landingsside1

Det europeiske kulturarvåret 2018

Har du sett våre annonser for det europeiske kulturarvåret 2018, og lurer på svarene? Her finner du svar på hvorfor vi har en løve i riksvåpenet, om bunaden er helt norsk, eller hvorfor risgrøten ikke er helnorsk.

Følg oss på
Facebook og
Instagram.

webbanner

Hvorfor har vi en løve i riksvåpenet?

Det norske riksvåpenet er blant de eldste i Europa som fortsatt er i bruk. Kong Sverre er den første vi mener brukte en løve i seglet, allerede på slutten av 1100-tallet. Det eldste kjente våpenseglet med løve brukte hertug Skule i 1225. Øksa og krona finner vi første gang i 1285, på kong Eirik Magnussons våpensegl. Riksvåpenet på bildet er fra 1844, året da utseendet ble lovfestet. Utformingen er senere endret og gjort likere utseendet fra middelalderen.

Skikken med våpensegl er inspirert av den franskspråklige delen av verden. Løven og kongekronen er vanlige herskersymboler, og ikke typisk norske. Det mest typisk norske er øksa, som er helgensymbolet til Olav den hellige.

webbanner2

Er bunaden helt norsk? 

De norske bunadene kommer i et stort antall varianter, og de aller fleste har sitt utgangspunkt i nasjonalromantikken på 1840-tallet. De mange variantene skyldes at folk på 1800-tallet gikk svært forskjellig kledd, alt etter hvor de kom fra i Norge. Bunaden er helt klart «typisk norsk», men selve utformingen av de forskjellige draktene er også delvis påvirket av europeisk mote. De fine stoffene i bunadene, for eksempel fløyel, silkesateng og brokade, ble importert fra England, Skottland, Nederland og Frankrike. Som festdrakt fikk den norske bunaden et skikkelig oppsving i siste del av 1900-tallet.

webbanner3

Hvorfor er ikke risengrynsgrøten helnorsk?

Risengrynsgrøt med kanel, smør og sukker er en velkjent rett på norske matbord og ikke minst i jula, både som dessert (riskrem) og som tradisjon med å sette grøt ut til nissen. Men risgrøten har få norske ingredienser. Melken og smørøyet  er kortreiste og produsert i Norge. De andre ingrediensene kommer fra andre land. Risen kom til Norge på 1300-tallet, men var sammen med sukker en sjelden og eksklusiv vare. Kanel og andre krydderier som nellik, muskat, pepper, ingefær, kardemomme, paradiskorn og spisskum ble i middelalderen importert helt fra Asia og Afrika. Krydder og valnøtter ble importert til Norge allerede i vikingtiden.

OM KULTURARVÅRET 2018

Det europeiske kulturarvåret markeres i Norge og hele resten av Europa med mål om at flest mulig skal utforske, verdsette og reflektere over en rik og mangfoldig europeisk kulturarv.

I Norge har Riksantikvaren, Nasjonalbiblioteket, Kulturrådet, Arkivverket og Kulturvernforbundet gått sammen om å markere det europeiske kulturarvåret.

Kulturpåvirkning er tema for de norske markeringene, med slagordet ”Typisk norsk - ikke bare norsk”. Kulturarv i Norge er et mangfold av gjensidige og kontinuerlige påvirkninger, kunnskap og impulser fra andre kulturer.

EYCH2018_Logos_Grey-NO