ENG
Norderhov-kirke.

Norderhov kirke, udatert. Foto: Widerøe. Norderhov sokneprestkontor, Eb Eiendommer 22 (1739-1965).

En prest forteller om krigsårene

Den 10. april 1940 kretser tyske fly over Ringeriksbygdene. Norderhov menighetsråd har møte i kommunelokalet. Hele ettermiddagen høres motorduren inn, med en uhyggelig påminnelse om at krigen er kommet til Norge. I sine nedtegnelser forteller en prest om sine opplevelser fra krigen.

Kallsboka fra Norderhov. Norderhov sokneprestkontor, kallsbok 1 (1714-1991).
Kallsboka fra Norderhov. Norderhov sokneprestkontor, kallsbok 1 (1714-1991).

Presten i Norderhov, Oluf Ludvig Jenssen, gir i kallsboka en svært detaljert beskrivelse av de første, dramatiske dagene etter den tyske okkupasjonen av Norge. Han beskriver norske troppers innkvartering blant annet på prestegården, evakuering av sivile, opprettelse av hjelpelasarett, skuddveksling mellom norske og tyske tropper og et dramatisk angrep mot kirken natt til 14. april.

Last ned prestens beretninger i sin helhet nederst på siden.

Hva er en kallsbok?

I en kallsbok noterer presten opplysninger knyttet til sitt embete 

Han forteller levende om situasjonen og sitt virke disse vårdagene i 1940:

"23/4.

Først i dag fikk jeg anledning til å besøke Haugsbygd etter kampene deroppe. Bygda frembyr et trist skue. Omkring 40 gårder og beboelseshus er brent. Etter det øienvitner forteller må det ha vært en forferdelig dag for sivilbefolkningen mens kampene stod på. På Klekken, Berger gård og Sætrang var det overfylt av folk som hadde søkt hitopp for å komme i sikkerhet. Under forsøket på å komme bort fra de beskutte og brendende gårder mistet mange sivilpersoner livet. På kirkegården var allerede nedsatt 9 lik, hvorav 7 var personell fra Haug. 3 av dem, mann, hustru og et lite barn, var brent inne."

Etter hvert går det lengre tid mellom innførslene, men kirkekampen blir godt beskrevet i 1942 og 1943, da både biskoper og prester nedlegger sine verv og nekter å motta embetslønn.

Gestapo avlegger en visitt

Den 7. oktober 1943 får Jenssen besøk av Grossmann, som er sjef for Gestapo i Drammen. Det blir et ublidt møte, med inngående spørsmål om hva presten lever av uten lønn og hvorfor kulehullene i kirken ikke var ordentlig reparert. Dette liker gestaposjefen dårlig, og han kommer mannsterkt tilbake senere på året med streng beskjed om at dette må ordnes, slik at folk for ettertiden ikke kan si ”Se, det har tyskerne gjort!”.

På vei mot frigjøringen

Utover i 1944 øker motstandsbevegelsen og gir seg utslag i flere og flere sabotasjehandlinger også over Ringerike. Dette fører igjen til rassiaer og arrestasjoner som kulminerer med unntakstilstand i Hønefoss og omegn i september. Herunder blir fem personer skutt og over to hundre arrestert. En stor del av disse blir ført til Grini.

Etter flere vanskelige krigsår, kan Jenssen i 1945 notere:

”Endelig! Mandag den 7. mai kl. ½ 7 om kvellen kommer meldingen gjennem radio om at Tyskland har kapitulert. Flaggene til tops. – Den 8. mai blir freden offisielt kunngjort. Kirkeklokkene kimer og ringer fra kl. 15-16. Etter 5 lange tunge år er vårt land fritt igjen”.

Last ned

  • Norderhov prestearkiv, kallsbok nr. 1 (1714-1991), s. 176-198
    112.9 KB