ENG
Feins magasin

Det jødiske ekteparet Julius og Rösi Fein åpnet forretningen Feins Magasin i Stavanger i 1932. Dette bildet av Østervåg er tatt en gang på 1930-tallet.

Jødeauksjoner

Hva kan auksjoner over eiendeler fortelle om levde liv? Hvilke kilder har vi til å si noe om de personene som eide dem? I mars og april 1943 ble det holdt tre auksjoner over eiendelene til seks jødiske familier i Stavanger.

Bakgrunnen for auksjonene var en lov om inndragning av jøders eiendom og eiendeler. Loven ble vedtatt med umiddelbar virkning samme dag som massearrestasjonen av de mannlige jødene i Norge ble satt i verk. På auksjonstidspunktene var allerede flere av dem drept i gasskamre i tyske konsentrasjonsleirer. Samme skjebne led deres koner og barn. 

I romanen Leksikon om lys og mørke skriver forfatteren Simon Stranger: 
"I den jødiske tradisjonen sier man at et menneske dør to ganger. Den første gangen er når hjertet slutter å banke og synapsene i hjernen slukker, som i en by der strømmen går. Den andre gangen er når navnet til den døde sies, leses eller tenkes på for siste gang, femti eller hundre eller fire hundre år senere. Først da er vedkommende virkelig borte, strøket ut av livet på jorden."

De jødiske mennene: Hille Becker (58 år), Julius Fein (58 år), David Joseff (50 år), Selmer Joseff (21 år), Ludvig Melzer (57 år) ble arrestert av statspolitiet 26. oktober 1942 og satt i Stavanger kretsfengsels avdeling C.

Den påfølgende dagen havnet Jacob Reichwald (56 år), Hans Reichwald (26 år) og Georg Rechenberg (40 år) samme sted. Samtlige ble transportert til Berg interneringsleir ved Tønsberg den 30. oktober. Alle åtte var om bord da D/S «Donau» dro fra Oslo 26. november.

Samme dag var Ada Abigael Becker (20 år), Judith Becker (54 år), Hildur Sara Joseff (26 år), Jeanette Reichwald (56 år), Edith Reichwald (24 år), Harry Reichwald (2 år) og Rösi Fein (50 år) på vei til Bredtvedt fengsel. Den 25. februar utgjorde de syv av de 158 jødene ombord på M/S "Gotenland".  

Målet med denne nettutstillingen er at navnene ikke skal glemmes, men at vi skal få et inntrykk av hvem de var og få lyst til å finne ut mer både om dem og om andre.

Ekteparet Julius og Rösi Fein 

Julius Fein fra Litauen kom til Arendal og Norge 29 år gammel i 1904. [1] Der bodde broren Christian. Julius ble værende der en to års tid og arbeidet i brorens forretning. [2]

Chr. Fein
Kilde: Agderposten, lørdag 14. oktober 1905, s. 4.

Julius - stadig på flyttefot for å etablere seg som handelsmann

Ut fra handelsregisteret [3] vet vi at Julius prøvde seg som handelsmann flere steder etter at han dro fra Arendal. Først forsøkte han å drive landhandel i Hægebostad en måneds tid vinteren 1907. Deretter dro han til Tvedestrand og drev manufakturhandel. Men allerede i mai samme år var han på plass i Vanse som manufakturhandler. Måneden etter dro han til Moi og Egersund. Virksomheten i Egersund opphørte i oktober da han etablerte seg i Flekkefjord. Der ble han værende til han sommeren 1908 startet opp i Tønsberg. Etter tre år vendte han igjen tilbake til Vanse på Lista for å drive manufakturhandel der. Oppholdet ble svært kortvarig, etter mindre enn et halvt år, var han på plass i Stavanger. Der startet han i samarbeid med broren Nathan, forretningen Berliner 15-Øre-Basar.  

Etablering i Stavanger

Av de årlige kommunale folketellingene vet vi at to av Julius sine brødre, Nathan og Elias, var bosatt i Øvre Holmegate i Stavanger i 1911. Det er notert at de skal være reist til Kristiania, men det er tydelig at Nathan uansett ble boende i Stavanger en stund til, selv om han var mye på reise. 

Byarkivet 1911
reist herfra i august til Xania Nathan Fein ca. 30 Handl. Elias Fein ca. 25 Handel. Jøder. reiser landet rundt
Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Folketelling 1911, St. Petri menighet, protokoll 4 Hetlandsgate - Jørgen Moes gade, s. 23.

 

Byarkivet 1912
er fl.? Julius Fein 27 Handelsmd 15 øre Bazar i Østervaag
Nathan Fein 25 Handelsmand har boet her 14 Dgr 5/10 Reiser landet rundt.
Arkivreferanse: Stavanger byarkiv, Folketelling 1912, St. Petri menighet, protokoll 4 Hetlandsgate - Jørgen Moes gade.

 

 

Handel 1911_03
Kilde: Handels-Registre for Kongeriket Norge.1911. Utgit paa foranstalstning av det offentlige i henhold til Lov av 17. mai 1890 nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura, § 4.

 

Berliner 15 Ø
Berliner 15-Øre-Basar
- Østervaag 15. - 
Alle bør benytte denne enestaaende Godtkjøbsanledning! Efter vort Lokales Udvidelse er hjemkommet flere Hundrede nyttige Gjenstande passende til 
- Julepresenter. -
Udvalget er umaadeligt stort. Vor Forretning er uden Konkurrance!!! Kom og se vort storartede Udvalg i Juletræpynt og Kort.
Specialforretning i Basarartikler en gros og en detail.
NB. Vareudstillingen er mest i Lokalet paa Grund af forliden Vindusplads.
                                                Berliner-Basar,
                                       Østervaag 15 - Kleibergs Hus.
                                           - Nathan & J. Fein Co. -


Kilde: Stavanger Aftenblad, lørdag 16. desember 1911, s. 7.

 

I årene 1913-1916 bodde Julius alene i Stavanger, først i Steengaten 15 og deretter i Østervaag 15 der han hadde forretningen. [4] I 1917 giftet han seg med Rösi Storch [5] som han skal ha møtt under en togreise i Tyskland.  

Julius og Rösi - Stavangerliv 1917-1942

Bosted

Etter bryllupet flyttet Rösi inn i Østervaag 15 der Julius hadde bodd i noen år. Der ble de bare noen måneder før de skiftet adresse til Kaptein Langesgt. 24. Oppholdet i Kaptein Langesgate ble av en viss varighet, der holdt de til i fire og et halvt år før de i 1922 flyttet til Nærstrandsgt. 32. Etter mer enn ni år der, bosatte de seg i Figgensgt. 11. Adressen etter 1. desember 1942 er ukjent. Julius og Rösi ble norske statsborgere i 1921. [7] På Folkeregisterets navnekort er bokstaven "u", altså utlending, erstattet med "n". Når det på Rösi sitt navnekort ble påført "død i gasskammer", vet vi ikke. 

Navnekort Julius Fein
Arkivreferanser: RA, Rogaland fylke, Folkeregister - navnekort nr. 88 (1916-1965), tidligere: SAST, Stavanger likningskontor og folkeregister, Kaa - Navnekort, aktive før 1965, Eriksen, K - Folkvord, T, SAST/A-100160/K/Ka/Kaa/L0088.
​​​
Navnekort Rosi Fein
Arkivreferanser: RA, Rogaland fylke, Folkeregister - navnekort nr. 88 (1916-1965), tidligere: SAST, Stavanger likningskontor og folkeregister, Kaa - Navnekort, aktive før 1965, Evensen, O - Fjetland, I, SAST/A-100160/K/Ka/Kaa/L0015.

 

Samfunnsengasjement

Både Rösi og Julius var aktive medlemmer i ulike lag og organisasjoner og de stilte opp som foredragsholdere på forskjellige arrangementer både i og utenfor Rogaland.

Stavanger Fredsforening

Rösi var i en årrekke sterkt engasjert i Stavanger Fredsforening hvor også Julius var medlem. Denne foreningen ble stiftet 19. november 1894 og skulle:
1. virke for Fredsagens Fremgang
2. fremholde Krigsaandens Uoverstemmelse med Jesu Kristi Lære
3. paavirke den offetnlige Mening ved at fremstille Krigsondet og det militære System i sit sande Lys
4. fremhæve, hvorledes man ved Voldgift og andre fredelige midler, bedst afgør alle Stridigheder 
[8]  

Formann i hovedforeningen var fra 1931 rektor O. F. Olden. Han tok over etter studiesjef Vibe. [9] I 1929 fortalte Rösi om sine opplevelser under første verdenskrig på et ungdomsmøte i foreningen. [10] Da hun i 1931 satt i styret i ungdomsforeningen, tok hun initiativ til å starte opp et fredsbarnelag. Hun ble valgt til formann og med seg i styret hadde hun fru Heske, frk. R. Larsen, frk. Skjæveland, J. Knudsen, Lars Olsen og G. Borghammer. Fredsforeningens ungdomslag som i 1933 hadde rundt 80 medlemmer, hadde møter annenhver torsdag i Handelsfunksjonærenes lokale. [11] Gottfred Borghammer gir en detaljert skildring fra hans tid i foreningen i bøkene: Vekslende kår i unge år. En Stavanger-ungdoms memoarer II og Vandringen går videre - En ung Stavangermanns memoarer III. Her finnes det også flere fotografier av ekteparet Fein. 

Stavanger Yrkeskvinners Klubb

Som yrkesaktiv kvinne var Rösi også med i Stavanger Yrkeskvinners Klubb. På klubbens årsmøte 13. mars 1940 holdt hun et foredrag om Tsjekkoslovakias historie og de dagsaktuelle hendelsene i landet. [12]

Arbeideravholdslaget Frisinn

Under et møte i Arbeideravholdslaget Frisinn i mars 1940 hadde Rösi foredrag om Tsjekkoslovakias historiske, kulturelle og politiske forhold. [13]

Esperanto-klubbben "La Tagig'o"

Julius var aktivt medlem av esperanto-klubben "La Tagig'o" og deltok på generalforsamlingen i 1923. Foreningens president var O. F. Olden. Julius var en av styrets to revisorer. De andre styrevervene hadde Th. A. Dybing (visepresident), Erling Smedsvik (kasserer), Johan K. Eilertsen (sekretær), bokhandler K. Opsanger (styremedlem) og Egil Houen (revisor). Også Rösi var medlem i klubben. [14]

 

Kamp mot jødehat og antisemittisme

Foredrag 1929
Annonse i avisen 1ste Mai, 23. januar 1929, s. 7.

 

Både Julius og Rösi holdt flere foredrag som skulle bidra til å dempe antisemittisme og jødehat. En tilhører gjengav deler av et Julius holdt, i avisen 1ste Mai i 1929 [15]

Et foredrag om jødene.
Hr. Julis Feins foredrag i Understøttelsen igår samlet fullt hus. Innledningsvis gav foredragsholderen en undskyldning fordi han vanskelig behersket det norske sprog. Det var ikke for å drive noen progaganda at hr. Fein holdt sitt foredrag, men for å få frem sannheten om jødene og deres tro. Er Talmud jødenes hemmelige lære? 

Anti-semitene sier ja, enten av uvitenhet eller ondskap. Talmud er oversatt til fremmede sprog, men der finnes også en mengde falske oversettelser, som mange benytter sig av. Bibelen er ikke bare de kristnes men også jødenes bibel. Men hvad er så Talmud? Talmud er jødenes fortolker av bibelen på samme måte som de kristnes tekstforklaringer og opbyggelsesbøker. Talmud består av 24 bøker og er samlet ca. 400 år efter Kristus. Talmuds hovedlære er at man skal elske sin næste som sig selv. Jødene har hatt sørgelige erfaringer fra sitt ophold i de kristne land. Ikke så meget i Norge, takket være Henrik Wergeland, men i større grad ellers rundt i verden, hvor de har vært forfulgt og foraktet. Men jødene foraktet ikke antisemitene, slik som disse foraktet jødene. Talmud lærte nemlig at alle mennesker skulde behandles likt. I det hele finnes i Talmud de samme moralske bud som i den kristne lære. Når antisemitene forsøkte å utbre den påstand at jødene hadde skyld i verdenskrigen, så er denne påstand falsk. Til eksempel kan nevnes at jøden lord Rotschild sendte keiser Wilhelm et brev, hvori han advarte mot krigen. Når man spredte den påstand at jødene behersket verdenspengemarkedet var også dette usant. Her fremla foredragsholderen en reke tall over en del av verdens rikeste menn, men ingen av disse var jøder. Blandt U.S.A.s 4000 millionærer finnes der kun 115 jøder. Antisemitene påstår at jødene er bosjeviker (som øiensynlig efter foredragsholderens mening måtte være en fryktelig ting). Dette er imidlertid heller ikke riktig. I det engelske parlament til eksempel sitter der 14 jøder, men ingen av disse er kommunister. Tilslutt understreket foredragsholderen at jødene var mot krigen. Foredraget som varte en time høstet kraftig bifall. Hr. Fein bør få honnør fordi han ikke, som mange foredragsholdere gjerne gjør, trettet sine tilhørere ved aldri å bli ferdig. 

Også flere ved flere andre anledninger hadde Julius foredrag om jødespørsmålet og antisemittisme. 

Avisoppslag 1936
1ste Mai, onsdag 22. april 1936, s. 4.
Foredrag 1936
Annonse i avisen 1ste Mai, onsdag 22. april 1936, s. 7.
Foredrag 1938
1ste Mai, tirsdag 29. november 1938, s. 4.

 

Foredrag 1939
Annonse i avisen 1ste Mai,17. januar 1939, s. 7.

Økonomisk støtte

Ekteparet Fein bidro med økonomisk støtte til ulike foreninger og lag. Kommunebiblioteket fikk flere ganger midler fra dem. De bidro også i kronerullingen for redningsskøyter langs norskekysten og til lokale lag og foreninger. [16]

Forretningsvirksomhet: Berliner Basaren, Løkkeveiens Basar A/S og Feins Magasin i Stavanger

Både Julius og Rösi var yrkesaktive. Han drev forretningen Berliner Basaren A/S i Østervåg 15 fra 1911 til 1932 da han åpnet Feins Magasin A/S i samme lokaler sammen med Rösi. Hun hadde fra sommeren 1922 drevet sin egen fortretning, Løkkeveiens Basar A/S. Der solgte hun blant annet "leketøi, kortevarer og kjøkkenutstyr". Butikken var i drift frem til sommeren 1930. [17]

Feins Magasin 01
Annonse i avisen 1ste Mai, fredag 15. mars 1940, s. 9.

Feins Magasin i Kristiansand 

I 1938 åpnet Julius og Rösi forretningen Feins Magasin i Kristiansand. I og med at de var bosatt i Stavanger, fikk Torbjørg Solli, den tredje personen i forretningens styret, ansvaret for den daglige driften. [18] I forbindelse med at Rösi og Julius søkte om oppholdstillatelse for Rösis søster, Jeanette, og hennes ektemann, måtte de stille med garantier for at de ikke ville bli en økonomisk byrde for den norske staten. De la da ved et skriv som dokumenterte at deres økonomiske stilling var blitt bedre etter at de åpnet forretningen i Kristiansand. [19] 

Ekteparet Jeanette og Jack Reichwald 

Politimesteren i Stav_Hcb Jeanette Reichwald
Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.
Politimesteren i Stav_Hcb Fremmedsaker_1938_ Jakob Reichwald
Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.

 

Rösis søster Jeanette og hennes ektemann Jack, eller Jakob som han egentlig het, var bosatt i Wien. Etter Østerrike ble en del av Hitler-Tyskland våren 1938, fikk jødene i Wien det vanskelig. Fra og med 1. september mistet de sine jobber. Jack var krigsinvalid etter å ha kjempet for Østerrike-Ungarn under første verdenskrig. Men det innebar ikke at han var arbeidsudyktig. Han hadde kunnet brødfø familien sin ved å drive agenturforretning i Wien for en pølsefabrikk. Etter nye regler for jøder ble innført, mistet han både jobb og bosted. [20] 

Jeanette og Jack hadde to sønner, Hans og Wilhelm. Begge to hadde tidligere besøkt tanten og onkelen i Stavanger. I første halvdel av 1930-tallet tok de utdanning der. Wilhelm gikk på Stavanger Tekniske Aftenskole og Hans på Stavanger Elementærtekniske Dagskole. Wilhelm ble værende i Norge. Men det var ikke problemfritt å få oppholdstillatelse. Løsningen var at tanten og onkelen, som selv ikke hadde barn, adopterte han som sin pleiesønn. Hans dro tilbake til Wien, men fikk, ved hjelp av tanten og onkelen, igjen oppholdstillatelse i Norge i august 1938.

Prosjekt-0125
SAST, Stavanger skifteforvalter, 533C Døds- og skilsmissebo, Skifter dødsbo og skilsmissebo A-F 1947-1947, Bo nr. 12/47 Julius Feins særeiebo, SAST/A-101412/001/5/53/533C/L0192.

Kampen for å få svigerinnen og svogeren i sikkerhet

Rösi og Julius var bekymret for situasjonen til sine slektninger i Wien og ønsket å få dem til Norge. Tre ganger i løpet av 1938 søkte de om oppholdstillatelse for Jeanette og Jack Reichwald. Fra politiet i Stavanger hadde de fått avslag. De valgte derfor, da de søkte for tredje gang, å henvende seg direkte til Justisdepartementet. Rösi tok også turen til Oslo for å snakke med saksbehandleren og kom i kontakt med sentrale politikere. En måneds tid før oppholdstillatelsen ble innvilget, skrev daværende utenriksminister, Halvdan Koht, til justisminister Trygve Lie: "Eg trur politiet i Stavanger er for mistenksamt i dette tilfellet. Men sjå på det". [21] Jeanette og Jack kom til Norge 13. desember 1938, en måneds tid etter at søknaden ble godkjent. [22] 

Den første tiden bodde de hos Rösi og Julius i Stavanger, men høsten 1940 flyttet de til fjellgården Brådland i Frafjord som Julius Fein leide. [23] 

 

bilde-099
Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.
bilde-098
Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.

 

Norge etter 9. april 1940

Innlevering av radio

Kort tid etter Norge ble okkupert av tyskerne, måtte jødene levere sine radioer. Julius Fein leverte sin 21. mai.

Fein og frue er ikke tilstede idag, kommer tilbake fra landet i morgen, tirsdag 21/5-40. [24] 

bilde-052
Arkivreferanse: Stavanger politikammer, D - korrespondanse og saksdokumenter, Diverse dokumenter - delvis journalvedlegg 1923-1943, SAST/A-100361/001/D/Dd/L0001.

Stenging av Feins Magasin og flytting fra byen

På dagen ett år etter det tyske angrepet på Norge, onsdag 9. april 1941, ble Julius arrestert av det tyske sikkerhetspolitiet og forretningen hans ble stengt. I et skriv fra høyesterettsadvokat Edvard Årstad til Stavanger skifterett datert 27. desember 1946 står det: 

"Etterat Julius Feins forretning i Stavanger var blitt stengt og beslaglagt den 9. april 1941, flyttet begge ektepar til Frafjord i Forsand. På grunn av sin jødiske avstamming følte de seg nemlig ikke sikre for tyske overgrep hvis de ble boende i Stavanger. [...] Forretningen ble stengt og beslaglagt den 9. april 1941 av Sipo, som forestod realisasjon av varebeholdning og inventar. Før realisasjon fant sted, høsten 1941, var en vesentlig del av varebeholdningen stjålet fra varelageret av Sipo. Tapet er beregnet å beløpe seg til kr. 40. 000,- [...]" [25]

Bakgrunnen for arrestasjonen og at Julius mistet retten til å drive med handel, var at han var mistenkt for å drive med tyskfiendtlig virksomhet. Sommeren 1941 flyttet Rösi og Julius fra Stavanger. Først bodde de hos venner på Gilja, deretter i folgehuset på fjellgården Brådland sammen med Jeanette og Jack. [26]

Arrestasjon av mannlige jøder

Julius Fein og Jack Reichwald ble begge arrestert i oktober 1942. Julius ble satt i arrest i Stavanger kretsfengsel C den 26. oktober klokken 12.30 av Statspolitiet, svogeren Jack ett døgn etter. Det er ikke oppgitt noen grunn for fengslingen. Begge ble sammen med de andre arresterte jødiske mennene fra Rogaland, transportert til Tønsberg den 30. oktober. Etter kort tid i Berg interneringsleir, var de blant de 532 jødene som ble deportert med D/S "Donau" den 26. november. Ingen av de to overlevde konsentrasjonsleiren. [27] 

Varetektsprotokoll_sladdet_HKS
Arkivreferanse: SAST, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel, Stavanger kretsfengsel avd. C, varetektjournal 5.1.1941-6.8.1944,
SAST/A-101527/O/Oe/L0063. [28]

 

Arrestasjon av kvinnelige jøder

Rösi, Jeanette, svigerdatteren hennes, Edith, og Harry på to år ble alle arrestert i Frafjord om kvelden den 25. november. Politiinspektør Ekerholdt var den som hadde beordret at personer av jødisk avstamming skulle fengsles. Ansvarlig for arrestasjonen var lensmann Thorvald Espedal. Han fraktet dem til Dirdal der konstabel Holst overtok transporten av dem til fengsel A i Stavanger. Transportetappen ble tilbakelagt i statspolitiet bil. Oppholdet i fengslet ble svært kortvarig. De kom inn i sekstiden om morgenen den 26. og ble sendt videre til Oslo med tog allerede klokken 07.50. Betjent Grette og konstabel Mortensen var med dem. [29] De tre kvinnene og lille Harry var alle ombord da D/S "Gotenland" forlot kaien i Oslo 25. februar 1942, tre måneder etter de ble arrestert. Alle døde i konsentrasjonsleiren. [30]

Noen aktuelle lenker til videre lesing:

Referanser: 

[1] I boken Jakten etter jødene på Agder. Fortellinger om det sørlandske Holocaust av Thomas V.H. Hagen m.fl. som bygger på et solid utvalg av ulike kilder, er det gjort detaljert rede for Feins opphold og virksomhet i Agder-fylkene. I forbindelse med at Julius Fein var i politiavhør i oktober 1942 redegjorde han for tidspunktet og stedet han kom til i Norge. Arkivkilde: RA, Tilbakeføringskontoret, eske 995, Julius Feins mappe, forhørsrapport avgitt av konstabel Hovland til statspolitisjefen i Stavanger, udatert. 

[2] Se Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009. Det står litt om Julius Fein sin første tid i Norge på s. 75, men her er ikke all forretningsvirksomhet eller alle bosteder tatt med.

[3] Flere årsutgaver av handelsregistre er tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettside www.bokhylla.no. Her er følgende utgaver benyttet:

  • Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1907 
  • Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1908
  • Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1911 
  • Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1912
  • Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1916

[4] Arkivreferanser:

  • Stavanger byarkiv, Folketelling 1913, Domkirken menighet, protokoll 8: Skandsegate - Strandgate, Øvre 
  • Stavanger byarkiv, Folketelling 1914, St. Petri menighet, protokoll 12: Waisenhusgaten – Østervaagkaien
  • Stavanger byarkiv, Folketelling 1915, St. Petri menighet, protokoll 12: Waisenhusgaten - Østervaagkaien. 
  • Stavanger byarkiv, Folketelling 1916, St. Petri menighet, protokoll 12: Verksgaten - Østervaagkaien

[5] Skrivemåten av navnet varierer litt. Vi har valgt å skrive det slik hun selv gjorde. Men vi har også sett at det skrives Røsi og Rosi. 

[6] Se Sæland og Hagen sine bøker jfr. pkt. 1 og 2. 

[7] Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, se dokument nr. 4 Rapport skrevet av politibetjent Olaf Skjæveland 18.8.1938  SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.

[8] Se kapittel "5.2 Fredsarbeid" i Ernst Lapin (1999): Vennenes Samfunn Kvekerne 1946-1898, Kvekerforlaget

[9] Oppslag i avisen 1ste Mai, 16. februar 1931 s. 5. Litt mer informasjon om fredsforeninger finnes i boken: Fredsarbeidet. Hjelpebok for studiecirklar losjar og lag, Globus-forlaget, 1936, A.S.,Trondheim

[10] Oppslag i avisen 1ste Mai, mandag 11. mars 1929 s. 5.

[11] Oppslag i avisen 1ste Mai fredag 10. februar 1933 s. 3.

[12] Oppslag i avisen 1ste Mai 14. mars 1940 s. 4. Både Rösi Fein og Judith Becker ble minnet på 25-årsfesten for Stavanger Yrkeskvinners Klubb: "I jan. 1938 foreslo Røsi Fein å sende en protestresolusjon til Japan, der en kvinne var blitt fengslet fordi hun protesterte mot krigsførselen i China. Resolusjonen ble vedtatt. men mange av medlemmene mente at en her var gått for langt, da klubben måtte være politisk nøytral. To år senere, i mars 1940, holdt fru Fein foredrag om forholdene i Tsjekkoslovakia og om nazismen i Mellom-Europa. Det ble siste møtet før krigen. I de fem årene som fulgte var det ikke reglemessige møter. På første møtet etter frigjøringen holdt Ruth Thomsen en minnetale over de to jødiske kvinnene Røsi Fein og Judith Becker." Kilde: Thomsen, Ruth: "Vi skal videre - alltid videre", Stavanger Aftenblad, lørdag 22. november 1958.

[13] Oppslag i 1ste Mai, lørdag 2. mars 1940 s. 2. Mer informasjon om Frisinn finnes f.eks. i Gunnar Roalkvams kapittel "Arbeiderklassen og kulturen" s. 52 i boken Stavanger mellom sild og olje: hermetikkbyen 1900-1940 bd. II redigert av Rolf Danielsen.

[14] Oppslag i avisen 1ste Mai, lørdag 20. januar 1923 s. 3. Rösi var også medlem, se oppslag i avisen 1ste Mai torsdag 20. januar 1938 s. 2.

[15] Kilde: 1ste Mai fredag 25. januar 1929  s. 4.

[16] Se for eksempel avisoppslag i 1ste Mai, mandag 3. april 1939 s. 3 der de støtter Norsk Sjømannsforbunds kvinneforening, 1ste Mai, tirsdag 21. januar 1936 s. 4 og torsdag 20. januar 1938 s. 2 der de støtter Kommunebiblioteket og 1ste Mai, lørdag 28. november 1936 s. 3 der de bidrar i kronerullingen for redningsskøyter. Flere eksempler finnes i aviser fra 1930-tallet.

[17] Se annonse i 1ste Mai, torsdag 20. juli 1922 s. 3 og kunngjøring i Norsk Kunngjørelsestidende nr. 180, onsdag 23. juli 1930 s. 3.

[18] Handels-Registre for Kongeriket Norge.1938. s. 1174. Utgit paa foranstalstning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17de mai 1890 § 4. Flere detaljer om driften av butikken finnes i boken Jakten etter jødene på Agder. Fortellinger om det sørlandske Holocaust av Thomas V.H. Hagen m.fl. Det er også to interessante artikler i Agderposten. Helg, fredag 24. januar 2014; Ingvil Ruhaven (Stiftelsen Arkivet): "Holocaust - vi har hørt historien, men har vi lært?" s. 18-21 og Thomas V. H. Hagen (Stiftelsen Arkivet): "En reise i jødenes historie" s. 22-25.

[19] Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002. Se dokument nr. 10 på dokumentfortegnelsen: "10. Rapp. av 7/10-38 fra politikontorist Larsen". 

[20] Se side 77ff. i Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009. 

[21] Her sitert etter Sæland s. 79. RA, Justisdepartementet, Politikontoret, Ob Flyktninger 1937-38, mappe: 0232, Brev fra Koht til Lie 11.10.1938.

[22] Arkivreferanser: SAST, Politimesteren i Stavanger, Hcb, Fremmedsaker, påtegning fra Centralpasskontoret 18. november 1938. Se også Frode Sælands bok Herman Beckers krig, fotnote 126: "Offisiell innreisedato var 11. desember 1938."

[23] Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, D - korrespondanse og saksdokumenter, Diverse dokumenter - delvis journalvedlegg 1923-1943, SAST/A-100361/001/D/Dd/L0001. Se også Frode Sælands bok Herman Beckers krig

[24] Mer informasjon finnes i HL-senterets temahefte nummer 7: Det norske Holocaust. Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene, 2008.

[25] Skriv fra høiesterettsadvokat Edvard Årstad, Stavanger 27. desember 1946 til Stavanger skifterett ad boene etter ekteparrene Fein og Reichwald. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 533C Døds- og skilsmissebo, Skifter dødsbo og skilsmissebo A-F 1947-1947, Bo nr. 12/47 Julius Feins særeiebo, SAST/A-101412/001/5/53/533C/L0192.

[26] En relativt detaljert fremstilling av dette finnes i Frode Sælands bok: Herman Beckers krig, se sidene 110-111. 

[27] Se mer informasjon i Våre Falne og i bøkene til F. Sæland og T. V. H. Hagen.

[28] Navnene og fødselsdatoene på tre personer er sladdet av personvernmessige hensyn.

[29] Arkivreferanse: RA, S-1329 - Statspolitiet - Hovedkontoret/Osloavdelingen, F Sakarkiv, Utskrift av vaktjournalen, Stavanger 01.01.1942-31.12.1942, RA/S-1329/F/L0048/0001.

[30] Se mer informasjon i Våre Falne og i bøkene til F. Sæland og T. V. H. Hagen.

Giftermål 1917

Bryllup Fein 1917
Brudgommens og Brudens fulde Navne:
Julius Fein og Rosi Storch
Brudgommens borgerlige Stilling (Næringsvei) og Bopæl
kjøbmand Østervaag forretningsdame
Brudgommens og Brudens Fødested og Fødselsaar:
Kowno i Rusland, Myslik i Mæhren, 1885, 1892.
Naar og hvor konfirmeret, saafremt Konfirmation er
foregaaet udenfor Sognet, og hvor sidst gaaet til Alters:

Det mosaiske Samfund, vaccineret. Det mosaiske Samfund,
vaccineret
Brudgommens Faders og Brudens Faders fulde Navne og
borgerlige Stillinger (Næringsvei):

Kjøbmand Israel Fein, Kjøbmand
Heinrich Storch, Kjøbmand
Forlovernes Navne og Bopæl
Isak Fein, Torvgaten 30, Kr.ania
Kjøbmand Salomon Plavnik Bogstadvei 24

Kristiania byfogd skr. 27 juni 1917.


Arkivreferanse: SAST, St. Petri sokneprestkontor, 30/30BA/L0020: Ministerialbok nr. A 18, 1893-1928, s. 33.

 

Avisoppslag om Rösi Fein

Røsi_1936
Arbeider-Avisen, onsdag 21. oktober 1936, s. 7.
Rosi 1940
Haugesunds Avis, lørdag 9. mars 1940, s. 15.
Rosi_handel_01
Rosi_handel_02
Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1922. Utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til Lov av 17. mai nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura, § 4. 

 

Løkkev 1930
Norsk Kunngjørelsestidende nr. 180, onsdag 23. juli 1930. s. 3.

 

Julius Fein i Handels-Registre for Kongeriget Norge i 1907

Det er svært mange spor etter Julius Fein sin handelsvirksomhet i ulike sorenskriver- og magistratarkiver. I henhold til § 4 i Lov om Handelsregistre, Firma og Prokura af 17de Mai 1890 er disse også trykt. 

§ 4. Den Myndighed, som forestaar Handelsregistrets Førelse, skal uopholdelig paa Anmelderens Bekostning lade enhver i Registret indført Anmeldelse indrykke i den offentlige Kundgjørelsestidende. Kundgjørelsen skal, naar ikke andet særlig er fastsat i Loven, omfatte Anmeldelsens hele Indhold, men ikke de samme vedlagte Bilag. Ved offentlig Foranstaltning skal en for hele Riget fælles Samling af de kundgjorte Anmeldelser efterhaanden udgives og snarest muligt forsynes med Aarsregister.

Handel1907
Handels-Registre for Kongeriget Norge1907. Udgivet paa Foranstaltning af det Offentlige i Henhold til Lov om Handelsregistre, Firma og Prokura af 17de Mai 1890, § 4.
Handel 1907_02
Handel 1907_03
Handel 1907_04
Handel 1907_05
Handel 1907_06
Handel 1907_07
Handel 1907_08

 

Julius Fein i Handels-Registre for Kongeriget Norge i 1908

Handel 1908
Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1908. Utgis paa foranstaltning av det offentlige i henhold til Lov av 17. mai nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura, § 4. 

 

Julius Fein i Handels-Registre for Kongeriget Norge i 1911

Handel 1911_01
Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1911. Utgit paa foranstalstning av det offentlige i henhold til Lov av 17. mai nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura, § 4.
Handel 1911_02
Handel 1911_03

 

Julius Fein i Handels-Registre for Kongeriget Norge i 1912

Handel 1912_01
Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1912. Utgit paa foranstalstning av det offentlige i henhold til Lov av 17. mai nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura, § 4.
Handel 1912_ny
Handel 1912_nytt

 

Julius Fein i Handels-Registre for Kongeriget Norge i 1916 og 1938

Handel 1916_01
handel 1916_02
Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1916. Utgit paa foranstalstning av det offentlige i henhold til Lov av 17. mai nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura, § 4.

 

Fein 1938
Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1938. s. 1174. Utgit paa foranstalstning av det offentlige i henhold til Lov av 17. mai nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura, § 4.

Berliner Basaren, Løkkeveiens Basar og Feins Magasin

Berlin 1916
Annonse i avisen 1ste Mai, tirsdag 16. mars 1916, s. 5.

 

Berlin 1932
Annonse i avisen 1ste Mai, onsdag 16. mars 1932, s .4.
Løkkeveiens b 01
Annonse i avisen 1ste Mai, torsdag 20. juli 1922, s. 3.
løkkev 1922
Annonse i avisen 1ste Mai, torsdag 30. november 1922, s. 5.
Løkkeveien 1927
Annonse i avisen 1ste Mai, lørdag 2. mars 1929, s. 4.

 

Feins magasin ny butikk
Annonse i avisen 1ste Mai, lørdag 2. april 1932, s. 3.
Fein_02
Annonse i avisen 1ste Mai, onsdag 4. mai 1932, s. 4.

 

Fein 03
Annonse i avisen 1ste Mai, lørdag 29. april 1933, s. 11.

 

Fein 04
Annonse i avisen 1ste Mai, fredag 19. oktober 1934, s. 5.

 

Fein 05
Annonse i avisen 1ste Mai, fredag 28. juni 1935, s. 7.

 

 

Feins 06
Annonse i avisen 1ste Mai, fredag 3. juli 1936, s. 2.
Feins 07
Annonse i avisen 1ste Mai, torsdag 14. desember 1939, s. 4. 
Feins 08
Annonse i avisen 1ste Mai, fredag 10. mars 1939, s. 9. 

 

Hvis foreldrene også får opholdstillatelse vil ekteparet Fein således ha opnådd opholdstillatelse for 4 utlendinger, som før eller siden kan komme til å falle det offentlige til byrde.
Stavanger politikammer, den 3. oktober 1938. Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.
Tilslut vil jeg få lov å tilføie at min klient til stadighet purrer på mig og vil ha saken innbrakt for Justisdepartementet. Jeg tør derfor høfligst anmode Dem om å treffe Deres avgjørelse snarest. Efter de siste begivenheter i Wien er fru Fein helt nedbrudt, og vissheten for sine slektningers skjebne tar tungt på henne. Av denne rent menneskelige grund vil det være godt om vi nu kunde få saken endelig avgjort hurtigst mulig. Ærbødigst L. Sirevaag.
L. Sirevaag, overrettssakfører, i brev av 10. nov. 1938 til Centralpasskontoret ved Herr Konstad, Ad innreisetillatelse for ekteparet Reichwald, Wien, Dok. 18 s. 2. Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.
Jeg har selv ingen garanti for hvor lenge jeg kan beholde mine rettigheter her i Norge. Jødene har følt sig trygge i Østerrike, Italia og Tsjekkoslovakia, men vi ser idag hvordan deres skjebne er. Selv Benes er blitt tvunget til å forlate sin stilling. Derfor mener jeg at ikke engang en statsmann har garanti for sin stilling for hele livet, og av den grund er jeg pessimistisk.
Julius Fein - brev til Centralpasskontoret 10. oktober 1938. Se dok. 13 i Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.
Stavanger politikammers påtegningsskrivelse av 6 september d.a. skyter langt over målet og er vel utelukkende diktert av dets uvilje mot at utlendinger kommer inn i landet. Politiet har ikke rett til å gå ut fra som givet at ekteparet Reichwald skal bli her resten av sin levetid når vi bare søker om opholdstillatelse for 2 år. Vår hensikt var å få dem over til Palestina førenn opholdstillatelsen utløp, eller sende dem tilbake til Tyskland, idet jødeforfølgelsen vel ikke kan vare i evig tid.
Julius og Rösi Fein i brev til Justisdepartementet 30. september 1938 Se dok. 8. Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.
Når vi søker om opholdstillatelse for dem, er grunnen utelukkende den at de nu lider nød, og at vi som deres slektninger må tre støttende til. Det vil derfor være rimeligere for oss å ha dem her enn å måtte yte dem økonomisk støtte i Wien. Det skulde være unødvendig å tilføie at de bare skal opholde sig hos oss som våre gjester. De skal ikke søke noe erhverv her, eller overta noe arbeid til fortrengsel for norsk arbeidskraft. P.S. Man gjør opmerksom på at jødene i Wien vil miste sine stillinger fra 1ste september d.s. D.S.
Julius og Rösi Fein i brev til Centralpasskontoret 13. august 1938. Se dok. 2 Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.
1. Hvad setter De mest pris på ved julen? Julen har for mig en allsidig betydning. For det første for religionen, for kulturen og for humaniteten. Når julen kommer, og kirkeklokkene ringer, er det mange hjerter som banker. Men det aller viktigste for mig er forsoningen mellem menneskene, uansett hvilken rase de tilhører. 2. Synes De den feires gå godt som før? Ja. Det har vist sig at når julen nærmer sig, da er det liv blandt folket, og stemningen er stor. Alle kjøper presanger til sine: Trafikken er stor i forretningene.
Julius Fein - "Hvad er det vi gleder oss over ved julen? En rekke uttalelser til 'Stavangerens's julenummer", 23. desember 1936 s. 4

Jødiske immigranter fra Russland til Norge

Hille Becker fra Smolensk i Russland kom til Norge, til Kristiania, på sensommeren 1914. Hans forlovede, Judith Zemechmann [1] fra Petrograd, kom et halvt år senere. De giftet seg i februar 1915 og bodde til leie ulike steder i byen. [2] Bostedsadressen i 1916 var Ullevl.vn. 15. En tid etter sønnen Israel Josef ble født i mai 1916, flyttet familien på tre til Stavanger. 

Av søknadene Hille Becker sendte om statsborgerskap, går det frem at han og Judith flyttet til Stavanger 20. august 1916 og at de ble boende der til de flyttet til Time i midten av juli 1918. Etter litt over ett år på Bryne i Time herred, fikk Hille handelsborgerskap. Familien holdt hus på Bryne i ti år før de igjen bosatte seg i Stavanger der de ble værende frem til arrestasjonene og deportasjonene i 1942. [3]  

Stavanger 1916-1918 

Det første oppholdet i byen ble relativt kort. Den lille familien var bosatt på flere ulike adresser frem til de kjøpte seg hus og slo seg ned på Bryne. Den første tiden bodde de i Lagårdsveien 24, men etter få måneder flyttet de til Sølvberget 4. Heller ikke der ble de værende. Vinteren 1917 fikk de adresse Karlsminnegate 55. [4] Der hadde ikke mer plass enn det de selv trengte. Da de søkte etter hjelp til rengjøring i 1917, ønsket de "en yngre pike, helst en som kan ligge hjemme". En måned senere søkte de etter "En kone eller en pike" til en fast rengjøringsjobb. [5] 

Hille Becker - en engasjert og skrivefør vegetar

Arkivkilder fra den første tiden familie holdt til i Stavanger kan, i tillegg til å si hvor de var bosatt, si litt om deres økonomiske situasjon. Hvordan de opplevde byen og menneskene og hvilke verdier, holdninger eller interesser de hadde, kan Hille Becker sitt avisinnlegg, "Hværdagens rædsler" fra 1917 gi oss et lite inntrykk av. Judith har, så langt vi kan se, ikke ytret seg i avisene i denne perioden.

Hille innleder med en skildring av død som gir leserne assosiasjoner til den pågående verdenskrigens blodbad, men han avslører raskt at det er byens fisketorg han beskriver. Det er relativt dristig å trekke en slik parallell all den tid han er bosatt i hermetikkbyen Stavanger, og det er han svært klar over. Avslutningsvis skriver han: "det at propagandere vegetarismen blandt folk, som gjør sig en næring av fiskeri, er et ganske frugtesløst arbeide. Men i livets navn protesterer jeg mot en saadan behandling av de ulykkelige kreaturer som kommer i deres hænder." 

Fisketorget
På dette bildet ser vi salg og kjøp av fisk på Skagenkaien i Stavanger tidlig på 1900-tallet. Bildet er et innzoomet utsnitt av et foto fra arkivet etter Anders Bærheim som er tatt en gang mellom 1904-1924. Arkivreferanse: SAST, Pa 1 Anders Bærheim, SAS1981-01-063.

 

Hille Becker 1917_Hverdagens rædsler

 

I løpet av få uker stod tre svarinnlegg på trykk, det første, "'Hverdagens rædsler'", 19. mai. Deretter fulgte "Protest mot protest"  (22. mai) og "Hverdagens rædsler" (26. mai). [6] 

 

Motinnlegg 1917

I det siste innlegget som stod på trykk, også skrevet av "St.", står det blant annet: "Det vil altid kun være en liten flok som kalder sig vegetar i ordene, som utfra sit følelsesliv har laget sig særegne ideer om verdens husholdninger. Deres synspunkt vil aldrig naa frem til et berettiget krav. Og saa et ord til hr. Becher, De bruker undtagelsen til at forvrænge og drive gjøn med faktum. [...] Faktum er at De aldri har og at De aldrig vil komme til at spise andet end liv som har levet og vokset. Punktum. Vælg selv Deres retter."

Ved å sende inn et slikt innlegg viste Hille at han hadde sine meningers mot. Han var svært klar over at å kritisere det som i årtier hadde vært byens hovednæring, trolig ikke ville gå upåaktet hen. Budskapet om kosher-kosthold var nok viktig for ham. Det var godt forankret i hans jødiske identitet.

 

Bryne 1918-1928 

Familien bosatte seg på Bryne sommeren 1918. 

Flytteprotokoll ny
Arkivreferanse: SAST, Time lensmannskontor, Gw/L0001: "Fortegnelse over ind- og udflyttede", 1901-1918, s. 112.

Året etter kjøpte Hille Storgata 22 av Lotte Lende. Hun var enken etter skomaker Tønnes Larsen Lende som døde av tæring den sommeren familien Becker kom til Bryne. I det ene nabohuset, nummer 20, bodde huseier, Maria Haugland, enke etter Gabriel O. Haugland og familien Netland. Det andre var eid av smedmester Bernt Thu

SAS_2002_3TIM_56_6
På fasaden til Storgata 22 står det: "H. BECKER URMAKER". Bildet er tatt en gang på 1920-tallet av Peder Netland. Han var bosatt i nabohuset. Kanskje det er datteren hans, Karen Sofie (f. 1920), som står utenfor? Kanskje kan gutten hun står sammen med være Israel Josef (f. 1916) og kvinnen i vinduet hans mor Judith? Arkivreferanse: SAST, Time bibliotek, SAS_2002_3TIM_56_6. 

Familien på tre blir til fem

Familietre Becker.Nytt

Etter å ha etablert seg i Storgata på Bryne ble familien utvidet. Sommeren 1920 ble Herman Hirsch født, og i januar 1922 kom Ada Abigael til verden. Vi vet lite om hvor mye kontakt familien hadde med slektninger og venner fra Russland. Men av politiets fremmedprotokoll går det frem at Judiths ugifte søster, Ljubowj Zemehmann, besøkte dem på Bryne julen 1925. [7] 

Avisdebatt om jøder

Det var ikke bare mens han var bosatt i Stavanger at Hille skrev innlegg i avisene. Han lot seg engasjere av det han leste, og var ikke redd for å si hva han mente. Folks fordommer mot jøder opptok han, og han etterlyste faktagrunnlaget for de påstandene og oppfatningene som verserte.

Innlegg 1922_rettet
Kilde: 1ste Mai, mandag 25. september 1922, s. 4.

 

Skolegang

Israel Josef Becker

SAS_1990_1TIM_15_22
Bilde av klassen til Israel da han gikk på Bryne skole. Klassebildet er trolig tatt i 1927 eller 1928. Elevene gikk da i 4. eller 5. klasse. Israel er den tredje fra høyre i den andre rekken. Arkivreferanse: SAST, Time bibliotek, 1990.1TIM.15.022. 

Israel Josef Becker startet på Bryne skole i april 1923. I klassen var det totalt 17 elever; ni gutter og åtte jenter. De fagene han gjorde det best i, var kristendom, norsk muntlig og regning. Ellers fikk han topp karakter i oppførsel og god karakter i flid. [8] 

bilde-006
Arkivreferanse: IKA Rogaland, Time kommune, Bryne skule, Skuleprotokoll 1923-1957, IKAR/K-100797/H/L0006.
Israel Josef_skole

 

Herman Hirsch Becker

 Herman startet i første klasse på Bryne skule den 29. mars 1927. I klassen var de 27 elever; tretten gutter og fjorten jenter. To av guttene flyttet etter kort tid, men i løpet av Hermans tid på Bryne, kom det to nye gutter i klassen.

bilde-018
Arkivreferanse: IKA Rogaland, Time kommune, Bryne skule, Dagbok 1918-1950, IKAR/K-100797/G/L0009. 
Hermans klasse 1927

Klassen til Herman i 1928  

Time - Bryne skole - Skoleprotokoll 1923 - 1957. Karakterer 1928 for Herman Hirch Becker. 1
Arkivreferanse: IKA Rogaland, Time kommune, Bryne skule, Skuleprotokoll 1923-1957, IKAR/K-100797/H/L0006.

 

Time - Bryne skole - Skoleprotokoll 1923 - 1957. Karakterer 1928 for Herman Hirch Becker. 2
Hermans klasse i 1928. Arkivreferanse: IKA Rogaland, Time kommune, Bryne skule, Skuleprotokoll 1923-1957, IKAR/K-100797/H/L0006.

Herman hadde sin siste skoledag 16. oktober. Læreren noterte at han var "flutt til Stavanger"

bilde-020
Arkivreferanse: IKA Rogaland, Time kommune, Bryne skule, Dagbok 1918-1950, IKAR/K-100797/G/L0009. 

 

Stavanger 1928-1942

Etter ti år i Time, flyttet familien tilbake til Stavanger der Hille åpnet urmaker og optisk forretning i Øvre Holmegate.

SAS_B_15_273
Øvre Holmegate 7 er hus nummer tre til venstre i bildet. Dette fotografiet er tatt få år etter at Hille Becker sin virksomhet opphørte. I og med at det sees norske flagg i vinduene, kan det indikere at det er tatt i mai 1945. Arkivreferanse: SAST, Pa 1 Anders Bærheim, SAS_B_15_273.

 

Becker 1928_Holmegt.
Annonse i 1ste Mai, 6. juli 1928, s. 6.

 

Bosted

Som det går frem av navnekortene i arkivet etter Stavanger folkeregister, var familien også denne gang bosatt til leie ulike steder i byen. Deres første adresse var Kongsgaten 64 der de bodde i 2,5 år. Deretter var adressene: Frue Terasse 35 (april-oktober 1931), Nerstrandsgt. 32 (oktober 1931- oktober 1932), Steingt. 89 (oktober 1932- april 1934),Vaaland 19 (april 1934-) Marc. Thranesgt. 76 og Biskop Njålsgt. 30 fra oktober 1940. 

Navnekort Hille
Arkivreferanser: RA, Rogaland fylke, Folkeregister - navnekort nr. 83 (1916-1965), tidligere: SAST, Stavanger likningskontor og folkeregister, Kaa Navnekort, aktive før 1965, L0083 Barka, O - Birkedal, SAST/A-100160/K/Ka/Kaa/L0083.
Navnekort Judith
Arkivreferanser: RA, Rogaland fylke, Folkeregister - navnekort nr. 4 (1916-1965), tidligere: SAST, Stavanger likningskontor og folkeregister, Kaa Navnekort, aktive før 1965, L0004 Aslagsen, E - Berekram, M, SAST/A-100160/K/Ka/Kaa/L0004. 

 

Skolegang på Storhaug, Kampen, Kongsgård og Stavanger Handelsgymnasium

Folkeskole

I Stavanger fortsatte sønnene Israel og Herman sin skolegang. Herman startet i andre klasse på Storhaug skole og Israel i sjette. På samme skole ble også søsteren Ada elev i første klasse året etter. Israel var ferdig med folkeskolen i 1930, og Herman fire år etter. Ada gikk de siste tre årene på Kampen skole. [8] 

Middelskole

Alle tre søsknene tok tre år middelskole på Kongsgård. Israel var elev fra 1930-33, Herman fra 1934-37 og Ada fra 1936-39. [9] 

Kongsgård
Karakterprotokoll fra Kongsgård skole. Herman er elev nummer fem på listen. Arkivreferanse: SAST, Kongsgård skole, Fba Eksamensprotokoller/karakterprotokoller, Middelskoleeksamen 1925-37, SAST/A-102101/F/Fb/Fba/L0078.

Herman var ikke blant de flinkeste elevene, men han klarte seg helt greit. Han fikk tilfredstillende (t) i hovedkarakter. Hovedkarakteren ble regnet ut ved at hvert av fagene og de ulike karakterene ble gitt en tallverdi. Beste karakter var Særdeles tilfredsstillende (s. tf.), deretter fulgte Meget tilfredsstillende (m.tf.), Tilfredsstillende (t), Nokså tilfredsstillende (Ng) og Lite tilfredsstillende (l. tf.)

Hermans karakterer da han gikk ut av middelskolen på Kongsgård, var:

Norsk. Skriftlig prøve t
Tysk. Skriftlig prøve m
Engelsk. Skriftlig prøve t
Matematikk. Fullt pensum. Skriftlig prøve Ng
Religion. Muntlig prøve Fritatt
Norsk. Muntlig prøve t
Tysk. Muntlig prøve t
Engelsk. Muntlig prøve t
Historie. Muntlig prøve Ng tf.
Geografi. Muntlig prøve Ng
Naturkunnskap. Muntlig prøve t
Matematikk. Fullt pensum. Muntlig prøve t
Skrivning. Ferdigheter t
Tegning. Ferdigheter t
Håndgjerning. Ferdigheter Ng
Gymnastikk. Ferdigheter m
Husstell Ikke prøvet
Hovedkarakter tf  50/28
Orden i skriftlige arbeider t
Flid t
Oppførsel t

 

Medelever som avla middelsklasseeksamen samtidig: Owe Ingar Abeland, Erling Bernh. Albin Andersen, Tønnes Marselius Arnøy, Olaf Andreas Bakke, Reidar Bergslien, Sigurd Cecil Bowitz, Nils Høstmark Bügge-Jensen, Ole Chr. Rohde Dykesteen, Arne Magnus Engelsen, Trygve Manger Eskildsen, Odd Kristian (Feyling) Hansen, Harry Odd Helgevold, Toralf Hovde, Karl Fredrik Hunsbeth, Tor Idsøe, Herm. Fridtjof Rübbendt Jensen, Leif Marton Knudsen, Lars Torleiv Øye Larssen, Sverre Emil Lura, Leif Ingolf Lien Matre, Ragnvald Carl Riis, Gunnar Johs. Rugland, Paul Marton Stangeland, Rolf Stangeland, Rolf Thorsen, Ole Andreas Vedelder, Alfred Wold, Gunnar Holdt Aanensen.

 

Hille - dømt for varesalg uten handelsbrev 

Etter Hille og familien flyttet til Stavanger, hadde han ikke lenger gyldig handelsbrev i Time. Men i 1931 skal han ha gjenåpnet butikken og solgt varer. Hille hevdet selv at han ikke brøt loven ved å gjøre dette all den tid han var urmaker som utøvde et håndverk. Retten var av en annen oppfatning all den tid han var fri-håndverker og ikke hadde håndverksborgerskap. Utfallet av saken var at Hille måtte betale en bot og saksomkostningene. 

bilde-029
Arkivreferanse: SAST, Jæren sorenskriveri, 310B Domsbøker straffesaker, Domsbok straffesaker 1930-1932, SAST/A-100310/01/3/31/310B/L0008.
Dom 1931
Arkivreferanse: SAST, Jæren sorenskriveri, 310B Domsbøker straffesaker, Domsbok straffesaker 1930-1932, SAST/A-100310/01/3/31/310B/L0008.

Grunnen til at Hille kunne selge varer fra sitt gamle hjem på Bryne, var trolig at han under auksjonen, i forkant av flyttingen til Stavanger i 1928, hadde inngått en avtale med den nye eieren, Lars P. Helland, om å beholde verkstedet og butikklokalet i kjelleretasjen. Det var først fra 1939 at Hille ikke lenger stod den juridiske eieren av huset. [10] 

 

Søknad om statsborgerskap 

Becker, Hille, statsborgersak_Page_10
Arkivreferanse: RA, S-1041 - Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, Ma Statsborgersaker jnr. 1501-1900 1936 -1936, jnr. 1888 Hille Becker, RA/S-1041/M/Ma/L0023.
Becker, Hille, statsborgersak_Page_11
Arkivreferanse: RA, S-1041 - Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, Ma Statsborgersaker jnr. 1501-1900 1936 -1936, jnr. 1888 Hille Becker, RA/S-1041/M/Ma/L0023.

Første gang Hille søkte om norsk statsborgerskap var i 1931. Han hadde da bodd 17 år i landet og argumenterte på følgende vis:

Becker, Hille, statsborgersak_Page_44_utsnitt
Utsnitt av søknaden datert 14. april 1931. Arkivreferanse: RA, S-1041 - Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, Ma Statsborgersaker jnr. 1501-1900 1936 -1936, jnr. 1888 Hille Becker, RA/S-1041/M/Ma/L0023.

I første runde fikk han avslag. Men det er verd å merke seg at da saken var mer eller mindre ferdig behandlet den 23. juni 1931, hadde saksbehandleren skissert to mulige alternativ i sin innstilling. Alternativ I var at Hille og familien skulle få statsborgerbrev etter å ha "tilsagt konstitusjonen troskap". Alternativ II var å sende saken tilbake til Fylkesmannen i Rogaland med beskjed om at "Deptet finner for tiden ikke å burde innvilge ansøkningen". 

Avslutningsvis konkluderte saksbehandleren med at han egentlig ikke kunne avvise søknaden selv om han gjerne hadde villet det: 

Ans. har bodd her i landet i 17 år. Selvom han og hans familie ikke hører til de mest ønskelige statsborgere, så er det vel ikke tilstrekkelig grund til å avslå andragendet.

Konklusjonen hans munnet ut i et spørsmål som han selv satte punktum etter. Likevel er det tydelig at saksbehandler "M" oppfattet det som en invitasjon til å se nærmere på hvordan det kunne argumenteres for å avslå søknaden. Den 2. juli streket han under følgende ord i innstillingen av 23. juni: "russisk jøde", "kom til Norge i 1914", "Gift", "3 barn", "Kjøbmann", "uhrmakerforretning",  "Ans. var i 1930 siktet for ulovlig salg av uhr på avbetaling",  "avgjort med en advarsel", "Politimesteren".

I tillegg føyde han til noen kommentarer:

"Det har vært praksis å holde på ca. 20 års ophold for russiske jøder *Jeg foreslår vi holder på dette også i nærv. tilfelle.* Den er dog vist-nokk enkelte ganger fraveget." 

Becker, Hille, statsborgersak_Page_62_utsnitt
Utsnitt av Justisdepartementets vurdering av Hille Beckers søknad om statsborgerskap i 1931. Arkivreferanse: RA, S-1041 - Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, Ma Statsborgersaker jnr. 1501-1900 1936 -1936, jnr. 1888 Hille Becker, RA/S-1041/M/Ma/L0023.
 

Trolig var det samme saksbehandler som på Hille Becker sin søknad korrigerte ordet "følger" og kom med en personlig bemerkning: "x de er[?] ( ): guttene) omskårne jøder"? Uansett: med et par pennestrøk og noen korte kommentarer var saken avgjort, Hille og hans familie var ikke kvalifiserte til å bli norsk statsborgere.

Hille ble dypt skuffet over avslaget og redegjorde for det i et brev til departementet:

Becker, Hille, statsborgersak_Page_63_skuffelse
Arkivreferanse: RA, S-1041 - Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, Ma Statsborgersaker jnr. 1501-1900 1936 -1936, jnr. 1888 Hille Becker, RA/S-1041/M/Ma/L0023.

 

Utlendinger og statsløse i Stavanger 1931

Som det går frem av arkivet etter Stavanger politikammer, var det 94 statsløse personene i byen. Gruppen Hille representerte, ble ikke en gang omtalt i artikkelen. Det er stor sannsynlighet for at Hille faktisk leste oppslaget i 1ste Mai. Det stod på trykk nesten samtidig med at han fikk beskjed om at hans søknad om statsborgerskap ikke var innvilget. Brevet han sendte til Justisdepartementet, er skrevet fire dager etter avisoppslaget.

Statsløse i Stav 1931
Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker 1930-1934, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0001.

 

bilde-059
Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker 1930-1934, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0001.

 

Ny søknad om statsborgerskap

Fire år senere, i november 1935, søkte Hille på ny om å bli norsk statsborger. Han argumenterte da med at han hadde vært i Norge i over 20 år, hadde fast arbeid og tre barn som "føler og tenker norsk" og hadde planer om "å forbli her for fremtiden". Avslutningsvis poengterte han at norsk statsborgerskap i bunn og grunn var noe han anså som en velferdssak. Denne gangen ble søknaden innvilget. 

 

Becker Hille; arrestasjonsskjema statsborgerbrev_Page_4
Statsborgerbrevet er signert av daværende justisminister, Trygve Lie. Arkivreferanse: RA, S-1041 - Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, Ma Statsborgersaker jnr. 1501-1900 1936 -1936, jnr. 1888 Hille Becker, RA/S-1041/M/Ma/L0023.

 

En sønn gift, en savnet 

Israel

Israel giftet seg med Itka eller Ida som hun oftest er omtalt som, og bosatte seg i Bergen i 1939. Sammen fikk de sønnen Sam. [11] En av forloverne var Julius Fein.

Bilde01
Arkivreferanse: SAST, Stavanger byrett, 6/62/62B/L0003: Vigselsprotokoll, 1938-1941, s. 24.

 

navnekort Israel
Arkivreferanser: RA, Rogaland fylke, Folkeregister - navnekort nr. 83 (1916-1965), tidligere: SAST, Stavanger likningskontor og folkeregister, Kaa Navnekort, aktive før 1965, L0083 Barka, O - Birkedal, SAST/A-100160/K/Ka/Kaa/L0083. 

Herman

Herman bestemte seg for å flykte til England og lyktes med det. [12] Men Hille kontaktet to ganger politiet for å melde ham savnet. Kanskje var hovedgrunnen å vise at familien ikke hadde noen befatning med det valget Herman hadde tatt og dermed unngå å bli utsatt for ubehageligheter? Hille hadde vært i kontakt med politiet året før i forbindelse med at han ble pålagt å levere fra seg radioen. 

Herman savnet
Hilles anmeldelse av 1. desember 1941 er innført i justisprotokollen to dager etter. SAST, Statspolitiet (Stapo), Stavangerkontoret, Fab - Justisprotokoll 1941-1942, SAST/A-100528/Fab/L0001.

 

Beslag av radio 

Kort tid etter krigsutbruddet måtte alle norske jøder levere sine radioer til politiet. Den 21. mai bekreftet politimester Ola Kvalsund at Hille hadde innlevert sin og videreformidlet dette til det tyske sikkerhetspolitiet.

bilde-050
Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, D - korrespondanse og saksdokumenter, Diverse dokumenter - delvis journalvedlegg 1923-1943, SAST/A-100361/001/D/Dd/L0001.
bilde-051
Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, D - korrespondanse og saksdokumenter, Diverse dokumenter - delvis journalvedlegg 1923-1943, SAST/A-100361/001/D/Dd/L0001.
bilde-053
Påskrift fra politimester Ola Kvalsund: Behandlet etter Haagerkonvensjonen, Reglement om Landkrig, artikkel 53. Henl. Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, D - korrespondanse og saksdokumenter, Diverse dokumenter - delvis journalvedlegg 1923-1943, SAST/A-100361/001/D/Dd/L0001.
bilde-054
20/5-40
politimesteren
Fein og frue er ikke tilstede idag, kommer tilbake fra landet i m orgen, tirsdag 21/5-40. Becker ville ikke skrive under på erklæringen. Han ville prøve holdbarheten og vende seg til fylkesmannen. (Var noe steil. I.B. E. [?])
Han leverte tilbake til meg den forrige kvitteringa. I.B.E.


Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, D - korrespondanse og saksdokumenter, Diverse dokumenter - delvis journalvedlegg 1923-1943, SAST/A-100361/001/D/Dd/L0001.

 

Spørreskjema, arrestasjon og deportasjon

Det gikk ikke mange år etter at Hille og hans familie ble norske statsborgere før de ble behandlet annereldes. I løpet av februar og mars 1942 måtte samtlige familiemedlemmer fylle ut et spørreskjema for jøder i Norge

Becker Hille spørreskjema_Page_1 (002)
Arkivreferanse: RA, S-1329 - Statspolitiet- Hovedkontoret/Osloavdelingen, Ga - Jødeaksjoner, Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Sandefjord-Trondheim. 2: Tønsberg- Ålesund. 3: Skriv vedr. jøder A-H. (2), RA/S-1329/G/Ga/L0013.

Hille Becker

Den 26. oktober 1942 kl 09.20, ble Hille arrestert og innsatt i Stavanger kretsfengsel avdelig C. Det var litt mer enn syv måneder etter at han hadde fylt spørreskjema for jøder i Norge. Fire dager etter arrestasjonen i Stavanger ble han transportert til Berg interneringsleir utenfor Tønsberg. Da han forlot kaien i Oslo med D/S "Donau" 26. november, forsvant han fra Norge for godt. Ombord på skipet var også sønnen Israel Josef, heller ikke han overlevde konsentrasjonsleiroppholdet. [13]

Varetektsprotokoll_sladdet_HKS
Arkivreferanse: SAST, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel, Stavanger kretsfengsel avd. C, varetektjournal 5.1.1941-6.8.1944,
SAST/A-101527/O/Oe/L0063. [14]

Et par uker etter arrestasjonen kunne folk i Stavanger lese følgende i avisen:

Becker_1942_statspol
Annonse i avisen Rogaland 12. november 1942 s. 6.

 

Ada og Judith Becker

Den 25. november 1942 ble Ada og Judith fengslet i Stavanger. Etter noen timer i fengsel A ble de sendt videre til Bretvedt fengsel i Oslo. 

Stapo Stavanger vaktrapport 25.-26.1942_Page_1
Arkivreferanse: RA, S-1329 - Statspolitiet - Hovedkontoret/Osloavdelingen, F Sakarkiv, Utskrift av vaktjournalen, Stavanger 01.01.1942-31.12.1942, RA/S-1329/F/L0048/0001. 
Stapo Stavanger vaktrapport 25.-26.1942_Page_2
Arkivreferanse: RA, S-1329 - Statspolitiet - Hovedkontoret/Osloavdelingen, F Sakarkiv, Utskrift av vaktjournalen, Stavanger 01.01.1942-31.12.1942, RA/S-1329/F/L0048/0001.
Stapo Stavanger vaktrapport 25.-26.1942_Page_3
Arkivreferanse: RA, S-1329 - Statspolitiet - Hovedkontoret/Osloavdelingen, F Sakarkiv, Utskrift av vaktjournalen, Stavanger 01.01.1942-31.12.1942, RA/S-1329/F/L0048/0001.

 

Uten bagasje

Under transporten forsvant Adas koffert. Den ble etterlyst og 10. desember mottok politiet i Stavanger følgende telegram fra Bretvedt: "Er pakkene sendt til Ada og Judith Becker, hvis ikke gjør jeg oppmerksom på at kufferten er bortkommet og jeg er absolutt uten tøi." 

Stapo Stavanger vaktrapport 10.-11.12.1942
Arkivreferanse: RA, S-1329 - Statspolitiet - Hovedkontoret/Osloavdelingen, F Sakarkiv, Utskrift av vaktjournalen, Stavanger 01.01.1942-31.12.1942, RA/S-1329/F/L0048/0001.

Kofferten som inneholdt klær og litt mat, ble funnet blant hittegods på jernbanestasjonen og kom til rette den 19. desember. [15] Trolig var den også med da Ada og Judith ble deportert med D/S "Gotenland" den 25. februar 1943.

 

Referanser:

[1] Navnet hennes staves noe ulikt i ulike kilder. Vi finner bl.a. både "Judit" og Judith" samt "Zemachmann" og "Zemechmann". 

[2] Disse opplysningene er hentet fra kapittel "2. Familiebakgrunn" i Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009. 

[3] Hille Becker søkte to ganger om å bli norsk statsborger. Arkivreferanse: RA, S-1041 - Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, Ma Statsborgersaker jnr. 1501-1900 1936 -1936, jnr. 1888 Hille Becker, RA/S-1041/M/Ma/L0023.

[4] Frode Sæland gir en detaljert fremstilling både av hvor familien holdt hus og over deres økonomiske situasjon i boken Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009. Sentrale kilder er folketellinger og ligningsopplysninger. Se f.eks.: Arkivreferanser: RA, Rogaland fylke, Folkeregister - navnekort nr. 83 (1916-1965), tidligere: SAST, Stavanger likningskontor og folkeregister, Kaa Navnekort, aktive før 1965, L0004 Aslagsen, E - Berekram, M, SAST/A-100160/K/Ka/Kaa/L0004. 

[5] Se annonser i Stavanger Aftenblad onsdag 28. februar s. 12 og lørdag 24. mars s. 8 1917.

[6]  "Protest mot protest", 1ste Mai, tirsdag 22.mai 1917 s. 1, "'Hverdagens rædsler'", 1ste Mai, lørdag 26. mai 1917 s. 6.

[7]  Den 5. januar 1926 meldte Hille Becker at Judiths ugifte søster, Ljubowj Zemehmann, kontordame, var hos dem. Hun var født 31. januar 1896 i Russland og kom til dem 21. desember.

[8] Karakterene til Israel Josef Becker er å finne i arkivet etter Bryne skule. Det er oppbevart hos IKA Rogaland. Arkivreferanse: IKAR, Time kommune, Bryne skule, Dagbok 1918-1950, IKAR/K-100797/G/L0009. 

 [9] Frode Sæland har skrevet en del om søsknenes skolegang i Stavanger i Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009. Han har da brukt arkivet etter Storhaug skole og Kampen skole som finnes på Stavanger byarkiv. I tillegg har har benyttet seg av arkivkilder etter Kongsgård skole og Stavanger Handelsgymnasium. 

[10] Arkivreferanser: SAST, Time lensmannskontor, Gjb - Frivillige auksjoner, Auksjonsprotokoll 1923-1929, SAST/A-100420/Gjb/L0008. SAST, Jæren sorenskriveri, G/Gba/L0073: Pantebok, 1939-1939, Dagboknr: 643/1939.

[11] Se Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009 og Våre falne

[12] Se Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009, s. 118ff. 

[13]  "Israel Becker ble deportert med D/S 'Donau' d. 26/11-1942, og hustruen Ida og barnet Harry d. 24/2-1943. Efter hvad jeg har kunnet bringe i erfaring er alle døde i Tyskland." NB! Sønnen het, Sam, ikke Harry. Harry var navnet på barnebarnet til Jeanette og Jack Reichwald. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 533C Døds- og skilsmissebo, Skifter dødsbo og skilsmissebo A-F 1947-1947, Bo nr. 9/47 Herman Hirsch Becker, Skriv fra Overrettssakfører A. Grimelund 17. april 1947, SAST/A-101412/001/5/53/533C/L0192. Se også Frode Sælands bok.

[14] Navnene og fødselsdatoene på tre personer er av personvernmessige hensyn sladdet.

[15] Se Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009, s. 182f. 

Giftermål

Giftermålet finner vi frem til ved å se i vigselsregisteret for Oslo byfogd.

Bryllup Becker
Arkivreferanse: SAO, Oslo byfogd avd. I, L/Lb/Lbb/L0010: Notarialprotokoll, rekke II: Vigsler, 1914-1916, s. 53b-54a

Aar 1915 den 9 Februar fremstillede sig for Notarius publicus Ungkarl Uhrmaker Hille Becker og Frøken Judit Zemachmann musiklærerinde hvilke begjærede at forenes i Ægteskab i Henhold til Dissenterlov af 27 Juni 1891 § 9. De foreviste Attester og afgav Forklaringer hvorefter Hille Becker f i Smolensk 15 Aug 1885 af f. bokbinder Abraham Becker og hustru Anna Becker vacc. og tilh. det mosaiske samfund og frøken Judit Zemachmann f. i Petrograd 2 Jan. 1888 av f. artist Bentzian Zemachmann og h. Kaia Zemachmann, vacc. og tilh det jødiske samfund.

 

Dissenterloven av 27. juni 1891 § 9

§ 9. Ægteskab mellem Dissentere stiftes med retsgyldig Virkning enten ved Vielse af en Prest eller Forstander ved en ordnet Dissentermenighed (§8) eller paa borgerlig Maade for Notarius Publicus paa det Sted, hvor nogen af dem, der indgaar Ægteskabet, opholder sig. Ægteskab mellem Medlem af Statskirken og Dissenter stiftes enten ved Statskirkens Vielse eller, forsaavidt Dissenteren hører til et Dissentersamfund, der paa Stedet har dannet en ordnet Menighed, af dennes Prest eller Forstander, eller paa borgerlig Maade for vedkommende Notarius publicus. Vedkommende Prest eller Forstander kan dog undslaa sig for at udføre Vielsen. 

Storgata 22

 

Huskjøp

Kjøp av eiendom Bryne
Hille Becker kjøpte Storgata 22 i 1919. Arkivreferanse: SAST, Jæren sorenskriveri, 4/41/41BF/L0040: Pantebok nr. 35b, 1922-1922, s. 1074-1075.

59. Skjøte. Undertegnede Ane Helland har solgt til Tønnes Larsen Lende og dennes enke Lotte Lende har videre overdrat til Hille Becher gnr 1 Bryne br.no 59 av skyld mrk 001 i Time for høieste kjøpesumm kr. 7000 mot herpaategnet [?] Lotte Lende som mellemliggende der meddeles herved Hille Becker skjøte paa forannævnte eiendom for syv tusen kroner. Kjøpesummen til mig er avgjort Time den 5/11 1919 Ane Helland

Undertegnede Lotte Lende gir herved som mellemliggende eier samtykke til foranstaaende overdragelse [?] den Lotte Lende. At Lotte Lende er enke efter Tønnes Larsen Lende og at hun hensitte i uskiftet bo attesteres

Time lensmansbestilling 8 august 1919

Omund Norheim

 

Forsikring av bolig

Branntaksten Hille Becker fikk i 1920 i sier litt om hvordan huset var. Det var bygd i 1897, godt vedlikeholdt og hadde innlagt elektrisitet. I første etasje var det tre stuer og kjøkken, i loftsetasjen var det to rom og i kjelleretasjen var det urmakerverksted.

Hille Becker Time st.

Aar 1920 den 20. april - - Bk.skr. 25/10 19 - - Bryne, gnr. 1 bnr. 59 - - Hille Becker. - - - -
Eigaren møtte.

Sisste takst 17/2 09, daa Tønnes Lende var eigar. - - -

1. Stovebygning, fyrr. nr. 1 Kr 1250,00 - - plankar - - bord og bogen takstein, 6,35 x 5,75 x 3, 00 m.
1 etage i 3 stover og kjøken, derifraa trapp til loftet, der det er 1 brystrom og 1 ope loftsrom
1 pipa, 2 omnar og 1 Komfyr.
Grunnmur 2,45 m og kjellar i 2 rom, derav 1 innreidd til urmakarverkstad. Der er innlagt elektrisk lys og varme.

Takst for bygningen     Kr. 7200
og for elektrisk innlegg Kr. 600 = 7800.-
derav for grunnmuren  Kr. 1000,-
og for omnar                Kr. 300,-
Pris pr. m³  65 Kr.
- sju tusen otte hundrad Kroner - 
Avstanden til nærmaste nabo Gabriel Hauglands bygningar er 4 m.
- - i den store hussamling vestanfor Time st. - - - 
Berre bustad og urmakarverkstad.
Oppført 1897.
Vanlegt utstyr.
Godt vedlikehelden
Noko ominnreidd og oppussa.
Eigaren inkje aa merkja.
Bygningen er privat tilleggstrygda til 7/8 20 for kr. 8000,00.

Omund Norheim  I.Hognestad  Reier Bryne  A. Serigstad  

 

Auksjon av fast eiendom og løsøre 3. mai 1928

Auksjon Bryne 1928
Stavanger Aftenblad, mandag 30. april 1928 s. 11.

 

År 1928 den 3. mai vart auksjon halden på Bryne for H. Becker over hans faste eigedom. Bryne gnr. 1, bnr. 59 i Time og over lausøyra. 
Forretningi vart styrd av lensmann O. Norheim.
Vitne: Per Line
Auksjonsvilkår vart lesne, både for den faste eigedom og lausøyra.
Ved upprop av den faste eigedom fekk Lars P. Helland tilslag for kr. 6000,- seks tusen kroner. 
Deretter vart selt lausøyra:
(Forfall 1/8 28 Innkrevjar: lensm. Norheim
4% tillegg for kontant og 6% tillegg for kredit. 

 

Auksjon 1928
Grafisk framstilling av auksjonen i Storgata 22 den 3. mai 1928. Hille Becker solgte totalt 25 gjenstander. I alt fikk han inn 217 kroner. I tillegg kom salg av ur og armbånd på 45 kroner i etterkant av auksjonen. Etter alle utgifter var betalt, satt Hille igjen med 190,15 kroner. Arkivreferanse: SAST, Time lensmannskontor, Gjb - Frivillige auksjoner, Auksjonsprotokoll 1923-1929, SAST/A-100420/Gjb/L0008.

Det er verd å merke seg at Hille faktisk solgte huset i Storgata 22 til Lars P. Helland for 6000 kroner. Men i og med at salget og salgsbetingelsene ikke er blitt tinglyst, var Hille Becker hjemmelshaver frem til det ble solgt til Sverre Svendsen i 1939. Det innebærer at han har vært juridisk eier selv om han ikke nødvendigvis var den reelle eieren. Vi kjenner ikke til hvilke salgsbetingelser Hille har stilt, men i og med at han tre år senere ble dømt for ulovlig handel fra Storgata 22 og i 1936 gjenåpnet på urmakervirksomheten på Bryne, kan vi kanskje gå ut fra at han disponerte deler av det? [1]  

Eiendomssalget

Salg av eiendom
SAST, Jæren sorenskriveri, G/Gba/L0073: Pantebok, 1939-1939, Dagboknr: 643/1939.

I panteregisteret finnes oversikt over hvilke dokumenter som er tinglyst på eiendommen i Storgata 22.  

Referanser:

[1]  SAST, Jæren sorenskriveri, 310B Domsbøker straffesaker, Domsbok straffesaker 1930-1932, SAST/A-100310/01/3/31/310B/L0008 og Rogaland, 16. oktober 1936 s. 7.

To avisannonser fra 1917

Annonse 1917_hjelp
Sammenstilling av to annonser som stod på trykk i Stavanger Aftenblad onsdag 28. februar og lørdag 24. mars 1917.

Reklameannonser i ulike aviser for urmakerforretningene

Annonse 1918_ur
Stavanger Aftenblad, fredag 2. august 1918, s. 7.

 

Becker 1919_ur
1ste Mai, torsdag 18. desember 1919, s. 5. 

 

 

Becker 1926_ur
Stavanger Aftenblad, 20. april 1926, s. 8.

 

Becker reklame 1928_50 øre
1ste Mai, onsdag 8. august 1928, s. 6.

 

Becker_reklame_1929_juni
1ste Mai, fredag 14. juni 1929, s. 8.

 

Becker_tyveri 1929
1ste Mai 27. juni 1929, s. 3.

 

Becker reklame 1929_alle
1ste Mai, lørdag 21. desember 1929, s. 8.

 

Becker reklame 1931
1ste Mai 5. juni 1931, s. 7.

 

Becker reklame 1931_konf.
1ste Mai, fredag 18. september 1931, s. 2.

 

Becker 1936_Bryne
Rogaland, 16. oktober 1936, s. 7.

 

Becker reklame_1937_Bryne
1ste Mai, 16. oktober 1937, s. 10.

 

 

Becker_reklame 1939
1ste Mai, lørdag 17. desember 1938, s. 7.

 

Becker 1939_ur
Stavanger Aftenblad, 20. januar 1939, s. 12.

 

 

Annonser for piano- og russiskundervisning samt musikkopptredener

 Fiolinist H. Becker som blev akk. av sin mor, fru Becker. De spillet "Steppens sønner" av Keler Bela, "Serenade" av Enico Toselli, "Spanske viser" av Arthur Seybold. Den unge kunstner kom straks i kontakt med publikum, som under åndeløs stillhet lyttet til den vakre musikk. (Kilde: "Fagforeningenes avholdslag", 1ste Mai, 21.12.1936, s. 4.) 

Judit_piano
Stavanger Aftenblad, lørdag 31. august 1929, s. 5.

 

Judith_piano 1930
Stavanger Aftenblad, torsdag 4. september 1930, s. 7.

 

 

Judit Becker 1932
1ste Mai, fredag 12. februar 1932.

 

Herman og Judith_musikk
1ste Mai, lørdag 21. september 1936, s. 15.

 

Herman og Judith_musikk02
1ste Mai, lørdag 26. september 1936, s. 2.

 

 

Judit Becker_1936_underh
1ste Mai, 15. desember 1936, s. 7.

 

 

Herman_fiolin
1ste Mai, 29. september 1936, s. 7.

 

Reisebrev fra skoletur til Sønder-Jylland i 1937

I 1937, samme år som Herman var ferdig med middelskoleeksamen, var han med på skoletur til Jylland sammen med to andre medelever fra Kongsgård og sytten elever fra St. Svithun.  

Herman skoletur 01 1937
Kilde: "Med middelskolegutter på Danmarkstur", Stavanger Aftenblad, lørdag 26. juni 1937, s. 2.

Med middelskolegutter på Danmarks-tur.

Sytten fra St. Svithun, tre fra Kongsgård, kjekke gutter og levende interessert. De synger, spiller, prater og ler og nyter den herlige sommernatur som passerer kupévinduene.

På Jæren strever folk med slåtten. "Måtte det bare bli oplett vær", sier en jærbu på en av stasjonene. Han liker ikke hesjearbeidet, men må nok til allikevel. Bygene soper over enga. Stakkars kyr om det skulde hende de måtte ete utskjemt høy til vinteren.

I Flekkefjord får vi god middag på jernbanerestaurangen. Vi tar en del av kringkasting-honoraret på forskudd. Guttene skal nemlig fortelle barna om Danmarks-turen 10. juli. 

Sørlandet har såvidt begynt å tenke på slåtten. Det er nesten synd å meie ned de fine blomstene som nå lyser i all sin prakt.

De yngste guttene er interessert i floraen. De tenker på skolen og herbarier og snakker om familier, støvdragere, gule prestekraver, revebjeller og andre arter som står for tur til å presses.

På Kvinesheia skjærer et par bønder torv. Det er stor biltrafikk langs sørlandsveiene. Vi farer i egen buss, men turen er lang, og bilsyken melder sig hos enkelte. Klokken 18.30 er vi i Kristiansand. "Jylland" er netopp kommet. Den må kvitte sig for post og passasjerer før vi slipper til. Alle lugarer er fulltegnet. Men vi får  madrasser, laken og tepper i lasterummet. 

Vi får ta en tur i byen mens betjeningen steller til. I elven holder arbeidere på med å pele fundamenter til den nye Lundsbroen. Det er noe som interesserer guttene. 
Været her er vakkert, og humøret det beste.

A. E. 

 

Herman B tur02 1937
Kilde: "Stavangergutter på gjesting i Sønder-Jylland", 1ste Mai, fredag 2. juli 1937, s. 2.

Stavangergutter på gjesting i Sønder-Jylland.

2det reisebrev fra middelskolens Danmarkstur ved Herman Becker.

Lørdag morgen møttes vi godt utsovet efter den anstrengende turen på Mulerne legatskole, for derfra samlet å besøke St. Knuds kirke og H.C. Andersens hus. I St. Knuds kirke var der en altertavle som omviseren sa vi ikke lett kunde finne maken til, og det kan jeg godt tro. Den var vidunderlig vakker. Den var av tre og utskåret av tyskeren Klaus Berg. På de to sidene var Jesu lidelseshistorie utskåret i 12 billeder og i midten hang Jesus korsfestet på livets tre, mens alle hans venner og disipler stod på treets grener.

I kirkens kjeller lå knoklene av kong Knud og Benedict.

I H. C. Andersens hus var dikterens private efterlatenskaper utstillet, hans brever til forskjellige kjente menn, og originaltegninger til hans berømte eventyr. Om kvelden samme dag var der fotballkamp mellem Mulerne skole og «de norske drenge». Sist stavangerne var her seiret Mulerne med 3-0, og det var derfor med et lite håp innerst inne om at vi denne gang skulde klare å føre seiren hjem, vi stilte op til kamp.

Men allerede efter 5 minutters spill forstod vi at dette var umulig. Mulernes lag bestod av gutter som var veltrenede både hvad teknikk og lagspill angår, mens de fleste av oss stilte op uten noensomhelt trening, hverken i teknikk eller lagspill. Efter første omgang ledet Mulerne 3-0. I annen omgang begynte vi godt, idet vi allerede efter 2 minutters spill reduserte til 3-1. Men snart øket danskene sitt forsprang til 4-1. I midten av omgangen fikk vi 1 mål til og mot slutten fikk danskene 2 til, slik at resultatet blev 6-2 i danskenes favør.

Efter kampen holdt en lærer ved skolen, herr Elvberg, en tale, hvori han roste vårt fair spill. Til slutt overrakte han oss et flaggmerke til minne om kampen. Herr Fauske takket for de smukke ord og han innbød danskene til revanchekamp i Stavanger neste år.

Søndag var vi innbudt til et stort gymnastikkstevne i Allerup. Her blev det gjort stor stas på oss. I avisen stod det neste dag at «nordmennene kastet glans over stevnet». Efter at stevnet var avviklet takket arrangøren fordi vi var kommet derut og herr Fauske svarte med en begeistret tale for den danske ungdom. Han høstet stort bifall og «ja vi elsker» blev sunget.

Mandag reiste vi på en tur til Sønderborg og Dybbøl, det danske grenselandet mot Tyskland. Vi reiste først med tog fra Odense til Faaborg. Derfra med ferje til øen Als og så herfra med rutebil til Sønderborg, hvor vi spiste middag på Kasernen.
Efter middagen spaserte vi de 2-3 km. til det gamle historiske sted, som sikkert alle kjenner: Dybbøl mølle. Vi beså de forskjellige skanser. På en av dem var det reist en minnestein over de finske, islandske og norske og svenske menn som i årene 1848-1864 stred som frivillige på Danmarks side. Som alle vet tapte danskene i denne kirken, men fra 1920 er denne landsdelen igjen kommet tilbake til Danmark. Herr Espeland holdt en minnetale over de tapre nordmenn, hvorav mange stavangere, som var falt i denne krigen. Han la ned en minnekrans ved minnesteinen. Det var et gripende øieblikk.

Efterpå beså vi de andre skansene og alle steder var det monumenter og minnesteiner. Herr B. Hansen uttalte at det hadde vært ham en glede å få vise oss rundt på dette historiske stedet, denne danske, helligdom. Herr Espeland svarte, at gleden ikke var mindre på vår side. Han uttalte også håpet om at Danmark måtte få beholde dette grenseland slik at ikke Nordens kostbare ungdom skulde gå tapt i en ny krig. 

Kl. 7 1/2 reiste vi "hjem" til Odense - et stort, rikt minne rikere. Idag har vi hatt formiddagen til egen disposisjon. Men i kveld skal vi på en fest som foreldreforeningen på Mulerne skole holder for oss. Den skal jeg skrive om i neste brev. En hilsen fra guttene, som alle er strålende fornøid. 

Herman Becker. 

 

Herman B tur03 1937
Kilde: "Danmarksturen er slutt", 1ste Mai, tirsdag 6. juli 1937 s. 5.

Danmarksturen er slutt.

3dje reisebrev fra middelskolens Danmarkstur.
Av Herman Becker

Lørdag form.
Som jeg nevnte i siste brev blev det tirsdag aften holdt en stor fest i K.F.U.M.s store sal til ære for oss. Der var 3-400 mennesker på festen, som blev holdt av foreldreforeningen på Mulerne skole. Festen blev innledet av foreldreforeningens formann, red. Brixtofte, som ønsket velkommen. Nå fulgte et stort underholdningsprogram. Sang av konsertsanger Lohmann, tale av herr Arne Espeland, konsert av pianistinne frk. Rosendahl, musikk av orkester, taler av kaptein Erichsen og overlærer Hanssen, fiolinsolo av undertegnede o.s.v. Festen blev en stor suksess. Som avslutning fikk vi se etpar films. 

Onsdag var i på heldagstur til den lille by Martofte, hvor vi blev innkvartert til middag hos byens gjestfrie innbyggere. På veien var vi innom "ladbyskibet". Det eneste skib som er funnet i Danmark. Vi måtte gå inn i en haug, og her lå vikingskibet inni en stor glasskasse. I skibet lå der skjeletter av 11 hester.

Om kvelden var det fotballkamp mellom Martofte - Stavanger. Som kjent tapte vi kampen mot Mulerne skole, men vi hadde i mellemtiden fått trent litt og vi slo også Martofte så overbevisende som 7-1 (3-0). Martofte fikk sitt mål i siste minutt. Våre scorere var: Alfred Fredriksen 3, Solvik 1, Tor Tormodsen 1 og Herman Becker 3. Fauske overrakte Martofte idrettslag et flaggmerke til minne om kampen.
Umiddelbart efter blev det holdt en fest i forsamlingshuset. Det blev holdt en rekke taler, bl.a. av Fauske og herr Erichsen. Til slutt viste Espeland noen vakre billeder fra Norge, mest Stavanger og omegn. Fauske overrakte arrangøren et lite nydelig norsk flagg med flaggstang. På hjemveien skjedde det et uhell, idet bakhjulet på en av bilene falt av. Men ingen kom til skade. Vi slapp alle med skrekken.
Torsdag formiddag besøkte vi Odense stålskibsverft, hvor den nye 15 000-tonner, som skal til Stavanger (Sigv. Bergesen d.y.) snart er ferdig. Det var også andre båter under arbeide, så det var meget interessant å se. 

Eftermiddagen hadde vi til egen disposisjon. Noen gikk på "Biograf", andre i friluftsbadet, atter andre Zoologisk hage o.s.v.

Fredag var det fra først av meningen vi skulde reise hjem, men da det var umulig å skaffe skibsleilighet blir vi værende til lørdag natt kl. 1. 

Vi besøkte derfor den bekjente gymnastikkhøiskole i Ollerup, som som kjent ledes  av Nils Bukh. (Stavangers innbyggere hadde ganske nylig anledning til å lære hans flinke gymnaster å kjenne). Det var et stort og flott anlegg med stor svømmehall, veldig gymnastikkhall, stor stadion o.s.v. Fra Ollerup reiste vi til den lille by Svendborg, hvor vi tilbragte eftermiddagen.

Idag formiddag besøkte vi det 175m. høie Odinstårn. Det var en oplevelse. Vi tok først elevatoren op til første avsats og siden til annen. Da vi kom på toppen lå hele Fyn utstrakt foran oss. Odense på den ene siden og "bondelandet" på den andre. 
"De e jo kje større enn haggeltårnet i Stavanger", sa en av guttene til danskenes store forargelse.

Da vi hadde sett oss mett av utsikten, møttes vi i Mulernes skolegård, hvor turens offisielle avslutning skulle finne sted. Espeland takket de danske ledere for alt det strev de hadde hatt med oss. Han gav dem hver sin gave, og utbragte til slutt et leve for våre verter og ledere. Så blev det norske flagg strøket. Herr Erichsen og herr Hansen takket oss for vi var kommet og de håpet disse elevvekslingene vilde fortsette i fremtiden. Så blev det danske flagg strøket, og dermed var turen offisielt avsluttet. 

Inatt kl. 1 reiser vi. Vi har hatt noen herlige dager, fulle av oplevelser. Vi har riktignok hatt det meget travelt, men derfor får vi også så meget mer ut av turen. Vi kommer til å minnes disse dagene med vemod og lengsel og vi kommer til å ønske oss tilbake. Men neste år er det danskenes tur å komme til Stavanger, og velkommen skal de være.

HERMAN BECKER.

 

Israel Josef Becker

Israel Josef Becker lot seg provosere av innlegget "Jødene" som stod på trykk i avisen 1ste Mai mandag 6. februar 1939. Fredag samme uke svarte han på det. 

Isreal Becker 1939_jøder
Kilde: 1ste Mai, fredag 10. februar 1939, s. 3.

 

Avisannonser

FOLK SIER - - Jeg har hatt den store glede gjentagne gange å konstatere at folk sier at hos URMAKER H. BECKER. STAVANGER - ØVRE HOLMEGATE 7 får man gode varer og godt arbeid for pengene. Jeg vil bare tilføie at der er altid noe i hvad folk sier og at alle har godt av å vite det, men jeg kan ikke si det ofte nok (Stavanger Aftenblad, 6. februar 1933, s. 8.)

Til Ferien, Til Varemessen må De ha Deres Ur iorden. Husk at Urmaker H. Becker, Øvre Holmegate 7, reparerer allslags ur hurtig, meget samvittighetsfullt og til meget rimelige priser (Stavanger Aftenblad, 28. juni 1933, s. 8.)

Kvalitet og Eleganse særpreger hvert UR, der er kjøpt hos Urmaker H. BECKER, Øvre Holmegate 7.
Faglig innsikt og Samvittighetsfullt arbeid kjennetegner hvert UR, som er reparert av Urmaker H. BECKER Øvre Holmegate 7. (Stavanger Aftenblad, 19. september 1933, s. 8) 

Kjøp JULEGAVER hos Urmaker H. Becker Øvre Holmegt. 7 (Stavanger Aftenblad, 12. desember 1934, s. 10.)

Efterhvert er det gått op for mangen en at når det gjelder REPARASJON eller kjøp av et UR, lønner det sig å gå til Urmaker H. Becker Ø. Holmegt. 7 ikke bare for å få det billig, men også for å få det godt. (Stavanger Aftenblad, 15. august 1935, s. 8.)

Kun kort tid! Kun kort tid!
OPHØRSSALG

Grunnet ophør med forretningen bortselges hele min varebeholdning, bestående av alleslags Ur, Urkjeder, Urlenker, Briller m.m. til særdeles lave priser!
Benytt anledningen til ekstra billig kjøp nu til konfirmasjonen!
Alle Ur selges under vanlig, full effektiv garanti. Merk! Reparasjoner mottas fremdeles. Urmaker H. Becker Øvre Holmeg. 7 (Stavanger Aftenblad, 28. april 1936, s. 10.)

"Eg veit at når du reparerer så går dei", sa en erfaren jærbu til Urmaker H. BECKER, Bryne, idet han leverte ham klokka til vøling. Hos Urmaker H. BECKER får man 

Kvalitetsvarer        Kvalitetsarbeid        og hurtig ekspedisjon

(Stavanger Aftenblad, 30. oktober 1937, s. 6.)

 

Faren og morå sku sjå på eit UR
til dottera deira som sku' konfirmeras:

"Neimen, sa faren, um eg veit råd,
kvar i allverdi me nå skal gå.
Reklame, reklame, kvar du deg snur,
men kvar skal me kjøpe til gjenta eit ur?"

Morå som nok den snarrådigste var,
leverte omgåande fylgjande svar:
"Skjellingen rekker, um me går te Becker,
og du kan meg tro, at klokka vert go'!

Attåt fær me tvo års garanti.
Tvo års garanti med meining i."

Kjøp Konfirmant UR av høi kvalitet hos BECKER & CO.
Stavanger - Øvre Holmegate 7.
Urmaker H. BECKER
Bryne

(Stavanger Aftenblad, 22. september 1938, s. 10.)

Da jeg har opholdt mig her i landet i over 20 år og har mit faste arbeid her og da alle mine barn er født og opvokset her, de taler, føler og tenker norsk, er det vor faste hensikt å forbli her for fremtiden.
Hille Becker, søknad om statsborgerskap 2.11.1935. Arkivreferanse: RA, Justisdepartementet, 3. sivilkontor, statsborgersaker, jnr. 1501-1900, Hille Becker, 1936
Hvilke kvalifikationer skal et menneske ha for å opnå statsborgerretten? Tør jeg spøre, hvilke dyder jeg må anskaffe mig, saat jeg kan forsøke å fullkommengjøre mig, sålede at jeg i tidens fylde kan håpe å opnå å bli borger av det land hvor jeg i ærlig strev har tilbragt 17 av mitt livs beste år og hvor jeg fremdeles agter å være, da min tre barn alle er født og vokser op her og for hvem Norge faktisk er moderlandet. Hvorfor skulde jeg nektes de mest elementære menneskelige rettigheter, som kun åndssvake og forbrytere av værste sort ikke gis adgang til å nytte. Forstår jeg rett, så er det kun en ting som diskvalifiserer mig til å bli statsborger og det er at jeg er = jøde, og heri ligger bitterheten, at d e t t e skulde avgjøre utfaldt av min søknad. At noen annen grund ikke kan foreligge, føler jeg mig forvisset om. Jeg tør imidlertid forsikre det ærede Departement, at jeg like så lite vilde gjøre skam på navnet "nordmann", som jeg har gjort det på navnet "jøde", som forresten betraktes av mig som et hedersnavn. Ærbødigst H. Becker. 
Hille Becker, brev til Justitsdepartementet 28. juli 1931. Arkivreferanse: RA, Justisdepartementet, 3. sivilkontor, statsborgersaker, jnr. 1501-1900, Hille Becker, 1936
At jødene skulde mangle sans for produktivt arbeid er noe ganske nytt. Faktum er at i Rumenia og Polen er håndverket nesten helt i jødenes hender. I Rumenia er endog mange av kristnes kirker bygd av jøder.
Hille Becker, "Jødene", i Stavanger Aftenblad, torsdag 24. september 1931 s. 3.
At der i Rumenia og Polen nu er mange jøder som driver småhandel, er ikke fordi de mangler sans for produktivt arbeid, men fordi landets lovgivning eller administrasjon avskjærer dem adgang til andre næringer, likesom den avskjærer dem adgang til høiere utdannelse.
Hille Becker, "Jødene", i Stavanger Aftenblad, torsdag 24. september 1931 s. 3.
At jødene skal være "en hemsko" for menneskenes utvikling, kan høres troverdig ut bare der hvor man har en ganske ensartet befolkning, som f.eks. her i Norge. [...] Går det ikke an å resonnere litt anderledes, og at det er forholdene i disse land som har hindret jødene i utviklingen av deres rike evner? Der er land hvor frihetens og likhetens prinsipper er gjennomført helt ubeskåret også overfor jødene, og av disse kan med særlig honnør nevnes Holland og Tsjekkoslovaki.
Hille Becker, "Jødene", i Stavanger Aftenblad, torsdag 24. september 1931 s. 3.
Jeg vilde bare pointere at Deres uttrykk "araberne er i ferd med å bli hjemløse i sitt eget land" har absolutt ingen berettigelse. Det er egnet til å spre uvilje mot jøder og hindre dem i deres heltemodige kamp for det jødiske folks menneskelige rettigheter, hvilket forhåpentlig ikke var Deres mening. Hvad den andre del av den omtalte passus i Deres leder angår: "...ikke minst efter at Hitler har tatt til med sin utrensking av det tredje rike", så overlater jeg til Stavanger Aftenblads intellektuelle lesere å avgjøre om uttrykket "utrensking" passer i forbindelse med det verdifulle jødiske element i "det tredje rike."
Hille Becker, "Jødeland", i Stavanger Aftenblad 8. november 1933 s. 6
Til Deres statistikk om jødenes uforholdsmessige deltagelse i Russlands statsmaskineri, vil jeg foreløbig bare innskrenke mig med å si, at jeg tror Dem ikke. Denne journalistikk er ondskapsfull, tendensiøs og løgnaktig, iallfall vedrørende jødespørsmålet. Som Norge ikke har noe befatning med, da her bor kun en halv promille jøder, altså et helt forsvinnende antall. De få jøder som er i dette land, er loyale borgere. De har ikke på noen måte forsyndet sig mot dette lands befolkning, lov, konstitusjon. Ved å utbre slike tendensiøse og uriktige - for ikke å bruke et skarpere ord - rykter, skader De disse loyale mennesker, som ikke har gjort hverken Dem eller noen annen fortred. Hvorfor gjør De det? Jeg fristes til å tro, at De har interesse til å optre slik. De - altså denne avis - representer bøndene, som jevnt over er kristne og kirkelige mennesker. Kristne folk skylder sin livsopfatning jødene og bør derfor stå i evig takknemlighet til dem. Å annektere et folks åndelige skatter og så kaste på det smuss og løgn - det er det rene åndstyveri.
Hille Becker, Jødepogromer. Rogaland, 23. september 1937 s. 5

Bakgrunnen for jødeauskjonene våren 1943

Lov om inndragning av formue som tilhører jøder. [26. oktober 1942]

Loven ble kunngjort i flere av landets aviser blant annet i Stavanger Aftenblad den 27. oktober 1942. [1]   

Jødenes formuer inndras.

For omgåelse kan idømmes inntil 6 års fengsel.


Oslo (NTB): Det er vedtatt følgende lov om inndragning av formue som tilhører jødene:

I samsvar med § 3,2. ledd i ministerpresidentens kunngjøring av 5 februar 1942 fastsettes følgende, som gjelder uten omsyn til Grunnlovens bestemmeler:

§1. Formue av enhver art som tilhører jøde som er norsk statsborger, eller jøde uten statsborgerrett som oppholder seg her i landet, inndras til fordel for statskassen. Det samme gjelder formue tilhørende ektefelle og barn. 

§ 2. Innen 1 januar 1943 treffer innenriksdepartementet beslutning om hvilke personers formue skal inndras etter § 1. Beslutningen kunngjøres i "Offentlige kunngjøringer" og meddeles så vidt mulig formuesinnehaveren i anbefalt brev. Rettsvirkningen av beslutningen i henhold til denne paragraf regnes fra kunngjøringen, dog kan finansdepartementet erklære ugyldig enhver forføyning over formue som nevnt i § 1 truffet i tiden 22-25 oktober 1942. Avgjørelser i henhold til denne paragraf kan ikke prøves av domstolene.

§ 3. Inndragningen berører ikke pant eller annen rettighet som tredjemann har i det som blir inndratt. Det inndratte forvaltes av finansdepartementet,som kan forlange det registrert og sørger for den nødvendige avviklingen. Dersom finansdepartementet antar at vedkommendes formue ikke er tilstrekkelig til å dekke hans forpliktelser, kan hans bo forlanges tatt under konkursbehandling. Finansdepartementet kan unndra fra inndragningen formuesgjenstander som omfattes av formuesinnehaverens  unntaksrett eller tvangsfullbyrdelsesloven. Finsansdepartementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av de bestemmelsene i denne paragraf. 

§ 4. Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved ødeleggelse, gave, salg til underpris, forstikkelse, falske foregivender, fortielse eller på annen måte søker å unndra noen seg tilhørende formuesgjenstand fra inndragning etter denne lov, eller i sådan hensikt falsk oppgir eller vedkjenner seg forpliktelser. På samme måte straffes den som medvirker til sådan handling, eller som til eiers fordel eller med hans samtykke etter på hans vegner foretar noen sådan handling eller medvirker til det.

§ 5. Denne lov trer i kraft straks. 

Oslo (NTB): Loven om beslagleggelse av jødenes formuer i Norge danner et avgjørende skritt mot ordningen av jødespørsmålet også i vårt land.

Jødespørsmålet har aldri vært noe befolkningsspørsmål her i landet slik som i mange mellomeuropeiske stater. Det er imidlertid en kjennsgjerning at de jødiske krefter i Norge likevel har øvet en meget stor innflytelse på utviklingen i årene før krigen. 

Da nasjonalsosialismen brøt gjennom i Tyskland i 1933 forstod jødene at deres tid var forbi i Mellom-Europa og brøt opp for som så mange ganger før i historien å finne et nytt operasjonsområde.

De jødiske og jødiskorienterte makthaverne i det gamle Norge tok villig imot jødeemigrantene. Ja, det ble sogar hevdet at vi skulle organisere tilførselen av jøder for å friske opp det norske blodet. Vi opplevde av jødiske leger fikk anledning til å prakisere uten norsk eksamen, mens nordmenn med nøyaktig samme utdannelse ble holdt utenfor. Og Fridtjof Nansens navn ble misbrukt da Nansen-hjelpen spesialiserte seg som jødehjelp. 

I Norge dannet jødene etter hvert en isolert blokk, et sluttet hele som på alle tenkelige måter har motarbeidet det norske folks nasjonale samling og landets vitale interesser. Overalt gjorde den jødiske innflytelse seg gjeldende, og i stadig øket omfang. Med sine pengemidler og finansielle forbindelser sørget jødene for å gjøre den norske kunst og litteratur til villige redskaper for deres undergravningsarbeid.

Hvem har vel glemt de store mengder pornografisk litteratur som gjennom så kalte fagskrifter og romaner ble øst ut over vårt folk - med norsk stempel. 

Jødene hadde også penger til å ta presse, kringkasting og film i sin tjeneste. De regnet med å få mange fold igjen for den sed de sådde. Pengene har alltid vært jødenes sikreste våpen. 

Den nye loven  betegner et avgjørende skritt tilbake til grunnloven av 1814 som utelukket jødene fra adgang til Norge. Fedrene på Eidsvold forstod jødeproblemet og handlet deretter. Grunnloven gav uttrykk for det norske folks naturlige motstand mot å få dette fremmedartede folkeelement inn i landet. 

Det er klart på det rene av vi før eller senere måtte få en ordning av jødespørsmålet i vårt land. I dag står nemlig kampen mellom de germanske folk på den ene siden og jødene og deres leiesvenner på den andre. 

Oppgjøret i dag er ikke i første rekke en kamp mellom land, men en kamp mellom nasjonalisme og internasjonalisme, mellom ondt og godt, mellom arbeid og spekulasjon. Denne kampen dreier seg om intet mindre enn Europas og dermed også Norges være eller ikke være. Vi har merket kampen her heime. 

I de siste årene før krigen grep den jødiske innflytelse stadig mer om seg. Felles for de jødiske elementer i vårt land var at de alle med nebb og klør motarbeidet den naturlige utviklingslinje i folket vårt. 
Nasjonal Samling var oppmerksom på faren og advarte gang på gang, men forgjeves. Også i dag viser jødene sitt sanne ansikt i kampen mot vårt lands interesser.

Mordet på den norske politimann i Østfold forleden er karakteristisk i så måte. Det er nå slått fast at de 2 jøder som var sammen med den etterlyste nordmann var delaktig i den bestialske handling.

Den nye loven må imidlertid ikke ses som noen hevnakt i forbindelse med dette mord. Loven kommer som en naturlig følge av den kamp som i dag pågår mellom aksemaktene på den ene side og verdensjødedommen på den annen. Norge har tatt sin stilling i dette verdensomfattende oppgjør og marsjerer sammen med sine europeiske kamerater. En logisk konsekvens av denne holdning er vår plikt til å ordne opp med den indre fiende. Den nye loven er et betydningsfullt skritt i denne retning.

Presentasjon1

 

Auksjonen av familien Beckers eiendeler 11. mars 1943

Auksjonen ble annonsert i avisen Rogaland dagen før.

Annonse_Auksjon_11.mars 1943
Annonse i avisen Rogaland 10. mars 1943, s. 4. 

De høyeste salgssummene og de dyreste gjenstandene

 

Familien Becker 11. mars_dyre gjenstander
Fremstillingen er laget med utgangspunkt i auksjonen 11. mars 1942. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 112a-112b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
​​​
 

Oversikt over de ti gjenstandene det ble solgt flest av 

Gjenstander det ble solgt flest av 11. mars
Fremstillingen er laget med utgangspunkt i auksjonen 11. mars 1942. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 112a-112b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013

 

Samlet oversikt over de rundt 50 gjenstandene på auksjonen som ikke ble tallfestet

  • Belter
  • Blomster
  • Blyanter
  • Brevkasse
  • Briller
  • Kopper
  • Bøker
  • Div.
  • Div billeder
  • Div. dynetrekk
  • Div. klær
  • Div. rape
  • Div. skopar
  • Div. småting
  • Div. tøy
  • Div. tøyvarer
  • Diverse
  • Diverse gjenstander
  • Dresser
  • Gamle blader
  • Gardiner
  • Gardinstenger
  • Bamser
  • Glass-skåler
  • Glasstøy
  • Gulvbelegg
  • Håndklær
  • Håndvesker
  • Kasseroller
  • Klehengere
  • Klosettpapir
  • Krydderiglass
  • Laken
  • Lenoleum
  • Noter
  • Papirhåndklær
  • Saft
  • Sengeklær
  • Servietter
  • skjeer og gafler
  • skolebøker
  • skotøy
  • slips
  • snipper
  • Steintøy
  • Syltetøy
  • Tøy
  • Tøyvarer


Selve auksjonen

År 1943 den 11. mars ble etter begjæring av L. Sirevaag som bestyrer i Hille Bechers bo auksjon holdt i Biskop Njaalsgt. 30 over div. innbo.

Forretningen adm. av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær av medunderskrevne vidne.

Tilstede var bobestyreren L. Sirevaag.

Oppkrever: L. Sirevaag.

Adm. fremla auksjonsbegjæring av 22. febr. d.å. og bemerket at auksjonen var bekjentgjort i Aftenbladet, Stavangeren og Rogaland, en gang i hver avis. Deretter ble ropt opp:

 

Prosjekt-0177
Arkivreferanse: Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 112a-112b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Auksjonen mars 11_01
Auksjon 11. mars_02
Prosjekt-0178
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 113a-113b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Auksjon 11. mars_03
Auksjon 11. mars_04

 

Prosjekt-0179
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 114a-114b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Auksjon 11. mars_05
Auksjon 11. mars_06

 

Prosjekt-0180
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 115a-115b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Auksjon 11. mars_07
Auksjon 11. mars_08

 

Prosjekt-0181
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 116a-116b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Auksjon 11. mars_09
Auksjon 11. mars_11_nytt

 

Prosjekt-0182
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 117a-117b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

Auksjon 11. mars_12_nytt

 

Auksjon 11. mars_13

 

Prosjekt-0183
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 118a-118b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

Auksjon 11. mars_14

Kr 9.960,50 + 5607,75 minus 65,- kr 5542,75 minus 20 minus 8. Tils. Kr. 15 503,25 minus 28,- Kr 15 475,25.

Forretningen sluttet Olav Tvedt bem. J. Eide

 

Referanser:

[1] Stavanger Aftenblad, tirsdag 27. oktober 1942 s. 3 og 5.

Ludwig Melzer

Ludvig Meltzer eller Ludwig Adolf Melzer som var hans navn, kom til Norge første gang i 1920 og bosatte seg på Ogna. Han var da 34 år, utdannet kjemiingeniør fra Böhmen og jobbet som bestyrer på Sjøtang A/S. [1] Da denne virksomheten startet opp i 1918, ble den omtalt som "en fabrik for folkehelse og samhold"[2] Dessverre gikk den konkurs i 1921. [3] Ludwig dro tilbake til hjemlandet, men kom til Norge og Ogna som politisk flyktning mot slutten av 1930-tallet. [4] I avisen Rogaland stod det følgende oppslag sommeren 1939: "Tysk spesialist i utnyttelse av sjøtang, Ludwig Melzer, er meddelt 1 års arbeidstillatelse som kjemiker hos A.s. Ogna Fabrikker, Ogna." [5]  

Ludwig ble arrestert på Ogna av lensmannenn i Egersund den 26. oktober 1942. Han jobbet da ikke lenger med produksjon av tang, men av kork. [6] Han ble registrert innsatt i Stavanger kretsfengsel C klokken 12.45. Der satt han sammen med de andre jødiske mennene som var blitt arrestert frem til de ble transportert videre til Berg interneringsleir ved Tønsberg fire dager etter. [7] Ludwig ble deportert fra Norge en måned etter arrestasjonen.

Annonse_18. mars 1943
Auksjonen ble annonsert i Stavanger Aftenblad 18. mars 1943 på side 4.

Oversikt over gjenstandene i Meltzers bo

Meltzers bo 19.03.43
Fremstillingen er laget med utgangspunkt i auksjonen 18. mars 1942. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 112a-112b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013

Selve auksjonen

År 1943 den 19. mars ble etter begjæring av bobestyreren i Beckers bo L. Sirevaag auksjon holdt i Biskop Njålsgt. 30 over div. løsøre og varebeholdning. Forretningen adm. av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær av medunderskrevne vidne.

Tilstede var L. Sirevåg. Auksjonen var kunngjort i byens 3 aviser deretter opproptes:

Meltzers bo

 
Prosjekt-0160
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 118a-118b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
19.03_auksjon_01

 

Prosjekt-0161
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 119a-119b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
19. mars Melzer

Referanser:

[1] Arkivreferanse: SAST, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel, Stavanger kretsfengsel avd. C, varetektjournal 5.1.1941-6.8.1944,
SAST/A-101527/O/Oe/L0063. Se også artiklene til Arnt Olav Klippenberg sin artikkel i Stavanger Aftenblad, "Han var jøde, men trodde han var trygg på Ogna", 3. desember 2018 og til Asgeir Ueland "Ogna! Industri!" i Jærbladet, mandag 7. januar 2002 s. 11 samt Frode Sæland sin bok om Herman Becker.

[2] "A/S 'Sjøtang', Ogna", 1ste Mai, 21. mars 1918, s. 3.

[3] Se oppslag i Aftenposten, lørdag morgen 9de april 1921, s. 8: "Patenter tilsalgs. Samtlige de A/S Sjøtang tilhørende indenlandske og utenlandske patenter for utnyttelse av havtang er tilsalgs ved undertegnede boets bestyrer. Overretssakfører F. Mack, Kirkegt. 6b Telefon 35338", og i Dagbladet, tirsdag 15. mars 1921, s. 3: "A.s. Sjøtang, St. Olafs gate nr. 31, er den 8 ds. overlevert til konkursbehandling. Som midlertidig bestyrer er beskikket overrettsakfører F. Mack." 

[4] Mer informasjon finnes i Frode Sælands bok: Herman Beckers krig, s. 93-94 og i Arnt Olav Klippenbergs artikkel: "Jøden på Ogna", Stavanger Aftenblad. Magasin, lørdag 1. desember 2018, s. 16-18. 

[5] Oppslag under rubrikken "Personalia", i avisen Rogaland torsdag 8. juni 1939 s. 3.

[6]  Fra 1941 var Melzer driftsbestyrer i A/S Korkindustri. Kilde: Frode Sæland: Herman Beckers krig, s. 93-94.

[7] Arkivreferanse: SAST, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel, Stavanger kretsfengsel avd. C, varetektjournal 5.1.1941-6.8.1944,
SAST/A-101527/O/Oe/L0063.

 

Annonse_18. mars 1943
Auksjonen ble annonsert i Stavanger Aftenblad 18. mars 1943 på side 4.

Selve auksjonen 

År 1943 den 19. mars ble etter begjæring av bobestyreren i Beckers bo L. Sirevaag auksjon holdt i Biskop Njålsgt. 30 over div. løsøre og varebeholdning. Forretningen adm. av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær av medunderskrevne vidne.

Tilstede var L. Sirevåg. Auksjonen var kunngjort i byens 3 aviser deretter opproptes:[…] [1]

Feins bo

 
Prosjekt-0161
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 119a-119b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
19. mars_auksjon_03_Fein
19.mars_auksjon_04_Fein

 

Prosjekt-0162
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 120a-120b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

19. mars_auksjon_05_Fein
19.mars_auksjon_06_Fein

                                                         2452,-      1055,50        = kr. 3.507.50

Referanser

[1] Transkripsjon av side 118 i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 118a. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

auksjon 19. mars
Auksjonen ble annonsert i avisen Rogaland torsdag 18. mars 1943 s. 4. Den stod også på trykk i Stavanger Aftenblad samme dato.

Oversikt over ekteparet Reichwald sine eiendeler

Som det går frem av den grafiske fremstillingen nedenfor, var det ikke mange ulike eiendeler etter Jeanette og Jack Reichwald som ble auksjonert bort 19. mars 1943. Det var mest tøy som ble solgt uten at det ble presisert nærmere hva dette var.

Reichwald 19. mars
Grafiske fremstilling av auksjonen over ekteparet Reichwald sine eiendeler 19. mars 1943. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 121a-121b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Selve auksjonen 

År 1943 den 19. mars ble etter begjæring av bobestyreren i Beckers bo L. Sirevaag auksjon holdt i Biskop Njålsgt. 30 over div. løsøre og varebeholdning. Forretningen adm. av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær av medunderskrevne vidne.

Tilstede var L. Sirevåg. Auksjonen var kunngjort i byens 3 aviser deretter opproptes:[…] [1]

Reichwalds bo

Prosjekt-0163
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 121a-121b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
19. mars Reichwald
Reichw_ny

 

Referanser:

[1] Transkripsjon av side 118 i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 118a. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

auksjon 19. mars
Auksjonen ble annonsert i avisen Rogaland torsdag 18. mars 1943 s. 4. Den stod også på trykk i Stavanger Aftenblad samme dato.

 

Selve auksjonen

År 1943 den 19. mars ble etter begjæring av bobestyreren i Beckers bo L. Sirevaag auksjon holdt i Biskop Njålsgt. 30 over div. løsøre og varebeholdning. Forretningen adm. av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær av medunderskrevne vidne.

Tilstede var L. Sirevåg. Auksjonen var kunngjort i byens 3 aviser deretter opproptes:[…] [1]

Beckers bo

Prosjekt-0163
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 121a-121b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Becker 01 19 mars

 

Prosjekt-0164
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 122a-122b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

B_19_01

 

auksjon 01

 

Referanser:

[1] Transkripsjon av side 118 i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 118a. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

Auksjon 29 april
Annonse i avisen Rogaland, onsdag 28. april 1943 s. 4.

Selve auksjonen

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp

Beckers bo

 
Prosjekt-0165
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

5.april01

 

Prosjekt-0166
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 124a-124b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Becker

 

Becker 5. april
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 128a-128b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

 

Prosjekt-0171
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 129a-129b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

 

Becker_5_II_01

 

Becker_5_II_02

 

Prosjekt-0173
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 131a-131b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

Becker_III_01
Becker 5. april_siste

 

Auksjonsp_Sistes
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 134a-134b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Beckers bo

Becker s

Forretningen sluttet

Olav Tvedt fullm.

 

Auksjon 29 april
Annonse i avisen Rogaland, onsdag 28. april 1943 s. 4.

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp [1]

Feins bo

Prosjekt-0166
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 124a-124b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Fein 5. april 01
Fein 5. april 02

 

Prosjekt-0167
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 125a-125b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Fein_5_01

 

Prosjekt-0168
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 126a-126b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Fein_5_02
Fein_5_03

 

Fein 5. april
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 127a-127b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

Fein_5_04
Fein_5_05

 

Auksjonsp s 132
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 132a-132b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
F_5_01

 

Prosjekt-0175
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 133a-133b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
F_5_02
F_5_03

 

Auksjonsp_Sistes
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 134a-134b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Referanser:

[1] Side 123b i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Auksjon 29 april
Annonse i avisen Rogaland, onsdag 28. april 1943 s. 4.

Familien Joseff

David Joseff og Sofia Millamed giftet seg i 1915 hos byfogden i Kristiania. Begge var født i Kurland i Litauen og hadde kommet til Norge tidlig på 1900-tallet. Sammen fikk de barna Hildur Sara (1916), Selma (1920) og Selmer Samuel (1922). [1] Etter mange år i hovedstaden flyttet de, etter krigsutbruddet sommeren 1940, til Stavanger. De bosatte seg i Vei 243 nummer 3 som senere fikk navnet Solheimsvei 3. David jobbet som driftsbestyrer, konen Sofia var hjemmeværende husmor, sønnen fikk jobb som gummiarbeider og datteren Hildur Sara som ekspeditrise. [2] 

Oppholdet i Stavanger ble kortvarig. Den 26. oktober 1942 ble både Selmer og David arrestert av statspolitiet. De var de første to jødene som ble anbragt i Fengsel C klokken 09.00 om morgenen. Det er ikke oppgitt noen grunn til arrestasjonen, men begge ble tranportert til Berg interneringsleir utenfor Tønsberg etter fire dager. [3] De var også ombord da D/S "Donau" forlot Oslo en måned etter de ble arrestert. 

Både Hildur Sara og Selma ble arrestert sammen med de andre jødiske kvinnene i Stavanger den 26. november 1942. Begge ble sendt til Bretvedt fengsel i Oslo, men Selma slapp fri etter kort tid siden hun hadde barn med en nordmann. Hun overlevde krigsårene i Norge. Moren deres, Sofia, som på arrestasjonstidspunktet var innlagt på sykehus, ble senere sendt til Oslo og deportert sammen med datteren Hildur Sara i februar 1943. Ingen av dem overlevde krigen. [4] 

Joseff_D
Arkivreferanser: RA, Rogaland fylke, Stavanger likningskontor og folkeregister - navnekort nr. 98 (1916-1965), tidligere: 
​​​​​​SAST, Stavanger likningskontor og folkeregister, Kaa Navnekort, aktive før 1965, L0098 Johannesen, S - Jøssaug, B 1916-1965, SAST/A-100160/K/Ka/Kaa/L0098.
Joseff_S
Arkivreferanser: RA, Rogaland fylke, Stavanger likningskontor og folkeregister - navnekort nr. 34 (1916-1965), tidligere: 
​​​​SAST, Stavanger likningskontor og folkeregister, Kaa Navnekort, aktive før 1965, L0034 Johnson, S - Junger, O, B 1916-1965, SAST/A-100160/K/Ka/Kaa/L0034.

 

Selve auksjonen

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp [5]

Josefs bo

Prosjekt-0166
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 124a-124b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Joseff01

 

Prosjekt-0171
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 129a-129b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Joseff_II_01
Joseff_II_02

 

Prosjekt-0172
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 130a-130b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

Joseff_II_03
Joseff_II_04
Prosjekt-0173
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 131a-131b, SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
J_5_01
Auksjonsp_Sistes
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 134a-134b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Referanser: 

[1] Arkivreferanser:S-1329 - Statspolitiet - Hovedkontoret/Osloavdelingen, F Sakarkiv, Utskrift av vaktjournalen, Stavanger 01.01.1942-31.12.1942, RA/S-1329/F/L0048/0001. SAST, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel, Stavanger kretsfengsel avd. C, varetektjournal 5.1.1941-6.8.1944,
SAST/A-101527/O/Oe/L0063.

[2] Mer detaljert informasjon om familien Joseff finnes blant annet i bøkene: Våre falne bd. 2 og Frode Sæland: Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009s. 86ff.

[3] Arkivreferanse: SAST, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel, Stavanger kretsfengsel avd. C, varetektjournal 5.1.1941-6.8.1944,
SAST/A-101527/O/Oe/L0063.

[4]  Frode Sæland: Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009, se særlig kapittel 15. "Ny transport til Tyskland".

[5] Side 123b i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b, SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

Auksjon 29 april
Annonse i avisen Rogaland, onsdag 28. april 1943 s. 4.

Selve auksjonen 

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp [1]

Meltzers bo

 

Prosjekt-0166
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 124a-124b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

Prosjekt-0167
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 125a-125b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

 

Meltzer 5

 

 

Prosjekt-0175
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 133a-133b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

M_5_01

 

Auksjonsp_Sistes
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 134a-134b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

Referanser: 

[1] Side 123b i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Georg Rechenberg

Georg Rechenberg kom til Norge som politisk flyktning i 1938. Han var da 36 år gammel. Han bosatte seg i Haugesund og fikk seg jobb som tivoliarbeider og hjelpearbeider på skøytebanen i byens fornøyelsespark. Han ble fengslet 18. oktober 1942 i Haugesund og sendt til Stavanger fengsel samtidig med at Hans Reichwald arrestert. [1] De to ble tre dager senere transportert til Berg interneringsleir ved Tønsberg sammen med Hille Becker, Julius Fein, Jack Reichwald, Selmer Joseff, David Joseff og Ludwig Melzer. Den 26. november forlot de Norge som skipslast på D/S "Donau". [2] Bare Georg overlevde de tyske konsentrasjonsleirene. Han kom hjem til Haugesund etter krigen.

Rechenb_1947
Utsnitt av saksliste for forhørsrettsaker, SAST, Haugesund tingrett, Haugesund byfogdembete - katalog 1979, VH - Forhørsretten: sakslister og saksdokumenter, saksliste forhørsrettssaker 1943-1946, SAST/A-101415/01/V/VH/L0004.

 


 

Auksjon 29 april
Annonse i avisen Rogaland, onsdag 28. april 1943 s. 4.

Selve auksjonen 

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp [3]

Regenbergs bo

Prosjekt-0167
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 125a-125b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Regenb

 

Prosjekt-0172
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 130a-130b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Prosjekt-0173
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 131a-131b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
Regenb_II_01

 

Auksjonsp_Sistes
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 134a-134b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Referanser: 

[1] Mer informasjon om Georg Regenberg finnes blant annet i Bjarte Brulands bok Øyenvitner. Rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsektrasjonsleirene, Dinamo forlag. Se særlig sidene 80-86. Se også Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009, særlig sidene 92-94 og 109. Noen relevante kilder arkivkilder presenteres også nettutstillinga "Jødar i Noreg" .

[2] I "Utenriks bryggejournal for Oslo havn", linje 1258 står det Donau og "last jøder". Arkivkilden er å finne på Oslo byarkiv.

[3] Side 123b i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Til Deres skrivelse fra den 13.11.1946 kan jeg meddele Dem at fru Rösi Fein, Stavanger, hvis hun har vært med Tysklandstransporten av norsk jøder den 24.11.1943, likeså som alle andre kvinnelige personer, gamle og syke og barn, er blitt sendt direkte til gasskamrene.  Som ved den første transporten er det blitt bare noen arbeidsdyktige mannlige personer utsøkt og sendt til arbeidsleirene, i dette tilfelle, Buna ved Monowitz, syv kilometer fra Auschwitz. På grunn av et spesialarbeide i selve kvinneleiren vegbygning hadde jeg anledning til å overbevise meg dels ved personlig etterforskning og dels ved innsiktname i leirens kartotek at ikke en eneste jødisk norsk kvinne, hverken ung eller gammel, har satt sin fot levende i dette leir. Herr Julius Fein, Stavanger, som var sammen med min transport i november 1942 undgikk vel en momentant gassdød, men var en av de første som døde på grunn av sykdom, stabadser og behandlingen i selve hovedleiren Auschwitz. Dette hendte omkring i slutten desember 42 og begynnelsen av januar 43. Ærbødigst Georg Rechenberg
Georg Rechenberg i brev av 14. november 1946 til høiesterettsadvokat E. Årstad. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 533C Døds- og skilsmissebo, Skifter dødsbo og skilsmissebo A-F 1947-1947, Bo nr. 12/47 Julius Feins særeiebo, SAST/A-101412/001/5/53/533C/L0192.

 

Auksjon 29 april
Annonse i avisen Rogaland, onsdag 28. april 1943 s. 4.

 

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp [1]

Reichwalds bo

 

Prosjekt-0167
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 125a-125b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
 

 

Reichw 5 april
Prosjekt-0173
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 131a-131b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
R_01_

 

Auksjonsp s 132
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 132a-132b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.
R_02
R_03
Auksjonsp_Sistes
Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 134a-134b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

 

Referanser: 

 [1] Side 123b i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Kort presententasjon

Alle dokumentene i Hille Becker sine to søknader om norsk statsborgerskap, er her gjort tilgjengelige. De presenteres i den rekkefølge de lå, i mappen med journalnummer 1888, i arkivet etter Justisdepartementets 3. sivilkontor G

Dokumentfortegnelsen gir oversikt over samtlige dokumenter som har vært lagt til grunn for søknadene og behandlingene av disse. Den ser slik ut: 

Becker, Hille, statsborgersak_Page_40
Dokumentfortegnelsen i forbindelse med søknaden i 1931. 

 

Becker, Hille, statsborgersak_Page_07
Dokumentfortegnelsen i forbindelse med søknaden i 1935. 

 

Becker, Hille, statsborgersak_Page_08
Dokumentfortegnelsen i forbindelse med søknaden i 1935. 

Legg merke til at noen av de opplistede dokumentene ikke lenger er blant sakspapirene. Grunnen til at disse er borte, vet vi ikke. Det kan være at saksbehandler har glemt å legge alle dokumenter inn i saksmappen. Det kan være at noen av dokumentene er blitt sendt til andre instanser under behandlingen av saken, uten at disse har blitt returnert. 

Arkivreferanse til samtlige dokumenter her er: RA, S-1041 - Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, Ma Statsborgersaker jnr. 1501-1900 1936 -1936, jnr. 1888 Hille Becker, RA/S-1041/M/Ma/L0023. 

Dagjeldende lov av  8. august 1924 nr. 3 om norsk statsborgerrett finnes i Norges lover 1682-1936. 

 

Selve saken - jnr. 188 Hille Becker

Becker, Hille, statsborgersak_Page_01
Becker, Hille, statsborgersak_Page_02
Becker, Hille, statsborgersak_Page_03
Becker, Hille, statsborgersak_Page_04
Becker, Hille, statsborgersak_Page_05
Becker, Hille, statsborgersak_Page_06
Becker, Hille, statsborgersak_Page_07
Becker, Hille, statsborgersak_Page_08
Becker, Hille, statsborgersak_Page_09
Becker, Hille, statsborgersak_Page_10
Becker, Hille, statsborgersak_Page_11
Becker, Hille, statsborgersak_Page_15
Becker, Hille, statsborgersak_Page_16
Becker, Hille, statsborgersak_Page_17
Becker, Hille, statsborgersak_Page_18
Becker, Hille, statsborgersak_Page_20
Becker, Hille, statsborgersak_Page_21
Becker, Hille, statsborgersak_Page_22
Becker, Hille, statsborgersak_Page_23
Becker, Hille, statsborgersak_Page_24
Becker, Hille, statsborgersak_Page_25
Becker, Hille, statsborgersak_Page_26
Becker, Hille, statsborgersak_Page_27
Becker, Hille, statsborgersak_Page_28
Becker, Hille, statsborgersak_Page_29
Becker, Hille, statsborgersak_Page_30
Becker, Hille, statsborgersak_Page_31
Becker, Hille, statsborgersak_Page_32
Becker, Hille, statsborgersak_Page_33
Becker, Hille, statsborgersak_Page_34
Becker, Hille, statsborgersak_Page_35
Becker, Hille, statsborgersak_Page_36
Becker, Hille, statsborgersak_Page_37
Becker, Hille, statsborgersak_Page_38
Becker, Hille, statsborgersak_Page_39
Becker, Hille, statsborgersak_Page_40
Becker, Hille, statsborgersak_Page_41
Becker, Hille, statsborgersak_Page_42
Becker, Hille, statsborgersak_Page_43
Becker, Hille, statsborgersak_Page_44
Becker, Hille, statsborgersak_Page_45
Becker, Hille, statsborgersak_Page_46
Becker, Hille, statsborgersak_Page_47
Becker, Hille, statsborgersak_Page_53

 

Becker, Hille, statsborgersak_Page_50
Becker, Hille, statsborgersak_Page_51
Becker, Hille, statsborgersak_Page_52
Becker, Hille, statsborgersak_Page_54
Becker, Hille, statsborgersak_Page_55
Becker, Hille, statsborgersak_Page_56
Becker, Hille, statsborgersak_Page_57
Becker, Hille, statsborgersak_Page_58
Becker, Hille, statsborgersak_Page_63
Becker, Hille, statsborgersak_Page_64
Becker, Hille, statsborgersak_Page_65
Becker, Hille, statsborgersak_Page_66

h

Kort presentasjon

Alle dokumentene i denne saken er skannet og tilgjengelige nedenfor. De er plassert i den rekkefølgende de lå i saksmappen. Dokumentfortegnelsen gir en oversikt over hvilke dokumenter saken omfatter. En kort omtale saken finnes også under fanen "Ekteparene Fein og Reichwald". 

Litt informasjon om Stavanger politikammer og arkivet deres finnes på arkivportalen.

Se også: NOU 1997:22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig NOU 1997: 22 - regjeringen.no

Arkivreferanse til sakens dokumenter er: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.

 

bilde-061
bilde-062

 

 

Selve saken

bilde-061
bilde-062
bilde-063
bilde-064
bilde-065
bilde-066
bilde-067
bilde-068
bilde-069
bilde-070
bilde-071
bilde-072
bilde-073
bilde-074
bilde-075
bilde-076
bilde-077
bilde-078
bilde-079
bilde-080
bilde-081
bilde-082
bilde-083
bilde-084
bilde-085
bilde-086
bilde-087
bilde-088
bilde-089
bilde-090
bilde-091
bilde-092
bilde-093
bilde-094
bilde-095
bilde-096
bilde-097
bilde-098
bilde-099
bilde-100
bilde-101
bilde-102
bilde-103
bilde-104
bilde-105
bilde-106
bilde-107
bilde-108
bilde-109
bilde-110
bilde-111
bilde-112
bilde-113
bilde-114
bilde-115
bilde-116
bilde-117
bilde-118
bilde-119
bilde-120
bilde-121
bilde-122
bilde-123
bilde-124
bilde-125
bilde-126
bilde-127
bilde-128
bilde-129
bilde-130
bilde-131
bilde-132
bilde-133
bilde-134
bilde-135
bilde-136
bilde-137
bilde-138
bilde-139
bilde-140
bilde-141
bilde-142
bilde-143
bilde-144
bilde-145
bilde-146
bilde-147
bilde-148
bilde-149
bilde-150
bilde-152
bilde-153
bilde-154
bilde-155

 

Arkivreferanse

Disse tre spørreskjemaene samt brevet vedr. Herman Becker er å finne i arkivet etter Statspolitiets hovedkontor. Arkivreferanse: S-1329 - Statspolitiet- Hovedkontoret/Osloavdelingen, Ga - Jødeaksjoner, Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Sandefjord-Trondheim. 2: Tønsberg- Ålesund. 3: Skriv vedr. jøder A-H. (2), RA/S-1329/G/Ga/L0013.

Mer informasjon om spørreskjemaene finnes her:

Ada Abigael Becker 

Becker Ada spørreskjema_Page_1
Arkivreferanse: S-1329 - Statspolitiet- Hovedkontoret/Osloavdelingen, Ga - Jødeaksjoner, Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Sandefjord-Trondheim. 2: Tønsberg- Ålesund. 3: Skriv vedr. jøder A-H. (2), RA/S-1329/G/Ga/L0013.
Becker Ada spørreskjema_Page_2
Becker Ada spørreskjema_Page_3
Becker Ada spørreskjema_Page_4

Hille Becker

Becker Hille spørreskjema_Page_1 (002)
Arkivreferanse: S-1329 - Statspolitiet- Hovedkontoret/Osloavdelingen, Ga - Jødeaksjoner, Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Sandefjord-Trondheim. 2: Tønsberg- Ålesund. 3: Skriv vedr. jøder A-H. (2), RA/S-1329/G/Ga/L0013.
Becker Hille spørreskjema_Page_2 (002)
Becker Hille spørreskjema_Page_3 (002)
Becker Hille spørreskjema_Page_4 (002)

Judith Becker

Becker Judith; spørreskjema_Page_1
Arkivreferanse: S-1329 - Statspolitiet- Hovedkontoret/Osloavdelingen, Ga - Jødeaksjoner, Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Sandefjord-Trondheim. 2: Tønsberg- Ålesund. 3: Skriv vedr. jøder A-H. (2), RA/S-1329/G/Ga/L0013.
Becker Judith; spørreskjema_Page_2
Becker Judith; spørreskjema_Page_3
Becker Judith; spørreskjema_Page_4

 

Hermanns forsvinning

Hermann forsvunnet_01
Arkivreferanse: S-1329 - Statspolitiet- Hovedkontoret/Osloavdelingen, Ga - Jødeaksjoner, Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Sandefjord-Trondheim. 2: Tønsberg- Ålesund. 3: Skriv vedr. jøder A-H. (2), RA/S-1329/G/Ga/L0013.
Hermann_forsvunnet

 

Forslag til relevant litteratur:

NOU 1997:22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig NOU 1997: 22 - regjeringen.no. Denne er også tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettside: NOU 1997: 22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig

 

Arkivreferanser: 

Julius Feins bo:

SAST, Stavanger skifteforvalter, 533C Døds- og skilsmissebo, Skifter dødsbo og skilsmissebo A-F 1947-1947, Bo nr. 12/47 Julius Feins særeiebo, SAST/A-101412/001/5/53/533C/L0192.

Rösi Feins bo:

SAST, Stavanger skifteforvalter, 533C Døds- og skilsmissebo, Skifter dødsbo og skilsmissebo A-F 1947-1947, Bo nr. 21/47 Rösi Feins særeiebo, SAST/A-101412/001/5/53/533C/L0192.

 

Julius Feins særeiebo - bo nr. 12/47

Prosjekt-0099
Prosjekt-0100
Prosjekt-0101
Prosjekt-0102
Prosjekt-0103
Prosjekt-0104
Prosjekt-0105
Prosjekt-0106
Prosjekt-0107
Prosjekt-0108
Prosjekt-0109
Prosjekt-0110
Prosjekt-0111
Prosjekt-0112
Prosjekt-0113
Prosjekt-0114
Prosjekt-0115
Prosjekt-0116
Prosjekt-0117
Prosjekt-0118
Prosjekt-0119
Prosjekt-0120
Prosjekt-0121
Prosjekt-0122
Prosjekt-0123
Prosjekt-0124
Prosjekt-0125
Prosjekt-0126
Prosjekt-0127
Prosjekt-0128
Prosjekt-0129
Prosjekt-0130
Prosjekt-0131
Prosjekt-0132
Prosjekt-0133

 

Rösi Feins særbo - no nr. 21/47

Prosjekt-0134
Prosjekt-0135
Prosjekt-0136
Prosjekt-0137
Rosi_01

 

Prosjekt-0138
Prosjekt-0144
Prosjekt-0145
Prosjekt-0146
Prosjekt-0147
Prosjekt-0148
Prosjekt-0149
Prosjekt-0150
Prosjekt-0151
Prosjekt-0152
Prosjekt-0153
Prosjekt-0154

 

Tilpasset bachelornivå

  • I denne nettutstillingen benyttes det en rekke dokumenter som inneholder både navn på enkeltpersoner og informasjon om ulike sider ved livene deres. Dette gjelder ikke bare de jødiske kvinnene og mennene. Vi får også navn på og opplysninger om personer de har gått på skolen sammen med, og ikke minst får vi innsikt i hvilke offentlige tjenestemenn som har behandlet saker i ulike offentlige organer.
    • Finn fram til hvilke lovbestemmelser som gjelder for å gjøre dokumenter som dette tilgjengelige for offentligheten. (Stikkord: Offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven.)
    • Når man skal benytte opplysninger om enkeltpersoner i samfunnsfaglige forskningsprosjekter, må man forholde seg til forskningsetiske regler. Finn fram til hvilke regelsett som er aktuelle ved bruk av opplysninger som finnes i denne nettutstillingen. (Stikkord: Forskningsetikkloven og forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.)
    • Gjør rede for hvilke hensyn som må avveies når man skal vurdere om offentlig tilgjengelige personopplysninger om avdøde personer kan benyttes på en juridisk og etisk forsvarlig måte i studentprosjekter.

 

  • Opplysningene i noen av dokumentene tyder på at det er en fordeling av ulike politioppgaver mellom Stavanger politikammer og Statspolitiet. Dette kan du blant annet se i forbindelse med okkupasjonsregjeringens krav innlevering av radioapparater i mai 1940.
    • Finn fram til hovedtrekk i denne arbeidsdelingen og drøft hva oppgavedelingen kan ha hatt å si for tjenestemennenes oppfatning av eget ansvar og den enkelte innbyggers rettssikkerhet.
    • Beskriv kort forskjeller i hvordan myndighetene behandlet jøder i forhold til hvordan øvrige innbyggere ble behandlet.
    • Finn fram til hvem som i ettertid måtte holdes ansvarlig for inngrepene som ble gjort overfor jødene.

 

Tilpasset masternivå

  • Denne nettutstillingen inneholder dokumenter av ulik art. Noen kan betraktes som primærkilder, andre som sekundærkilder. Det finnes dessuten en rekke dokumenter som har preg av å være både primær- og sekundærkilder eller som det kan være vanskelig å beskrive på en entydig måte.
    • Finn fram til noen eksempler på de ulike kildetypene og grunngi din vurdering av dem i lys av ovenstående inndeling.

 

  • For skriftlige kilder er det viktig å ha en tydelig kritisk tilnærming ved bruken av dem. Det finnes mange metoder for kildekritisk arbeid. En av dem er «IREAD» (Kilde: Jan Frode Hatlen. Historikerens KEDODOEKEKDOKDOE. Veien til historisk forståelse. Oslo: Universitetsforlaget, 2020). Denne tilnærmingen er karakterisert av følgende trinn: 1. Identifiser forfatteren (Identify). 2. Les avsnitt for avsnitt for å finne hovedidéene (Read). 3. Undersøk forfatterens troverdighet (Examine). 4. Vurder påvirkningen fra kontekst og omgivelser (Assess). 5. Bedøm kvaliteten i forfatterens faktaopplysninger og eksempler (Determine).
    • Bruk denne tilnærmingen på å analysere følgende dokumenter: i) Et saksdokument fra et offentlig organ. ii) Et av Hille Beckers leserbrev. iii) En avisannonse.

 

  • Et materiale av den type som er lagt fram i denne nettutstillingen kan gjerne gjøres til gjenstand for mikrohistoriske undersøkelser. Mikrohistorie er et begrep som kan ha et mangfoldig innhold. Likevel vil ofte en kjerne i mikrohistorisk arbeid være at det handler om historiske undersøkelser med et blikk sett nedenfra, altså fra det nære og lokale. Analyser av primærkilder står sentralt. Funnene drøftes i lys av annen kunnskap om datidens hendelser og forståelsen av dem (Kilde: Arnfinn Kjelland, Harald Johannes Krøvel, Ola Teige og Chalak Kaveh (red.) Mikrohistorie. Trondheim: Museumsforlaget, 2020.)
    • I denne nettutstillingen kan vi finne eksempler på at noen de polititjenestemennene som brakte jødene fra Stavanger til Oslo før deportasjonen til Tyskland også var kjøpere av jødiske eiendeler da disse ble solgt på auksjoner før sommeren 1943. Denne observasjonen fra materialet kan man gjerne undre seg over. Prøv å utforme en forskbar problemstilling eller hypotese som kan tjene til å få bedre forståelse av bakgrunnen for dette. Med utgangspunkt i problemstillingen kan du formulere to eller tre forskningsspørsmål som du kan prøve å besvare gjennom å undersøke dokumentene i denne nettutstillingen.

 

Noen forslag til litteratur og aktuelle lenker

Listen nedenfor er på ingen måte uttømmende, men omfatter noen lenker, en del bøker og publikasjoner som kan være interessante å se nærmere på i arbeidet med arkivkildene.

NOU 1997:22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig NOU 1997: 22 - regjeringen.no

 

  • Borghammer, Gottfred (1991): Vekslende kår i unge år. En Stavanger-ungdoms memoarer II, Stavangerforlaget
  • Borghammer, Gottfred (1993): Vandringen går videre: en ung Stavangermanns memoarer III. mange nostalgiske bilder, Stavangerforlaget
  • Bruland, Bjarte (2008): Det norske Holocaust. Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene, HL-senteret. Temahefte nr. 7
  • Bruland, Bjarte (2012): Øyenvitner: rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene, Dinamo
  • Den norske stat (1949): Våre falne: 1939-1945, bd. 1 og 2
  • Dybvig, Kjersti (2012): Jøder og politi i Stavanger: glemselens bekvemmelige letthet, Pax
  • Dyrvik, Ståle: Arbeidarlevekår i Stavanger 1900-1940 s. 169-212 i Stavanger mellom sild og olje. Hermetikkbyen 1900-1940 red. Rolf Danielsen
  • Eriksen, Trond Berg (2009): Jødehat: antisemittismens historie fra antikken til i dag, Cappelen Damm
  • Gjernes, Marta (2004): "Dei fyrste jødiske innvandrarane i Kristiania", Historisk tidsskrift, bd. 83, s. 385-416, Universitetsforlaget 
  • Hagen, Thomas V.H. (2010): Jakten etter jødene på Agder: fortellinger om det sørlandske holocaust, Stiftelsen Arkivet
  • Hagtvet, Bernt m.fl. (red.) (2014): Folkemordene svarte bok, Universitetsforlaget
  • Johnson, Gisle (1927): Nutidens jøder, A/S Lunde og Cos forlag, Bergen
  • Kallelid, Ole & Løge Heidi (red.) (2013): Hvorfor havnet de her?: Kongsgårdelever forsker på skolens krigsofre, Hertervig akademisk
  • Lyngvi, Arne (2005): Fordi de var jøder...Da Holocaust rammet noe medmennesker i Bergen og Hordaland, Sigma forlag
  • Mendelsohn, Oskar (1987): Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, bd. I og II, Universitetsforlaget
  • Reitan, Jon (2016): Møter med  holocaust: norsk perspektiver på tilintetgjørelsens historiekultur, Avhandling for graden philosophiae doctor, NTNU
  • Sebak, Per Kristian (2008): "-vi blir neppe nogensinne mange her": jøder i Bergen 1851-1945, Vigmostad & Bjørke
  • Stranger, Simon (2018): Leksikon om lys og mørke: roman, Aschehoug
  • Sæland, Frode (2009): Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 
  • Sæveraas, Torgeir Ekrholt (2018): I skyggen mellom trærne: om krig og ansvar, Spartacus
  • Søbye, Espen & Boquist, Siri (2005): Kathe, alltid vært i Norge: biografi, Oktober
  • Søbye, Espen (1998): Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie? Tidligere publisert: Foredrag 21. Nordisk statistikermøte 7. august 1998, og i Samfunnsspeilet 4/98
  • Ulstein, Ragnar (1995): Jødar på flukt, Det Norsk Samlaget
  • Våga, Finn E. & Askeland, Ole J. (2001): Jødene i Rogaland og utryddelsen, Stavanger aftenblad
  • Westlie, Bjørn (2002): Oppgjør: I skyggen av Holocaust, Aschehoug
  • Wyller, Trygve & Stahl, Knut (1964): Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945 3: De lange årene 1940-1945, Stabenfeldt forlag 

 

Sjekk ellers HL-senteret

 Seks kom-i-gang-oppgaver: 

1. Hva tror du de tingene du har kan fortelle om deg selv?

2. Hvilke ting tror du ble solgt på auksjonene i 1943? 

3. Finn ut hva en auksjon er og hvilke to hovedtyper auksjoner vi har?

4. Hva er Holocaust?

5. Når og hvordan markeres Holocaustdagen?

6. Finn ut mer om jøder i Norge. Bruk gjerne Statistisk sentralbyrå (SSB) sine statistikker og/eller søk på nettet. Noter hvilke kilder du får treff i. Hvilke av disse kildene mener du er mest troverdige? Begrunn svaret ditt.

Ekteparene Fein og Reichwald

Ekteparet Julius og Rösi Fein

  1. Finn ut hvor mange jøder det var i Norge i 1900? Bruk Statistisk årbok fra 1904, se særlig "Tabel 6. Dissentere 3. December 1900" og "Tabel C. Fordeling efter Trossamfund i de europeiske Lande". Bruk den statistiske årboken til å finne andre opplysninger du mener kan være interessante eller relevante.

  2. Ta utgangspunkt annonsen "Læs her!" for Chr. Fein. Bruk Norges bank sin priskalkulator og regn ut hva prisene på varene utgjør i dagens kroneverdi? Finn ut hva tre av disse ordene betyr: Tricotage, Bommesi, Bolster, Damegaloger.

  3. Hvilke bokstaver i annonsen er vanskeligst å forstå? Hvilke er lettest? Finn ut mer om hva gotisk skrift var og når denne skrifttypen var i bruk i Norge.

Julius - stadig på flyttefot for å etablere seg som handelsmann

  1. Tegn et Norgeskart der du plasserer byene/stedene Julius Fein bodde i perioden 1907-1911 og/eller lag en tidslinje der du viser dette.

  2. Finn ut mer om hva landhandel og manufakturhandel var.

Julius og Rösi - Stavangerliv 1917-1942

  1. Finn frem til et kart over Stavanger og marker hvor i byen Rösi og Julius bodde: Østervåg 15, Kaptein Langesgt. 24, Nærstrandsgt. 32, Figgensgt. 11. (Du velger selv om du vil på på et moderne kart eller et eldre.) Eldre kart finnes blant annet på: Søketreff | Kartverket.no   

  2. Ta utgangspunkt i Gottfred Borghammers bøker (Vekslende kår i unge år. En Stavanger-ungdoms memoarer II og/eller Vandringen går videre. En ung Stavangermanns memoarer III) og studer de bildene du finner der av Rösi og Julius. Hva forteller de? Hvilke kildekritiske spørsmål kan du stille til dem?

  3. Finn ut mer om Stavanger Fredsforening. 

  4. Hva skjedde med jøder i andre europeiske land på 1930-tallet? (Tyskland, Tsjekkoslovakia, Østerrike)

  5. Finn ut hva esperanto er og evt. hva tagigo betyr. Du kan for eksempel bruke denne ordboken på Nasjonalbibliotekets nettside.

  6. Studer annonsen i avisen 1ste Mai 23. januar 1929 der Julius Feins foredrag ble annonsert. Hva mener du de fire punktene er uttrykk for?

  7. Ta utgangspunkt i det som er gjengitt i avisen 1ste Mai 1929 av Julius Feins foredrag. Finn ut hva Henrik Wergeland gjorde for jødene og hvor han jobbet før han døde.

  8. Les ett eller flere av Julius Fein sine avisinnlegg fra 1933. Disse finner du gjengitt når du blar deg ned til de tre siste grønne faktaboksen under denne fanen. Hvilke tanker gjør du deg om hvordan det var å være jøde i Norge? Hva forteller innleggene om Fein? Hvilke norske personer viser Fein til i innleggene? Finn ut hvilke bøker som ble solgt på auksjonene etter ekteparet Fein?

  9. Finn ut hva "kortevarer" er.

Ekteparet Jeanette og Jack Reichwald

  1. Se nærmere på bildene av Jeanette og Jack. Beskriv det du ser. 

  2. Se nærmere på "Gesuch um Passvisum für die Reise nach Norwegen." for Jeanette (nr. 17) og Jack (nr. 16). Noter hva du får vite om dem ved å lese disse skjemaene.

 Norge etter 9. april 1940

  1. Hvorfor tror du at jøder måtte levere radioene sine før andre nordmenn? Finn ut når nordmenn måtte levere sine radioer? Les mer om innleveringen av radioer og se på oppgavene her.

Grønn faktaboks med annonser fra Berliner Basaren, Løkkeveiens Basar og Feins Magasin

  1. Se nærmere på de ulike annonsene for Feins forretninger. Hva synes du er mest interessant? Begrunn svaret ditt.

  2. Lag din egen reklame for Feins Magasin eller en av de andre forretningene slik du tror den kunne ha vært i dag. Bruk Norges Bank sin priskalkulator for å finne ut hva dagens utsalgspris ville vært.

Sitatene 

  1. I brev til Centralpasskontoret i oktober 1938 skriver Julius Fein følgende: "Jeg har selv ingen garanti for hvor lenge jeg kan beholde mine rettigheter her i Norge. Jødene har følt sig trygge i Østerrike, Italia og Tsjekkoslovakia, men vi ser idag hvordan deres skjebne er. Selv Benes er blitt tvunget til å forlate sin stilling. Derfor mener jeg at ikke engang en statsmann har garanti for sin stilling for hele livet, og av den grund er jeg pessimistisk." Finn ut hvem Edvard Benes var og hva Julius Fein her sikter til at han har måttet gjøre. 

Familien Becker

Jødiske immigranter fra Russland til Norge 

  1. Finn ut hva en folketelling er for noe. Les gjerne her. I folketellinger brukes flere forkortelser. Du finner en forklaring på hva de står for her.

  2. Bruk folketellingen fra 1910 og/eller 1920. Skriv inn tre eller flere av disse landene i søkefeltet "Fødested": "Rusland", "Sverige", "Tyskland", "Polen", "England". Noter hvor mange treff du får. Du kan også forsøke å snevre inn søket litt ved å avgrense det geografisk ved å velge en region eller en by/et tettsted. Søk da på for eksempel "Vestlandet", "Sørlandet", "Trøndelag", "Østlandet" eller "Nord-Norge".

  3. Bruk folketellingen fra 1910. Finn frem til søkefeltet "Trossamfunn" ved å klikke på "Vis flere felt". Skriv først inn søkeordet "mosaisk". Noter hvor mange treff du får. Se litt nærmere på hvor i Norge personer som tilhørte det mosaiske trossamfunn var bosatt. Skriv deretter inn søkeordet "jøde". Noter hvor mange treff du får. Dersom du vil se nærmere på ett av navnene du får treff på, må du først klikke på navnet og deretter på plusstegnet til høyre for der det står "Mer informasjon".

Hille Becker - en engasjert og skrivefør vegetar 

  1. Les "Hverdagens rædsler". Hvilke holdninger og synspunkter gir Hille Becker uttrykk for her? Hvorfor tror du at han var vegetarianer?

  2. Les svaret Hille Becker fikk 19. mai. Hvilke holdninger og verdier mener du det gir uttrykk for? 

  3. Se nærmere på bildet fra fisketorget i Stavanger. Noter hva du ser. Hva mener du at bilder som kilde kan fortelle om samfunnet og om personen som har tatt dem?

  4. Finn ut mer om hva kosher-mat er.

Bryne 1918-1928

  1. Klikk deg inn på 1910-folketellingen for Time. Helt øverst står det hvor mange innbyggere det var. Noter deg tallet. Klikk deg deretter inn på 1920-folketellingen for Time og noter innbyggertallet. Hvor mange flere innbyggere har det blitt på disse ti årene? Regn ut hvor mange prosent av innbyggerne familien Becker på fire personer utgjorde i 1920?

  2. Bruk 1920-folketellingen og finn ut  hvor mange i Time som hadde følgende yrker: "smed", "snedker"/"snekker", "lærer", "lærerinde", "urmaker","slagter", "gårdbruker", "fiskehandler", "husmor", "syerske", strikkerske", "kjører", "skomaker", "baker", "tjener", "bestyrer", "elektriker", "arbeider". Feltet du skal søke i, "yrke", finner du under "Personalia". Er det noen yrker som ikke lenger finnes eller har de fått nytt navn?

  3. Se på bildet fra Storgata på Bryne. Hva legger du merke til? Dersom du ikke visste når eller hvor bildet var tatt, hvordan kunne du forsøkt å tid- og stedfeste det?

Avisdebatt om jøder 

  1. Les Hille Beckers innlegg "Du skal ikke avgi falsk vidnesbyrd" i avisen 1ste Mai. Skriv helt kort hva det handler om. Hva mener du er Hille Beckers hovedbudskap og hvordan argumenterer han for å få det frem?

Skolegang. Israel Josef Becker og Herman Hirsch Becker

  1. Søk opp minst 5 av medelevene til Israel Josef i 1920-folketellinger. Finn ut hvor de bodde og hvor mange søsken de hadde. For å søke klikker du på "Personalia" og skriver navnet på eleven inn i søkefeltet "Fornavn".

  2. Se nærmere på bildet av elevene i første klasse på Bryne skule i 1927. Beskriv det du ser. Hvilke spørsmål kan du stille?Hva lurer du på når du ser bildet? Hva mener du er den største forskjellen på dette klassebildet og klassebilder som tas i dag? 

  3. Bruk 1920-folketellingen for Time. Søk opp følgende elever i "Klassen til Herman i 1928": Cato Berge, Markus Trane Egeland, Agnes Njå (Njaa), Borgny Øgaard, Aagot Salte, Hjørdis Haugand, Gabriel Høyland, Tor Garborg, Kristine Marie Pollestad, Ingebjørg M. Hansen. Finn ut hva mødrene deres het og hvor gamle de var. Regn ut gjennomsnittsalderen på mødrene.

 

Stavanger 1928-1942

Bosted

Finn frem til et kart over Stavanger og marker hvor i byen familien Becker bodde i perioden 1916-1918: Ladegaardv. 24, Sølvbjerggt. 4, Karlsmindegt. 53 og i tidsrommet 1928-1942: Kongsgt 64, Frue Terasse 35, Nerstrandsgt. 32, Steingt. 89, Vaaland 19, Marc. Thranes 76 og B. Njålsgt. 30. (Du velger selv om du vil på på et moderne kart eller et eldre.) Eldre kart finnes blant annet på: Søketreff | Kartverket.no   

Søknad om statsborgerskap

  1. Se på det første dokumentet i saken der Hille søkte om statsborgerskap. Hva får du vite om hvordan han så ut (høyde, øyenfarge, ansiktsform, hårfarge osb.)

  2. Se nærmere på selve søknaden fra 14. april 1931. Hvordan argumenterer Hille for å bli norsk statsborger? Hva tenker du om saksbehandleren sin håndskrevne kommentar? "de er[?] ( ):guttene) omskårne jøder" 

Spørreskjema, arrestasjon og deportasjon

  1. Hva eller hvem mener du spørreskjemaet for jøder forteller mest om? Begrunn svaret ditt. 

  2. Er det noen spørsmål du reagerer mer på enn andre? Begrunn svaret ditt.

Grønn faktaboks: Reklameannonser i ulike aviser for urmakerforretningene

  1. Studer annonsene til Becker. Hva forteller de om forretningen og om Becker som person?

Grønn faktaboks: Annonser for piano- og russiskundervisning samt musikkopptredener

  1. Prøv å finn ut litt om musikkstykkene og komponistene som er nevnt: "Steppens sønner" av Keler Bela, "Serenade" av Enico Toselli, "Spanske viser" av Arthur Seybold. Hva kan dette fortelle om Herman og moren som musikere?

  2. Hva kan de ulike typene av arrangementer Herman og moren spilte på fortelle om dem? 

Grønn faktaboks: Reisebrev fra skoletur til Sønder-Jylland i 1937

  1. Les de ulike brevene fra Herman. Hva overrasker deg mest og minst? Begrunn svaret? 

Grønn faktaboks: Israel Josef Becker

  1. Les og kommenter innleggene "Jødene" og "Dagbokutdraget om jødene" 

Grønn faktaboks: Avisannonser

  1. Se nærmere på de ulike reklameannonsene for urmakerforretningen til Hille Becker. Hva legges det vekt på i annonsene? Lag en moderne versjon av en eller flere av disse?

Bakgrunnen for jødeauksjonene og auksjonen 11. mars 1943 - Familien Beckers bo

  1. Se nærmere på avisannonsen for auksjonen 11. mars. Hvilke tanker gjør du deg om de gjenstandene som blir nevnt? Hvorfor tror du at navnet Hille Becker blir brukt? 

  2. Bruk Norges Bank sin priskalkulator til å finne ut hvor mye de dyreste varene ville kostet i dag.

  3. Lag ulike typer grafiske fremstillinger av auksjonen. Det kan for eksempel være en oversikt over de 10 billigste gjenstandene eller av de gjenstandene navngitte personer kjøpte på kreditt.

  4. Vurder hvilke gjenstander du mener forteller mest om familien Becker basert på den informasjonen du har fått om dem ved å lese om dem i denne nettutstillingen. 

  5. Hvilke gjenstander mener du forteller lite om familiens liv?

  6. Mener du det er noen gjenstander som forteller at familien var jødisk?

  7. Regn ut gjennomsnittprisen for de ti gjenstandene de ble solgt flest av på auksjonen 11. mars.

  8. Hvem tror du alle de navnløse kjøperne var? Ta utgangspunkt en eller flere av gjenstandene som ble solgt og lag en fortelling om hvem den nye eieren var? 

  9. Lag en tegning av slik du ser for deg at auksjonen var.

Auksjonen 19. mars 1943 - Melzers bo

  1. Hva mener du at gjenstandene kan fortelle om hvem Ludwig Melzer var? 

  2. Finn ut mer om snublesteinen hans.

Auksjonen 19. mars 1943 - Feins bo

  1. Finn ut hvilke type gjenstander det ble solgt flest av på auksjonen?

  2. Hvilke gjenstander mener du sier mest om ekteparets samfunnsengasjement? Begrunn svaret.

  3. Hva var de dyreste gjenstandene som ble solgt? 

  4. Hvilke gjenstander er det navngitte personer kjøper på kreditt? 

  5. Hvor mye ble det til sammen solgt for på kreditt? Bruk Norges Banks priskalkulator for å finne ut hva det tilsvarer i dagens pengeverdi?

Bruk gjerne grafiske fremstillinger for å illustrere det du finner ut på spørsmål 1 og 3.

Auksjonen 19. mars 1943 - Reichwalds bo

  1. Se nærmere på annonsen for auksjonen. Hvordan presenteres den? Sammenlign gjerne med annonsen for auksjonen 11. mars. 

  2. Hvorfor tror du at boene til Rechenberg, Reichwald, Meltzer og Fein omtales som "appendix"?

Auksjonen 19. mars 1943 - Beckers bo

  1. Hvilke gjenstander kjøper Det Tyske Sikkerhetspoliti?

  2. Hva forteller gjenstandene om Hille Beckers yrke som urmaker?

Auksjonene 29. april 1943

  1. Se på annonsen. Hvilke signal gir den om auksjonen? Hvorfor tror du at det annonseres klokkeslettet for når frimerkesamlingen skal auksjoneres? 

  2. Sammenlign de ulike boene som ble auksjonert 29. april. Hva er likt og hva er ulikt? Inneholder noen av dem gjenstander som vitner om jødisk tro?

  3. Hvilke gjenstander tror du har vært spesielt betydningsfulle for de tidligere eierne? Begrunn svaret.

Hille Beckers statsborgerskapssak

  1. Se nærmere på Hille Becker sine to søknader om statsborgerskap. Hvordan argumenterer han? Er argumentene i de to søknadene like?

  2. Hvilke typer dokumentasjon krevdes for å søke om statsborgerskap?  

  3. Hva mener du statsborgerskapssaken kan fortelle om saksbehandlingen?

  4. Hvilket menneskesyn kommer til uttrykk gjennom de ulike attestene og erklæringene i sakene?

Reichwalds søknad om oppholdstillatelse i 1938

  1. Se nærmere på ekteparet Feins engasjement for å bidra til at ekteparet Reichwald skulle få oppholdstillatelse i Norge. Hvordan argumenterte de? Hvem kontaktet de? 

  2. Hva overrasker deg mest i denne saken? 

  3. Hva forteller behandlingen av søknaden om samtidens syn på jøder?

Spørreskjema for jøder

  1. Hva mener du har vært de viktigste spørsmålene å stille da dette skjemaet ble laget? Begrunn svaret ditt.

  2. Hvem mener du at skjemaet forteller mest om? Den som har laget spørsmålene eller den som besvarer dem? Begrunn svaret ditt. 

 

Feins bomappe

  1. Se gjennom bomappen for å få en oversikt over hva den inneholder. 

  2. Les Trygve Grødem sin erklæring. Hvilke tanker gjør du deg når du leser den? 

  3. Les Georg Rechenbergs beretning om hva som skal ha skjedd med ekteparet Fein etter deportasjonen. Hvilke tanker gjør du deg om det han har sett og hørt i løpet av tiden i tyske fangeleirer.

  4. Søk etter mer informasjon om Georg Rechenberg. Hva gjorde han etter han kom tilbake til Norge etter krigen var slutt?

 

Grønn faktaboks nedenfor: Julius Fein sitt innlegg "Jødeforfølgelsen i Tyskland" i Stavangeren 1933

1. Les innlegget til Julius Fein. Hva mener du at det forteller om han som person? Hvordan argumenterer han? Hvilke fakta legger han frem? Har vi andre kilder som kan underbygge dette? 

Grønn faktaboks nedenfor: Julius Fein sitt innlegg "Nasjonalismen og jødene" i Stavangeren 1933

  1. Les innlegget til Julius Fein. Hva er hovedbudskapet hans? Hvordan underbygger han det? 

  2. Finn ut mer om følgende personer som Julius Fein nevner i sitt innlegg: Tryggve Gran, Henrik Wergeland og Fridtjof Nansen. Ved å klikke på navnene kommer du til Norsk biografisk leksikon. Men bruk gjerne også andre kilder og se om du evt. kan finne noen av dem i folketellinger. 

Grønn faktaboks: Julius Fein sitt innlegg "Jødespørsmålet i 'det tredje rike'" i Stavangeren 1933

  1. Finn ut mer om avisen Stavangeren. Hvem har vært redaktører, når kom avisen ut? Hvem var målgruppen?

  2. Les utdragene fra intervjuet med direktør Olsen 13. mai 1933 og tilsvaret han kom med etter at Fein hadde skrevet sitt innlegg. Hvilke tanker gjør du deg om de ulike virkelighetsbeskrivelsene? 

  3. Se hvilke personer Fein viser til. Hvorfor tror du at han nevner Ibsen og Bjørnson?

 

Noen forslag til litteratur og aktuelle lenker

Listen nedenfor er på ingen måte uttømmende, men omfatter noen lenker, en del bøker og publikasjoner som kan være interessante å se nærmere på i arbeidet med arkivkildene.

NOU 1997:22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig NOU 1997: 22 - regjeringen.no

 

  • Borghammer, Gottfred (1991): Vekslende kår i unge år. En Stavanger-ungdoms memoarer II, Stavangerforlaget
  • Borghammer, Gottfred (1993): Vandringen går videre: en ung Stavangermanns memoarer III. mange nostalgiske bilder, Stavangerforlaget
  • Bruland, Bjarte (2008): Det norske Holocaust. Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene, HL-senteret. Temahefte nr. 7
  • Bruland, Bjarte (2012): Øyenvitner: rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene, Dinamo
  • Den norske stat (1949): Våre falne: 1939-1945, bd. 1 og 2
  • Dybvig, Kjersti (2012): Jøder og politi i Stavanger: glemselens bekvemmelige letthet, Pax
  • Dyrvik, Ståle: Arbeidarlevekår i Stavanger 1900-1940 s. 169-212 i Stavanger mellom sild og olje. Hermetikkbyen 1900-1940 red. Rolf Danielsen
  • Eriksen, Trond Berg (2009): Jødehat: antisemittismens historie fra antikken til i dag, Cappelen Damm
  • Gjernes, Marta (2004): "Dei fyrste jødiske innvandrarane i Kristiania", Historisk tidsskrift, bd. 83, s. 385-416, Universitetsforlaget 
  • Hagen, Thomas V.H. (2010): Jakten etter jødene på Agder: fortellinger om det sørlandske holocaust, Stiftelsen Arkivet
  • Hagtvet, Bernt m.fl. (red.) (2014): Folkemordene svarte bok, Universitetsforlaget
  • Hetland, Øystein (2020): In the Shadow of the SS: Three Norwegian Police Districts 1940-1945, Doktoravhandling. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historie
  • Johnson, Gisle (1927): Nutidens jøder, A/S Lunde og Cos forlag, Bergen
  • Kallelid, Ole & Løge Heidi (red.) (2013): Hvorfor havnet de her?: Kongsgårdelever forsker på skolens krigsofre, Hertervig akademisk
  • Lyngvi, Arne (2005): Fordi de var jøder...Da Holocaust rammet noe medmennesker i Bergen og Hordaland, Sigma forlag
  • Mendelsohn, Oskar (1987): Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, bd. I og II, Universitetsforlaget
  • Reitan, Jon (2016): Møter med  holocaust: norsk perspektiver på tilintetgjørelsens historiekultur, Avhandling for graden philosophiae doctor, NTNU
  • Sebak, Per Kristian (2008): "-vi blir neppe nogensinne mange her": jøder i Bergen 1851-1945, Vigmostad & Bjørke
  • Stranger, Simon (2018): Leksikon om lys og mørke: roman, Aschehoug
  • Sæland, Frode (2009): Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 
  • Sæveraas, Torgeir Ekrholt (2018): I skyggen mellom trærne: om krig og ansvar, Spartacus
  • Søbye, Espen & Boquist, Siri (2005): Kathe, alltid vært i Norge: biografi, Oktober
  • Søbye, Espen (1998): Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie? Tidligere publisert: Foredrag 21. Nordisk statistikermøte 7. august 1998, og i Samfunnsspeilet 4/98
  • Ulstein, Ragnar (1995): Jødar på flukt, Det Norsk Samlaget
  • Våga, Finn E. & Askeland, Ole J. (2001): Jødene i Rogaland og utryddelsen, Stavanger aftenblad
  • Westlie, Bjørn (2002): Oppgjør: I skyggen av Holocaust, Aschehoug
  • Wyller, Trygve & Stahl, Knut (1964): Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945 3: De lange årene 1940-1945, Stabenfeldt forlag 

 

Sjekk ellers HL-senteret

Noen aktuelle kompetansemål i samfunnsfag i grunnskolen

 

2. trinn:

  • utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål
  • samtale om korleis ulike kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål
  • reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val
  • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar

4. trinn:

  • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla
  • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet

7. trinn:

  • gjennomføre ei samfunnsfagleg undersøking og presentere resultata ved hjelp av eigna digitale verktøy
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
  • samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land

10. trinn:

  • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er
  • vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjas

Noen aktuelle kompetansemål i historiefaget i videregående skole

Kompetansemål og vurdering Vg2:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker
  • utforske fortiden ved å stille spørsmål og innhente, tolke og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar
  • utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for mennesker i Norge og verden

Kompetansemål og vurdering Vg3:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • reflektere over hvordan fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden
  • reflektere over hvordan fortiden brukes av ulike aktører og drøfte hensikten med denne historiebruken
  • utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger
  • utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
  • sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
  • gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver
  • drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning
  • utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt
  • reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
  • analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper

Julius Fein sitt innlegg "Jødeforfølgelsen i Tyskland" i Stavangeren 1933

Jødeforfølgelsen i Tyskland.[1]

 

Av kjøbmann Julius Fein.

 

Det er mange som spør mig om jødeforfølgelser i Tyskland og sier at jeg kan være glad over å være i Norge. I dette er selvsagt en personlig trøst, men jeg lider allikevel med mine troesfeller i Tyskland, som må gå fra sine poster på alle områder – ikke minst på videnskapens område. Den nuværende nazistregjering preker om tysk kultur og rase og fremstiller Bismarck som personifikasjonen av det ekte tyske. Men hvad sa Bismarck om jødespørsmålet? Jo: «Jødene er en rase som eier de egenskaper som vi mangler og det er uklokt å bekjempe jødene som bringer oss store verdier og er gode tyskere».

Hvorfor er i grunnen tyskerne sint på jødene og hater dem? – Den store nordmann B. B. sa at antisemismen er en barbarisk uvitenhet. Han henviser til Dreyfus. En mann som Luther har sagt at han i sin ungdom var jødehater, men efter å ha studert den hellige skrift måtte han innrømme at han stod i takknemlighetsgjeld til jødene. Luther appellerte da også til alle kristne om å være forståelsesfulle overfor jødene. Han beklaget også at jødene ikke var gitt jord og kun arbeidet med handel. 50 år senere kunde også jødene handle utenfor «Getto». Jødene anses å være de første handlende i Europa og i verden for øvrig og til å erobre plass for tyske produkter har de vært banebrytere. A. E. G. er grunnlagt av Walter Rathenau, som var jøde. Ballin i Hamburg-Amerika-linjen var likeledes jøde, men tross dette en god venn av keiser Wilhelm II. Eksemplene kunde forfleres i det uendelige.

Kan en jøde være tysker og tjene sitt nye fedreland? I Jeremias 29.7 heter det: «Søk den stads vel, hvorhen jeg har bortført Eder, og bed for den til Herren, ti når det går den vel, så går det også Eder vel».

Under verdenskrigen var der 100 000 jødiske soldater av den jødiske befolkning på en halv million. 10 000 meldte sig frivillig og der var 12 000 som aldri kom hjem, men falt for sitt nye fedreland. Jødene har alltid vist sig å være gode borgere av sitt fedreland, hvor de enn bor. I Amerika var tilliten til jødene større enn for eksempel tyskerne.

At det var jødene som hadde ansvaret for revolusjonen i Russland i 1918 vil følgende statistikk motbevise, ti 74.3 pst. var russere, 10.5 pst. lettere, 6.3 pst. polakker, 3.7 pst. estnere, 2.6 pst. lithauere og kun 2.6 pst. jøder. La oss være klar over at over alt hvor jødene nyter de samme borgerlige rettigheter som landet øverste befolkning utviser jødene en eksemplarisk loyalitet. Jeg kan henvise til Frankrike, Italia og England, hvor der sitter 14 jøder i parlamentet, derav 7 konservative, 5 liberale og 2 arbeidere, men ingen kommunister. Av de engelske jøder har lord Reading vært visekonge i India. Men den store tyske jøde Rathenau drepes av sine landsmenn!

Jeg vil selvsagt ikke dømme tyskerne som enhet. Der er mange gode tyskere som lider åndelig med jødene, da de er av samme ånd og innstilling, idet de tror på en og samme Gud. Det jødiske folk er blitt forfulgt som intet annet i verden – helt fra jødene blev overfalt av babylonene, senere av romerne og endelig  i middelalderens Europa – i Tyskland, Frankrike og Engeland og i det 15. århundre i Spania. Men tross alt har jødene beholdt sin kultur og sin religion og nærmest holdt sig til Esaias 41.14, hvor det heter: «Frykt ikke du orm Jacob, du Israels ille flokk, jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels hellige». Alle kristne har sitt prinsipp fra Israel, og vi vet at Jesus har ofret sig for at de kristne kunde bli frelst. Men jødene er blitt fromme av sine lidelser.  

Imidlertid må, når sannheten skal sies, verden forbauses idag over at folk som kaller sig kulturmennesker allikevel mishandler sine medmennesker i Guds navn. Jesus sier: «Hvorfor kaller de mig Herre og ikke handler derefter? De er lik et samfund som bygger uten grunnvoll.»

Når tyskerne idag vil innføre en ren germansk rase er dertil å si at der ikke finnes noen rase som ikke er krysset med en annen. Den jødiske rase er også krysset, men ikke i samme utstrekning.

Til slutt vil jeg sitere fra Talmout 9,3: Tana Elika sier: Jeg tar himmel og jord til vidne på at alle mennesker, hvad slekt eller religion de tilhører, om de er tjenere eller herrer, hvad de enn bestiller. Lever de i Gud er de dog ett.

Julius Fein.

Referanse:

[1] Teksten stod på trykk i avisen Stavangeren tirsdag 11. april 1933, s. 5

Julius Fein sitt innlegg "Nasjonalismen og jødene" i Stavangeren 1933

Nasjonalismen og jødene.[1] 

Av kjøbmann Julius Fein.

 

Hr. redaktør.

Deres ærede avis nr. 101 inneholder en artikkel av major Tryggve Gran. Jeg tillater mig å komme med noen bemerkninger til enkelte av artikkelens punkter.

Det tør nok være at dr. Goebels er en meget fremrakende taler, men hans handlinger finner jeg mindre prisverdige. Henrik Wergeland har i sin tid uttalt, at et lands regjering skal være retferdig fordi den er hellig. Som Guds regjering må den ikke gjøre forskjell på mennesker. På den måten vil den best kunne tjene til samfundets gavn. Hvordan vil man kunne kalle dr. Goebels rettferdig, når han er med og stempler uskyldige jøder som mindreverdige mennesker og landsforrædere, når de i virkeligheten har vært bosatt i landet siden år 300 efter Kristus og derfor helt ut føler sig som tyskere og har tjent sitt land som tyskere. Disse mennesker skal bli åndelig forfulgt og miste sin rett som borgere? Hvorfor? Mon hr. Gran virkelig vil få folk til å tro, at den ene prosent jøder som finnes i Tyskland skal ha fratatt tyskerne alle deres verdier og inntatt samtlige offentlige stillinger? Når det i artikkelen heter, at det finnes 800 000 jøder i Tyskland er det ikke helt riktig. Det er ikke mer enn 600 000 virkelige jøder - de øvrige er katoliker og protestanter, som til dels ikke er opmerksom på at de er av jødisk oprinnelse. Dr. Goebels lar imidlertid også disse bli regnet for vanlige jøder, og alle hvis besteforeldre var jøder, må nu forlate sine stillinger. De blir stemplet som kommunister, selv om de aldri har tilhørt denne organisasjon. De fleste tyske jøder er velstående, og det finnes ikke noe annet land i verden, som teller så mange jødiske videnskapsmenn og opfinnere, som Tyskland. De fleste kjente og ansette jøder i verden stammer fra dette land.

Det er på langt nær riktig når hr. Gran påstår at det av de tyske jøder finnes 500 000 kommunister. Det finnes neppe noe land i verden, hvor det gjennemgående er så få kommunister blandt jødene som nettop i Tyskland - det finnes ikke over 50 000. Derimot er det adskillige sosialister og borgerlige politikere, i likhet med i Frankrike, England og Italia.

For å illustrere min påstand om at jødene ikke har besatt mer enn en brøkdel av plassene i det tyske samfund, vil jeg nevne følgende statistikk:

Handel, industri og bankvirksomhet: 2 307 334 tyskere, 144 002 jøder.

Offentlige tjenester: 1 055 533 tyskere, 16 823 jøder.

Jordbruk: 9 879 571 tyskere, 3746 jøder.

Instustriarbeidere: 11 193 259 tyskere, 62 995 jøder.

Trafikkarbeidere: 1 067 002 tyskere, 1602 jøder.

Andre arbeidere: 3 817 539 tyskere, 31 783 jøder.

Når så stor prosent av jødene driver handelsvirksomhet kommer det av, at de fra først av ikke fikk lov til å være håndverkere og jordbrukere i Tyskland. I andre land derimot har jødene mer og mer slått sig på jordbruk og industri.

Det er dog en trøst å legge merke til, at hr. Gran til slutt vil anerkjenne jødene som tyske borgere. I så fall vil alle verdens jøder betrakte en slik regjering som rettferdig. Jødene bør ha de samme rettigheter som andre mennesker i de land hvor de bor, har den store nordmann Fridtjof Nansen en gang sagt. Nansen var for øvrig en profet for det jødiske folk - han var bl.a. til uvurderlig stor hjelp for mange jøder under verdenskrigen. Vi savner denne høireiste skikkelse idag. Men minnet om ham lever - i likhet med Wergelands - blandt alle jordens jøder.

Stavanger 6. mai 1933

Julius Fein.  

Referanse:

[1] Innlegget stod på trykk i avisen Stavangeren fredag 12. mai 1933, s. 8.

Julius Fein sitt innlegg "Jødespørsmålet i 'det tredje rike'" i Stavangeren 1933

Jødespørsmålet i «det tredje rike»[1] 

Hr. redaktør.

Jeg må tillate mig å be om plass for en liten imøtegåelse av hr. direktør T. R. Olsens inntrykk av kampen mot jødene, offentliggjort i nr. 110 av Deres ærede avis.

Hr. Olsen uttaler bl.a. at det her i Norge ikke er noe jødeproblem, –  ja, jeg vil virkelig håpe at jødene fortsatt får leve i fred her i landet. Store rettenkende nordmenn har tidligere tatt sterk avstand fra jødeforfølgelser. Da jødeforfølgelsene i sin tid foregikk i Polen skrev Henrik Ibsen i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson, datert 28. januar 1865, at man snarest burde se å hindre kampen mot jødene. Disse to store nordmenn kjente den jødiske ånd og betraktet antisemitismen som barbarisme der rettelig hadde passet på keiser Neros tid. I samme århundre opstod også antisemitisme i Tyskland, således var det i 1880 en hel del antisemiter i Riksdagen. Blandt førerne her var Støsker, Liebermann, V. Sonneberg og Paul Førster, som forøvrig var en svoger av den store tenker Friedrich Nietsche. Nietsche har beklaget sig dypt over sin svoger, som kunde være med og anklage et folk, hvem han selv mente han skylte en stor takk for sin lærdom. Omtrent på samme måte har også Goethe og Schiller uttalt sig, likeledes Schopenhauer og en mengde andre autoriteter som like til idag har forsvart jødene. Hitler derimot har ført jødehat i 14 år og har overfor hele verden bevist sin urettferdige handlemåte mot de tyske jøder. Dersom hr. Olsen ønsker å være dommer over disse mennesker bør han høre begge parter før han avsier sin dom. De antisemiter som fører falske påstander mot det jødiske folk, vilde i keiser Wilhelm den 2.s tid ha blitt straffet, idag går man uhindret ivei med å tilintetgjøre all jødisk litteratur, om den har aldrig så høi kulturell og literær verdi, mens de høit verdsetter all antisemitisk litteratur.

Når hr. Olsen nevner at de tyske jødene ikke kan være 100 pst. tyskere, vil jeg minne om at president Roosevelt har uttalt at de amerikanske jøder er 100 pst. når det gjelder religion og tradisjon, men de er samtidig 100 pst. amerikanere – jeg anser dem som de dyktigste i mitt parlament.

Hvad mon hr. Olsen vil si når jeg nevner, at av de 100 000 soldater som meldt sig frivillig under Verdenskrigen var 10 000 tyske jøder. Videre var de tyske jøder representert ved: 35 000 «jernkors», 23 000 i høiere stillinger og 2000 offiserer, av disse meldte 120 sig frivillig til tjeneste i flyvevesenet. Blandt de 12 000 jøder som ofret sig for sitt fedreland var den kjente flyveløitnant R. Frankl. som efterlot sig følgende erklæring:

«Mitt siste farvel!

En tysk jøde kunde ikke få sig til å leve i den bevissthet å bli betraktet som fedrelandsforræder av den nye bevegelse, som hele det nasjonale Tyskland venter sin redning av!

Jeg går uten nag og uten hat. Men et innerlig ønske besjeler mig: At fornuften snart må vende tilbake.

Da det ikke er mulig for mig å finne et passende arbeid som kan forenes med mine følelser, så forsøker jeg gjennem min frivillige død å ryste op mine kristelige venner. Hvordan det ser ut i oss tyske jøder kan Dere forstå gjennem mitt skritt. Hvor meget heller vilde jeg ha gitt livet for mitt fedreland!!

Sørg ikke, men forsøk å oplyse og hjelpe sannheten til sier. På denne måte viser Dere mig den største ære.»

Hvor mange prosent tyskere var disse jøder, tro?

Når hr. Olsen sier at det var en mengde jøder i det politiske liv, er det ikke ganske riktig. Sannheten er, at det i de ca. 20 regjeringer som har vært dannet siden november-revolusjonen 1918, har vært bare 5 jødiske ministre av 200, menlig Preuss, Landsberg, Gradnauer, Rathenau og Helferding. Med andre ord 3.75 pst. jøder. Bismarck har sagt, at jødene egner sig særlig godt til å være politiske ledere. Det kan nevnes at jøden Stahl var grunnleggeren for det konservative parti, idag det tysknasjonale. Når det gjelder offentlige stillinger vil jeg henvise til min artikkel i «Stavangeren» for 12. mai d.å.

Selvsagt finnes det mange dårlige jøder i Tyskland, men ved å studere kriminalstatistikken vil man kunne se, at det i forhold til Tysklands øvrige befolkning er få jøder som er med og opfyller landets fengsler.

Det er forresten typisk at jødene i våre dagers Tyskland blir betraktet som syndebukken, slik har det vært under all forfølgelse i verdenshistorien.

Stavanger 18. mai 1933

Julius Fein.[2] 

Referanse

[1] Teksten til Julius Fein stod på trykk i avisen Stavangeren onsdag 24. mai 1933 s. 9. Bakgrunnen for at han skrev den, var avisens intervju med direktør O. R. Olsen på Sildoljefabrikkenes salgscentral (Stavangeren lørdag 13. mai s. 1 og 2.). Olsen var da nylig kommet tilbake til byen etter et kort opphold i Tyskland. Overskriften på førstesiden av avisen var: "Tyskerne ser lyst på fremtiden. Troen på Hitler er fast som fjell." Ingressen lød:
Direktør T. R. Olsen forteller om sine inntrykk fra en reise i "Det tredje rike", om jødespørsmålet, feiringen av 1.mai - "arbeidets dag", konsentrasjonsleirene og mere. Olsens skildringer blir fremstilt en øyenvitneberetning fra en som "kjenner godt forholdene i det 'gamle' Tyskland fra mange tidligere reiser og har derfor betingelser for å kunne trekke sammenligninger mellem før og nu. Dessuten har han mange venner og forretningsforbindelser der nede, som kunde gi ham pålitelig og upartisk orientering om stemninger og meninger blandt folk." Om jødene kan vi blant annet lese: "-Er det så at det er foretatt mord på og mishandlinger av jøder, organisert av nazi-partiet eller regjeringen, som mange utenlandske aviser forteller? Min erfaring om dette er at det er det rene tøv. Voldshandlinger har vistnok forekommet, men da har regjeringen skredet inn mot voldsmennene. [...] Og når de nye makthavere går så strengt frem mot jødene, da må man huske at vi her i Norge, som aldri har hatt og ikke har noe jødeproblem, vanskelig kan sette oss inn i situasjonen i et land som Tyskland, hvor de forholdsvis få jøder med til dels meget lyssky midler hadde revet til sig en vesentlig del av makten i staten og en veldig innflydelse over industrien og finanslivet. Man må også huske at jødene i Tyskland først og fremst kaller sig for jøder, dernest for tyskere. De har aldri vært 100 pst. tyskere. [...] Det Hitler og hans nasjonalsosialister nu vil og som er kjernen i deres kamp mot jødene er å sette dem tilbake på den plass de hadde før krigen. Det vil at riket skal styres av menn som tenker og handler nasjonalt." 

[2] Direktør T. R. Olsen skrev et motsvar "Jødenes stilling i samfundet" i Stavangeren onsdag 14. juni 1933 s. 5. Avslutnignsvis stod det: "Jeg vil for tydelighets skyld slutte med å si, ikke bare på  mine egne vegne, men på vegne av hundre tusener av landsmenn, at vi utmerket godt kan undvære jødene, de vil sikkert ikke bli savnet om de drog tilbake der de er kommet ifra, og det er et stort spørsmål om ikke vårt Central-passbyrå i Oslo burde mønstre sitt arkiv og kikke de jøder efter i sømmene som er kommet rekende til landet efter 1914. Her er sikkert mangt et 'undesireable subject' iblandt dem. Men anstendige jøder, som opfyller sine forpliktelser mot landets borgere og landet slover, får sikkert fortsatt leve i fred her i landet. Men skulde jødene her i landet forsøke å praktisere Mosebøkene og Talmud likeoverfor landets borgere og lover så bør de også få erfare 'hvor farlig det er å besøke dem som bor blandt Norriges fjell'". 

Historiefortellingen om den andre verdenskrigen er ikke ferdig, selv om det er over ¾ hundreår siden krigen sluttet. Vi har fått flere nye bidrag fra forskere, journalister og forfattere som stiller spørsmål ved hva som egentlig skjedde her til lands under krigen. Et viktig emne for nye analyser, handler om hvorfor samfunnet ikke klarte eller ville beskytte jødene mot deportasjon og drap. Høsten 1942 ble det vedtatt en lov som åpnet opp for at staten kunne inndra jødisk eiendom. Denne trådte umiddelbart i kraft samme dag som norske myndigheter arresterte landets mannlige jøder.

Kort tid etter at de tidligere eierne var blitt sendt til konsentrasjonsleirene i Sentral-Europa, ble det som staten hadde tatt beslag i, videresolgt til private personer på auksjoner. I de mange tilfeller skjedde det bare noen uker etter deportasjonen av jødiske kvinner og barn i februar 1943.

Mange forfattere har skrevet om norske jøder og da også omtalt jødeauksjonene. Dette gjelder for eksempel Frode Sæland med boken om familien Becker og andre jødiske familier i Stavanger og Thomas V. H. Hagen med sin fortelling om det sørlandske holocaust og da blant annet familien Fein. Mye av det kildematerialet som presenteres i denne nettutstillingen, har vært benyttet av disse to forfatterne og andre. 

Formålet med denne er å presentere en samling av kilder som kan benyttes av lærere, elever og studenter som ønsker å øve seg i kildegransking og bruk av fortidens kildemateriale for å skape historisk forsvarlige fortellinger om fortiden.

Idéen vår har vært at man med utgangspunkt i protokollene fra noen auksjoner over gjenstander som har tilhørt jøder som ble drept, skal prøve å finne fram til ytterligere kilder for å bygge opp et så fyldig datamateriale om livene til disse menneske som mulig. Vi har ikke avgrenset kildematerialet til typiske arkivkilder. Det er også lett etter informasjon i datidens aviser og andre skrifter som kan si noe om livshistorien til menneskene og miljøet rundt dem.

Mot slutten av nettutstillingen er det laget noen forslag til arbeidsoppgaver for elever på ulike trinn i grunnskolen og den videregående skolen. Oppgavene er utarbeidet i lys av læringsutbyttebeskrivelsene i samfunnsfag i gjeldende læreplaner. Det er også utarbeidet noen forslag til oppgaver for studenter.

 

Utstillingen er laget av førstearkivar Ine Fintland og rådgiver, dr.scient. Espen Andersen i nært samarbeid med historieprofessor Marie Smith-Solbakken ved Universitet i Stavanger. Bakgrunnen for den er det samarbeidet Arkivverket i en årrekke har hatt med Universitetet i Stavanger. Takk til lærerstudenter ved Universitetet i Stavanger og ved VID vitenskapelige høgskole som gjennom sitt kildearbeid har inspirert til å lage utstillingen.

 

En stor takk fortjener følgende personer som har bidratt i arbeidet:

  • Øystein Jonassen, rådgiver, Interkommunalt arkiv i Rogaland
  • Almina Jazavac, konsulent, Arkivverket
  • Erik Gunnar Aaberg, seniorrådgiver, Arkivverket
  • Hanne Karin Sandvik, papirkonservator, Arkivverket
  • Jan Alsvik, førstearkivar, Arkivverket, 
  • Jogeir Aartun, førstekonsulent, Arkivverket
  • Kari Frodesen, pensjonert seniorrådgiver, Arkivverket
  • Torkel Thime, førstearkivar, Arkivverket
  • Lisabet Risa, pensjonert førstearkivar, Arkivverket

 

Forkortelser som er brukt på arkivkildene

SAST - Statsarkivet i Stavanger

RA - Riksarkivet

IKA Rogaland - Interkommunalt arkiv i Rogaland