ENG
Himmelbrev_utsnitt

Himmelbrev i Arkivverket

I Arkivverket har vi arkivert alt mellom himmel og jord. Ved Statsarkivet i Bergen finnes det for eksempel et nydelig dekorert himmelbrev fra slutten av 1700-tallet. Dette inneholder en beskjed fra himmelske makter om hvordan menneskene på jorden bør oppføre seg. Det finnes også himmelbrev i statsarkivene i Trondheim og Oslo.

Himmelbrev_utskr
Bilde av Ingeborg Toppes himmelbrev fra slutten av 1700-tallet. Som vi ser
er det litt slitt i kantene og der det har vært brettet, men ellers er det i relativt god stand. Foto: Tom Myrvold. Arkivreferanse: SAB Dokumentsamlingen: A-100027


På gården Toppe i Åsane ble det for et par år siden funnet et vakkert dekorert himmelbrev. Dette ble gitt i gave til Statsarkivet i Bergen. Himmelbrevets opprinnelige eier var visstnok Ingeborg Amundsdatter (født i 1834), som etter hva som blir fortalt brakte brevet til gårds da hun giftet seg med Steffen Steffensen Toppe i 1859. 

En beskjed fra Gud

Hva er så et himmelbrev? Et himmelbrev er nettopp det ordet beskriver, nemlig et brev fra himmelske makter til menneskene her på jorden. Selve meldingen var opprinnelig tenkt å komme fra Gud eller Jesus, men ble som oftest formidlet til menneskene gjennom en helt spesiell budbringer, nemlig engelen. Svært ofte var denne erkeengelen Mikael.

Ifølge innholdet i himmelbrevene, hadde de fleste av dem falt ned fra himmelen og landet på et hellig sted, som for eksempel alteret i en kirke. Ofte ble budskapet som engelen kom med også gitt til ett spesielt menneske. I himmelbrevet på Toppe het mottakeren Just, og han ble som de fleste andre i brevene bedt om å gjøre budskapet i det viden kjent.
 

Himmelbrev Oslo_cr
I Riksarkivbygningen i Oslo oppbevares et himmelbrev som skal være skrevet av Jesus af Nazareth. Dette, og 147 andre himmelbrev, ble konfiskert i Oslo den 13. september 1853. Det var da flere gutter solgte himmelbrev som var kjøpt i Wulfsbergs Boglade. Eieren, bokhandler A. D. Wulfsberg som bodde på hjørnet av Akersgaten og Carl Johans gate, hadde fått dem fra sin bror boktrykker J. Wulfsberg i Drammen. Han forklarte til politiet at himmelbrevet skulle være gammelt, noe som virker logisk all den tid innholdet ligner mye på eldre himmelbrev. Arkivreferanse: Statsarkivet i Oslo, A-10386 Kristiania stiftamt, Gab, L6, jnr. 240/1853.

 

Populære småskrifter

Noen av himmelbrevene sirkulerte utelukkende som håndskrifter, mens andre endte opp på trykk. De trykte brevene var ofte illustrerte med fargede blomsterranker på sidene og basunengler øverst i hjørnene, og må ha vært vakre å se på for mennesker utsatte for langt færre billedinntrykk enn oss i dag. Selve himmelbrevgenren var dessuten gammel: Den hadde røtter tilbake til 500-tallet, og forble svært populær her hjemme til langt ut på 1800-tallet.

Vi vet ikke helt hvor mange himmelbrev som faktisk ble trykket i Danmark-Norge, og heller ikke hvor mange eksemplarer hvert opplag kom i. Kun få av dem har blitt bevart for ettertiden. En av årsakene til dette er at de ofte ble trykket på dårlig papir, noe som betydde at de raskt ble slitt i stykker. I Ludvig Holbergs komedie Barselsstuen, får vi vite litt om hvor populære disse brevene faktisk var. Blant annet uttalte boktrykkeren Arianke i komedien at: «De eneste Bøger vi have Profit paa, ere de som vore Svende skrive selv. Vor Dreng Lars, satte forleden et Himmelbrev over paa dansk, hvoraf vi soldte over 4000 Exemplarier».

 

«De eneste Bøger vi have Profit paa, ere de som vore Svende skrive selv. Vor Dreng Lars, satte forleden et Himmelbrev over paa dansk, hvoraf vi soldte over 4000 Exemplarier».
Boktrykkeren Arianke i Ludvig Holbergs komedie "Barselsstuen"

Himmelbrevets formaninger

Selve innholdet i himmelbrevet var stort sett det samme, nemlig at det syndige mennesket burde bestrebe seg på å leve et sømmelig og gudfryktig liv. Et av de mest sentrale temaene i himmelbrevene var at mennesket skulle holde hviledagen hellig. Denne dagen skulle brukes til å gå i kirken og høre Guds ord. Himmelbrevet formante også om viktigheten av å følge Guds bud, som å ikke bedrive hor eller begjære sin nestes eiendom.

De som overholdt brevets påbud ble lovet velsignelse og salighet: «Hvo dette Brev har i sit Huus, eller hos sig, og giør derefter, hannem skal da Jorden og Vejret ikke skade, men altid bevares for Ild og Vand, ja ham skal vederfares alt Godt». Det samme gjaldt også for de som spredte innholdet i brevet videre til andre. Fordi himmelbrevet ble tenkt på som et reelt budskap fra Gud, ble det da også ansett som en lykkeamulett, noe som vernet eierne mot farer som lynnedslag og brann.

Chain_Letter_from_Heaven
Det fantes himmelbrev i mange land. Dette bildet viser en del av et engelsk himmelbrev (Letter from Heaven) fra 1700-tallet. Kilde: Chain Letter Evolution page by Daniel W. VanArsdale.


I himmelbrevet gis det også klar beskjed om at Guds straff ville ramme dersom man ikke fulgte påbudene i brevet. Den som ikke omvendte seg til en bedre og mer gudfryktig livsførsel, ville kort og godt møte de verste pinsler man kunne tenke seg: «men dersom I ikke omvende Eder, da skal Verden snart forgaae. Der skal blive saadan Krig og Blodsudgydelse, at den ene ikke kan kjende den anden. Der skal blive saa stor Hunger og Elendighed, at en Moder skal æde sit eget Barn. Ja, der skal blive saadan Sygdom og Pestilentse, at den, som lægger sig frisk og sund om Aftenen, skal om Morgenen være død». Det var altså ikke småtterier som rammet den som ikke tok himmelbrevets formaninger på alvor.

Hvem trykket himmelbrev?

Det første himmelbrevet som kom på markedet her hjemme var så vidt vi vet skrevet av den danske biskopen Niels Palladius, og det ble trykket i København i 1555. Brevet hadde den fjonge tittelen «Jesu Christi den alsomhøyste Keyseris oc Kongis alvorlig bud oc befalning til alle sine tro Christne, vdscreffuen oc aff hans Naade paa Ny formeret ved sin fattige tienere». Vi vet også at det ble utgitt et himmelbrev i Danmark i 1720. Dette brevet, som var oversatt fra tysk, fikk en enorm spredning, og ble også brukt som modell for andre himmelbrev.

Himmelbrev Haram ny kopi2
I arkivet etter Haram sokneprestembete er det også bevart et himmelbrev. Det har påskriften 1770, men det er trolig et senere opptrykk av Thieles første himmelbrev fra 1770. Det ser ut til å være identisk med himmelbrevet fra Toppe i Åsane, men fargene på dekorasjonene er ikke helt like. Arkivreferanse: Statsarkivet i Trondheim, Haram sokneprestkontor (A-1020),journalsaker (1.2.d.15) 


En av dem som utga mange himmelbrev var københavnertrykkeren Johan Rudolph Thiele (1736-1815). Da Thiele giftet seg med boktrykkerenken Rebecca Brorup, overtok han et stort lager av småtrykk og enkelttrykk. Thiele ble da også en av datidens største produsenter av småtrykk – inkludert himmelbrevet. Himmelbrev ble også trykket og solgt på norsk jord langt ut på 1800-tallet. Blant annet ble det trykket himmelbrev på Ekset i Volda i 1811, 1817, 1821 og 1843. Fr. D. Beyer i Bergen ga også ut et himmelbrev rundt 1850.

Klager på himmelbrevene

Styresmaktene var naturlig nok svært negative til himmelbrevene, som ble vurdert som uttrykk for både vantro og overtro. Blant annet gikk 1700-talls prosten Anders Hof hardt ut mot himmelbrevene, og karakteriserte kjøperne av dem som en «mængde af enfoldige gemeene Folk, som plejer være heel beredvillige til at tage mod allehaande Overtroe». Opplyste mennesker, derimot, så ifølge Hof med «Koldsindighed og Foragt» på himmelbrevene.

Også andre harselerte med himmelbrevet. Blant annet ble det i 1775 utgitt et fire sider langt Brev fra Månen, sendt til Jorden funnet i Bergen. I dette skriftet ble det klaget over bergensernes lesing av himmelbrev: «Nar nye Gade-Viiser, nye Spaadomme og Himmel-Breve finder Liebhabere og Kiøbere i Tusinde Tal, saa bliver Exemplarene af gode Skrifter, om sider, enten opædte av Møll i Bog-Laderne, eller brugte til Kræmer-Huuse i Urte-Boderne».

himmelbrev fra Røldal
Himmelbrev sirkulerte også i avskrift, men det er sjelden vi vet hvem som har skrevet dem av. Dette himmelbrevet er fra Røldal og er skrevet av Ole Olsen Præstegaarden den 3. november 1840. Arkivreferanse: SAB Dokumentsamlingen: A-100027, B/L28.

 

Himmelbrevet i Åsane

Himmelbrevet på Toppe i Åsane er dessverre ikke påført årstall. Vi vet derfor ikke når det ble trykket. Derimot er trykkerens navn og adresse påført, nemlig Joh. Rud. Thiele i Helliggeiststræde nr. 150 og 151 i København. Toppe-brevet er også identisk med et himmelbrev som ble utgitt av Thiele i 1770, og er antagelig et opptrykk av dette fra ca. 1800.

Himmelbrevet i Åsane er til å være over 200 år gammelt i relativt god stand. Det er litt slitt i kantene og i rendene der det har vært sammenbrettet, men ellers kan det sies å være godt bevart. En av grunnene til at brevet har overlevd tidens tann kan være at brevet ble sett på som en lykkeamulett verdt å ta vare på, et brev som ga gårdsfolket vern mot ulykker.

Eieren av himmelbrevet

AA2867
Ingeborg Amundsdtr. Toppe, f. Hordvik (1834-1915). Utlån: Eivind Toppe/Åsane Historielag


Det var den nygifte Ingeborg Amundsdatter (1834-1915) som brakte himmelbrevet til Toppe i 1859. Hvem var så denne Ingeborg Amundsdatter? Ingeborg ble født på gården Indre Hordvik av foreldrene Amund Hansen Hordvik (1810-1881) og Ingeborg Sjursdatter Mjølkeråen (1806-1841). Tjuefem år gammel ble hun gift med Steffen Steffensen på Toppe og flyttet dit. De fikk fem barn sammen, og hadde dessuten to pleiebarn fra Bergen hos seg. Senere giftet Ingeborg seg opp igjen med Johannes Stien fra Askøy. Toppe gård var heller ikke av de fattigste: I 1865, seks år etter at Ingeborg inngikk sitt første ekteskap, hadde gården en besetning på blant annet fem storkveg, fjorten får og en gris, og i 1875 hadde gården blant annet fire kyr og tolv får.

Ingeborg sies å ha vært ei svært bestemt og viljesterk dame. Hvilken interesse hun hadde for religion og lesing i voksen alder vet vi ikke, men vi vet litt om hvordan den var som ungdom: Da Ingeborg ble konfirmert i Hamre den åttende juli 1849, altså femten år gammel, ble hun av presten i «Christendoms Kundskab og Fliid m.v.» vurdert å være «vel oplyst og flittig». Ettersom himmelbrevet er svært godt bevart, må Ingeborg uansett ha vært interessert i å ta vare på dette.

Hvordan kom himmelbrevet til Toppe?

Ingeborg var neppe den første eieren av Åsane-brevet: Himmelbrevet ble antagelig trykket av Thiele noen tiår før Ingeborg ble født, hvilket vil si at Ingeborg kanskje arvet himmelbrevet av et annet familiemedlem. Vi kan også gjette at himmelbrevet ble kjøpt enten i Bergen av en av Ingeborgs aner som tok turen til byen, eller at det ble kjøpt i Åsane av omreisende selgekoner eller skreppekarer som hadde tatt turen ut på landet for å finne avsetning på varene sine der. 

Av Gina Dahl. Hun er religions- og bokhistoriker og er ansatt som arkivar i Arkivverket, Statsarkivet i Bergen.

Kilder og litteratur

For konfirmasjonsopplysningene om Ingeborg Toppe, se Ministerialbok for Hamre, nr. A 13, folio 180.

Allum, Hans. Manifest, eller Helvedbrev: et Circulaire fra Fanden/ fundet og til Trykken leveret af Halbjörn. Drammen, 1818.

Bratland, Kenneth. Åsane- i fortid og nåtid- bind 2, 3 og 4. Bergen: Bodoni Forlag 2008, 2009 og 2010.

Fet, Jostein, Lesande bønder: Litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840. Oslo: Universitetsforlaget, 1995.

Fiskaa, Haakon M. «Et brev fra månen, sendt til jorden funnet i Bergen: Himmelbrev fra Bergen og andre sted». Bergens tidende, 1934, nr. 148, 30 juni.

Ilsøe, Harald. Bogtrykkere i København ca. 1600-1810. København: Det Kongelige Bibliotek Museum Tusculanums Forlag, 1992.

Knut L. Espelid. Himmelbrev. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 2. mai 1964