ENG
Pa 0653_valgplakat 1949_.Bondepartiet_Livskraftig jordbruk

Valgplakater

I arkivverket har vi en rekke arkiv etter de norske politiske partiene. Disse inneholder også trykksaker brukt i forbindelse med valgkampene opp gjennom tidene.

Her får du et lite bildedryss med eksempler på de litt mer fargerike valgplakatene og valgprogrammene vi har i Arkivverket. Legg merke til symbolbruken og slagordene som er brukt.

Høyre
Høyre ble stiftet i 1884 og er dermed landets nest eldste parti. I starten kalte de seg for De konservative foreningers centralstyre. Navnet Høyre ble i starten brukt nedsettende av andre politiske motstandere.

Plakatene under er hentet fra privatarkivet etter Høyres hovedorganisasjon for stortingsvalget 1936. Mellomkrigsårene, altså årene mellom første verdenskrig og andre verdenskrig, var i Norge en periode fylt med store motsetninger mellom de borgerlige og arbeiderklassen. Det ble kranglet om skatt – da som nå – men også temaer som bolignød, arbeidsløshet og ikke minst redselen for kommunismen var sentral.

PA0583_Høyre valgbrosjyre_1936-
Arkivref: PA 0583, Høyres hovedorganisasjon, egne trykksaker nr. 214, Stortingsvalget 1936.
PA0583, Høyre, valgbrosjyre 1936_levebrød
Arkivref: PA 0583, Høyres hovedorganisasjon, egne trykksaker nr. 214, Stortingsvalget 1936.
Pa0583, Høyre, valgbrosjyre 1936, revolusjon
Arkivref: PA 0583, Høyres hovedorganisasjon, egne trykksaker nr. 214, Stortingsvalget 1936.
Pa0583,Høyre, valgplakat 1936, Fritt folk
Arkivref: PA 0583, Høyres hovedorganisasjon, egne trykksaker nr. 214, Stortingsvalget 1936.

 

 

Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Partiet ønsket å organisere arbeiderne til kamp mot et mer rettferdig og sosialistisk samfunn. Arbeiderpartiet vant sin første regjeringsmakt ved valget i 1935.

PA0583, brosjyre for Arbeiderpartiet 1936
rkivreferanse: PA 0583, Høyres hovedorganisasjon, egne trykksaker nr. 214, Stortingsvalget 1936.
Arbeiderpartiet_stortingsvalg 1936_1
Arkivreferanse: PA 0583, Høyres hovedorganisasjon, egne trykksaker nr. 214, Stortingsvalget 1936.
Arbeiderpartiet_stortingsvalg 1936_2
Arkivreferanse: PA 0583, Høyres hovedorganisasjon, egne trykksaker nr. 214, Stortingsvalget 1936.
Ap 1949 plakat
Arkivreferanse: Statsarkivet i Trondheim, plakat Arbeiderpartiet
Jernbane AP 1949
«Den 10 oktober skal vi gjøre vår plikt. Da skal jernbanefolkene være å finne i den mektige fylkingen av småkårsfolk som skal bære ideen om et bedre samfund frem til seier.» Arkivreferanse: Statsarkivet i Trondheim, Dc/18, Flyer fra Norsk jernbaneforbund.

 

Senterpartiet
Partiet så dagens lys i 1920 under navnet Bondepartiet. Som navnet viser var de opptatt av å støtte bøndenes og fiskernes interesser. Etter Arbeiderpartiet ble Bondepartiet dermed det andre klassepartiet i Norge. I 1959 endret partiet navn til Senterpartiet og viste dermed hvor de plasserer seg politisk.

Valgplakater kan være ganske kjedelige å se på, men i 1949 kunne Bondepartiet vise til en rekke fargerike plakater.

Pa 0653_valgplakat 1949_Bondepartiet. Nei til kontorstyre
Arkivreferanse: Riksarkivet, PA 0652, Senterpartiet, Plakater, nr. 152-1
Pa 0653_valgplakat 1949_.Bondepartiet_Livskraftig jordbruk
Arkivreferanse: Riksarkivet, PA 0652, Senterpartiet, Plakater, nr. 152-1
Pa 0653_valgplakat 1949_Bondepartiet,Til vern
Arkivreferanse: Riksarkivet, PA 0652, Senterpartiet, Plakater, nr. 152-1
PA0653_valgplakat 1949, Bondepartiet, Jamstelling
Arkivreferanse: Riksarkivet, PA 0652, Senterpartiet, Plakater, nr. 152-1

 

Venstre
Venstre er Norges eldste partiorganisasjon, stiftet i 1884. Ved sin stiftelse gjennomførte de en gradvis parlamentarisme i Norge. De har også stått sterkt for religionsfrihet og allmenn stemmerett.  

I 1918 var målstriden sterkt til stede i partienes program, men venstres program for dette året er vel nærmest uleselig for mange i dag. Det hjelper heller ikke at man skrev Å med to AA. Klarer du å forstå hva de mener med:

 «Dei laakne fylgjone som dyrtid og varenaud hev havt og endaa meir kann faa for land og folk, maa bøtast med alle dei raadene me hev – med serskilde dyrtidsraadgjerder og med aa auka heimeavlen.»

Vinstre 1918
Arkivreferanse: Statsarkivet i Trondheim, pa-253/10
Venstre_valgplakat_år_ukjent
Årstall ukjent. Arkivreferanse: Riksarkivet, PA 0876, Venstres hovedorganisasjon, nr. 11 Valgbrosjyrer.
PA 0876, venstre, valgbrosjyre 1
Årstall ukjent, men antagelig en gang på 1980-tallet. Arkivreferanse: Riksarkivet, PA 0876, Venstres hovedorganisasjon, nr. 11 Valgbrosjyrer.
PA0876, Venstre, valgbrosyre 2
Årstall ukjent, men antagelig en gang på 1980-tallet. Arkivreferanse: Riksarkivet, PA 0876, Venstres hovedorganisasjon, nr. 11 Valgbrosjyrer.

 

 

Det liberale folkepartiet
Det nye folkepartiet ble opprettet i 1972 etter en partisplittelse fra Venstre. Splittelsen skjedde på grunn av en indre uenighet i partiet Venstre om medlemskap i EEC (i dag EU). Venstres partiprogram krevde at medlemmene skulle være i mot medlemskap i EEC, derfor brøt de som var for et medlemskap ut og dannet et nytt parti. Dette ble først kalt for Folkepartiet Nye Venstre, men måtte endre navnet til Det Nye Folkepartiet etter protester fra Venstre. I 1980 endret de navnet til Det Liberale Folkepartiet. Partiet ble nedlagt og innlemmet igjen i Venstre i 1988.
 

Det nye folkepartiet
Valgplakat fra 1977. Arkivreferanse: Riksarkivet, PA 0632, Det Liberale Folkeparti, eske nr. 126 Kommune og Stortingsvalg, 1977-1979.

 

Ordliste

Parlamentarisme = Parlamentarisme er en politisk styreform. At en stat er parlamentarisk, betyr at regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater. Norge har parlamentarisme som styreform.

(Hentet fra Store Norske leksikon)