ENG
lepra SAB

Lepra / spedalskhet

Lepraarkivene i Bergen (1688-1967) dokumenterer en unik medisinsk historie, med store vitenskapelige gjennombrudd både for mikrobiologi og epidemiologi.

lepra SAB
Leprasyk, tegning fra Johan Ludvig Losting Atlas colorie de spedalskhet (1847). Losting høstet gode kritikker for sine leprategninger på Verdenssutstillingen i Paris i 1855.

 

armauerhansen_lepra SAB
Gerhard Henrik Armauer Hansen i sitt arbeidsrom på Pleiestiftelsen i Bergen ca. 1895, der han ved hjelp av mikroskop oppdaget leprabasillen i 1873. Lepramuseet i Bergen

Du kan laste ned kildene nederst på denne siden

Lepraarkivene består av arkivene etter Overlegen for den spedalske sykdom, Pleiestiftelsen nr.1, Lungegårdshospitalet, St. Jørgens hospital og Lepramuseet.

Leprahospitalet St. Jørgen er omtalt fra 1400-tallet og lepra var vanlig i Norge på 1800-tallet. Infeksjonssykdommen forårsaker skader i hud og nerver. Se bildet over.

Fra 1600-tallet var Norge og Island de eneste landene i Vest-Europa som i stort omfang var plaget av lepra. Lepraarkivene er dermed enenestående samling av kilder fra denne tiden og frem til vår tid. Arkivene viser hvordan norske leger stod sentralt i forskningen på lepra på 1800-tallet. I 1854 fikk vi en overlege for den spedalske sykdom og i 1856 hadde vi et landsdekkende pasientregister. Pasientregistrene viser hvordan familier og samfunn ble rammet, og gjennom journaler og rapporter kan pasientene følges gjennom sykdomsprosess og institusjonsapparat.

Da Armauer Hansen i 1873 identifiserte leprabasillen, kunne man slå fast at sykdommen bredte seg gjennom smitte. Fra da ble det mulig å sette inn tiltak, og tallet på norske pasienter falt raskt mot null. Sykdommen blir fortsatt kalt for Hansen's Disease i mange land.

Last ned

  • lepra SAB
    83.3 KB
  • armauerhansen_lepra SAB
    2.2 MB