ENG
Høyblokken_fra_Einar_Gerhardsens_plass

Høyblokken i Regjeringskvartalet i Oslo, fotografert i 2009. Foto: Helge Høifødt / Wikimedia Commons.

Informasjon om prosjektet

Informasjon om FoSam, prosjektet og intervjuene.

Om FoSam

FoSams overordnede mål er å identifisere og analysere de endringer som har funnet sted i norsk politisk kultur fra siste halvdel av 1970-tallet til begynnelsen av 1990-tallet. En sentral del av arbeidet har vært knyttet til intervjuer med medlemmer av de norske regjeringene i perioden 1977-1986. Hensikten er å fremskaffe, sikre og gjøre tilgjengelig dokumentasjon som kan bidra til forståelsen og fortolkningen av politiske prosesser i den aktuelle perioden. 

Intervjuprosjektet har hatt som formål å avhjelpe problemene knyttet til innsamling av kilder, særlig med tanke på sparsom forekomst av brev og dagbøker fra sentrale samfunnsaktører i samtidshistorien.  Intervjuene inneholder materiale av stor interesse for historiske og samfunnsvitenskapelige analyser av utviklingstrekk i norsk politikk fra 1970 årene av. De utgjør en omfattende samling av muntlige kilder, som i liten grad er tilgjengelig på annen måte.

Prosjektet har fokusert på karakteristikken av 1970- og 80-tallet som en overgangtid fra det som har vært kalt "den sosialdemokratiske orden". Gjennom intervjuer med sentrale samfunnsaktører har FoSam forsøkt å få fram aktørenes egne versjoner av sin innsats og deres syn på perioden i sin helhet. 

Tilnærming

Den metodiske tilnærmingen i FoSams intervjuprosjekt bygger på modellen fra Presidential Oral History Project ved Miller Center of Public Affairs, University of Virginia. Dette prosjektet har i mer enn 25 år arbeidet med å gjennomføre intervjuer og bygge opp en samling av muntlige kilder bestående av intervjuer med tidligere medlemmer av staben til de amerikanske presidentene f.o.m. Carter-administrasjonen. 

Prosjektet innebærer grundige og omfattende forberedelser fra FoSams side. Utarbeidelsen av dokumentasjonsmappene har fått stor vekt for å sikre at intervjuene holder en høy kvalitet. Intervjuene er lagt opp som et seminar, der dialog mellom intervjuer og intervjuobjektet står sentralt. 

FoSam har også gjort et omfattende etterarbeid med intervjuopptakene. Alle intervjuene er blitt transkribert og deretter redigert. Vi har et ønske å beholde noe av den muntlige formen i intervjuteksten. Alle redigerte intervjutekster er blitt godkjent av intervjuobjektet, etter at de har hatt mulighet til å gjøre sine egne rettelser. De fleste intervjuene er blitt godkjent til bruk for forskning og/eller allmenn tilgjengliggjøring. Det har hele tiden vært opp til deltagerne selv å bestemme i hvilket omfang materialet skal gjøres tilgjengelig.

Arbeidet med å gjennomføre et intervjuprosjekt i regi av Forum for Samtidshistorie (FoSam) ble startet våren 2003. Hensikten var å intervjue sentrale norske samfunnsaktører.

Regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter, medlemmer av forvaltningen, representanter for arbeidslivsorganisasjoner mv. Opplegget bygger på erfaringer fra Presidential Oral History Project ved Miller Center of Public Affairs, University of Virginia. Dette senteret har i mer enn tjue år arbeidet med å gjennomføre intervjuer og bygge opp en samling av muntlige kilder bestående av intervjuer med tidligere medlemmer av staben til de amerikanske presidentene f.o.m. Carter-administrasjonen. Virksomheten og de metodiske innfallsvinklene i Miller-senterets arbeid ble en viktig inspirasjonskilde for Fosams intervjuer.

Prosjektet har hovedsaklig konsentrert seg om de tre regjeringene i perioden 1977-1986; Nordli, Brundtland (I) og Willoch (I). Prosjektet har også intervjuet statsråder fra regjeringene Willoch (II), Bruntland (II) og Jan P. Syse. I perioden 2004-2011 er 36 sentrale politiske aktører blitt intervjuet, hvorav 32 er tidligere regjeringsmedlemmer, inkludert tre statsministere. 

Et pilotprosjekt foregikk fra november 2003 til januar 2005. Her ble det lagt vekt på å gjennomføre intervjuer med et utvalg tidligere regjeringsmedlemmer fra tidsrommet 1977-1983, det vil si regjeringene Oddvar Nordli, Gro Harlem Brundtland I og Kåre Willoch I. De positive erfaringene førte til at prosjektet ble utvidet. Prosjektet har etter dette også omfattet medlemmer av regjeringene Kåre Willoch II, Gro Harlem Brundtland II, og statsråder fra regjeringen Jan P. Syse. Planen om å utvide prosjektet til også å omfatte andre samfunnsaktører ble fulgt opp gjennom intervjuene med Karl Glad og Leif Haraldseth.

Tilgjengeliggjøring

I 2011 inngikk Riksarkivet og Forum for Samtidshistorie en avtale om overføring av alt materialet knyttet til prosjektet. I forlengelse av dette har FoSam og Riksarkivet samarbeidet om å presentere deler av prosjektet på Arkivverkets nettsider.

Et viktig ledd i prosjektet har vært innsamling og sammenfatning av skriftlig dokumentasjon for hvert enkelt intervjuobjekt. Dokumentasjonsmappene har vært brukt av intervjuobjektene og intervjuerne i forberedelsene til intervjuet. Denne kildesamlingen er overført til Riksarkivet og vil være fritt tilgjenglig for forskere. 

Finansiering

Ved siden av egne midler, har FoSam har fått økonomisk støtte til prosjektet fra eksterne kilder. Prosjektet har vært finansiert gjennom en grunnbevilgning fra Universitetet i Oslo. I november 2004 ble denne finansieringen supplert med midler fra institusjonen Fritt Ord, og disse midlene bidro til at prosjektet kunne føres videre i en ny periode. I 2006 ble prosjektet støttet av Sparebankstiftelsen DnB NOR. Dette sikret finansieringen i perioden 2007-2009. Det ble også utarbeidet en søknad om støtte fra Forskningsrådet som ledd i satsingen på infrastruktur for forskning. Denne søknaden ble avslått, og det ble bestemt at prosjektet skulle avsluttes.

Fritt Ord har stilt midler til rådighet for avslutningsarbeidet, som innebar gjennomføring av allerede planlagte intervju og bearbeidingen av de resterende intervjuer, og avlevering av prosjektets materiale til Riksarkivet.

Målsetning

Formålet med intervjuprosjektet har vært å bygge opp en samling av muntlige kilder som vil være relevante for forskere som arbeider med problemstillinger knyttet til endringer i den norske politiske kultur – i vid forstand – fra siste halvdel av 1970-tallet og til begynnelsen av 1990-tallet.

Intervjuene er blitt gjennomført med sikte på at de skal ha kildeverdi både for studiet av de fagfeltene hvert enkelt intervjuobjekt har hatt hovedansvar for i sine stillinger, og for studiet av politikk og politisk kultur mer allment, når det gjelder politikkens innhold og former. Spørsmålet om hvorvidt de endringene som har funnet sted er et resultat av systemtvang eller om de har vært aktivt villet fra politikernes side har stått sentralt. Det har vært ambisjonen å fremskaffe kilder som både kan ha selvstendig interesse og fungere som et supplement til skriftlige kilder.

Allerede fra starten av prosjektet har det vært diskutert om intervjuene helt eller delvis skulle gjøres tilgjengelige for offentligheten. Det har videre vært et mål å bidra til så vel den metodiske utviklingen innen feltet "oral history" internasjonalt, som til økt bruk av muntlige kilder i studiet av politiske eliter i Norge.

Forberedende arbeid

Personvern og meldeplikt

Første ledd i det praktisk forberedende arbeidet var å avklare viktige personvernspørsmål. Alle prosjekter som samler inn eller behandler personopplysninger har plikt til å sende meldeskjema til personvernombudet for forskning, og må forholde seg til personvernforskriftens bestemmelser om håndtering og arkivering. Det stilles krav både til prosjektets gjennomføring og til arkiveringen av de innsamlete opplysningene. I meldeskjemaet er prosjektets planlagte aktivitet blitt presentert, med vekt på utvalgskriterier, rutiner for førstegangskontakt, opplysninger om intervjuobjektenes rettigheter og planene for hvordan datainnsamling og arkivering skulle finne sted.

Kontakt med respondentene

Gjennom hele prosjektet har vi hatt et godt samarbeid med respondentene. Det ble utformet et standardbrev til bruk ved førstegangshenvendelser til de som skulle intervjues. Her ble det lagt vekt på at en viktig del av FoSams oppgave er å identifisere og analysere endringer i norsk politisk kultur de siste 30 årene, og at målet er å utvikle en samling av muntlige kilder som kan belyse ulike aspekter ved denne endringsprosessen. En samtykkeerklæring til undertegning var vedlagt forespørselen. Det ble understreket at deltakelse var frivillig, samtidig som det ble påpekt at det ville være mulig å trekke seg fra videre deltakelse på et hvilket som helst tidspunkt. Selve opplegget for intervjuprosjektet, dvs. hvilke forberedelser som ville bli gjort, hvordan intervjuet skulle  gjennomføres og hva som ville skje etter intervjuene ble også presentert. Etter at kontakt var etablert, ble den videre gjennomføringen av prosjektets ulike faser gjort i dialog med intervjuobjektene.

En utfordring som viste seg større enn antatt, gjaldt tidsplanlegging av intervjuene. Erfaringene fra intervjuprosjektet ved Miller Center of Public Affairs hadde forberedt oss på at dette kunne by på problemer, men vi ble allikevel overrasket hvor mye arbeid det krevde, til tross for at kontakt med intervjuobjektene ble opprettet om lag to måneder før ønsket intervjudato.

Faglige forberedelser: Dokumentasjonsmapper

I planleggingen av et prosjekt som tar sikte på å fremskaffe muntlige kilder står man overfor en lang rekke utfordringer, ikke minst når man ønsker å gjennomføre intervjuer om prosesser og begivenheter som fant sted for mer enn 20 år siden. En problemstilling er knyttet til de enkelte intervjuobjektenes hukommelse, en annen deres tanker om hvordan de ønsker å formidle sin egen virksomhet, en tredje at flere av de aktuelle intervjuobjektene tidligere har gitt en framstilling av sin egen aktivitet i skriftlig form, for eksempel i memoarer. For å sikre kvaliteten på et intervju av 5-6 timers varighet, og for å unngå at intervjuet i all hovedsak inneholder opplysninger som er tilgjengelige i skriftlige kilder, er omfattende forberedelser en nødvendighet.

Slike forberedelser kan gjøres på flere måter: Gjennom samtaler mellom de prosjektansvarlige og intervjuobjektet i forkant av intervjuet, gjennom faglige foredrag som innledning til intervjuet, ved utarbeidelse av papers eller utvalg av relevante artikler som legges til grunn, eller ved å samle ulik skriftlig dokumentasjon i såkalte "briefing books", eller dokumentasjonsmapper, som FoSam har valgt å kalle dem. En dokumentasjonsmappe er en samling av ulike tekster som legges til grunn for den muntlige samtalen. Mappene inneholder stoff av svært ulik karakter, både biografisk materiale og tekster angående enkeltsaker eller prosesser. I hver mappe finnes det kronologiske oversikter – tidslinjer – over så vel intervjuobjektets individuelle karriere som over miljøer og institusjoner som intervjuobjektet hadde vært en del av. Kortfattede biografiske framstillinger, for eksempel artikler fra Norsk biografisk leksikon er også inkludert. I tillegg er det utarbeidet og samlet inn stoff om eller av respondenten og vedkommendes virksomhet.

Utvalget av stoff varierer fra person til person, men illustrerende eksempler er: (Utdrag av) taler, innlegg, artikler eller bøker skrevet av respondenten, sammendrag/utdrag av stortingsforhandlinger, proposisjoner, offentlige utredninger og lignende der respondenten hadde deltatt, utdrag/sammendrag av partiprogrammer eller andre politiske dokumenter, avis- og tidskriftartikler (i sin helhet eller sammendrag/utdrag), utdrag eller sammendrag av vitenskapelige arbeider om respondenten selv, vedkommendes miljø, politiske spørsmål der vedkommende spilte en rolle, eller om den aktuelle tidsperioden. I tillegg inneholder dokumentasjonsmappene forslag til emner for intervjuet. Disse er forsøkt utformet som temaer for samtale mer enn som avgrensete spørsmål. Dokumentasjonsmappene inkludert emneforslagene ble sendt til intervjuerne og til respondentene i god tid før selve intervjuet.

Dokumentasjonsmappene er ment å ha flere funksjoner: De skulle være grunnlagsmateriale i intervjuernes forberedelser til intervjuet, de skulle fungere som en støtte til intervjuobjektets hukommelse, de skulle vise hvilke opplysninger som allerede eksisterer i form av skriftlige kilder, og de skulle synliggjøre hvilke problemstillinger man fra intervjuprosjektets side ønsket å fokusere på.

Dokumentasjonsmappenes form har, som forventet og ønsket, stor betydning for intervjuenes form: Detaljopplysninger, for eksempel om konkrete begivenheter, ble i liten grad gjentatt – i stedet ble de i flere tilfeller supplert med ny kontekst. Kombinasjonen av de foreslåtte emnene og de muntlige spørsmålene som ble stilt, medvirket også til at intervjuobjektene reflekterte rundt sin egen rolle – og den politiske utvikling i deres periode som statsråder. Dokumentasjonsmappene kom også til å spille en viktig rolle for å etablere tillitt mellom intervjuprosjektet og respondentene, og høstet ros fra intervjuobjektene. Mappene ble utarbeidet av grupper sammensatt av nyutdannede historikere og historiestudenter på masternivå under veiledning av en eller flere seniorforskere.

Gjennomføring av intervjuene

Alle intervjuene har blitt lagt opp slik at de kunne gjennomføres i løpet av en dag. Et unntak var intervjuet med Gro Harlem Brundtland, som ble gjennomført over en periode på to dager. Det ble ansett nødvendig for å dekke de emnene som var ønskelig. Varigheten på intervjuene har variert noe, men 5-6 timer har vært normalen. Varigheten avhenger både av omfanget av emner som blir tatt opp og hvor lang tid det har tatt å gå gjennom de temaene man har satt opp.

Intervjuene ble gjennomført i ulike lokaler på Blindern. Vi åpnet også for at intervjuobjektene selv kunne foreslå møtested. Flere deltagere benyttet dette tilbudet av helsemessige og andre årsaker. Det er allikevel vår erfaring at de personene som har deltatt i prosjektet har hatt god erfaring med å takle en intervjusituasjon, og da spiller stedet mindre rolle. Kravene som ble stilt til lokalene, var at de skulle være så godt skjermet som mulig med tanke på støy utenfra.

Valg av tidspunkt ble bestemt etter hva som passet for intervjuobjektene. Enkelte intervjuer startet etter lunsj og gikk utover ettermiddagen, men de fleste startet tidlig på formiddagen og ble gjennomført i to sesjoner, en før og en etter lunsj.
De respondentene som ikke var bosatt i det sentrale Østlandsområdet ankom Oslo kvelden før intervjuet, og ble innlosjert på hotell. Tre intervjuer ble gjennomført utenfor Oslo.
I forbindelse med intervjuet inviterte vi intervjuobjektene og intervjuerne på en felles middag. De intervjuene som startet tidlig på ettermiddagen, ble innledet med felles lunsj før intervjuet tok til. Erfaringene med at intervjuere og intervjuobjekt møtes i en uformell sammenheng i forkant av intervjuet er positive, både med hensyn til tillitsbygging og når det gjelder hvordan intervjuet forløper i praksis. I de intervjuene som startet tidlig på dagen ble det brukt noe tid på uformell samtale, bl.a. om hvordan intervjuet ville forløpe, før opptakene startet. Også dette fungerte godt, men kommunikasjonen i intervjusamtalen fløt lettere jo lenger ut i intervjuet man kom.

Under pilotprosjektet hadde AV-tjenesten ved HF-fakultetet ansvaret for utlån og tilrettelegging av opptaksutstyr. Opptakene ble gjort parallelt på analoge kassetter og på DAT-kassetter. DAT-kassettene ble oppbevart som sikkerhetskopier, de analoge kassettene ble brukseksemplarer i transkriberings- og redigeringsarbeidet. Bakgrunnen for å velge analoge kassetter var først og fremst at dette ville være den enkleste, billigste og sikreste løsningen med utgangspunkt i det opptaks- og transkriberingsutstyr som finnes tilgjengelig ved HF-fakultetet.

Da prosjektet ble videreført, gikk FoSam til innkjøp av digitalt opptaksutstyr. Dette gjorde at filene kunne lagres på en klausulert server. Digitalt opptaksutstyr gjorde også transkriberingsarbeidet enklere. I prosjektets avslutningsfase har AV-tjenesten hjulpet til med digitalisering av de intervjuene som ble tatt opp på analoge kassetter.
Intervjuene er normalt blitt gjennomført av tre forskere. I tre intervjuer har fire forskere deltatt, mens ett intervju ble gjennomført med to forskere. Under pilotprosjektet var to av seniorforskerne ved FoSam med som intervjuere ved hvert intervju. Disse var supplert enten med en tredje person fra staben knyttet til FoSam eller eksterne intervjuere som har arbeidet spesielt med de aktuelle respondentenes tidsperiode eller fagfelt. I videreføring av prosjektet har antall seniorforskere fra FoSam variert noe, ettersom flere forskere deltok på prosjektet. Bakgrunnen for dette er de positive erfaringene med eksterne intervjuere og nødvendigheten av arbeidsfordeling ved utvidelsen av prosjektet.

Emnelisten og forslag til spørsmål fra dokumentasjonsmappene har ligget til grunn for intervjuene, men den enkelte intervjuer har selv hatt ansvar for å utforme konkrete spørsmål. Intervjuene har vært lagt opp slik at de skal fungere mest mulig som en samtale, en mye brukt metafor har vært at de skal ha "seminarform", der intervjuobjektet har en lærerrolle, med intervjuerne som interesserte og godt forberedte studenter. Det har også vært høy bevissthet om betydningen av å stille åpne spørsmål, dvs. å formulere spørsmålene slik at intervjuobjektet får anledning til å svare relativt omfattende og utfyllende, og ikke blir ledet i retning av å svare kort enten bekreftende eller avvisende til påstander fra intervjuerne. Oppfølgingsspørsmål har kunnet være relativt lukkede og detaljorienterte, men utgangspunktet og hovedspørsmålene har vært åpne og inviterende. Intervjuene har i praksis fungert etter intensjonen, formen har blitt godt mottatt av respondentene, og har etter FoSams oppfatning bidratt til å gi intervjuene god kvalitet som fremtidige kilder. Intervjuerne har vært lojale mot den formen man fra prosjektets side har ønsket å gi intervjuene, resultatet av dette er at man har oppnådd at intervjuene har fått et samtalepreg.

Intervjuene har vært lagt opp slik at intervjuerne og respondenten(e) har kunnet konsentrere seg utelukkende om samtalen. Prosjektkoordinator har vært til stede under intervjuene, og har hatt ansvar for alle praktiske spørsmål, først og fremst å sikre at opptaksutstyret fungerer slik det skal. Bruken av analoge kassetter i prosjektets første fase hadde som konsekvens at det ble en kort pause hvert 45 minutt. Dette førte noen ganger til at man måtte avbryte respondenten midt i et resonnement, en situasjon man ideelt sett burde ha unngått. Slike avbrudd hadde likevel ikke merkbare negative konsekvenser. En arbeidsrytme med 45 minutters intervju fulgt av en kort pause viste seg å fungere bra. Intervjusituasjonen er konsentrasjonskrevende for alle involverte, og korte avbrekk med jevne mellomrom har spilt en positiv rolle. Da prosjektet gikk over til digitalt opptaksutstyr, forsvant denne problematikken, noe som ga anledning til lengre sesjoner uten avbrudd. Det ga også anledning til å ta pauser der det føltes naturlig. Både intervjuere og intervjuobjektet ble da gjort oppmerksom på at de selv måtte ta initiativ til pauser.

Under intervjuene har assistentene som deltok i produksjonen av dokumentasjonsmappen deltatt som bisittere. Deres arbeidsoppgaver har vært å ta notater og skrive opp egenavn som kommer opp under intervjuet. Disse notatene ble brukt i etterarbeidet med intervjuene. Konkret noterte bisitterne initialene til den som snakket hver gang ordet skiftet fra en person til en annen, for at man skal kunne identifisere dette dersom det er utydelig på opptaket, eller dersom etterarbeidet skulle utføres av en person som ikke var tilstede under intervjuet. I tillegg ble de første ordene, eventuelt stikkord fra det hver person sa, notert.
Dessuten har det vært intensjonen at bisitterne også skal notere ned alle navn og forkortelser som blir nevnt, og sjekke med koordinator eller en av de andre deltakerne i en pause at dette er riktig. Noteringen av navn har sammen med opptakene dannet grunnlag for et navneregister for hele intervjuprosjektet. Alle som deltok under et intervju (og i etterarbeidet) måtte undertegne taushetserklæringer.

Involvering av studenter

Arbeidet med dokumentasjonsmappene til hvert enkelt intervju har gitt oss muligheten til å involvere masterstudenter og nyutdannede historikere i prosjektet. Studentene har, med veiledning fra stipendiater og professorer, utarbeidet dokumentasjonsmappene. De har også vært med som assistenter på intervjuene og mange har også transkribert. Det at studenter har tatt aktiv del i prosjektet har vært en positiv erfaring. For studentene har det vært en mulighet til å ha en relevant deltidsjobb. For fagmiljøet har prosjektet ført til nærmere kontakt mellom forskere og studenter. Arbeidet med dokumentasjonsmappene har for mange studenter vært en anledning til faglig utvikling, spesielt i arbeidet med innsamling og bearbeiding av kilder. Utarbeidelsen av dokumentasjonsmappene har også gitt mange studenter nyttig erfaring med prosjektarbeid.

Etterarbeid

Transkribering

Transkribering har blitt utført dels av assistenter, dels av prosjektkoordinator. Arbeidet innebærer å gi en så ordrett gjengivelse av lydopptaket som mulig, ut fra en gitt mal. Arbeidet med transkriberingen har vært mer tidkrevende enn man forutså. For det første hadde de som utførte transkriberingen begrenset erfaring med denne typen arbeid. (Grunnen til at man likevel lot assistentene/koordinator stå for transkriberingen var et ønske om å samle erfaringer internt i prosjektet). For det andre var det bakgrunnsstøy på flere av båndene, flere av intervjuobjektene snakket relativt utydelig, og utstyret som ble brukt (først og fremst til transkriberingen) kunne ha vært mer moderne. Dette problemet gjorde seg mindre gjeldende da digitalt opptaksoppstyr ble tatt i bruk. Transkriberingen ble også utført av personer som alle hadde andre oppgaver eller forpliktelser i tillegg, det vil si at arbeidet ble gjort på deltid.

Redigering

Etter transkribering er alle intervjuene redigert. Redigeringen innebærer at det blir gjort språklige bearbeidinger som ikke endrer betydningsinnholdet i det som ble sagt. Redigeringens mål er å beholde det muntlige preget samtidig som utskriften skal fungere som en lesbar tekst. Dette innebærer at man forsøker å redusere antall ufullstendige setninger, og at unødvendige gjentakelser, "fyllord" og liknende redigeres vekk.

Redigeringen har vært viktig også for å ivareta den intervjuedes interesser: En redigert versjon av intervjuutskriften ble sendt til respondentene for godkjennelse. De fikk anledning til å foreslå at deler av intervjuet klausuleres, strykes eller unntas offentlighet, noe som først og fremst er aktuelt i forhold til utsagn om enkeltpersoner. I noen tilfeller har respondentene føyd til opplysninger utover dem som har kommet fram i selve intervjusituasjonen. Slike tilføyelser har som oftest stor interesse, og blir innarbeidet. I de tilfellene slike tillegg kan føre til klare forskyvninger i forhold til det som ble sagt, altså være betydningsendrende omskrivninger eller "forskjønnelser", er det vanskeligere å akseptere dem. Da er det foreslått en annen redigering av den opprinnelige versjonen, eller en klausulering/stryking av den aktuelle passasjen.

Bearbeidingen av utskriftene fra førstegangs-redigert til endelig godkjent versjon har i de fleste tilfellene blitt gjort i nært samarbeid mellom respondentene og prosjektkoordinator. Denne prosessen har vist at respondentene har en tendens til å ønske en noe sterkere skriftliggjøring enn det vi fra prosjektets side i første omgang hadde lagt opp til. I enkelte tilfeller har respodenten bedt om en ekstra redigering. Fra prosjektets side har vi lagt vekt på å informere respondentene om vårt ønske om å beholde noe av den muntlige formen, men vi har stilt oss positivt til respondentenes eventuelle ønsker om en strammere redigering av intervjutekstene.

Publisering og deponering

Forum for Samtidshistorie inngikk våren 2011 et formelt samarbeid med Riksarkivet. Avtalen innebærer deponering av alt prosjektmaterialet, samt en nettpubliseringsløsning for deler av materialet. FoSams hovedprioritering har i første omgang vært å få intervjuerne gjort tilgjengelig for forskning. I avtalen med Riksarkivet er det FoSam som har ansvaret for å behandle søknader om innsyn i de enkelte intervjuene. Når FoSam oppløses, vil ansvaret bli overført til Riksarkivet. I tillegg til transkriberte, redigerte og ferdige godkjente versjoner av intervjuene, skal også lydopptakene avleveres. Av skriftlig materialet skal dokumentasjonsmappene, korrespondanse mellom de intervjuede og prosjektet, samt administrativ korrespondanse knyttet til prosjektet deponeres.

Dokumentasjonsmappene blir gjort fritt tilgjengelige etter at de er overført til Riksarkivet, det samme gjelder de intervjuene som er blitt godkjent for tilgjengeliggjøring på Arkivverkets nettsider. Det øvrige materialet, med unntak av dokumentasjonsmappene, klausuleres i 25 år etter overføringen av materialet til Riksarkivet. Etter avleveringen til Riksarkivet vil det også være anledning til å søke FoSam om innsyn i de intervjuene som bare er åpnet for forskning. Enkelte intervjuer er klausulert i 25 år etter ønske fra respodenten.

Det har hele tiden vært full forståelse mellom prosjektet og respodenten at de selv bestemmer hvordan intervjuteksten skal håndteres. Arbeidet med å åpne for en allmenn tilgjengeliggjøring av intervjuene ble gjennomført i prosjektets avslutningsfase. Forespørsler om dette ble sendt til de respondentene som allerede hadde godkjent intervjuteksten for forskning. I forespørselen ble respondentene informert om hvordan intervjuene ville bli presentert og at de selv bestemte hvilke deler av intervjuet som kunne åpnes for tilgjengeliggjøring. Respodentene stod fritt til å reservere seg mot en allmenn tilgjengeliggjøring.

Utfordringer og erfaringer

En sentral utfordring ved et slikt prosjekt er hvordan intervjuobjektet selv opplever intervjusituasjonen. Det har i dette prosjektet vært et mål å skape en avslappet intervjusituasjon, der dialog mellom intervjuobjektet og intervjuerne står sentralt. I dette ligger det at alle som er med på intervjuet er innforstått med innfallsvinkelen til intervjuet og hva målet med intervjuet er.

Forberedelsene til et intervju kan bidra til en ønsket intervjusituasjon i så måte. Et sentralt punkt her er dokumentasjonsmappen. Det har vært et mål å unngå at intervjuobjektene opplever intervjuet som en "dom" over deres politiske virke. Dette er naturligvis ikke noe en kan kontrollere, ettersom mennesker opplever ting forskjellig. Men fra vår side har dokumentasjonsmappen stått helt sentralt i å unngå at intervjuobjektene føler behov for å gå i forsvarsposisjon.

I dette ligger det at tekstene og utvalget av kilder fremstår balansert i dokumentasjonsmappene. De fleste som er intervjuet har hatt et langt liv i politikken og har med det opplevd både seiere og nederlag. Selv om en intervjumappe selvfølgelig må belyse kritikkverdige forhold som angår intervjuobjektet, er det like viktig å belyse de bragder og viktige prosesser personen har tatt del i. Det har også vært viktig å legge vekt på de større linjene i endringer av norsk politisk kultur. I hver mappe er det vedlagt utdrag fra Francis Sejersteds Norsk Idyll og Berge Furres Vårt hundreår, og deres respektive analyser av hva slags endringer som har funnet sted. Det har blitt lagt opp til en samtale om de lange linjer, samtidig som dette knyttes til aktørenes egne politiske liv.