Veileder for overføring av arkiv etter nedlagte private virksomheter

Har du arkivmateriale etter en nedlagt privat virksomhet som du tenker kan ha historisk verdi? Her får du hjelp til hva du kan gjøre.

1 - Hva er arkiv etter private nedlagte virksomheter?

Med en nedlagt virksomhet mener vi en organisasjon, forening, stiftelse, bedrift eller institusjon som ikke lenger er aktiv. Virksomheten kan for eksempel ha opphørt som følge av konkurs, politiske beslutninger, samfunnsendringer eller teknologiske omveltninger. Som regel vil en nedlagt virksomhet ha skapt et arkiv mens den var aktiv. Det kan f.eks. være styresaker, korrespondanse, foto og film. Dette kan være lagret på papir eller digitalt på harddisker, i fagsystemer og i skytjenester.

De fleste arkivbevarende institusjoner mottar det vi med en fellesbetegnelse kaller privatarkiver. Privatarkiv etter virksomheter kan være svært gode kilder til forståelsen av samfunnet vårt og vår felles historie.

1.1 - Målgruppe

Denne veilederen er for deg som kjenner til et arkiv etter en nedlagt privat virksomhet som bør tas vare på for ettertiden. Både enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan ha informasjon om slike arkiver. 

Har du et arkiv fra en aktiv privat virksomhet? Gå hit [veileder under utvikling, lenke kommer] 

Har du et arkiv etter deg selv eller andre personer? Gå hit.

2 - Hvorfor overføre arkivet?

Private virksomheter er og har i lang tid vært en vesentlig del av det norske samfunnslivet. Arkiver etter slike virksomheter inneholder ofte dokumentasjon som kan være avgjørende for å forstå utviklingen av vårt samfunn.

Grunner til å overføre arkiver etter nedlagte virksomheter til en bevaringsinstitusjon:

  • Bidra til helhetlig samfunnsdokumentasjon
    Ved å bidra til at arkiver etter nedlagte private virksomheter blir bevart, bidrar man samtidig til en helhetlig samfunnsdokumentasjon. Slike arkiver kan være verdifulle for forskere og andre arkivbrukere. Arkiver fra offentlig virksomhet gir oss ikke denne helheten alene.
  • Spar plass og penger
    Ved å overføre et arkiv til en arkivinstitusjon sparer man både plass og penger. Samtidig blir viktig arkivmateriale trygt bevart for fremtiden.
  • Trygg lagring av elektronisk materiale
    Ved å overføre elektronisk materiale til en bevaringsinstitusjon sikres materialet. Du får en trygg håndtering av personopplysninger, reduserer lagringskostnader og nødvendige datamigreringer blir ivaretatt. 
  • Økt tilgjengelighet
    Ved å overføre et arkiv til en bevaringsinstitusjon blir arkivmaterialet oppbevart sikkert i arkivmagasiner, og gjort tilgjengelig for de mange som har stor nytte av materialet. Bevaringsinstitusjoner gjør materialet tilgjengelig og søkbart gjennom Arkivportalen og Digitalarkivet. 
  • Bidra til lokal og nasjonal historie
    Nedlagte virksomheter kan ha nasjonal betydning, men samtidig være forankret i et lokalsamfunn. F.eks. vil arkiver etter hjørnesteinsbedrifter kunne si mye om lokale forhold som ikke går frem av offentlige arkiver.

3 - Hvor kan jeg levere arkivet?

Det finnes flere arkivinstitusjoner, bibliotek og museer som tar vare på arkiv etter private nedlagte virksomheter. Så hvem skal du levere arkivet til? Tenk gjennom følgende spørsmål:

  • Har materialet størst tilhørighet lokalt, regionalt eller nasjonalt?
  • Hvilket samfunnsområde eller næring har virksomheten hørt til?

Dette har mye å si for hvem arkivet kan overføres til.

3.1 - Jeg har et arkiv med lokal eller regional tilknytning

Dersom arkivet hovedsakelig har lokalhistorisk innhold eller stammer fra en privat nedlagt virksomhet som har sterk regional tilknytning, kan du kontakte institusjonen som har ansvaret for regionen.

I hvert fylke er det en fylkeskoordinerende institusjon for privatarkiv. Denne institusjonen samordner det lokale og regionale arbeidet med bevaring av privatarkiv.

Du kan klikke på plusstegnene under for å få mer informasjon.

Kontaktpersoner:

Østfoldmuseene: Hege Hauge Tofte - hegtof@ostfoldmuseene.no
Museene i Akershus: Katja Nicolaysen - katja.nicolaysen@mia.no 
Vestfoldarkivet: Ann Tove Manshaus - ann.tove.manshaus@vestfoldmuseene.no

Kontaktperson:

Oslo byarkiv: Kirsti Gulowsen - kirsti.gulowsen@kul.oslo.kommune.no

Kontaktperson: 

Fylkesarkivet i Innlandet: Marit Hosar, IKA Opplandene - marit.hosar@innlandetfylke.no

Kontaktpersoner:

Vestfoldarkivet: Karianne Schmidt Vindenes, karianne.schmidt.vindenes@vestfoldmuseene.no
Telemarksarkivet: Dan Velle  d.velle@nia.museum.no

Kontaktpersoner:

Aust-Agder museum og arkiv: Yngve Schulstad Kristensen - Yngve.Schulstad.Kristensen@aama.no
Statsarkivet i Kristiansand: Kristin Lindqvist  - krilin@arkivverket.no 

Avventer nyoppnevning fra Rogaland fylkeskommune.

Kontaktpersoner:

Fylkesarkivet i Vestland: Sturla Binder -  sturla.binder@vlfk.no. og Per Olav Bøyum  - Per.Olav.Boyum@vlfk.no

Kontaktperson:

IKA Møre og Romsdal: Åsta Vadset - asta.vadset@ikamr.no

Kontaktperson:

IKA Trøndelag: Tone Stakvik - tone.stakvik@ika-trondelag.no

Kontaktperson:

Arkiv i Nordland: Solveig Lindbach Jensen - soljen@nfk.no

Kontaktperson:

Troms og Finnmark fylkesbibliotek: Helena Maliniemi - helena.maliniemi@tffk.no

3.2 - Jeg har et arkiv av nasjonal betydning

Arkivet kan ha nasjonal betydning hvis ett eller flere av punktene nedenfor er oppfylt:

  • Virksomheten var landsdekkende
  • Virksomheten hadde betydning for utviklingen av Norge og det norske samfunnet som helhet
  • Arkivet dokumenterer hendelser eller perioder av særskilt betydning for Norges historie

Arkivverket deler ansvaret for å bevare arkiver av nasjonal betydning med flere institusjoner. Disse institusjonene deler bevaringsansvar mellom seg etter samfunnsområde og næring.

Kontakt de aktuelle institusjonene hvis du tror arkivet etter den private nedlagte virksomheten er av nasjonal betydning og er sterkt knyttet til:

Nasjonalbiblioteket – bevarer arkiv fra forfattere, kunstnere, scenekunstnere, forskere og andre kulturpersoner, bedrifter, institusjoner og foreninger innen norsk kulturliv.

Kontaktinformasjon: spesiallesesalen@nb.no. Klikk her for nettside

 

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) – bevarer arkiv med tilknytning til arbeiderbevegelsen, og fra venstresiden i norsk politikk.

Kontaktperson: Ole Martin Rønning. Klikk her for nettside

Misjons- og diakoniarkivet (MDA) bevarer arkiv fra misjons- og diakonibevegelsen, kristne kirkesamfunn og organisasjoner.

Kontaktperson: Silje Dragsund Aase. Klikk her for nettside

Skeivt arkiv – bevarer arkiv fra personer og organisasjoner tilknyttet skeiv historie eller LHBT+ historie.

Kontaktperson: Hanna Gillow-Kloster (permisjon). Heidi Rohde Rafto (fungerer). Klikk her for nettside

Norsk Sjømatarkiv – bevarer arkiv fra personer, bedrifter og organisasjoner med tilknytning til norsk havbruk.

Kontaktperson: Terje Haram. Klikk her for nettside

Norsk bergindustriarkiv - bevarer arkiv fra personer, bedrifter og organisasjoner med tilknytning til norsk bergindustri.

Kontaktperson: Ingrid Nøstberg. Klikk her for nettside

Norsk senter for folkemusikk og folkedans – bevarer arkiv med tilknytning til norsk folkemusikk og folketradisjoner.

Kontaktperson: Ellen Krageberg. Klikk her for nettside

Sámi arkiiva - Sámi Arkiivvas lea našuvnnalaš ovddasvástádus váldit vuostá, seailluhit ja gaskkustit álbmogii arkiivamateriála sámi servodagas. Ulbmilin lea sihkkarastit čálalaš historjjálaš gálduid mat sáhttet čuvget sámi historjjá, ja lágidit daid nu ahte olbmot daid olahit.

Samisk arkiv har et nasjonalt ansvar for å ta vare på samisk dokumentasjon. Arkivene sikres for fremtiden i spesialmagasiner. Politikere, forskere, samiske institusjoner, foreninger, reinbeitedistrikt, fiskarlag, slakterier og andre bedrifter leverer arkiver hit for å unngå tap av kunnskap for ettertida.

Kontaktperson: Inga Marja Steinfjell. Klikk her for nettside

Hvis den private nedlagte virksomheten er av nasjonal betydning og ikke er knyttet til noen av samfunnsområdene over, er det sannsynligvis Arkivverket som skal bevare arkivet.

4 - Hva trenger Arkivverket å vite om arkivet?

Arkivverket trenger et grunnlag for å vurdere om arkivet bør bevares. For å kunne gjøre dette trenger vi informasjon om arkivet og arkivskaperen. Vi forventer ikke at du skal kunne svare nøyaktig på spørsmålene nedenfor. Det er likevel en fordel å ha tenkt gjennom dem.

4.1 - Huskeliste over informasjon Arkivverket trenger å vite

Huskeliste over informasjon vi trenger fra deg:

  • Hvilken eller hvilke virksomheter er arkivet etter?
  • Hvilken rolle eller betydning har virksomheten hatt for samfunnet?
  • Hvilken tidsperiode dekker materialet? 
  • Hvor stort er arkivet?
    Hvor mange reoler eller hyller, eventuelt hvor mange paller, esker, permer o.l.? Hvor mange filer, systemer, gigabyte data?
  • Hvem eier arkivet i dag?
  • Hvor er arkivet lokalisert?
  • Er arkivet på papir og/eller digitalt?
  • Hva finnes i arkivet?
    Inneholder det protokoller, papirdokumenter, fotografier, lydkassetter eller video? Reklamemateriell som plakater og brosjyrer? Harddisker eller PCer? Er det lagret i skytjenester, sosiale medier eller egne nettsider?
    Inneholder det styresaker, brev og korrespondanse eller dokumentasjon fra virksomhetens driftsoppgaver?
  • Hvordan er den fysiske tilstanden på arkivet?
    Hvordan er lagringsforholdene? Er det støv, fukt, mugg eller skadedyr i materialet?
  • Inneholder arkivet personsensitive opplysninger? 
    Informasjon om personlige forhold, politisk ståsted, religion, helse, seksualitet, adopsjon etc.

Du finner også denne huskelisten under filnavnet "Huskeliste over informasjon vi trenger å vite om arkiv etter nedlagt privat virksomhet" nederst på siden om du vil laste den ned og fylle den ut.

All informasjon er verdifull for å vurdere arkivet og for å finne veien videre i samarbeidet om å overføre arkivet.

 

4.2 - Ressurser og finansiering

Før arkivet blir overført til Arkivverket må det være ordnet og registrert (mer om dette i punkt 5.2). Det krever ressurser i form av tid, penger og arbeidskraft. Siden eierskapet til arkiver etter nedlagte virksomheter i mange tilfeller er uklart, kan det være utfordrende å vite hvem som har ansvaret. Arkivverket kan bidra med råd og veiledning i arbeidsprosessen.

Tips og råd til hvordan man kan innhente ressurser/få arkivet klart for overføring til Arkivverket:

  • Ta samfunnsansvar
    Husk at arkiver er samfunnets kulturarv
  • Økonomisk gevinst
    Lagringsplass koster penger. De fleste bevaringsinstitusjoner lagrer arkiver for all fremtid, gratis eller betydelig rimeligere enn kommersielle aktører.
  • Samarbeide med andre som ser verdien i å bevare arkivet
    Lagringsplass koster penger. De fleste bevaringsinstitusjoner lagrer arkiver for all fremtid, gratis eller betydelig rimeligere enn kommersielle aktører. 
  • Få media interessert 
    Media kan bidra til at flere blir oppmerksomme på betydningen av å bevare arkivet. 
  • Søk midler fra offentlige og private fond, gjerne i samarbeid med bevaringsinstitusjonen

 

 
Kulturrådet:
På Kulturrådets nettsider finner du tilskuddsordninger, brukerstøtte og mer informasjon om hva du kan søke.
Kulturrådet gir ulike tilskudd til kunst og kultur over hele landet. De har støtteordninger for mange typer prosjekter og arbeid fra flere finansieringskilder.
[Her kan du velge fagområde, hva du skal søke støtte til og finansieringskilde].
 
 
Stiftelsen Fritt ord:
Fritt Ord deler ut støtte til prosjekter som bidrar til å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur. Tiltakene som støttes skal komme allmenn­heten til gode og være offentlig tilgjengelige.

https://frittord.no/

Sparebankstiftelsen DNB
Sparebankstiftelsen DNB støtter både lokale tiltak og nasjonale initiativer i Norge. De støtter tiltak blant annet innen kultur og kulturarv.

https://www.sparebankstiftelsen.no/no

Olav Thon Stiftelsen
 Stiftelsen deler ut støtte til allmennyttige formål som er samfunnsbyggende bidrag i Norge.

https://olavthonstiftelsen.no/

Det finnes andre mulige steder en kan søke støtte. Her gjelder det å tenke kreativt. Søk etter foreninger, bedrifter, legater og lignende som kan være interessert i å støtte prosjektet.

5 - Overføring til Arkivverket

5.1 - Avtale om overføring

Etter at man har avklart at arkivet skal overføres til Arkivverket inngår vi en avtale om avlevering. Der fastsetter vi en del premisser for eiendomsretten, fremtidig bruk og andre rettigheter og plikter i forbindelse med overføringen. I avtalen skal det også stå om arkivet blir avlevert eller deponert. Arkivverket ser helst at arkivet avleveres.

Avleveringsavtalen inneholder følgende: 

  • Overføring av eiendomsrett og eventuelle andre rettigheter, som åndsverk 
    Du som overfører et arkiv bekrefter at du ikke opptrer i strid med andres rettigheter. For et herreløst arkiv etter en privat nedlagt virksomhet kan dette være en utfordring. I slike tilfeller må avtaleteksten tilpasses.   
      
  • Ordning og katalogisering 
    Sammen avklarer vi hvem som har ansvar for klargjøring, ordning og listeføring  av arkivet. Dette er i de aller fleste tilfeller den som overfører arkivet, mens Arkivverket ferdigstiller katalogen etter at arkivet er overført.  
      
  • Tilgjengelighet for bruk 
    Avtalen skal avklare om arkivet skal være fritt tilgjengelig for bruk eller om det skal være klausuler som begrenser publikums adgang til arkivet. Det er flere typer klausuler med hjemler i ulike lover som kan være aktuelle. Dette avtaler vi i dialog med deg. Les mer om dette under utdypende informasjon i forbindelse med lovverk. 
      
  • Formidling 
    Avtalen avklarer Arkivverkets rettighet til å formidle arkivets innhold og eventuelle begrensninger. 
      
  • Generelt 
    Videre avklarer avtalen Arkivverkets rett til å kaste innhold som ikke har bevaringsverdi, samt forhold knyttet til eventuelt tilbakelån av arkivet, kontaktinformasjon og signaturer. I avtalen navngir man også arkivet.

Taushetsplikt 
Alle arkiver som oppbevares i Arkivverket og inneholder personsensitiv informasjon, blir underlagt klausul etter bestemmelser i forvaltningsloven. Dette gjelder uavhengig av hva giver ønsker, fordi ansatte i Arkivverket er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Opplysninger om noens personlige forhold er unntatt offentlighet i 60 år. Ved særlig sensitive opplysninger som helse, seksualitet, eller andre opplysninger av mer sensitiv art, gjelder 80 års unntak fra offentlig innsyn. I særlige tilfeller som adopsjon, gjelder 100 års klausul. I noen tilfeller kan Riksarkivaren godkjenne søknad om forskerinnsyn eller partsinnsyn i klausulert materiale. 

Tilgang til arkivet 
Ifølge arkivloven § 16 har arkiveier anledning til å bestemme forhold rundt adgang til arkivet i inntil 100 år fra avtalen inngås. Dette er likevel et punkt som man må komme til enighet om. Arkivverket ønsker ikke å ta imot et arkiv dersom det ikke er intensjonen til giver at det skal komme allmenheten eller forskningen til gode innen et rimelig tidsrom. Vi ønsker heller ikke klausuler som favoriserer noen forskere og utelukker andre fra å kunne bruke arkivet.  

Sensitive personopplysninger 
Du som overfører et arkiv må melde fra om det finnes personsensitivt innhold i arkivet. Marker gjerne i listen som gir oversikt over arkivet hvor i materialet man kan forvente å finne sensitivt innhold. Det er den som ordner arkivet som kjenner det best. Likevel er det fullt og helt Arkivverkets ansvar at ikke sensitive opplysninger kommer ut. Det er en trygghet for giver at vi tar dette ansvaret.   

Typiske klausulformuleringer   

    • Arkivet er utilgjengelig for bruk i 60 år. Adgang gis av Riksarkivaren. Forvaltningslovens §13  
    • Arkivet er utilgjengelig for bruk. Adgang gis av tidligere arkiveier. Arkivloven § 16  
    • Arkivet er kun tilgjengelig for forskere med relevant prosjekt. Adgang gis av Riksarkivaren. Arkivloven § 16.

Hvis du som overfører et arkiv ønsker å styre innsyn i arkivet gjennom søknader om bruk, må det fremgå hvem søknaden skal sendes til og hvordan.  Arkivgiver må selv sørge for at kontaktinformasjonen er oppdatert, slik at Arkivverket vet hvem vi skal henvise til.  

 

Du kan klikke på plusstegnet over for å få mer informasjon om taushetsplikt, tilgang til arkivet, sensitive personopplysninger og typiske klausulformuleringer. 

5.2 - Om klargjøring, ordning og listeføring

Før arkivet kan overføres til Arkivverket må det klargjøres for lagring hos en bevaringsinstitusjonen. Ordning innebærer sortering, pakking og listeføring, slik at arkivet blir systematisert og anvendbart for fremtidige brukere. 

Dersom du ikke har kapasitet til å ordne og listeføre selv, finnes det virksomheter som påtar seg slike ordningsoppdrag. Vi foreslår at du finner frem til disse tjenesteleverandørene på nett. Da kan du søke på for eksempel "ordningsoppdrag" eller "arkivfaglige tjenester".

5.3 - Digitalt innhold

I dag benytter de fleste bedrifter, organisasjoner, foreninger o.l. digitale verktøy i sin virksomhet. Arkiver fra de siste tiårene inneholder derfor i stor grad materiale på digitale medier.

Arkivverket har ulike standarder for hvordan digitalt skapt materiale kan tas vare på og langtidsbevares. Enkelte systemer har innebygde funksjoner som automatisk kopierer informasjon. Det finnes også verktøy vi kan bruke på systemer som ikke allerede har en denne funksjonen.

I noen tilfeller kan vi kopiere hele innholdet fra de digitale lagringsmediene. Men vi må også ha en oversikt over det digitale innholdet og strukturen. Her kan huskelisten fra 4.2 være til hjelp. 

Valg av metode avhenger av hvilke systemer og programvare virksomheten har brukt.  Arkivverket vil da samarbeid med dere bistå i valget av metode.

5.4 - Arkiv på papir

Når arkivet er papirbasert kan huskelisten (punkt 4.1 eller nederst på siden) hjelpe deg å få bedre oversikt over materialet.  

Hvor detaljert du skal ordne arkivet avhenger av størrelsen, og hva som er godt nok for at det blir anvendelig for brukerne. Dette avklares med Arkivverket i forbindelse med avtaleinngåelse.

Start først med en grovsortering. 

Er arkivet allerede sortert på en bestemt måte? Da skal arkivet fortsatt ha denne strukturen. Det vil si: Hold dokumenter som allerede ligger sammen i mapper eller ringpermer samlet! 

Finner du ingen spor etter opprinnelig struktur? Sorter da etter typer av innhold, altså ting som hører naturlig sammen. Eksempler på slike innholdstyper er styreprotokoller, brev og korrespondanse, rapporter, fagsaker, foto/lyd/film. Disse vil hver for seg utgjøre egne serier i et ferdig ordnet arkiv.

Etter en slik grovsortering, hvor du har sortert etter typer av innhold, kan du gå i gang med å fin ordne innen de ulike hovedkategoriene, for eksempel kronologisk, alfabetisk m.m. 

Det kan være vanskelig å vurdere hvilke papirer og dokumenter du skal ta vare på. Du kan stille deg tre spørsmål som gjør valget enklere: 

  • Forteller arkivet noe om virksomhetens arbeid, formål eller samfunnsoppdrag? 
  • Forteller arkivet noe viktig om samfunnet omkring virksomheten?
  • Kan arkivet ha verdi for forskere, forfattere eller lignende? 

Dersom du kan svare ja på ett, eller alle spørsmålene er det antakelig bevaringsverdig. 

Følgende materiale skal ikke leveres til Arkivverket: 

  • Dokumenter som kun er av kortvarig interesse for virksomheten, eller de involverte
  • Kopier, trykksaker som avisutklipp, rundskriv og annet lett tilgjengelig materiale
  • Dokumenter som finnes i andre arkiver 

 

Når arkivet er sortert skal du pakke dokumentene i syrefrie arkivbokser og mapper. Dette for å beskytte materialet mot nedbrytning. Vi foreslår at du søker deg frem til leverandører på nett. Søk gjerne på for eksempel "syrefrie arkivbokser" og "syrefrie arkivmapper".

Sørg for å fjerne alt som kan skade papiret. Dette er:

  • ringpermer
  • binders
  • plastlommer
  • plaststrips
  • spiralinnbinding
  • skilleark i plast
  • gummistrikker

Legg dokumenter som hører sammen i omslag. Her kan du for eksempel bruke et vanlig A3-ark. Skriv på omslaget hva innholdet er og ytterår, dvs. årstall fra eldste til yngste dokument. Bruk gjerne informasjonen som allerede står på materialet.

Putt deretter mappene i en arkivboks. Igjen foreslår vi at du søker deg frem til leverandører på nett. Sørg for å utnytte plassen i esken, men ikke fyll den slik at den “buler”!

Pakking i arkivbokser.png
 

Nummerer så eskene og skriv på hva de inneholder og ytterår. Bruk helst blyant. Eksempel: Innkommende brev 1940-1950.   

Vi må ha en liste, eller et register for å kunne finne frem i arkivet. Listen viser hvordan arkivet er sortert, og hva hver enkelt boks og omslag inneholder. Det er ikke nødvendig å registrere hvert enkelt dokument. Du skal skrive det samme i listen som står på omslag og boksene. I mange tilfeller er det tilstrekkelig å bare listeføre bokser, ikke hvert enkelt omslag.

Vi ønsker listen i digital form. Bruk den nedlastbare malen for listeføring og registrering som er vedlagt nederst på denne siden.

Når du er klar til å overføre arkivet kontakter du Arkivverket for å avklare veien videre. Husk at du alltid må avtale tid før du leverer arkivet.

Som inspirasjon kan du bruke denne veilederen for klargjøring, ordning og listeføring av offentlige arkiver.

Har du spørsmål som denne veilederen ikke har gitt svar på? Har det dukket opp noen utfordringer med ordning og pakking av arkivet? Er det noe som er uklart?

Ta kontakt med oss. Arkivverket ønsker å komme i kontakt med alle som har interessante arkiv etter nedlagte virksomheter. Vi vil hjelpe deg videre på veien.