ENG
NTB_Terje_Pedersen

Natur-, klima- og miljøspørsmål er trolig vår tids mest brennbare og aktuelle politiske sak. 26 aktører innen natur og miljøvern står på Arkivverkets liste. Foto fra markering til støtte for Klimasøksmålet mot staten. Her fra Eidsvolls plass i Oslo i 2019. Foto: Terje Pedersen/NTB

Vår samtid, for fremtiden: Arkivverkets bevaringsplan for privatarkiv

I dag lanserer Arkivverket en liste med nær 1000 bedrifter, organisasjoner og institusjoner som alle har betydning for utviklingen av Norge. Listen er en del av Arkivverkets nye bevaringsplan for privatarkiv. Det er en plan for hvilke typer privatarkiv vi vil ta ansvar for i Arkivverket, og hvilke kriterier vi vil legge til grunn for utvelgelsen.  

Planen tar høyde for at vi lever i en digital tid hvor dokumentasjon skapes og forvitrer i et heseblesende tempo. I tillegg er planen et viktig verktøy i vår egen arbeidshverdag, en ressurs for utviklingen av vårt fagfelt, et redskap for samhandlingen med resten av arkivsektoren og kanskje ikke minst – en dokumentasjon av det utvalget vi har gjort for fremtidens brukere og arkivarer.

Last ned Arkivverkets bevaringsplan for privatarkiv her

Digitaliseringens utfordringer 

Vi opplever en stadig økende og raskere digitalisering, både i offentlig- og privat sektor. Dokumentasjon opprettes, lagres og formidles i ulike digitale systemer, på ulike plattformer, og i enorme mengder. Det kommer dessverre med en utløpsdato i form av system- eller leverandørskifter, utdaterte programvarer og ustabile lagringsformater. Eventuell bevaring blir et kappløp med tiden.

Det introduseres stadig nytt nasjonalt- og internasjonalt lovverk for blant annet å møte utfordringene i kjølvannet av digitaliseringen. En felles europeisk lov om personvern krever at vi samarbeider på tvers av landegrensene for å løse felles utfordringer. I Norge skal Arkivloven endelig oppdateres for blant annet å ta opp i seg at arkivene som skapes i dag, er digitale, ikke på papir og i protokoller.

Det blir også stadig synligere for oss at internasjonale forhold og hendelser påvirker vår hverdag og arbeid. En pandemi med utspring på andre siden av kloden fører til nedleggelser av hjørnesteinsbedrifter i Norge. Hva skjer med arkivene? Politivold og rasehat i USA fører til opprettelse av nye organisasjoner og aksjoner i Norge. Hvem dokumenterer det, og hvordan?

NTB_fefZy4ZwFsg
Organiseringer skjer både som spontane folkeaksjoner som demonstrasjonen «We can't breathe – rettferdighet for George Floyd» utenfor Stortinget 5. juni i år, og som langvarige interessearbeid i foreninger. Våre bevaringskriterier fanger opp begge deler. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Vi må handle nå

Samfunnsutviklingen skjer i dag, og det går vanvittig fort! Dette krever mye av oss som jobber med bevaring av privatarkiv. Skal vi lykkes med å fange den bevaringsverdige dokumentasjonen før den forsvinner, må vi handle nå.

Arkivverket skal bevare dokumentasjon av nasjonal betydning og i allmennhetens interesse. Vi skal dokumentere det nasjonale og det norske i samfunnet i dag. Men hva er det? Vi synes kanskje Kongen sa det best i sin tale i Slottsparken i september 2016: «Norge er fremfor alt mennesker». Videre fremhever han at vi, på tross av vår ulikhet, er ett folk. Ambisjonen vår er å fange dette gjennom arkivene vi bevarer. For som vi vet, er arkivene nettopp spor av mennesker og levde liv. For Arkivverket blir det derfor viktig å bevare arkiv fra aktører som har hatt og har betydning for utviklingen av Norge og det norske på en rekke ulike felt. Det skal dekke hele eller store deler av landet og skal ha interesse for eller berøre en større del av Norges befolkning.

Overordnet ansvar og felles mål 

Ansvaret for arkivene av regional- eller lokal betydning skal ivaretas av fylkeskommunene gjennom nettverket av regionale- og lokale bevaringsinstitusjoner. De andre nasjonale bevaringsinstitusjonene i Norge, som for eksempel Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark), eller Misjons- og diakoniarkivet VID, vil fortsatt ha ansvaret for arkivene fra sine definerte områder.

Arkivverket tar nå en klar rolle og ansvar i dette mangfoldige landskapet av bevaringsinstitusjoner. Ved dette håper vi å styrke og videreutvikle det gode samarbeidet med sektoren og å jobbe målbevisst mot vårt felles mål om en helhetlig samfunnsdokumentasjon. 

Dynamisk bevaringsplan

Planen vår identifiserer nær 1000 bedrifter og organisasjoner fordelt over 27 ulike samfunnsområder med bred geografisk spredning. At de står oppført på denne listen, betyr ikke at de er å anse som særskilt verneverdig i henhold til arkivlovens bestemmelser. Det betyr imidlertid at Arkivverket anser dem som aktører av nasjonal betydning, hvis arkiver bør undersøkes og eventuelt bevares for ettertiden. Det betyr heller ikke at det er en uttømmende liste over denne typen aktører. Det vil helt klart finnes mange flere. Planen er et utgangspunkt for oss i Arkivverket, som gjør det mulig for oss å komme raskt i gang med en systematisk og planlagt innhenting. Så vil vi revidere planen årlig etter hvert som nye aktører faller fra eller kommer til. Det skal gjøres etter innspill og erfaringer som høstes under arbeidet og sammen med våre samarbeidspartnere. Planen som nå foreligger, er dynamisk og ambisiøs. Den er også helt nødvendig skal vi klare de utfordringene vi står overfor på privatarkivfeltet fremover.

Står din virksomhet oppført, eller har du andre spørsmål knyttet til bevaringsplanen? Se spørsmål og svar på våre nettsider.

Planen tar høyde for at vi lever i en digital tid hvor dokumentasjon skapes og forvitrer i et heseblesende tempo.