ENG
Gina2Bokår9

Trondheim by anno 1800. Trondheim var på 1700-tallet Norges fremste bokby. Ikke fra noen andre byer i Norge finnes det så mange bevarte og trykte bokkataloger. Dette bildet er hentet fra verket Boydell’s picturesque scenery of Norway.

En lystig skarpretter?

En av de viktigste kildene til bøker i Norge før i tiden er Arkivverkets auksjonsprotokoller. Men også trykte auksjonskataloger er en viktig kilde for den som ønsker å vite hva nordmenn før oss leste. Ved blant annet Statsarkivet i Trondheim oppbevares flere slike kataloger, deriblant katalogen over bøkene tilhørende skarpretteren Frantz Wilhelm Stengel.

Bokbyen Trondheim

Den byen danskfødte Frantz Wilhelm Stengel kom til som skarpretter i 1768, var på mange måter en svært så internasjonal bokby. I Trondheim ble det drevet handel, og flere av kjøpmennene i byen opparbeidet seg store boksamlinger. Kjøpmannen Thomas Angel (1692-1767), for eksempel, etterlot seg nærmere 7000 bøker fra inn- og utland. De geistlige boksamlingene i byen var også svært store. Flere av bøkene kom dessuten langveis fra: enkelte av bøkene i trondhjemske boksamlinger anno 1800 var faktisk trykket i Nord-Amerika.
 

Gina Dknvs_museet_trondheim
Det var ikke bare handelen som gjorde Trondheim til en internasjonal bokby på 1700-tallet. I byen holdt også flere historie- og vitenskapsinteresserte personer til, personer som blant annet var med på å opprette Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Flere av disse eide også store boksamlinger. Kilde: Wikimedia commons.


Trondheim var dessuten en kunnskapsby. Her satt biskopen og vitenskapsmannen Johann Ernst Gunnerus (1718-1773), og også historikeren Peter Frederik Suhm (1728-1798) holdt til i Trondheim en lengre periode. Det samme gjorde Gerhard Schøning (1722-1780). Sammen grunnla disse tre dessuten Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Det er kanskje ikke uten grunn at brorparten av alle trykte auksjonskataloger fra siste halvdel av 1700-tallet er trykket i Trondheim.   

Skarpretteren 

Gina Norsk_Rettsmuseum_Foto_Ola_A._Vistnes_(13)
Skarpretterne rekrutterte vanligvis fra rene skarpretter-dynastier, hvor yrket hadde gått i arv i generasjoner. Selv om yrket gjerne virket makabert, var flere av skarpretterne på 1700-tallet også velansette medlemmer av samfunnet som dessuten syslet med medisin. Her et bilde fra skarpretterrommet på Norsk rettsmuseum. Her er blant annet utstilt øksene til Trondheims skarpretter Johan Caspar Öhlstein, samt treblokken hvor de dødsdømte la hodet. Kilde: Wikimedia commons.


Frantz Wilhelm Stengel (født 1745) var sønn av skarpretteren i Ålborg, og han tiltrådte som skarpretter i Trondheim i 1768. Året etter tiltredelsen, nærmere bestemt den 11. oktober 1769, giftet Stengel seg med Anna Margaretha Lengerken. I sin periode som skarpretter i Trondheim henrettet Stengel flere forbrytere, deriblant Margrete Halstad og Dordi Brynildsdatter for barnemord, samt Ole Baardsen, Margrete Restad og Marit Syversdatter Karmhus for mord. Stengel utførte etter sigende også en av de siste henrettelsene med sverd i Trondheim, nemlig da Erik Rokstad ble henrettet i 1775. 

 

Gina NRM.02730
Skarpretterøks fra 1742. Øksen tilhørte Trondheimsskarpretteren Johann Caspar Öhlstein. Öhlstein var skarpretter i Trondheim mellom 1744 og 1768, altså den skarpretteren Frantz Wilhelm Stengel overtok etter. Kilde: Wikimedia commons.


Selv om Frantz Wilhelm Stengel var skarpretter, så var han likevel en å regne med i det trondhjemske bysamfunnet. Som skarpretter var han embetsmann, og han hadde også ærestittel. Da Stengel giftet seg, ble han for eksempel kalt Sr. Wilhelm Stengel. Som flere andre skarprettere var Stengel også vaksinatør, og han virket dessuten som lege. Erik Petersen, som etterfulgte Stengel som skarpretter enten i 1795 eller i 1796, virket også som lege, og drev dessuten med salg av melk og fløte. Petersen giftet seg den 27. august i 1795 med Wilhelmine Margarethe Stengel Ancher, og som vitne til seansen stilte Frantz Wilhelm.   

En velholden skarpretter 

GinaSkjermbilde 2019-11-05 18.04.05
Fremsiden til bokkatalogen av 1795 hvor skarpretter Stengels bøker ble auksjonert bort. Totalt talte samlingen rundt 450 bøker. Hele boklisten kan lastes ned som pdf-fil nederst i saken. Foto: Regina Todter, Statsarkivet i Trondheim


I 1795 ble en katalog med tittelen Fortegnelse Paa nogle Meubler, Gang-Klæder og endeel Bøger m. v. som bliver bortsolgt i Hr. Stengels Huus i Tronhjem den / Februar førstkommende. På tittelbladet nevnes det kun at bøkene var eid av Hr. Stengel. Da det ikke var andre Stengeler i Trondheim i perioden, tilhørte boksamlingen mest sannsynlig Frantz Wilhelm Stengel. Grunnen til at bøkene ble solgt, var mest sannsynlig at Stengel selv nå som Petersen overtok som skarpretter reiste tilbake til Danmark. I alle fall dukker han og konen Anna Margaretha opp i folketellingen for Odense i 1801.

Stengel må ha vært relativt velholden, i alle fall sammenlignet med vanlige folk. I den danske folketellingen av 1801, karakteriseres han som «Husbonde forhen skarpretter, lever af sine milder». Den bortauksjonerte boksamlingen peker også på at Stengel må ha hatt penger. Totalt inneholdt auksjonskatalogen rundt 450 bøker, og sammen med den ble det til og med lagt ut for salg «en Stoel med Skruer at indbinde Bøger med». Tydeligvis bandt altså Stengel også inn bøker.

En underholdende boksamling

Flere av bøkene i auksjonskatalogen fra 1795 viser at Stengel naturlig nok var interessert i anatomi. Blant annet eide han Lorenz Heisers Medisinische, chirurgische und anatomische Wahrnehmungen, tykket i Rostock i 1753, og Johann Fridrich Henchels Samling medizinsche und chirurgische Anmerkung, trykket i Berlin i 1747. Flere av bøkene var også rene anatomiske verker, som for eksempel Johan Weslings Anatomie og Thomas Goulards Chirurgische Werke. Sett ut fra boksamlingen, var Stengel tydeligvis mer interessert i anatomi og kirurgi enn i indremedisin.

Gina Miss_Fanny_Murray_by_Henry_Robert_Morland_portrait
En av Stengels bøker som ble auksjonert bort i 1795, var historien om gledespiken Fanny Murray (1729-1778). Fanny var en av datidens mest kjente kurtisaner, og elskerinnen til diverse adelige. Fanny ble til og med omtalt i dagbøkene til Giacomo Casanova. Bildet er malt av Henry Robert Morland (1719-1797) og er hentet fra Wikimedia Commons.


Brorparten av bøkene i auksjonskatalogen etter Stengel var imidlertid ikke av medisinsk-anatomisk art. En hel del av bøkene var, med unntak av blant annet religiøs, filosofisk og historisk litteratur, såkalt underholdningslitteratur i form av diktsamlinger, småhistorier og romaner. Titler som inneholdt ord som «komiske Tildragelser», «et Syngestykke», «historiske Merkverdigheter» og «ein Lustspiel», viser at Stengels samling var representert med et stort utvalg skjønnlitterær litteratur. Blant annet eide skarpretteren historien om Fanny Murray, en av de mest kjente kurtisanene i England på 1700-tallet. Stengel eide også verkene til den franske komediedikteren Moliere (i.e. Jean-Baptiste Poquelin). Tydeligvis må Stengel ha vært en mann med sans for det underholdende, ja kanskje var han til og med også en ganske så lystig mann.   

Av Gina Dahl. Hun er religions- og bokhistoriker og er ansatt som arkivar i Arkivverket, Statsarkivet i Bergen.

Kilder, litteratur og aktuelle lenker

Litteratur: 
Dahl, Gina. 2011. Books in Early Modern Norway. Leiden: Brill. 
Forstestad Salvesen, Bjørnar. 2017. Skarpretteryrkets utvikling i Bergen 1531-1868.  Arbeidsområde, arbeidsoppgaver, inntekt og status. Masteroppgave i historie,        Universitetet i Bergen, 2017.
Nilsen, Harald. 1993. «Skjebnen til noen av 1700-talls-bibliotekene i Trondheim». I Til opplysning. Universitetsbiblioteket I Trondheim 1768-1993, red. Harald Nissen og Monica Aase, s. 99-130.

Besøkte nettsider: 
Justismuseet 
Dødsstraff 
Folketelling for Odense 1801

Kilder: 
Digitalarkivet: Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1766-1877, fol. 277b.
Auksjonskatalogen over Stengels gjenstander og bøker fra 1795, Statsarkivet i Trondheim, kan hentes nedenfor. 

Last ned

  • Stengels auksjonskatalog
    852.2 KB