Domkirkeoddens fotoarkiv - 0401-06121
Fra Domkirkeoddens fotoarkiv

Statsarkivet i Hamar 100 år

Statsarkivet i Hamar ble opprettet i 1917, etter en lengre tids diskusjon om Hedmark og Oppland hadde behov for sitt eget statsarkiv eller «stiftsarkiv» som det da het. Argumentene for opprettelse av et stiftsarkiv var dårlige lagringsforhold hos arkivskapere som tingrett, prest og politi, og ønsket om kort vei til arkivene for både forvaltning og innbyggere.

Vedlegg Brev til Statsarkivet i 1917 (013)
Statsarkivet i Hamar, Bilag til saksarkiv - eske 1 (1917), brev til Statsarkivet.

Motargumentene var mange, både om behov og plassering. Innsigelsene kom fra de som ikke ville ha et statsarkiv på Hamar. Det ble anført at veien til Oslo mer naturlig for vestopplendinger og at Hamar var «avsides». Motargumentene kom fra arkivarene i Kristiania, som heller ikke hadde plass nok og ønsket midler til egen utvidelse. Opprettelsen av statsarkivet på Hamar møtte altså motstand fra egne rekker, noe vi ser av en rekke innlegg i avisdebatter. De fryktet at det med opprettelsen av et statsarkiv i Hamar ville bli enda lenger til det ble nye lokaler til alle arkivsakene som også «ligger på bygden og forkommer» i Oslo og Agder. Med skiftet til ny riksarkivar, Kristian Koren, i 1913 ble det fart i opprettelsen av statsarkivet de lokale statstjenestemennene så et tydelig behov for.  I avisdebatter om saken argumenterte Edw. Bull med at «en fugl i haanden er altid bedre end ti paa taget», til fordel for løsningen som hedmarkingene selv hadde initiert, nærmest som en ferdig gavepakke. Lokale krefter hadde jobbet for saken, og med økonomisk hjelp av amtene, kommunen og tilbud fra Vang sparebank om lokaler ble det et stiftsarkiv på Hamar. Den 29. mars 1917 kom stortingsvedtaket på at Hedmark og Oppland skulle få sitt eget arkiv på Hamar;  «Der opprettes fra 1ste juli 1917 et stiftsarkiv paa Hamar.»  Stiftsarkivet ble umiddelbart satt i drift, og arkivsaker og boksamling ble flyttet opp fra Stiftsarkivet i Oslo. De første arkivene ble hentet fra sorenskriverne og politimesteren i Hamar.

Stiftsarkivet ble raskt bemannet, og de fikk også elektrisk lys.  Arbeidet den første tiden besto mye av å gjøre avskrifter. Eldre dokumenter kunne allerede i 1917 være vanskelig å forstå, da dokumentene ble skrevet i en personlig gotisk håndskrift, ofte med fagterminologi og uten vår tids språknormer. Også i dag skriver statsarkivet avskrifter til rettslig bruk, slik at innbyggerne får tilgang på arkivmateriale som kan dokumentere om de for eksempel har vegrett på sin eiendom.

Domkirkeoddens fotoarkiv - 0401-00123
Lesesalen i Vang sparebank. Fra Domkirkeoddens fotoarkiv

Statsarkivet har vært leietagere de siste 100 årene. Lesesalen ble åpnet for første gang 30. oktober 1917 og vi kan lese av besøksprotokollen: «I dag var arkivets læseværelse aapent for besøkende for første gang. Det var aapent fra 12-2; men nogen gjester kom ikke». Siden da har Statsarkivet flyttet to ganger, da det ble stadig flere arkivsaker, flere ansatte og heldigvis flere besøkende de neste hundre år.

Utrolig store endringer har kommet på det digitale feltet, men våre arkiver vil fremdeles være helt nødvendig ut fra et rettighetsaspekt, eksempelvis i eiendomsspørsmål, og som kilder til vår felles fortid.

Kilder:

  • Fortid og nåtid i samspill, 2007.
  • Statsarkivet i Hamar, husarkivet.