst ikke erstatte et godt hjem hos far og mor. [...]


Hvor ofte man end besøker Lindøys to hjem, er ikke hovedindtrykket straf og tvang; nei, hovedindtrykket er, at her søker man at forene skole og hjem, arbeide og opdragelse. Kan end disciplinen, ordenen og arbeidet føles litt besværlig for nybegynderne, saa faar mor og far trøste sig med at dette er endel av den medicin, som maa til for at gutten atter skal bli ganske frisk paa sjæl og krop. 
- Det er en fornøielse at se, hvor muntre og friske næsten alle gutterne ser ut, naar de har været paa Lindøy en tid. [...]

Gutternes fritid er da delt mellem hagestellet og lek. Og det er gutter, som kan leke! Lægger de slik kraft og energi i sit skolearbeide som i sin lek, saa kan man vente sig meget af dem i fremtiden.
S.A. 

Stavanger Aftenblad 1918
Kilde: Stavanger Aftenblad, tirsdag 2. april 1918, s.7.

 

 

Eg lyt gjeva gutarne vaare det lov at dei skikkar seg rett godt; i det siste hev det vore ei god aand millom dei, dei hev vore trugne og synt godvilje i arbeidet baade ute og inne.
bestyrer Henrik Storstein, Årsmelding 1912/13
Gutarne likar seg godt. Her er so mangt aa hava une til og stella med i fritidi si: i sumarhalvaaret er det smaahagarne sine dei hev det annsamt med; som skal dei prøva fiskelukka si; paa kvar odden set dei daa med fiskestongi, og dei hepne hev mangt eit godt fiskemaal umframt; elder dei kappsigler med smaaskutorne sine, elder dei steller seg til med fjør i huva og vaapn i hand og gjeng paa krigsfot, som rette indianarar o.s.br.
bestyrer Henrik Storstein, Årsmelding 1912/13
Haustar bær, sylting. Alle gutarne hev full sjau med aa plukka inn og reinska bær. Difor laut med slutta skulen att. - Bror aat Ljostveit - teol. kand. fraa Amerika - og Haugstad talar til gutarne Olavsdagen; i 7 tidi um kvelden. Tvangsskule-folki ogso her burte. Heldt til i gymmnastik-romet. Gutarne like dette godt. Song og talar. - Rolegt millom gutarne.
Bestyrer Storstein, dagbok 29.07-30.07
Skule som fyrr. Har ikkje havt leksetime no etter ferien, men tek no til med sams leksetime fraa 1/2 7 - 1/2 8. Beite for kyrne minkar det svært med; graset minkar og vesnar reint av. I Dyvikbrunnen er det so lite vatn at dei vanskeligt faar fullt eit 20 liter spann og vatnet er graat leirut. Klyppte alle gutarne for nokre dagar sidan. Vaskar saari aat Karl Einar med sprit og gnid inn med salve; han er mest god att. Knut Rusnes nokre stygge saar ikr. munnen. Elles ikkje noko sers med gutarne.
Bestyrer Storstein, dagbok
12/10 Styraren her tilsyn. Foreldri aat Abraham kjem paa vitjing til sønene. Talar med dei um utskrivingi aat Abraham og korleis dei lyt halda han inne og i arbeid. Og melda av ein gong um fjordingaaret korleis det gjeng med 'n. Fosterfar aat Ole Martin ogso herburte. - Etter millommat gjev eg alle gutarne som uppgaave aa faa istand leik ute paa gardsplassen. Det gjeng utruleg godt: alle er med, alle likar seg; sume hoppar bukk, sume slaar paa ringen, sume "sparkar hue", sume marsjerar med tromme i teten osbr. - Eg rosar dei for dette. Um ettermiddagen og igaarkveld etter millommat so var det fleire som stukke seg av og røykt mosesigarettar - umlag halvparten av gutarne.
Bestyrer Storstein, dagbok 12/10 1913

Elevene i formiddagsklassen 1913/14

Karsten gikk i formiddagsklassen sammen med mellom 14 og 18 andre elever.[1] Antallet varierte litt. Noen nye kom til, og andre forsvant ut.

Formiddagsklassen
Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Dagbok for formiddagsklassen 1913-1920 Fda L0001.

Elleve av de 25 guttene som i løpet av skoleåret 1913/14 gikk i formiddagsklassen, var født i Stavanger, mens fire var født i Haugesund og fire i Kristiansandsområdet.

Klassen_1913_1914_lindøy_02

 

Guttenes fedre hadde typiske arbeideryrker. Fedrene til fire av dem var stenarbeidere. Det samme antall gutter hadde fedre som var løsarbeidere/arbeidere og sjømenn/matroser.

Klassen_1913_1914_lindøy_03_yrke

Skoleåret 1913/14 hadde Karsten følgende medelever: Abraham Jakobsen [2]Alf RasmussenAlfred Hegland,Henrik Charles StangelandEdvin HøilandGustav Selmer OlsenHjalmar HansenHenry AndersenJens DahlJohn JohannesenJohan MonsenJohannes AndersenKarl August Stray, Bernhardt Sivertsen, Nils NilsenOlaf Leonard BaardsenOtto NilsenOle StrømmenRobert HofmoSigurd SkeieneSigurd PedersenSigvald BjellandSverre Larsen og Villiam Tønnesen.

Grunnen til at samtlige av disse guttene havnet på skolehjemmet, var at de hadde begått kriminelle handlinger. Alle hadde stjålet, og flere av dem hadde også begått innbrudd i forbindelse med tyveriene. Tre hadde i tillegg forsømt skolen. Et fåtall av dem, færre enn fem, hadde vært i kontakt med politiet på grunn av andre forhold; rus, «gateløperi», heleri, underslag og ildspåsettelse. De bakenforliggende årsakene til at guttene hadde begått kriminelle handlinger var, at de hadde havnet i dårlig selskap.

vesentligste grunn 1913_1914

 

Årsmelding_1913_1914_01
Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Saksdokumenter og korrespondanse, D L0018.

 

Referanser:

[1] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem Dagbok for formiddagsklassen 1913-1920 Fda L0001. Her er rubrikker for: "Antall", "Elever", "Naar født", "Naar indskr. i skolen", "Forældre og bosted", "Maaned", "Maanedsforsømmelse; syg, med tilladelse, uden tilladelse", "Karakterer" og "Anmerkninger". 

[2] Abraham Emanuel Jakobsen f. 2. februar 1898 i Haugesund, kom til Lindøy 6. mai 1912 og ble utskrevet på prøve første gang 18. oktober 1913. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, elevprotokoll 1907-1917, Matrno. 79.

De første guttene på skolehjemmet i 1907

Den første tiden etter at skolehjemmet på Lindøy ble tatt i bruk, fra oktober 1907 og frem til årsskiftet, var det bare fire gutter der; Sverre LarsenHarald Egeløv, Edvin Kristofer Larsen og Alfin Larsinius Isaksen.

De tre førstnevnte kom alle til skolehjemmet 22. oktober, mens sistnevnte kom kort tid etter. [1] Alle var fra familier bosatt i arbeiderstrøket i Stavanger, en i Bredbakken 36, en Langgaten 7, en i Sandegaten 22 og en i Strandgaten 91. Sverre og Edvin var ti år gamle, Alfin 11 og Harald tolv.

Grunnen til at vergerådet hadde besluttet at de skulle være på skolehjem, var at de hadde begått tyverier og dermed brutt straffelovens § 257. Edvin hadde i tillegg til å stjele også nasket, mens Alfin hadde mishandlet barn og dyr. Årsaksforklaringene til hvorfor de begikk kriminelle handlinger, var noe varierende. For Sverre, Harald og Edvin sin del skulle den vesentligste grunnen være «slet selskap». Men i Sverre sitt tilfelle handlet det også om «daarligt tilsyn», det vil si manglende oppfølging hjemmefra. Også Edvin hadde etter Vergerådets vurdering, blitt dårlig fulgt opp hjemmefra og dermed fått en «mindre god opdragelse». Det var altså miljøet rundt som var grunnen til at disse guttene ikke oppførte seg som de skulle.

Når det gjaldt Alfin, mente Vergerådet at miljøet var av avgjørende betydning for at han begikk kriminelle handlinger, men at han også var arvelig belastet. Han var «i høy grad vanartet» og hadde to brødre som hadde vært på Bastøy. 

 

Livet etter Lindøy – virket oppholdet på skolehjemmet?

Harald, Sverre og Edvin ble alle utskrevet på prøve fra skolehjemmet i 1909. Alfin ble først utskrevet i 1911 etter å ha vært der i fire år. [2] Ingen av guttene ble sendt tilbake. Ut fra de opplysningene bestyreren har notert, ser det ut til at oppholdet på Lindøy har hatt en positiv effekt. Harald er den vi vet minst om. Han ble utskrevet tre dager etter konfirmasjonen i februar 1909. En måned senere utvandret han som Harald Gregoriussen til Amerika med moren og fire yngre søsken. De andre tre guttene kom tilbake til familiene sine, fullførte skolegang og fikk arbeid.

Sverre flyttet hjem til foreldrene som da bodde i Hjelmelandsgaten 13. Han startet på Petri skole i 6. klasse, og fikk deretter jobb som hermetikkarbeider hos Chr. Bjelland og Co. Han oppførte seg utmerket godt, og ble endelig utskrevet i november 1912.  

Edvin reiste til bestemoren på gården Elvenes i Bardu. Deretter hadde han et kort opphold i Arendal hos moren før de begge var en periode i Kristiania. Men i september 1911 var Edvin tilbake i Stavanger som elev i 6. klasse på Storhaug skole. Etter fullført skolegang fikk han jobb på en kassefabrikk og moren giftet seg med en politibetjent.

Da Alfin var tilbake i byen, startet han i bøkkerlære hos bøkkermester Chr. W. Pedersen. Senere fikk han jobb i beslagfabrikken, på Rosenbergs mek. verksted. Han var også en periode læregutt hos smed Guttormsen i Østervaag. Endelig utskrevet fra Lindøy ble han i april 1914. I tiden etterpå jobbet han på Rosenberg.

Ingen av disse fire første guttene var lenger på Lindøy da Karsten ble sendt dit i mai 1912

 

Referanse:

[1] Kilde til opplysningene om de fire første guttene er elevprotokoll 1907-1917. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, serie Fba – Elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001.

[2] Harald ble utskrevet 24. februar, Sverre 1. april og Edvin 10. juli. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, serie Fba – Elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001.

 

Gunder Halvorsen en av Karstens medelever 

Gunder kom til skolehjemmet samtidig med Karsten og av samme grunn. Han var tre år eldre. Faren hans var død for fire år siden. Den avgjørende årsaken til at han har stjålet var, ifølge Vergerådet, at foreldrene hans har forsømt oppdragelsen. 

Det var ikke første gang Gunder ble sendt bort fra hjemmet. To ganger tidligere har skolestyret vedtatt at han skulle sendes til tvangsskolen. Han har også blitt sendt på landet to ganger på initiativ fra fattigvesenet. Men begge gangene har han rømt.[1]

Gunders opphold på Lindøy varte rundt 10 måneder. Han forsøkte å rømme både i februar og i mars 1913. [2] Første rømningsforsøk var sammen med Oskar Lingaas[3] I det neste var det Gunder som leder an, men også Knut Andreas Gaard [4] og Karsten Rødder var med. [5]

Disse to fluktforsøkene resulterte i at Gunder og Knut Andreas ikke lenger fikk bli på Lindøy. Begge ble overført til Bastøy skolehjem. Karsten ble derimot ikke sendt bort, men tatt tilbake til skolehjemmet på Lindøy. [6], [7] 

 

Referanser:

[1] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918, B-L0002, s. 12f.

[2] Første forsøk var 20. februar 1913. Arkivreferanser: SAST, Lindøy skolehjem, serie Fba – Elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001 og SAST, Lindøy skolehjem, serie Fa – Elevmapper 1912-1913, Fa L0001.

[3] Oscar Lingaas var født 10. september 1897 i Norddalens prestegjeld. Han kom til Lindøy skolehjem 12.  juli 1910 pga. tyveri, mishandling av dyr og «anden slet opførsel». Han skulle ifølge de innrapporterte opplysningene ha fått «forsømt opdragelse og eier utprægee anlæg». Han var leder av rømning 20. februar 1913. Bestyrerens vurdering av ham var at han hadde «vist sig serdeles upaalitelig og løgnagtig her og begaaet flere rapserier». Negativ oppførsel over tid og rømningsforsøk var grunnen til bestyreren bestemte at han skulle overflyttes til Bastøy skolehjem. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, serie Fba – Elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001. 

[4] Knut Andreas Gaard f. 7. oktober 1896 i Avaldsnes kom til Lindøy 21. mars 1911 og ble overført til Bastøy skolehjem 25. mars 1913. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, serie Fba L0001 Elevprotokoll 1907-1917. 

[5] 23. mars 1913. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, serie B – kopibok 1913-1918, B L0002.

[6] Gunder ble overført til Bastøy skolehjem i henhold til beslutning av 25. mars 1913. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, serie Fba – elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001.

[7] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918, B-L0002, s. 12f.

 

Dokumentasjon om Gunder sendt til tvangsskolen

I skjema [1] med opplysninger til tvangsskolen står bl.a.:

Gunder Halvorsen f. 11/6 1898, bor i Ramslandssmuget 10 og går på Johannes skole

Han kom hjem fra tvangsskolen den 2den febr. og begyndte paa skolen den 3die, gik saa paa skolen 3 dage, men saa skulket han nogle dage. Han kom saa igjen et par dage i forrige uke, [...]

Årsak til skulk: Ulyst til skolen Hans evner og kundskaber: temmelig smaa.

Hans gemyt: Han er seig og træg.

Skolebestyrerens paategning:

Efter sin tilbakekomst fra tvangsskolen 2/2 d.a. gik Gunder nogen dage paa skolen, men blev saa borte et par dage. Moren angav som grund at han ikke hadde ordentlige klær at gaa i, og anmodet mig om den anledning at henvende mig til fattigvæsenet for hende, hvilket ogsaa blev gjort. Dette med mangel paa klær anser jeg nærmest som et paaskud, idet hr. Stueland uttalte til mig at gutten ved avreise fra Lindøen hadde saa gode klær at han godt kunde gaa i dem. I den senere tid har han været ganske borte vel en ukes tid og negter bestemt at gaa paa skolen. Efter morens opgivende er han ute fra tidlig om morgenen til sent paa kvelden. Det har endog hændt at han ikke har været hjemme om natten heller. Jeg anser det ikke usandsynlig at han intet har imot at komme tilbake til Lindøen, da forholdene i hjemmet er meget daarlige. Moren, som er enke, styrer huset for en søn som ligger syk, og vistnok intet andet har at leve av end det sykekassebidrag han faar. Det er saaledes vistnok smaat baade med mat og stel, for ikke at tale om hygge. Moren hadde derfor ønsket at gutten kunde faat være paa tvangsskolen til konfirmationen. Da forholdet er slik og gutten nu bare gaar og slænger, ser jeg ingen anden utvei end at han igjen anbringes paa tvangsskolen snarest mulig, medmindre man vilde søke at faa gutten anbragt i et ordentlig hjem.

Johannes skole, den 26. febr. 1912 Abr. Tønnesen 

Jeg skulde anse det heldigst om gutten blev anbragt i et godt hjem paa landet. Subsidiært vil jeg anbefale tvangsskolen.

 

Stavanger, d 4 marts 1912 Anthon Larsen 

[...] Anbragt i forpleining hos Isak Valdeland, Høiland i Nærbø. Stavanger fattigforstanderskontor 21/3 1912

 

Referanser

[1] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Skolekontoret, saksarkiv D, arkivboks nr. 13, merket «Dokumenter 1912».

 

Gunder_tvang
Tre sider av opplysningene som ble sendt til tvangsskolen om Gunder Halvorsen. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Skolekontoret, saksarkiv D, arkivboks nr. 13, merket «Dokumenter 191.

 

Hr. bestyrer av Bastø skolehjem, Horten. Guttene 1) Gunder John Halvorsen, Stavanger f. 11/6 1898, og 2) Knut Andreas Gaard, Haugesund, f. 7/10 1896, er i dag av bestyrelsen for Lindøen skolehjem besluttet overflyttet til Bastø skolehjem straks. Tre gutter rømte herfra skolehjemmet første paaskedags morgen (aften), og utviste herunder en sjelden forvovenhet og eventyrlyst. Førstnævnte gut var ogsaa – sammen med Oskar Lingaas – med paa en rømming for en en maaneds tid siden, men blev da tat tilbake til skolehjemmet paa prøve, da hans opførsel hittil hadde været upaaklagelig. Han er nemlig en indesluttet gut, som sjelden viser hvad der egentlig bor i ham. Før hans indsættelse i skolehjemmet var han to gange – av fattigvæsenet – anbragt paa landet, men hver gang rømte han. Han har ogsaa av skolestyret været anbragt i tvangsskolen, to gange. Han vilde nu komme sammen med Oskar Lingaas, derfor rømte han oplyses det. Han blev av Stavanger værgeraad anbragt her i skolehjemmet 15 mai 1912 for gjentagne tyverier. […] Den tredje gut, Karsten Rødder, blir indtil videre tat tilbake til skolehjemmet. 25. mars 1913 Ærbødigst Henrik Storstein
Bestyrer Storstein, Kopibok A 1913-1918, s. 12f.

Skolegang på Johannes i 7. klasse

Etter å ha vært på Lindøy skolehjem i nesten to år, ble Karsten i mars 1914 skrevet ut på prøve. Det innebar at han fikk flytte hjem til foreldrene i Pedersgaten 115. Sammen med Otto Hjalmar Nilsen [1] som også hadde vært på Lindøy, startet han på Johannes skole  i 7. klasse. [2] Klassestyrer var G. Sortland. [3]

7_kl_1914
Oversikt over guttene i 7. klasse ved Johannes skole 1914/1915. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Johannes skole, Dagbok for 7de klasse a gutter.

I forbindelse med utskrivingen tok bestyreren pr. brev kontakt med skolebestyrer Abraham Tønnesen ved Johannes skole. Han informerte om at begge guttene hadde gode evner og kunnskaper, og at de, i det minste de siste måneder, hadde oppført seg bra. Det var tydelig at Karstens noe heftige gemytt, bekymret ham. Men han forventet at han klarte å styre dette og ville vise vilje til å oppføre seg fint. Han bad også om at klasseforstanderen ville bære over med guttene dersom det skulle vise seg at de faglig sett ikke var like flinke som sine medelever i byen. Men han håpet at de ville gjøre sitt beste for å følge med. [4]

I klassen var det 33 elever. Litt over halvparten var, som Karsten, født i 1901, de fleste andre i 1900, mens tre elever var født i 1899.  [5] Fire av medelevene; Bjarne, Otto Hjalmar, Olav og Jakob, bodde i Pedersgaten. Fedrene var bøkker, mekaniker, støperiarbeider og maskintrykker. [6] Det var bare en elev i klassen som hadde en far i et annet yrke enn de typiske, praktiske arbeideryrkene. [7] Han var sønn av en politibetjent.

 

Dødsfall i klassen

Få uker etter Karsten igjen ble elev på Johannes skole, døde en av hans medelever, Hartvig Enoksen av hjernebetennelse. Familien takket lærer og medelever for deltakelse i sønnens begravelse. Det er ikke usannsynlig at Karsten også har vært i begravelsen. Men han kjente trolig ikke Hartvig godt. De to hadde ikke tidligere gått i samme klasse.

 
Hartvig_begravelse
Fotomontasje av døds- og takkeannonse. Kilde: Stavanger Aftenblad 2. og 7. mai 1914.

 

Karakterer

Både faglig og sosialt sett så alt ut til å gå bra med både Karsten og Otto Hjalmar. Begge fikk gode karakterer i samtlige fag i de første månedene. Også karakterene i orden, oppførsel og flid var gode. Begge hadde høyere hovedkarakter enn svært mange av sine medelever. De lå godt over snittet i klassen og var dermed faglig sterke.[8]

Men i løpet av høsten falt karakterene betraktelig. Karsten som tidligere hadde utmerket seg i både religion og historie med karakteren 1,5 i begge fag, fikk nå 4. Den samme karakteren fikk han også i norsk skriftlig der han tidligere har hatt 2,5. Også Otto Hjalmar fikk karakteren 4 i fagene norsk skriftlig, regning, historie og geografi. I alle disse fagene hadde han før hatt karakterer på 1- eller 2-tallet. De to eneste fagene der både Karsten og Otto Hjalmar fremdeles gjorde det godt, var i tegning og skriving.

Det var ikke bare rent faglig det var en tydelig negativ utvikling. Karakterene i flid og oppførsel ble alarmerende dårligere. I juni hadde Karsten karakteren 1 i både flid og orden samt 1,5 i oppførsel. Otto Hjalmar hadde beste karakter, 1, i flid, orden og oppførsel. Et halvt år senere hadde begge karakterene 2 i orden, 4 i flid og 6 i oppførsel. Dårligere enn den sistnevnte, kunne det ikke bli. Det er verd å merke seg at det ikke bare var Karsten og Otto Hjalmar som fikk dårligere karakterer. En tredjedel i klassen fikk karakteren 6 i oppførsel i desember 1914, men ingen var registrert med lavere oppførselskarakter enn 2,5 et halvt år før.

Tyveri og innbrudd

Nyttårsaften 1914 var Karsten med på et innbrudd hos baker Pedersen & Co i Nygaten 16[9] 

Karsten og kameraten hadde stjålet marsipan og noen kobberpenger der. Men det var først da de deretter prøvde å bryte seg inn i en forretning i Urgaten, at en nabo oppdaget dem. Naboen fikk tak i kameraten og bragte ham til politikammeret. Karsten klarte i første omgang å slippe unna ved å dra til Egersund, men ble pågrepet da han kom til Stavanger igjen.

Karstens far ba politiet om å ikke slippe sønnen fri. [10] Politifullmektig Søren Ruus kontaktet pr. telefon bestyreren på Lindøy og ba om at han kunne sendes dit igjen, hvis ikke var alternativet fengsel. Bestyrer Storstein bekreftet overfor tilsynskomiteen for Lindøens skolehjem at Karsten og to andre gutter til var tatt tilbake til skolehjemmet. En av dem var Otto Hjalmar som ble skrevet ut samtidig med Karsten. Alle tre hadde gjort seg skyldige i tyverier. [11] 

 
 
 
Referanser: 

[1] Otto kom til Lindøy i januar 1913, åtte måneder etter Karsten kom dit. Foreldrenes bostedsadresse var da Mellemgt. 17, men i november 1915 bodde de i Pedersgaten 100. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fba L0001 Elevprotokoll 1907-1917, Matrno. 91.

[2] Han startet på skolen 1. april 1914 og gikk der til og med desember samme år. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fba L0001 Elevprotokoll 1907-1917, Matrno. 81.

[3] Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Johannes skole, Dagbok for 7de klasse a gutter ved Johannes skole. Skoleåret 1914/15.

[4] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skole, Kopibok A 1913-1918, s. 320 brev fra bestyrer Henrik Storstein til skolebestyrer Abraham Tønnesen.

[5] Atten elever var født i 1901, elleve i 1900 og tre i 1899. En elev er det ikke oppgitt fødselsår på. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Johannes skole, Dagbok for 7de klasse a gutter ved Johannes skole. Skoleåret 1914/15.

[6] Bjarne Sørensen i nr. 97, Otto Hjalmar Nilsen i nr. 100, Olav Birkeland i nr. 103 og Jakob Larsen i nr. 140. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, kommunal folketelling for Stavanger 1915.

[7] Fedrene til medelevene var blant annet: smed, skomaker, snekker, mekaniker, murer, baker og arbeider. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Johannes skole, Dagbok for 7de klasse a gutter ved Johannes skole. Skoleåret 1914/15.

[8] Middelkarakteren eller hovedkarakteren regnes ut ved å summere karakterene i alle fag og dele på antall fag. I juni 1914 var middelkarakter i klassen 2,08. Karsten hadde 1.88 og Otto Hjalmar 1,85. I september var middelkarakteren i klassen 2,16. Karsten hadde 1,82 og Otto Hjalmar 1.90. Middelkarakteren i klassen i desember var 2,13, mens Karsten hadde 2,36 og Otto Hjalmar 3.06. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Johannes skole, dagbok 7. klasse 1914/1915.

[9] Opplysningene i disse avsnittene er hentet fra elevprotokoll og kopibok fra Lindøy skolehjem: Arkivreferanser: SAST, Lindøy skolehjem, elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001. SAST, Lindøy, Kopibok A 1913-1918 s. 483.

[10] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fba L0001, Elevprotokoll 1907-1917, matrno. 81.

[11] Tilsynskomiteen for Lindøen skolehjem, Hermed meddeles i ærbødighed at skolehjemmet har tat tilbake følgende gutter, som for tre fjerdingaar siden blev utskrevet paa prøve herfra: 1. Nils Nilsen, født 28/7 1900, tat tilbake 4/1 1915, 2. Otto Hjalmar Nilsen, født 14/7 1900, tat tilbake 4/1 1915, 3. Karsten Tostrup Rødder født 7/5 1901, tat tilbake 3/1 1915. Samtlige gutter hjemmehørende i Stavanger. Disse gutter var indviklet i tyverier, den sidste et indbrud, de øvrige flere tyverier (indbrud). 6/1 1915 Henrik Storstein. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918 s. 483.

 

Innbrudd i bakerforretning nyttårsaften 1914

Avisoppslag_tyveri
Oppslag i Stavanger Aftenblad 2. januar 1915.

 

Fra januar 1915 var Karsten igjen elev i formiddagsklassen på skolehjemmet. [1] Der var de atten elever. Noen kjente han fra sitt tidligere opphold, andre var nye. Som ved forrige opphold på skolehjemmet, kom rundt halvparten fra Stavanger. Ellers var de fleste andre fra Haugesunds- og Kristiansandsområdet.

Bestyrerens sin karakteristikk av Karsten

Bestyreren var ikke imponert over Karstens oppførsel da han ble tatt tilbake etter å ha vært ni måneder hjemme. Da han ble skrevet ut på prøve, mente bestyreren at han hadde vist god oppførsel. [2] Men nå noterte han at Karsten «har et vanskelig gemyt»[3] Oppførselen hans det første halvåret etter tilbakekomsten var ikke god. Han karakteriserte Karsten som en innbilsk gutt uten særlig arbeidslyst. [4]

I dagboken skrev han at Karsten i perioder var sur og uvillig. [5] Han pekte også på at Karsten til tider hadde en negativ innvirkning på kameratene, og nevnte da eksplisitt at dette gjaldt Otto. Karsten hvisket til medelevene, og forsøker å sette dem opp. Det står ikke om det er mot andre elever eller mot lærerne.

Bestyreren hadde også fått med seg at Karsten og en medelev hadde planer om å rømme, og at de i den forbindelse hadde tatt penger hos Lægreid og arbeidsformannen. [6]

Det står ikke noe om bakgrunnen for rømniningsplanen eller om hvor de hadde tenkt seg dersom den lyktes. Men i tillegg til generell hjemlengsel det kan være nærliggende å tro at egen og andres sykdom samt et dødsfall har gjort oppholdet ekstra utrygt og utfordrende. Karsten har stort sett holdt seg frisk. Men flere gutter, og også han, var syke i februar måned. [7]

Sykdom og dødsfall blant elevene

Rundt to uker før rømingsplanen ble avslørt, tidlig i mars, døde medeleven Nils Olsen Aurdal [8] på Stavanger sykehus. Han kom til Lindøy en ukes tid før Karsten ble skrevet ut på prøve for første gang og var dermed ikke en gutt Karsten kjente godt. [9] Etter dette dødsfallet måtte både lappestuen og soveværelser dampes med formalin. [10] En måned tid etter at Nils falt fra, døde nok en elev, Kristinus, 5. april.

Bestyrerens observasjonen og vurderinger av Karsten

I dagboken har bestyreren notert at Karsten og Marselius har tatt brød fra kjøkkenet uten lov [11] og at han har vært med på et frukttyveri fra hagen til tvangsskolen.[12] Karsten og noen andre gutter skal også ha fått noen penger som de ikke har fortalt bestyreren om.[13]

I elevprotokollen har bestyreren skrevet at Karstens oppførsel på Lindøy til tider har vært utfordrende, både for personalet og for medelever. I enkelte situasjoner kunne han oppleves som egensindig, innbilsk og svært oppfarende og hissig. Dette gjaldt særlig dersom hans egne lyster og planer måtte vike for andres. Bestyreren merket seg også at Karsten fort opplevde seg forurettet av andre, og hevdet at han selv var uskyldig.

Men bestyreren har også bitt seg merke i at særlig tre stillesittende aktiviteter; lesing, tegning og skriving, falt i smak hos Karsten. Disse fikk frem positive egenskaper i ham. Karsten viste da både tålmodighet, utholdenhet og konsentrasjon. I arbeidet med skoleavisen var Karsten tydelig engasjert og hadde klare ambisjoner.

 

Konfirmasjon

Karsten_portrett_god kvalitet
Karstens konfirmasjonsportrett. Fotograf ukjent. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Ua, Fotografier.

Karsten ble konfirmert i Stavanger 17. oktober sammen med syv andre gutter fra skolehjemmet; Sigurd PedersenAlf TjølsenAlfred AbrahamsenOtto Hjalmar Nilsen, Sverre Larsen, [14] Konrad Marcelius LangakerHans Møller Larsen Herigstad. De tre førstnevnte var fra Stavanger, [15] de fire sistnevnte fra Kristiania, Bergen, Skudenes og Varhaug. Presten de leste med og som holdt konfirmasjonsgudstjenesten, var Ebbe Moe. [16] Også tre-fire andre gutter fra skolehjemmet fikk lov til å være med i kirken. Selve konfirmasjonsfesten var på skolehjemmet dagen etterpå. [17] 

Dialog mellom bestyrer Storstein og Karstens far

Kort tid før Karsten fikk dra hjem til familien var det dialog mellom bestyreren og Karstens far. [18] Bestyrer Storstein tok kontakt slik at foreldrene både var informert om at han planla en ny utskriving på prøve for Karsten og kunne hjelpe til med å finne et passende arbeid til ham.

Brev_bestyrer_far

Få dager etterpå fikk bestyreren svar fra Karstens far, Ivar:

Brev_far_bestyrer
Arkivreferanse: SAST; Lindøy skolehjem, serie Fa – Elevmapper 1912-1913, brev fra Ivar Rødder til bestyrer Henrik Storstein datert 2.11.1915.

Karsten ble utskrevet fra skolehjemmet rundt to uker etter denne korrespondansen. [19] Samme dag ble Otto Hjalmar og Sigurd som han stod til konfirmasjon sammen med, utskrevet. Bestyrer Storstein hadde også i forkant av disse utskrivningene samt i forbindelse med utskrivingen av de andre konfirmantene, vært i kontakt med hjemmet eller det aktuelle vergerådet. [20]

 
Referanser:

[1] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Dagbok for formiddagsklassen, Fda L0001.

[2] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918, s. 331, rapportering for 1. kvartal 1914.

[3] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918, s. 526f., rapportering for 1. kvartal 1915.

[4] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918, s. 563-565.

[5] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917. 22/2-23/2 Graaver, sudlegt; driv med snø!  - Karsten sur og uviljug av og til.  – Kviskrar til kameratarne, so han set dei upp t.d. Otto. (s 99)

[6] Arkivreferanse: Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917, 23-24/3 1915.

[7] Arkivreferanse: Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917, s. 98f. 8/2 Marselius, Ingvald, Karsten ligg: vondt i halsen elder i hovud.  – Stormande, kaldt, sudaust desse dagarne. 16/2 I dag ligg ogso Karsten, Sverre L, Hagbart, Alfred A.

[8] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917. 9/3 Telefonerar at Nils døydde imorgo tilegt. Til byen for aa ordna med kista, telegraferar til vergeraadet i Ulvik osbr.  «Vergeraadet, Ulvik, Hardanger. Nils Olsen Aurdal døde idag Stavanger sykehus. Hjernebetændelse. 10 dages sygdom. Ønsker hjemmet noget i anledningen. Lindøen skhj.»

[9] Nils Olsen Aurdal f. 16.06.1899, kom til Lindøy 25. mars 1914. Begge foreldrene døde da han var 5 år gammel, i 1904. Det var bestefaren Nils Tyse, som hadde hatt ansvaret for Nils. Nils døde 9. mars 1915.  Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fba elevprotokoll 1907-1917, matrno. 118.

[10] «10/3 Risøen her burte og dampar med formalin paa lappestova, sovevær. II, ikkje nr. III daa han kun har 2 apparater med seg. Nils Aurdals klær til damping i byen. Gutarne paa soverom II maa i natt liggja paa daglegstova med alle dører uppe til klassen og ut til gangen.» Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917.  

[11] 18.04.1915. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917.

[12] 5/10 Stueland melder um frugttjuveri i Sørviks-hagen: Alf Tjølsen, Karsten, Otto, Bertil, Bertil, Ole Martin. Helge, Sigurd, Frithjof, Georg, Hagbart. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917, 05.10.1915.

[13] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917, 30.09.1915.

[14] Sverre Larsen ble født 5. april 1900 i Bergen, kom til Lindøy 27. januar 1914 og ble utskrevet på prøve 6. november 1915. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fba L0001 Elevprotokoll 1907-1917, Matrno. 113.

[15] Sigurd kom til Lindøy i mars 1912, to måneder før Karsten. Alf og Alfred kom begge dit i første halvår av 1913. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001.

[16] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917, 26.09.1915. 

[17] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917, 17.10. og 18.10.1915.

[18] Det har også vært dialog mellom skolehjem og hjem tidligere for eksempel i forbindelse med at Karsten første gang skulle skrives ut på prøve våren 1914: «16/3 1914 Ivar Rødder og A. Magnussen skriv um sønene sine. Spør um sumt. Dr. Wyller kjem burtum, reint uventa for oss alle. Mor aat Otto vitjar oss.» Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Dagbok 1913-1917, Fdb L0001.

[19] Han ble utskrevet for annen gang på prøve 18.11.1915. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, elevprotokoll 1907-1917, Fba L0001.

[20] I kopiboken finner vi bestyrer Storsteins brev til: Sigurds mor datert 28.10.1915 s. 592, til Varhaug vergeråd vedrørende Hans datert 28.10.1915 s. 594, til Haugesund vergeråd vedrørende Sverre datert 23.10.1915 s. 590, til Kopervik vergeråd vedrørende Konrad Marselius datert 23.10.1915 s. 589. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918.

Konfirmasjon

Konfirmantannonse
Oppslag om konfirmasjonen i Stavanger Aftenblad, 15. oktober 1915. 

 

Kjenner meg forkjølt. – Det kjem upp – gjenom Nils N. og Sigurd til Nilsen – at Karsten og Alfred Henr. vilde ryma ei nott. Dei hadde teke pengar hjaa Lægreid og arbeidsformannen. Hadde ogso eit tog i sengi. Hviding tek ifraa dei toget. Pengarne har dei git attende. – Eg hev lege idag.
Bestyrer Henrik Storstein. Arkivreferanse: Lindøy skolehjem, Fdb L0001, Dagbok 1913-1917. 23-24/3.
I skulen har me arbeidt etter same plan og paa same visi som aari fyrr. Skuleplanen for Stavanger folkeskule kan me sjølvsagt ikkje fylgja heilt; baade er skuletimarne um vika færre her for kvart barn, enn i byen, og so kjem hertil at me i alt vaart arbeid fyrst og sist lyt underbyggja den etiske karakterdanninga hjaa barnet, ikkje tenkja serleg paa korlangt me kan driva dei framyver i kunnskap. Me har eit endelaust stræv med aa freista vekkja kvar einskild elev til aa leggja hug og gleda i det han stiller med, faa dei til aa interessera seg for si gjerning i skulen eller utanfor. Det tek tid aa byggja og bøte her, - og endaa det sumtid ser so vonlaust ut, har me ikkje lov aa missa modet og voni.
Bestyrer Henrik Storstein, Årsmelding 1914/15.
Leidast er dei elevarne som vert tekne attende etter aa vera utskrevne paa prøbe; desse er ogso helst i den vanskelegaste alderen - millom 15 og 18 aar. Med dei var ute og skulde freista seg paa eigne bein, var dei ofte med paa slikt som ikkje var reint og godt, og dei vert daa daarlege læremeistrar naar dei vert tekne inn att i elevflokken, og slike eldre karar kan lett faa innverknad paa hine. Som tidlegare nemnt vart med i dette aaret nøydd til aa taka attende 6 utskrevne elevar, og eit par av desse var sers vanskelege gutar som det hev vore mykje bry med.
Bestyrer Henrik Storstein, Årsmelding 1914/15.
I skoleaaret 1914-15 optraadte der paa skolehjemmet 1 sikkert tilfælde og 2 tvilsomme tilfælde av poliomyelitis, hvorav 2 døde. Forholdsreglerne de sædvanlige. Forøvrig har sundhetstilstanden og forholdene forøvrig været gode. Den tidligere vandmangel er blit avhjulpet.
Stadsfysikus Th. Wyller, Stavanger 28. august 1915
«Hr skoleinspektør Anthon Larsen Utskrevne paa prøve fraa skuleheimen: Alv Tjølsen, Sigurd Pedersen, Karsten Tostrup Rødder, Otto Hjalmar Nilsen. «Karsten Tostrup Rødder, innset av Stvgr. Vergeraad 15/5 12, men hev fyrr vori utskriven paa prøve, laut takast attende den 3/1 15, vart no utskriven p.p. 18. novbr. 1915.»
Bestyrer Henrik Storstein. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Kopibok A 1913-1918 s. 609.

Til sjøs og til Amerika

Da Karsten ble skrevet ut på prøve for annen gang, reiste han igjen hjem til foreldrene. [1] Faren hans hadde fått løfte om arbeid til ham, kanskje på sin egen arbeidsplass. Fire dager etter utskrivingen hentet Karsten dåps- og vaksinasjonsattest hos bestyreren. 

Karsten ble ikke værende hjemme lenge. Få dager etter jul, den 27. desember 1915, mønstret han på skipet Solveig Skogland i Stavanger som smøregutt og dro til Belfast. Tre og en halv måned senere var han registrert som rømt i Portland i USA.   

 

Fartshistorikk_karsten
Utsnitt av sjømannsrullen der Karsten er innført. Arkivreferanse: SAST, Stavanger sjømannskontor, F/Ff/L0007: Annotasjonsrulle, patentnr. 5506-7180, 1887-1900, s. 82.

 

Fartstid_karsten
Skjematisk fremstilling av informasjonen i sjømannsrullen.

 

Bestyrerens kjennskap til Karstens liv etter utskrivning i 1915

I elevprotokollen er det satt av rundt en halv side for hver elev der opplysninger om hvordan det er gått med dem etter utskriving skal noteres. Bestyreren hadde nemlig ifølge vergerådsloven et ansvar for å rapportere om dette (jf. § 33 og 36 i loven av 1896).

Om Karstens liv vet bestyreren at han først dro hjem til familien og at faren hadde skaffet ham jobb. Bestyreren brukte en del av halvsiden til å beskrive det han oppfattet som Karstens vanskelige sinn og hvordan dette har kommet til uttrykk mens han har vært på Lindøy. Men han begrunnet ikke eksplisitt hvorfor. Strengt tatt var ikke dette informasjon som omhandlet Karstens liv etter utskriving.

Bestyreren fulgte med på hvordan det gikk med Karsten i 2,5 år, det vil si frem til han ble endelig utskrevet i august 1918. Han visste at Karsten var reist til sjøs, men ble først klar over det i mars 1916, tre måneder etter at Karsten faktisk dro. Han har notert at Karsten i januar 1917 tok kontakt pr. brev fordi han trengte en attest. [2] Ut fra det som er skrevet ned, har Karsten fortalt at han var i Portland i staten Maine i USA og at han der både har arbeidet og gått på en forberedelsesskole. Han informerte om at planen nå var å starte på Gramarschool. [3]

Bestyrer Storstein ga Karsten en god attest, og skrev ikke noe i den om det han betegnet som hans vanskelige sinn. Tvert imot fremhevet han at Karsten var skoleflink og presterte svært bra.

Attest_karsten
Bestyrerens attest til Karsten. Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, B L0001, Kopibok A 1913-1918 s. 811.
 

Referanser: 

[1] Fremstillingen under denne overskriften er basert på opplysninger om Karsten i elevprotokoll, kopibok og sjømannsrulle. Arkivreferanser: SAST, Lindøy, Fba L0001, Elevprotokoll 1907-1917, matrno. 81 og B L0001, Kopibok A 1913-1918.

[2] Brevet har ikke vært å finne i Karstens elevmappe.

[3] Arkivreferanse: SAST, Lindøy skolehjem, Fba L0001 elevprotokoll 1907-1917, matrno. 81: Mars 1916: Karsten til sjøs. Januar 1917 mottat brev fra K.R. som oph sig i Portland Me, USA Har i sommeren 16 arbeidet og spart sig op penger. Har i vinter gaat paa en forberedelsesskole. Vil nu beg paa Gramarschool. Ber om en attest. Fik brev og hilsen fra ham nu i januar 1918. Utskrevet endelig 26 august 1918.

Skipet Solveig Skogland

Solveig_Skogland
Kilde: Stavanger Aftenblad, 28. desember 1915.
Solveig_skogland_bilde
Informasjon om og bilde av båten Karsten tok hyre på i 1915 er hentet fra boken Våre gamle skip av L. M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.

 

Januar 1917 mottok brev fra K.R. som oph sig i Portland, Me., U.S.A. Har i sommeren 16 arbeidet og spart sig op penger. Har i vinter gaat paa en forberedelseskole. Vil nu beg. paa Gramarschool -. Ber om en attest. Fik brev og hilsen fra ham nu i januar 1918. Utskrevet endelig 26 august 1918.
Bestyrer Henrik Storstein, innførsel om Karsten i elevprotokollen.

Om Karstens liv i USA vet vi en del gjennom det han selv har fortalt i intervjuer han gitt og i artikler han har skrevet. Han og noen andre av besetningen på skipet Solveig Skogland rømte mens det lå til kai i Portland i USA. Rømningen skjedde rundt tre og en halv måned etter at Karsten mønstret på i Stavanger. 

I Portland bodde det i 1916 rundt 2000 nordmenn, og Karsten kom i kontakt med sjømannspresten, Anders Bersagel som også var Stavangermann. Han hjalp ham med å få seg jobb. Karsten hadde nemlig bare 33 cent da han gikk i land i Amerika. Pengene passet han så godt på at han hadde dem med seg da han i 1967 flyttet tilbake til Norge igjen. [1]

Utdanning

Karsten begynte på High School i Portland. Deretter gikk han på sosialskole, Rand School of Social Studies i New York. Bakgrunnen for at han valgte denne utdanningen og dette studiestedet skal være at en original og radikal kunstmaler i Portland mente at det ville være den beste skolen for ham. Etter ett år med studier der, startet han på Columbia University hvor han studerte i to år. Han var også innom The New School of Social Science. Han tok emner i fagene psykiatri, engelsk, litteratur og sosiologi. Særlig var han begeistret for sosiologi, og mente at kunnskap om og forståelse av dette fagfeltet var av avgjørende betydning for en journalist i og med at yrket kunne sees på som en opplæring i praktisk sosiologi. [2]

Arbeid 

Hele studietiden hadde Karsten jobb ved siden av, og påtok seg løse skriveoppdrag for aviser mot betaling. Han ble etter hvert fast skribent i avisen The Eagle hvor han skrev kulturartikler i Søndagsmagasinet. Samtidig jobbet han også for flere andre aviser både under studietiden og etterpå.

Han var blant annet innom Brooklyn Times, Brooklyn Eagle, Standard Union og Brooklyn Citizen. Karsten skrev primært om litterære og politiske emner. I den sistnevnte avisen ble han etter hvert litterær og senere politisk redaktør. I 1940 ble han kontaktet av Carl Søylandnyansatt redaktør av den norske avisen Nordisk Tidende og tilbudt en stilling i redaksjonen der. Søyland ønsket at han skulle ha en daglig spalte av samme type som han under sitt siste opphold i Norge hadde skrevet for Stavanger-avisen 1ste Mai. Karsten skrev der spalten "Dagens Tekst" der han kommenterte aktuelle begivenheter. Tidligere hadde han også skrevet spalten "Mænd og Masker" i samme avis.

Fra 1945 var Karsten redaksjonssjef. Etter 22 år i Nordisk Tidende, fra nyttår 1963, overtok han redaktøransvaret. Denne stillingen hadde han frem til han pensjonerte seg og flyttet tilbake til Norge igjen fire år senere.

Privatliv

Karstens private liv mens han bodde i New York forteller aviskildene relativt lite om. Etter å ha vært i USA nær tolv år karakteriserte han livet han har hatt der som en dans på torneroser. Han understreket at dette bildet ikke først og fremst handlet om hans liv, men at det var av mer universell karakter. Alle menneskers liv byr på gleder og sorger, uavhengig av hvor man bor. Selv hadde han ikke noe ønske om å bli amerikansk statsborger. Hovedgrunnen var at han mente at hans temperament, identitet og opphav var og ble norsk. «Ens originale ham forkastes ikke alltid så lett.» [3] 

En del av ens identitet ligger i navnet. Karsten sitt familienavn, Rødder, er i så måte litt ekstra interessant. Det markerer tilhørighet og opphav i dobbelt forstand. Men som så mange andre utvandrere, justerte han litt på skrivemåten av det slik at Rødder ble til Roedder. 

De første tretten årene i USA var Karsten ungkar. Han brukte mye tid på studier og jobb. Men i 1929 endret han sivilstand. Giftermålet ble gjort kjent både i det norsk-amerikanske miljøet i New York og i Stavanger.

Bryllup_1929
Fotomontasje av notiser i: Nordisk Tidende, torsdag den 31. januar 1929, s. 3 samt Stavanger Aftenblad, Nr. 38 - 37. årgang, Torsdag 14. februar 1929, s. 9.

Karsten giftet seg med Dorothy Lois Hervey. Hun var tre år eldre enn ham og utdannet lærer. [4] De fikk ingen barn. Når og hvorfor ekteskapet ble avsluttet, forteller verken aviskildene eller andre åpent tilgjengelig kilder noe om.

I reportasjen om Karsten som stod på trykk i Nordisk Tidende i 1961 kommenterte han ikke sin sivile status. Det vi får vite, var at han hadde huset fullt av bøker, bodde i 81. gate og var eier av en bruktbil som han kalte Sara. [5]

Men tidlig på 1960-tallet, nærmere bestemt fredag den 6. desember 1962, [6] giftet han seg med den 22 år yngre farmasøyten Karin Korperud[7] Vielsen fant sted i Brooklyn, men ikke i den norske sjømannskirken der mange andre nordmenn giftet seg. Det var høyesterettsdommer Nathan R. Sorbel som viet dem.[8]

I godt voksen alder, nær 65 år gammel, ble han far. Året etter, da han gikk av med alderspensjon i USA, flyttet familien tilbake til Norge. Oslofjord forlot havnen i New York 28. april 1967.[9]  Skipet la til kai i Stavanger 7. mai, dagen før han fylte 67 år.[10] 

Roedder var i særdeleshet gjenstand for oppmerksomhet i anledning av at han har valgt å reise til Norge for å slå seg ned for godt etter 50 år i Amerika og 27 år i Nordisk Tidende. Karin Roedder skrev også en periode i avisen under psevdonymet Pernille R.

Hjemreise_fest_1967

 

 

 

Referanser:

[1] «Man finner det man søker i AMERIKA», i Akers hus Amtstidende, Onsdag 23. april 1969, s. 4.

[2] «Man finner det man søker i AMERIKA», i Akers hus Amtstidende, Onsdag 23. april 1969, s. 4.

[3] «Norsk litteratur med amerikanske øine.», Stavanger Aftenblad, Nr. 299 - 35te årgang. Fredag 23. desember 1927, s. 6.

[4] "Karsten Roedder til Norge", i Nordisk Tidende, Torsdag den 14 juli 1938 s. 12.

[5] «Roedder!» av Daniel Liseth i Nordisk Tidende No 40 - 71. årgang, torsdag 5. oktober 1961 s. 26.

[6] Kilde: Nordisk Tidende, torsdag den 13. desember 1962, s. 12.

[7] Karin var datter av Toralf Korperud (1894-1959) og Anna Gurly Loftaas Wadel (1899-1966). De giftet seg 20. april 1920 i Halden. Karin ble født 17. desember 1923 og døde 18. juni 2018. https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/9355

[8] Ekteskapet ble inngått 9. februar 1962. Følgende notis og et bilde av Karin Korperud var å finne under «Personalia» på side 12 i Nordisk Tidende 13.12.1962: "Cand.Pharm. Karin Korperud, Stabekk og Karsten Roedder inngikk ekteskap i Brooklyn sist fredag. Høyesterettsdommer Nathan R. Sobel foretok vielsen. Fru Roedder, datter av fru Anna-Gurly Korperud og avdøde major Toralf Korperud, var beskjeftiget som provisor i Oslo. Karsten Roedder er medredaktør av "Nordisk Tidende".

[9] Kilde: Nordisk Tidende 7.12.1967 side 4. 

[10] Kilde: "Tre "siddisar" til Stavanger", Rogalands Avis, tirsdag 9. mai s. 7.

Kilder til Karstens liv i USA

Opplysningene om Karsten sitt liv i USA er hentet fra flere avisartikkeler. «Roedder!» av Daniel Liseth i Nordisk Tidende No 40 - 71. årgang, torsdag 5. oktober 1961 s. 26 har vært relativt sentral. Men også følgende 5 avisartikler fra Stavanger Aftenblad er brukt:

«Norsk litteratur med amerikanske øine.», Nr. 299 - 35te årgang. Fredag 23. desember 1927, s. 6

«Amerika-brev.», Nr. 304 - 35te årgang, Fredag 30. desember 1927, s. 3

«Familie-notiser» Nr. 38 -37. årgang, Torsdag 14. februar 1929, s. 9

«Stavangermannen Karsten Rødder sjefsredaktør i Nordisk Tidende», Nr. 5 – 71. årgang, Mandag 7. januar 1963 s. 4.

«Avisen som holder det norske New York sammen». Nr. 266 - 71. årgang, Fredag 15. november 1963 s. 3.

«Redaktør Karsten Rødder skal slå seg ned ved Oslofjorden», Nr. 104 - 75. årgang, Mandag 8. mai 1967, s. 5

«Karsten Rødder tilbake ved roman-skrivebordet», Nr. 182 - 77. årgang, Lørdag 9. august 1967 s. 3.

«Man finner det man søker i AMERIKA», i Akers hus Amtstidende, Onsdag 23. april 1969, s. 4

"Redaktørskifte i Nordisk Tidende. Carl Søyland går - Roedder overtar", Rogalands avis, 7. januar 1963 s. 3

I tillegg finnes det selvsagt en hel del kilder i USA som bl.a. dokumenterer utdanning, arbeid, giftermål, bosted og lønn. Disse har vi ikke benyttet i denne artikkelen.

Giftermål

Annonsering av giftermål

Bryllup_1929
Fotomontasje av notiser i: Nordisk Tidende, torsdag den 31. januar 1929, s. 3 samt Stavanger Aftenblad, Nr. 38 - 37. årgang, Torsdag 14. februar 1929, s. 9.
Bryllup_1962
Notis under "Personalia" i Nordisk Tidende, torsdag den 13. desember 1962 s. 12. Overskriften var Korperud - Roedder og over notisen var det er bilde av Karin Korperud.

Karins far hadde militær utdanning

Korperud
Kilde: Norges militære embetsmenn 1929, utgitt av Bj. Barth 1930.

 

Journalisten Karsten Roedder

Ferie USA 1965
Utsnitt av Nordisk Tidende, torsdag den 22. juli 1965.

Utdrag fra:

På ferie- og oppdagelsesreise med bil og skrivemaskin gjennom USA
26 stater befart - 9,500 miles tilbakelagt - Og hvordan har man så beriket seg - ?

Av Karsten Roedder


Etter å ha bilt landet rundt, fra Øst-kysten, gjennom Canada til Wisconsin og videre til Seattle, langs Californiakysten, gjennom nordre Mexico, videre til New Orleans og tilbake til New York - gjennom 26 stater - kan en fristes til å skrive til President Johnsen at han for næværende på ingen måte behøver å engste seg for de par-tre millioner amerikanere som drar til Europa i sommermånedene, da reiselivet her i landet i denne tiden later til å være sprengt. Hvor mange amerikanere som er tilhengere av "See America first"-parolen, har jeg ingen opplysninger om, men inntrykket er at halve nasjonen er på hjul. Hvorenn vi befant oss, og det var ikke utelukkende på alfarveier, var hoteller og motaller opptatt til siste plass. Klokken fire ettermiddag måtte vi tenke på å finne ly for natten, ellers begynte vanskelighetene når vi måtte ta til takke med hva vi kunne få - for stigende priser.
Alle reisende var selvfølgelig ikke i ens ærende, de dro alle neppe fra kyst til kyst, noen var på et par ukers, én ukes sommerferie, gifte med barn. Andre tok ivei på en weekend eller en søndag. Men på hjul var de, og hele befolkningen lot til å ha penger å rutte med. Attraksjonene var mange, fra geyserne med Old Faithful i spissen i Yellowstone i Wyoming, Grand Canyon i Arizona og nedover, og ved hver eneste attraksjon har høkerånden tilsynelatende tatt over, man har skapt marked, man har skapt Coney Island med pynt og skrap og souveniers laget i Japan. De samme gjenstander går igjen over alt, enten det er i Yellowstone, Fisherman's Wharf i San Franciso, i Franske-kvarteret i New Orleans, i Cherokee indianerreservat i North Carolina og nedover. Man får en fornemmelse av at hele landet er nedsunket i gjøgl og at høkere burde piskes fra de mange "hellige" steder, men det har vel ett eller annt med det frie initiativ å gjøre, og forsimpler det mennesket, setter det iallfall penger i omløp. Og da så. 
Hva opplever man på en slik rundtur fra landsende til landsende? Lærer man landet å kjenne, dette varierte, mektige Amerika, eller triller man bare ivei på et smalt, løpende bånd som utgjør de landeveier man farer over i femti-seksti-sytti og åtte miles i timen? Vi farer gjennom flate, endeløse strekninger fra Sault SteMarie i Michigan til Bismarck, Nord Dakota, en skog her og der stenger for utsikten, man ser flater, man ser skog, og man ser veien foran seg. En nordmann oppdager det norske innslaget i disse nordlige stater, norske navn over alt. Olsen, Jensen, Rasmussen, Strand, Gjerde. Den fleste "sen"-navnene har lagt seg til en o, ellers er de uforandret i tredje og fjerde ledd og bæres i dag av folk som ikke har den minste forbindelse med utflytternorskdommen og heller ikke med Norge. Vi tenker oss tilbake i tiden - det er nemlig tid til det på disse lange strekningene - til pionerdagene og pionerlivet som O.E. Rølvaag beretter om i "Giants in the Earth". En hel litteratur er skapt om disse utflytterne fra Norge, i dag er den glemt, [...]
I Fargo tar trafikken over. Her er fart og her er liv. [...] Vi farer videre. Nedover Stillehavskysten, inn i Mexico, tilbake til California og videre gjennom Arizonas ørkenstrekninger. New Mexico og mer ørken. Vi kjører i dagevis, og vi har en følelse av at slike faretruende problemer som overbefolkning på ingen måte er aktuelle. Hver vår rammes landet av veldig oversvømmelser, vi utsettes for billionskader. Her på disse strekninger, skriker strandjorden etter vann. [...] Vi er verdens rikeste og mektigste folk, og midt i denne rikdom florerer fattigdom og elendighet. Vi lever under et skattepress som ikke alltid er like hyggelig, og vi tillater oss undertiden å spørre hva disse skattepengene går til. [...] Vi holder oss til vårt hverdagsliv, ivaretar våre hverdagsplikter og skyver de store kriser fra oss; de ligger simpelthen utenfor vår ramme. Vi samler i lader, og en vakker dag skaffer vi oss en "ny" bil, og tar landeveien fatt. [...] Krongleveien, rout 1 langs Californiakysten, var nok en opplevelse. På kartet ser den temmelig innsmigrende ut. Etter to dagers kamp med den, etter tusen og atter tusen hårnålssvinger, opp og ned fjellstup, verket jeg i både armer og ben. Aldri i mitt liv har jeg slitt så mye i et ratt. Og stakkars Svarteper, bilen, tenkte jeg. Det blir din død! Etter dette blir det ikke filla igjen av deg. Eller bare et fordervet skrog. Det var på denne veien, da den stakk over en odde, bort fra stupet, at det var ved å gå falt med oss alle tre, både sjåføren, passasjeren og bilen. Jeg ante fred og ingen fare, forsøkte å hvile den ene armen litt, da plutselig en hjort, en svær en, dukket opp fra en kløft på den ene siden av veien, rett framfor oss, og, klorte seg opp på veien, hvis en kan kloere seg fram med klover. Det var da jeg så skrekken i øynene. Det var den rene vanviddsskrekk. Men opp og over veien måtte dyret. Jeg hadde fornemmelsen av at nå ville bilen ramme det, kjøre inn i det, drepe det. Jeg vil tape styringen og bilen ville ende i grøften, knust, ødelagt, og Karin og jeg - - - Jeg stirret mitt livs siste øyeblikk imøte. Men nei, den svære gulgrune flekken forsvant og bilen stoppet. Det tok et øyeblikk før jeg kom til hektene igjen. Ingenting hadde hendt. Alt hadde gått bra. 

Mer om ferietur i 1965

Karsten delte flere opplevelser og refleksjoner med avisleserne fra ferieturen der han sammen med sin kone Karin og bilen med navnet Svarteper besøkte 26 av de amerikanske statene.

 

Avisoppslag_1965_sommeren
Fotomontasje med utsnitt fra noen av oppslagene i Nordisk Tidende sommeren 1965.

Norskdommen i Duluth er innhentet av alderdommen, men byen har ennå sin norske avis, nå i 80. årgang


I dag er det vesentlig skipsfarten som er det friske norske innslag i byen, men den har sin Leif Erikson Park, sin Leif Erikson-statue og kaptein Folgerøs vikingskip


Av Karsten Roedder

Meningen med en sommerferie skal visstnok være å komme seg bort fra den daglige rutine, fra arbeidsplassen og alt som har med arbeidsplassen å gjøre. Man skal adspredes og man skal fornyes slik at man kan komme tilbake uthvilt, og forhåpentlig med ny arbeidkraft og nye perspektiver. I ferien gjør man så hva man lyster - innen rimelighetens og lommebokens grenser. Man skal helst ikke, som den gale postmann, gå langtur i fjellene. En noenlunde fornuftig avismann er fullt oppmerksom på dette. Og likevel kan han ikke komme bort fra den gale postmann i seg, han tar gjene skrivemaskinen med seg, men sikte på litt avisstoff.  (Nordisk Tidende 29. juli 1965)

Overskriftene fra ferieturen

  • 22.07.1965: På ferie- og oppdagelsesreise med bil og skrivemaskin gjennom USA
  • 29.07.1965: Norskdommen i Duluth er innhentet av alderdom, men byen har ennå sin norske avis, nå i 80. årgang
  • 05.08.1965: Blant geysere, ertende ravner og bjørner i Yellowstone-parken
  • 12.08.1965: Seattle ennå en norskdommens høyborg hvor nordmenn tar store løft, men forsømmer de sin avis?
  • 19.08.1965: Katedralstemning i Redwoodskogen ved Stillehavskysten
  • 26.08.1965: En mangfoldig dag i Los Angeles Film- og Disneyland: En kveld i San Pedro
  • 02.09.1965: Storkløfta i Arizona, en forstenet skog og en privatkrig i en liten by i New Mexico
  • 09.09.1965: Byen med norsk skipstradisjon fra seilskutenes tid, Franskekvarteret - og en rik, fantastisk historie
Karsten Roedder, Newyorks yngste litterære kritiker, ansatt ved dagbladet The Brooklyn Citizen, kom til Stavanger idag med danskelinjens "Bergenhus", efter et par dagers ophold i Kjøbenhavn. Hr. Roedder forlot Stavanger julen 1915 - i femtenårsalderen - og fikk i grålysningen idag efter 12 års forløp det første glimt av sin fødeby.
hentet fra "Norsk litteratur med amerikanske øine", Stavanger Aftenblad 23. desember 1927
Amerika har været mig som så mange andre, en dans på torneroser. Den har vært frodig nok, men undertiden også pinefull. Men slik er det jo i livet, også i amerikanske forhold.
Karsten Rødder - "Norsk litteratur med amerikanske øine", Stavanger Aftenblad 23. desember 1927
Karsten Roedders løpebane er i korte trekk denne: litt over fjorten år gammel rømte han hjemmefra og tok hyre på et Stavanger-skib som skulde til Amerika. Han forlot båten i Portland, Maine, og har ikke vært til sjøs siden. På gyggen hadde han en fiolin som han hadde anskaffet sig under skibets anløp i en portugisisk havn og i lommen 33 cent i amerikansk valuta.
entet fra "Amerika-brev", Stavanger Aftenblad 30. desember 1927
En utvandret Stavanger-gutt vender tilbake som en kjent litterær kritiker. [...] Stavanger vil i julen få besøk av en utvandret sønn hvis karriere i De forente stater ikke hører til de almindelige. Det er Karsten Roedder, redaktør av den politiske og litterære avdeling av det kjente Brooklyn-dagbladet "Brooklyn Citizen". Han er ingen aldrende journalist, bare 27 år gammel. Han reiste fra Newyork 8. desember med "Fredrik VIII" og skal opholde sig i Kjøbenhavn en kort tid, hvorefter han reiser til Stavanger for å tilbringe julen hos sin familie i Koperviksgaten 10. Det er snart tretten år siden han var hjemme. [...] Karsten Roedder akter at opholde sig i Norge en åtte-ni måneder for å bøte på sitt forsømte norsk, og skal i denne tid levere artikler til amerikanske aviser.
hentet fra "Amerika-brev", Stavanger Aftenblad 30. desember 1927
Vi nærmer oss et nytt år og vi skal visstnok i denne tiden gjøre opp med det gamle. Hva et oppgjør med seg selv og tiden vil føre til aner jeg ikke. Den slags hører ungdommen til. Selv er jeg blitt så pass gammel at jeg har fremtiden bak meg, og det skremmer meg ikke, man lærer etter hånden å slå av på kravene, finner seg tilrette med en selv - med eller uten atombomben hengende over hverdagen. Har jeg lært noe i året som gikk? Ikke en døit. Bare en forsikring om at mennesket er seg selv likt, og det er at det er like uberegnelig i år som i fjor og forfjor - som det var for et tusen eller for en million år tilbake i tiden.
Karsten Roedder, Utdrag fra "Dagens tekst: Ved årsskiftet", Nordisk Tidende torsdag den 27. desember 1962 s. 4
Jeg var ikke akkurat noen bestekamerat med min far i mine guttedager; jeg kjente ham ikke før jeg var i syvårs alderen da han kom hjem fra Amerika. Søsteren min, som var et år eldre enn meg, kom løpende en dag og fortalte at det sto et fremmed menneske og vasket seg hjemme i kjøkkenet. Jeg tok selvfølgelig tilbens for å beskytte mor. Mannen i kjøkkenet var far. Syvåringen hadde i disse årene vært knoppen i den lille familien, og nå kom dette fremmede vesenet og stjal moren fra ham. Slik følte han det. Han hadde vanskeligheter med å omstille seg: han så i sin far en konkurrent, en seirende sådan. Det var blitt snudd opp og ned på hans verden, og han likte det ikke. Men det betød ikke at det ikke var hyggelige stunder i familiekretsen. Det var en måneskinnslampe i bestestuen. Under den sto gyngestolen med brokaden. Far hadde en meget bra stemme; han sang "Old Black Joe" for oss. Den og "Old Folks at Home" er de to jeg husker best. Han gikk i fruktfarten på Amerika, hadde et par opphold i New Orleans bak seg, og kunne fortelle både det ene og det annet om sjørøvere som hadde holdt til i Franskevarteret i denne byen, og mye annet rart. I slike stunder var han bare far min, ingen konkurrent. Jeg kunne ikke annet enn å beundre ham, han var mannen ute fra den store verden, han hadde opplevet så mye, ingen andre var som ham.
Karsten Roedder, utdrag fra "Byen med norsk skipstradisjon fra seilskutenes tid, Franskekvarteret - og en rik, fantastisk historie", i Nordisk Tidende 9. september 1965
Roedder har et helt liv som pressemann bak seg, begynte som "bladfyk" i Nordisk Tidende, avanserte til "bladgauk" - en mann som har sin egen spalte i bladet og galer hver uke som en gauk, og endte som "bladbamse", den som er enerådende i hva som skal inn og hva osm ikke må inn i avisen. Med sin smidige, lune penn har han etterlatt seg skrift ikke i sand, men i "sverte" som framtidige historikere vil granske når de skal ha rede på hva som hendte i Brooklyn eller Ørkenen Sur.
Hentet fra Tre "siddisar" til Stavanger, Rogalands avis, tirsdag 9. mai s. 7

Karstens fortellinger om livet i USA - utdrag fra Nordisk Tidende,  5. juni 1947, "Si meg - Vi spør og De svarer: 

Si meg - hvordan tilbrakte De den første dagen i Amerika? Det er en lengre historie. Jeg kom med en Haugesundsbåt fra sommer og sol i Lissabon til vinter og snøføyke i Portland, Maine. Det var i begynnelsen av april. Jeg var fjorten år gammel og maskingutt. Vi la til ved Grand Trunk og ingen kunne komme i land. Det var noe med papirer og denslags. I nattens løp forduftet seks mann av besetningen. Eller kanskje det var åtte. Det var noe slikt fjorten åringen skulle ha gjort. Det var jo egentlig derfor han hadde tatt denne hyren fire-fem måneder tidligere. Rømlingene drog til Boston til fete amerikanske hyrer. Kl. 8 den kvelden forsvant fjortenåringen. [...] Fjorten-åringen skulle ikke til Boston. Han var ferdig med sjøen for godt. Da han han gikk i land hadde han 33 cents i lommen og en fiolinkasse under armen. Foruten fiolinen rummet den to bunker dikte av den aller ungdommeligste sorten og en bibelbok som han hadde fått med seg på reisen gjennom livet av en eldre "tante" (minst 45 år gammel) som hadde levet det frodigste liv i synd med minst tre mistenkelige personer uten derfor tilsynelatende å ha tatt skade på sin sjel. Bibelen er fremdeles i hans eie ennskjønt den syndefulle forlengst er hentet hjem. Det regnet og det var et vær for hunder da han i frykt og beven drog oppover fra havneområdet. Han gikk som i svime. Der var ikke en tanke i pannebrasken hans. Ingenting uten nettopp føttene fungerte, og de tok ham opp over en mørk tvergate. På overreisen hadde han tenkt seg urskog og prærie og et menneskekryp som drog fra farm til farm med fiolinen sin. Måtte vel gå an å spille seg til et grøtfat nå og da. Romantikk skortet det visst ikke på...Han la merke til en mørk skygge lenger oppe i gaten. Han visste det var politiet. Han visste at politiet ville stanse ham. Han tok det hele å forskudd og gikk bent på, kunne ikke annet. Han hadde lært å si: - Norwegian steamer, det og det navnet, og det var det svaret politiet fikk. Hva politiet ville ha rede på var visst en hel del, men han fikk bare det ene svaret: - Norwegian steamer, det og det navnet. Det endte med at politiet la hånden om akslen hans og fulgte ham tilbake til havneområdet. Han var et faderlig og godt menneske og det følte forunderlig trygt å gå og dasse ved siden av ham i regnet. Da de nærmet seg Grand Trunk pekte poliet på båten – Der! Sa han.

All right now? Savi «all right»?

Ja, sa fjortenåringen. – Thank you, sa han. – God bless you, sa politiet. – Savi «God bless you»? Men det gjorde ikke fjorten-åringen, ordene ble bare hengende ved ham…Ved neste tvergate var det intet politi lenger, og der smatt fjorten-åringen opp mot byen, igjen. Hvor lenge han trampet rundt omkring i byen husker han ikke lenger. Han møtte folk, det var ikke mange. Han kom til en jernbanestasjon og gikk inn i venteværelset og satte seg. Han kunne jo for eksempel sitte og vente på et eller annet tog. Det ene toget etter det annet kom og gikk og der satt han. Han tenkte på køyen sin om bord i båten og hvorfor i all verden satt han her? Hvorfor skulle nettopp han være annerledes enn andre mennesker? Han gråt en liten skvett og syntes så sørgelig synd i seg selv. Han tenkte på den fortapte sønnen i bibelhistorien. De fant dem i gatene i Amerika. Sultet i hjel. Og fordi han selv formodentlig ville gå samme veien spanderte han nok en tåreskvett på seg. Og timene gikk. Ved halv-to-tiden begynte noen funksjonærer å legge merke til ham. De snakket til ham. Hvilket tog han ventet på eller noe slikt. Han turde ikke si annet enn Boston. Funksjonærene rystet på hodene. En snakket tysk til ham. Han forstod litt mer tyske enn engelsk og kunne forklare at han var norsk, at han kom fra Boston og hadde forsøkt å få arbeid her, men at han nå ville tilbake igjen.

- Vent, sa tyskeren. – Sitt her. Jeg komme tilbake. Han kom tilbake med en danske. Til danskren sa han bare han var arbeidsløs. – Har du rømt fra en båt? sa dansken. – Ja, sa fjorten-åringen. – Ja, der er en norsk prest i byen, han burde kunne hjelpe deg. Dansken arbeidet til klokken 5, fjorten-åringen kunne sitter der og vente på ham og så kunne han bli med dansken hjem, få seg noe å spise og så til presten. De lukket stasjonsdørene og slukket de fleste lysene. Og der satt han. I de årene hadde han det svært travelt med Guds fingerpek og sånt. Og hadde ikke Gud pekt nå så! Fra likskue i rennestenen og nå på vei til en norsk prest! Han bad så inderlig at presten måtte være den «rette» presten. Han sov litt, men mest satt han våken. Han var 25 år gammel og nå var han prest selv. Det skrev seg fra denne kvelden. Guds veier var uransakelige. Dansken måtte vekke ham klokken fem. Han tok ham på trikken, og så hjem. Dansken sa ikke mye og spurte ham ikke om noe. Han laget maten selv, han var enkemann, han hadde en sønn som bodde i huset. – Jeg har selv rømt fra et skip, sa dansken. – Når får du værsgo’ forsyne seg, sa han. Han trodde sikkert at presten ville ta seg av ham. – De har ikke annet å gjøre, sa han. Han hadde forresten en gang hørt den norske presten og han lot til å være et bra menneske. – Nei prester! Sa han. Nå vel, de kunne jo være all right. De fikk se. – Men de ligger formodentlig og drar seg i sengen til langt ut på formiddagen. Altså fikk en vente…Fjorten-åringen satt på en stol ved døren mens de ventet. Det kom en mann inn i kjøkkenet. Han kunne være i 30 års alderen og var antageligvis sønnen. Han bare gikk gjennom kjøkkenet og ut igjen. Men idet han åpnet døren kastet han noen papirlapper i fanget på fjorten-åringen. Det var en fem-seks endollar sedler. Bare kastet dem og forsvant. - Det er penger, sa dansken. - Bare stapp dem i lommen. - Nei, sa fjorten-åringen. - Ikke noe tøv, sa dansken. Og der satt fjorten-åringen med lappene. - Manna fra himlen, sa dansken. - Ja, sa fjorten-åringen...Klokka 8 ringe de på hos presten, men fikk ikke svar. De to en tur rundt Mountjoy Hill, og klokken 9 ringe de på hos presten igjen. De ringte mange ganger. Omsider åpnet en søvnig dame døren. Det var prestefruen. Hun sa at presten ikke var oppe ennå, om de ikke kunne komme igjen senere? Dansken sa nei, er er her nå, og har vært her før. Denne dreng er nordmann og trenger litt hjelp, og så får I værsgo' ta Dere av ham. Prestefruen må ha vært besvimelsen nær. Dette var jo det rene revolverdrama. - Drengen er Eders, sa dansken og så gikk han. Og der stod fjorten-åringen med den betutlede prestefruen. Hun bad ham ovenpå. Han ble sittende i bestestuen i syv lange og syv brede. Der hang noen bilder på veggen. Der hang et fotografi av en prest. Fjorten-åringen satt i det uendelige og stirret på fotografiet. Det måtte være ham, for han var den  "rette". Prestefruen viste seg ikke, men at par onger kom inn, en pike på fire eller fem og en på to eller tre. Fireåringen stod og kikket på ham. - Kan du spille, sa hun på norsk. - Nei, sa fjorten-åringen. Ikke noe videre. - Men spill da, sa fireåringen. - Få høre. Han spilte "Gubbe Noa" og pikebarnet har aldri siden bet ham hente fiolinen fram. - Fy, sa hun bare. ...Senere på dagen satt han sammen med presten som var den "rette" og leste dikt. Sine egne dikt. Han hadde omskrevet profeten Habakuk i vers og presten satt og nikket mens hans leste og prestefruen bare ristet på hodet. - Salig fryd, sa presten, som var et ensomet menneske og stor og rummelig og kunne tilgi en ung barnslig poet mye...Og dette er min første dag, eller første døgn, i Amerika. 

Gjennom denne fortellingen om sitt første møte med USA som Karsten formidler mer enn 30 år senere, viser han tydelig at han er en belest mann som er bevisst på hvordan han forteller sin historie.[1]

 

Referanser:

[1] Han alluderer både til Kierkegaards filisofiske verk Frygt og bæven (1843), Kincks forfatterskap (menneskekryp, hundevær) og til Bibelen. (Jobs bok 4,14, Salme 55,6 og Efeserbrevet 6,5, Filipperbrev 2,12).

Fra spalten "Mænd og Masker" i Nordisk Tidende

Vi har et aandsliv i Amerika, men det er sig selv neppe bevisst. Vi har selskaper nok, loger, denne forening og hin. Vi samles om det norske vaabenmerke, kaffe og smørbrød som kaffe og smørbrød der serveres i Bygdelagets Kaffistova i Oslo, hører den maandelige rapport, Barbra Ring og Jørgens Moe's "Blomster-Ole", om anledningen forlanger lyrik, og gaar hjem i salig velbehag netop fordi vi er nordmænd i Amerika. Ja, det er jo særeget. [...] Et lands aandsliv er avhængig av den kritiske færdighet, et lands litteratur er ikke større, ikke et haardsbred dypere end dets kritik. Det er kritiken som skaper den kunstneriske selvbevissthet. Det er kritiken som stiller kravene. Men tak, ingen kritik. 
(Nordisk Tidende, 2. april 1925 s. 20)

Angrer Karsten Roedder på at han flyttet til Norge etter så mange år i Amerika? Ikke en dag, svarer han. Men det nytter ikke å håpe på at man noe sted skal finne igjen det Norge man reiste ut fra for et halvt hundre år siden. Det finnes ikke mer, sier han.
Karsten Roedder, Nordisk Tidende den 5 March 1970 s. 5
Til USA kom jeg i 1916, forteller Roedder. Opprinnelig er jeg født i Stavanger. 14 år gammel tok jeg hyre ombord på en norsk båt, og bestemte meg for å gå i land i USA. Noen papirer fikk jeg ikke, det eneste jeg hadde på meg var 33 cents. Dem har jeg fremdeles, så jeg kan ikke si at jeg har tapt noe på det, sier Roedder.
Karsten Roedder, Akershus Amtstidende onsdag 23. april 1969 s. 4
Sosiologi er av stor betydning for en journalist, mener Roedder. Å være i en avis er forresten opplæring i praktisk sosiologi. Lærer man det ikke her, så lærer man det ikke i det hele tatt.
Karsten Roedder, Akershus Amtstidende onsdag 23. april 1969 s. 4
Denne stille mann, med de dype tanker og det rike følelsesliv gav utslag for en livsfilosofi som vi trenger mer av i disse tider. Det var med sterk overbevisning at han i alle år gjorde seg til forkjemper for den svake, den forstøtte, og den forurettede i samfunnet. Det er ikke alltid en takknemlig oppgave, som Roedder sikkert fikk vite fra tid til annen. Likevel, han sviktet aldri!"
("Han sviktet aldri.." av Einar Bredland, leserbrev Nordisk tidende torsdag den 11. mai 1967 s 4
Omslag 2

Knus ikke en elendig i porten er hentet fra Salomos ordspråk 22.22. Dette gjør Karsten Rødder leseren oppmerksom på. Salomos ordspråk kap. 22 sier i Bibelselskapets utgave fra 2011 dette: «Ran ikke en fattig fordi han er fattig, knus ikke den hjelpeløse i retten.» Teologisk og språklig henger ordspråket sammen med 2. Mosebok 23, 6: «Du skal ikke fordreie retten for den fattige hos deg i en rettssak.»

Gjennom romantittelen signaliserer Rødder at han er opptatt av at sosial og økonomisk stilling ikke skal være avgjørende for hvordan du blir behandlet. Ingen mennesker er mer verdifulle enn andre. Alle har samme rette og plikt til å være medmenneske og til å vise hverandre nestekjærlighet, omtanke og respekt i ulike livssituasjoner. 

Trolig er det ikke tilfeldig at han valgte å kalle hovedpersonen Jakob Marl. Det er bare bokstavene "-ey" på slutten av etternavnet som gjør at det ikke er helt identisk med Charles Dickens' Jakob Marley som vi møter i A Christmas Carol (1843). Jakob Marley var Ebenezer Scrooges' partner. På syvårsdagen etter sin død, på julaften, oppsøker han Scrooge for å fortelle om sin skjebne som hvileløst spøkelse. Denne tilværelsen er en straff for alle de onde gjerningene han gjorde mens han levde. Han var selvopptatt og gjerrig og hadde ingen empati for sine medmennesker. Nå vil han advare Scrooge slik at han unngår å lide den samme skjebnen.

Både valg av romantittel og navn på hovedperson understreker Rødders hovedbudskap om at den fattige eller avmektige skal ha samme mulighet og rett til å bli forsvart som hvem som helst annen.

Ved å alludere til Bibelen og til Dickens i sin roman om en gutt som vokser opp under krevende forhold først i hjemmet og så på skolehjemmet, gir Rødder rom for den lille fortellingen i den store, og for den store i den lille. Slik sett legitimerer han romanen Knus ikke en elendig i porten som litteratur og som livsfortelling.

Omtaler av romanen

Romanen vakte stor oppmerksomhet da den kom ut, og den ble anmeldt i flere aviser.

omtale
Omtale av romanen i Morgenavisen 11. november 1937.

 

Omtale 2
Johan Borgen sin omtale i Dagbladet 22. november 1937.
Karsten Roedder trer frem fullt moden med denne sin første bok, særpreget og sikker som stillist, og med et stoff som fengsler og appellerer til ens samfundssinn og bringer en i kok over voksnes uforstand i behandlingen av barn. Det er en bok full av oplevelse og indignasjon, av hjertelag og den ekte skribentens sans for virkninger. 

 

Funderinger og notater fra en ti dagers Norgestur av Carl Søyland, Nordisk Tidende 7.12.1967

Jeg møtte Roedder i Brooklyn allerede i 1920-årene, og han skrev da på en bok - fortellingen om et menneskelig som han mente kunne komme ut i seks bind som for eksempel Romain Rollands Jean-Christophe. Det første bind om Jakob Marl, Knus ikke en elendig i porten, kom på Gyldendal i 1937. Den fikk en utmerket mottagelse av litteraturkritikerne; det er en roman om et vanskelig barndomsliv, fortalt med stor nensomhet og psykologisk insikt. Roedder var på god vei med det neste bind, men så kom krigen, Norges okkupasjon - og det faktum at jeg ba Roedder om å hjelpe til i en fortvilet underbemannet redaksjon i Nordisk Tidende - som akkurat da var en av få frie norske aviser i en vond verden. Krigen kom og gikk. Avisen tok Roedders hele tid, og hans innsats i den norsk-amerikanske presse er ikke lett å måle. 

 

Utdrag fra "Three Norwegian Books About Boys", reviewed by Carl Christian Jensen, Nordisk Tidende 2.12.1937 s. 5

1937 may well be remembered in the literary history of Norway as the year when three conspicuous books were published, books that deal intimately and more or less autobiographically with boyhood. [...] Herman Wildenvey's Vingehesten og verden, Aksel Sandemose's Der stod en benk i haven and Karsten Roedder's Knus ikke en elendig i porten.

Roedder deals with the roaming street urchin, Jakob Marl; it is a sordid slum and cannery district he describes, and with juvenile burgleries rather than the pilfering that we are familiar with from boyhood, it is pervertion and rape rather than the kiddish play and healthy peepings of our own boyhood, it is drunkeness and delirium tremens rather than an occasional spree; and it is the police and jail and eventually an inevitably the juvenile home for bad boys. And one feels that Jakob Marl would have become a jailbird for life if he had not had the guts to get out for his surroundings as soon as he is released from "Haabet". 
[...]
It is especially Jakob Marl's stay at the juvenile institution, the teachers and the other bad boys there, and his reaction to both, and theirs to him, that remain vividly with the reader. [...] Jakob Marl's father - and this part is not at all autobiographical - is a drunken derelict, a loafing inventor type, who lets the mother support him and the children by slaving in the canneries. Jakob's hatred for the old man is cold and cruel; the reader fells as sorry for the father as for the son. There is a definite mother fixation in the son; and so the father is in the way from the day he returns from America, when Jakob Marl is seven, till the day the son runs off to sea at foruteen. 

Karsten Roedder's Jakob, the bitter-sweet ironist, whose chaos is universal to us all, though we are not able to verbalize our own chaos as he is his. 

Plan om flere romaner

"Fedrene eter sure druer - og barna får ømme tenner" 

Karsten Roedder vil skrive en moderne Stavanger-roman 

I dette øyeblikk er forfatteren Karsten Roedder på vei over dammen. Da han for omlag to år siden kom hjem til mor Norge, var han en ukjent mann for de fleste. Han hadde riktignok manuskripter i kofferten, men det var bare de innvidde som hadde greie pa det.

I sommer vendte Roedder tilbake til hjemlandet som nybakt forfatter - [...] - Det var med en viss forbauselse jeg oppdaget det, sa Roedder i et avskjedsintervju med 1ste Mai like før han gikk ombord i Amerikabåten. Jeg hadde oppriktig talt ventet, at boken skulle få en høyst blandet mottagelse. Men det blei jo ikke slik. [...]

Hvorfor jeg kom hjem nå?
Det var for å friske opp språket. En glemmer jo litt når en stadig går mellom folk so mbruker tungen annerledes enn oss. Og det var jo tanken å skrive en fortsettelse. ikke  e n  forresten - det er meningen, at det skal bli 4-5 bøer ialt - en moderne pilgrimsvandring. Den neste boken, som jeg er halvferdig med og som sannsynligvis kommer ut neste år, henter sitt motiv fra krigstidens Amerika. Skildringen strekker seg over to år [...] Det er hovedpersonen fra Knus ikke en elendig i porten som kommer til dette veldige landet, hvor virkningene av verdenskrigen i Europa, slår ut i en hysterisk stemning og feberaktig utforldelse. Gutten er nå i 15-16 års alderen [...] 

Jeg hadde opprinnelig tenkt meg å kalle den nye boken for Jerikos mure, men er seinere hen kommet til andre resultater. Jeg har festet meg ved en titel som kanskje dekker innholdet ennå bedre - Fedrene eter sure druer. Det er et sitat fra bibelen - og der heter det videre og barnas tenner blir ømme. Med andre ord, jeg elsker min bibel. Det står mye godt i den, det gjelder bare å lese den rett.

Omtale 1ste mai
Utsnitt fra oppslag signert "hr." i avisen 1ste Mai torsdag 15. desember 1938, s. 2.

 

Det var to anstalter på øya. Håpet i Nordvik og Tvangen i Sørvik. Tvangen var for gutter som skulket skolen. Det var en mildere anstalt. Guttene fikk fire, fem og seks måneder for disiplinens skyld, og så blev de sendt hjem igjen. Håpet var for de farlige, de virkelig farlige, det var en som var ni, en annen som var åtte år, de var også farlige, de var farlige alle sammen. Det var tredve, toogtredve gutter på anstalten. Jakob var den treogtredevte - altså var det ikke bare han som i en ung og ubefestet alder var kommet forkjært avsted. Han var ikke alene.
Karsten Rødder - Knus ikke en elendig i porten (1937)
Dagens debutant fikk sitt første honorar i Stavanger Aftenblad. Det var 25 åre. Oslo, idag. Stavanger-mannen Karsten Roedder er dagens debutant hos Gyldendal og kommer med en roman "Knus ikke en elendig i porten". Roedder er født og vokset op i Stavanger, forteller Oslo-avisene, og der skrev han sine første vers i 8-9 års alderen. Da han kom til redaktør Oftedal med sine vers, kunde avisen dessverre ikke bruke dem, men Oftedal var faderlig og snild og gav gutten 25 øre og bad ham bare klemme på. Da gutten var 14 år gammel, gikk han i land i Amerika med 23 cent i lommen. Den gang var det hans mening å komme hjem igjen om 2-3 år og fortsette å skrive der hvor han slapp, for dikter var det han vilde bli. Men i Amerika kom han inn i journalistikken og nu har han forlengst et kjent navn som teaterkritikker i Newyork og der bor han fremdeles.
Stavanger Aftenblad 3. november 1937 s. 2
Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap for å kunne gjøre dig det som rett er, sannhetens ord, så kan du svare dem som sender dig, med sanne ord? Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten! For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem. [...] Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
Utdrag fra Salomos ordspråk, kap. 22, Bibeloversettelsen fra 1930
Roedders debutroman er en besk og ram skildring av et typisk lokalt "østkant"-miljø - hektisk og intenst utformet, med en selvoplevelsens styrke som står igjennem på nesten hver eneste side. Det er en meget talentfull bok. Og den behandler et stoff som vi ikke et øieblikk kan stå likegyldig overfor.
Harald Riis, 1ste Mai, lørdag 27. november 1937 side 6.

Formålet med utstillingen

Et mål med dette arbeidet å se hvilke arkivavtrykk et menneskeliv gir. Derfor har det vært viktig å benytte både statlige og kommunale arkivkilder. Videre har det vært sentalt å synliggjøre kildebruken tydelig i utstillingen på to måter; både ved å la lesere selv få muligheten til å utforske digitalt tilgjengelige kilder og ved å referere til dem underveis ved å bruke referanser i teksten.

Avisoppslag og avisartikler om og av Karsten Rødder har også vært sentrale for å kaste lys over livet hans etter at han forlot Norge få dager etter julen i 1915. Disse er digitalt tilgjengelige på Nasjonalbiblioteket nettside.

Opplysninger i skolehjemsarkivet - utgangspunkt for søk i andre kilder

I arkivene etter skolehjemmet finnes en hel del opplysninger som forenkler søk etter informasjon om Karsten og hans familie i andre arkivkilder betraktelig. I elevprotokollen er fødselsdato og -år oppført, og vi finner også navn, fødselsår og yrke på foreldrene. Av andre personalia om Karsten får vi vite tid og sted for hvor han er døpt og konfirmert. Vi blir også kjent med årsaken til at han har havnet på skolehjemmet, hvem som tok initiativet til at han skulle sendes dit, hva tid han kom og når han ble skrevet ut, både for første og andre gang på prøve og endelig. Bestyreren har også notert det han vet om hvordan det er gått med Karsten i tiden etter at han forlot skolehjemmet.

Arkivet etter Lindøy skolehjem inneholder flere arkivserier som kaster lys over Karsten sitt opphold. Vi finner elevprotokoll, elevmappe, vektprotokoll, dagbok og foto. Dessuten er det også relevant å se nærmere på kopibok og sakarkiv for den perioden Karsten var elev. I kopibøkene finnes kopi av bestyreren sine brev. I sakarkivet finnes blant annet årsmeldinger. 

Elevprotokollen inneholder opplysninger om: "Guttens navn", "Født den", "Forældre", "Fødested", "Forsørger og adresse", "Anbragt i Lindøens mildere skolehjem den...av...", "Aarsag for indsættelsen", "Konfirmeret den....i....menighed", "Udskreven av skolehjemmet", "Reist til", "Beskjeftigelse og adresse", "Oplysninger efter udskrivningen".

Hvor mye og hvilken type informasjon den enkelte elevmappen inneholder, varierer noe. I Karstens mappe finner vi blant annet: 

  • Skjema til utfylling av vergerådet i forb. m innsetting i skolehjem
  • Utskrift av Stavanger vergerådsprotokoll
  • Erklæring fra Stavanger helseråd
  • Brev fra Stavanger vergeråd til bestyreren på Lindøy
  • Dåps- og konfirmasjonsattest
  • Brev fra Karsten Rødders far, Ivar Rødder, til Storsten, bestyrer på Lindøy
  • Opplysninger fra lærer Tronstad, Petri skole
  • Melding om innbrudd fra Stavanger blikemballagefabrik til Stavanger politi
  • Politirapport vedr. Karsten Torstrup Rødder og Berge Ommundsen - innbruddstyveri
  • Politianmeldelse
  • Politirapport vedr. Karsten T. Rødder m.fl. - innbruddstyveri
  • Stavanger politikammer ber sogneprest om aldersattest

 

Andre kilder til Karsten og familiens liv i Arkivverket:

I kirkebøkene finnes blant annet informasjon om ham og andre familiemedlemmers fødsel/dåp og konfirmasjon.

De statlige folketellingene for 1900 og 1910 sier noe om hvor familien bodde og hvem de bodde sammen med. I de kommunale folketellingene finnes også denne typen opplysninger, men i tillegg er gjerne arbeidssted notert. 

Informasjon om de ulike husene familien Rødder har bodd i, finner vi i panteregister, pantebøker og branntakstprotokoller

Vi har også brukt annotasjonsruller og hovedruller for å få en oversikt over Karsten og Ivar Rødder sin tid til sjøs. Annotasjonsrullene ble ført kretsvis. I disse protokollene registreres mannskap med sjømannspatent av midlertidig karakter. Hovedrullene ble også ført kretsvis og gir omfatter mannskap med sjømannspatent av permanent karakter.

Patentene Ivar Rødder fikk for oppfinnelser knyttet til hermetikkprodukter finner vi både i arkivet etter Styret for det industrille rettsvern (Patentstyret) som oppbevares i Riksarkivet samt hos Patentstyret.

Kommunale arkivkilder

Vi har også brukt følgende kilder fra Stavanger byarkiv:

  • Petri skole, Dagbok (1911-1912), 4de klasse gutter
  • Johannes skole, Dagbok (1914-1915), 7de klasse gutter

 

Kommunal folketelling
Familien Rødder bodde i 1911 i Nedre Banegate 22 i Stavanger. Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, kommunal folketelling for Stavanger 1911.

 

Adressekalender 1901_1902
Adressekalender 1901-1902 for Stavanger viser at familien Rødder da bodde i Nymannsgt. 66.
  • Likningsopplysninger fra arkivet etter Stavanger ligningskontor 
  • Fødselsmeldinger 1908-1914 fra arkivet etter Stavanger helseråd

Nasjonalbiblioteket

Avisoppslag og avisartikler om og av Karsten Rødder har vært viktige kilder til å kaste lys over livet hans, særlig etter at han forlot Norge i romjulen i 1915. Det er først og fremst Nordisk Tidende som har vært sentral i og med at Karsten i en årrekke var journalist og redaktør i avisen. Men familienotiser i norske aviser, bl.a. i Stavanger Aftenblad, 1ste Mai, Stavanger Avis og Rogaland har også vært av betydning. Der har vi funnet dokumentasjon på giftermål, feiring av runde tall, dødsfall og begravelser. De ulike avisene er digitalt tilgjengelige på Nasjonalbiblioteket nettside. Som flere andre aviser tilbyr Stavanger Aftenblad digital tilgang til historisk arkiv for sine abonnenter.

Bidragsytere

Denne utstillingen er laget av Ine Fintland (førstearkivar i Arkivverket) med god hjelp fra:

  • Jan Alsvik, Arkivverket
  • Lene Bøe, Stavanger byarkiv
  • Grethe Flood, Arkivverket
  • Maria-Pilar Mendoza, Patentstyret 
  • Eli Mosvoll-Jakobsen, Arkivverket
  • Torkel Thime, Arkivverket
  • Hilde F. Tjøtta, Arkivverket
  • Synnøve Østebø, Arkivverket
  • Jogeir Aarhun, Arkivverket