Tegning datert 7de juli 1896 som viser keiser Wilhelm IIs yacht «Hohenzollern» og følgebåten «Gefion» på fjorden. Tegningen er i en skyssdagbok for Utne skydsstation og er trolig tegnet av Christian Fredrik Bendeke (1854-1920). Foto: Tom Myrvold, Statsarkivet i Bergen
Hotell og gjester i særklasse
Det er nesten ikke grenser for hva vi kan finne i arkivmagasinene i Arkivverket. Vi har arkiv fra offentlig og privat sektor. Valborg Platous arvinger leverte i 1929 en skyssdagbok for Utne skysstasjon til Statsarkivet i Bergen. Det spesielle med denne boken er at den etter hvert opphørte som skyssdagbok, men istedet fikk funksjon som gjestebok for Utne Hotell. Den inneholder noen artige tegninger og forteller også mye om gjestene på Utne hotell fra 1879–1901. De kom fra både inn- og utland.
Protokoll for Stationen Utne
Det var amtmannen i Søndre Bergenhus Amt som autoriserte protokollen som skyssprotokoll den 16. august 1879. På forsiden er det vist til strekninger der man kunne kreve skyss, blant dem Lundanes i Kvam (28 km), Sandven (30 km), Jondalsøren (33 km), Eide i Granvin (12 km), Brakenæs i Ulvik (28 km), Vik i Eidfjord (28 km) og Lofthus (14 km).
Protokollen er inndelt i rubrikker. Her skulle oppgis navn og stilling på den reisende som for‧langte skyss, datoen de kom, og hvor de kom fra. Deretter skulle det føres hvor mange hester eller båter og roere som ble brukt til skyss, og det var også et felt for eventuelle klager.
Den første reisende var R. Dybwad og hans datter, som kom 20. august 1879 og ble skysset til Odda i båt med tre roere. Hans dom over skyssen var «Særdeles godt». På de første sidene ble det notert korte meldinger om hvem som ble skysset, hvor de skulle og hvor mange roere som ble brukt. Det ble notert reisende fra både inn-og utland. Disse kom fra England, Irland, Skottland, Tyskland, Sveits, Frankrike, Danmark, Nederland, India og USA, og noen hadde også med seg tolk fra Christiania. Noen skulle til andre steder i Hardanger, mens andre skulle til Voss, eller tilbake til hjemlandet.
Mor Utne
Det tok ikke lange tiden før det kom bemerkninger som gjaldt oppholdet på Utne hotell mer enn skyssen: «Godt Logis», «Had a most excellent dinner» «Most comfortable home & splended cooking». Noen av dem hadde åpenbart bare ment å være der en dag, men ble værende en «happy weekend» og håpet å komme tilbake igjen, slik som herr og fru Parr fra London.
S.J. Mac Mulland fra Belfast ville også komme tilbake, men skrev på fransk: «Je suis revenn!»
I 1885 nevnes også «Mother Utne» og at det er henne som gjør plassen så sjarmerende. Akkurat dette med at det er «The good Landlady» eller «Mor/Mother/ Moer/Möer/Mutter Utne» som gjør at gjestene føler seg som hjemme, bekreftes av gjester fra ulike land og på ulike språk.
«Mor Utne» het egentlig Torbjørg Utne (1812–1903) og var hotellvertinne fra 1833 til 1903.
Lange sommerferier
Det er mange kjente, norske navn blant hotellgjestene på Utne. Fra Bergensområdet finner vi både fabrikkeier Peter Jebsen med frue og Valborg Platou fra Bergen. Sistnevnte kommenterte i 1895 at det hadde vært «en Ferie med overflødigt Regn og adskillig Munterhed. Mor Utne den samme som alltid». Mange av gjestene var overbegeistret over «Mor Utne» og hotellet der. Noen av dem ble da også værende veldig lenge. Et eksempel er fru Helga Holmsen f. Young fra Kristiania, som sammen med sine tre døtre ble værende på Utne i vel seks uker sommeren 1886. Det var andre gjester som tilbrakte langt mer tid på Utne.
En helt spesiell gjest
Den første gangen Chr. Bendeke kom fra Liverpool til Utne som gjest, var i 1886. Da ble han fra 18. juni til 16. september. Han skulle komme til å vise godt igjen i protokollen av flere grunner. En av dem er to tegninger i protokollen som trolig er tegnet av ham, den ene av et ikke navngitt skip, mens det andre viser keiser Wilhelm IIs yacht «Hohenzollern» og følgebåten «Gefion» på fjorden. Enda mer spesielt er Chr. Benekes «rekapitulation» over sine besøk på Utne. I løpet av perioden 1886 og 1910 har han vært på Utne hotell ti ganger. Totalt hadde han bodd på Utne hotell i over to år! Kommentarene hans i boken var på norsk, og noen søk i Digitalarkivet viste hvem han egentlig var. Han het Christian Fredrik Bendeke og var født i Oslo den 25. januar 1854, men vokste opp i Trondheim, der faren Carl Fredrik Bendeke ble utnevnt til sorenskriver i 1856. Bendeke slo seg på handelsvirksomhet og har i perioder vært bosatt i England. Da han døde i 1920 var han imidlertid bosatt på Valland i Kvam, men er gravlagt på familiegravstedet i Oslo. Nå er skyssdagboken for Utne tilgjengelig i Digitalarkivet.
Artikkelen er skrevet av historiker og arkivar Marianne Herfindal Johannessen. En kortversjon av den sto på trykk i Bergens Tidende 14. april 2018.
Kilder og nyttige lenker:
Dokumentsamlingen, Statsarkivet i Bergen, SAB/A-100027/B/L0004/0004
Les skyssdagboken for Utne 1789-1901 i Digitalarkivet
Digitalarkivet
Våre sorenskrivere: sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge: et bidrag til den norske dommerstands historie. 2: 1814–1927
Om Utne på Grind
Utne Hotel
Skyssvesen
Skyssdagbøker/protokoller kan du bl.a. finne i arkiv etter fut, politikamre, lensmenn og fylkesmenn. Oversikt over slike kan du finne i Arkivportalen
I Digitalarkivet kan du også finne skannede arkiv som forteller om skyssvesenet, for eksempel oversikter over skysskifter i Norge i 1840 og fortegnelse over skysstasjoner, veger og broer i 1875