ENG
_DSC0955

Arkivreferanse: Utenriksdepartementet, hovedarkiv RA/S-6794/D/Da/Dab/L1233/0003.

Nå kan du pakke opp Cuba-krisen

Utenriksdepartementets arkiv for årene 1960-69 er nå avlevert til Riksarkivet. Store deler av arkivet er, med visse unntak, fritt tilgjengelig for bruk på Riksarkivets lesesal. Materialet dokumenterer blant annet hvordan norske myndighetene forholdt seg til Cubakrisen og flere andre store internasjonale begivenheter.

I Riksarkivet oppbevares alle Utenriksdepartementets arkiver fra departementet ble opprettet i 1905 frem til 1959. Nå er også perioden fra 1960 til 1969 avlevert. Arkivene fra 1970 og frem til vår egen tid står fremdeles hos UD i Oslo.

Se arkivet på Arkivportalen.no

Utenriksdepartementet har i løpet av de siste ti årene brukt et titalls millioner kroner på å sette i stand og heve kvaliteten på sine omfattende arkiver. Arkivverket forbereder seg derfor til å ta i mot materiale fra departementets egen virksomhet og deres tallrike utenriksstasjoner de nærmeste årene.

Arkivene etter Utenriksdepartementet er de mest brukte på Riksarkivets lesesal, nest etter Landssvikarkivet, og 1960-1969-perioden har i lang tid vært svært etterspurt av studenter og forskere. Tilfanget av disse ”nye” 400 hyllemeterne kan blant annet bidra med ny kunnskap om Norges rolle internasjonalt og forholdene rundt den kalde krigen.  

Når vi nå flytter deler av vår bestand til Mo i Rana vil den ledige plassen bli fylt opp med kilder som er etterspurt av våre brukere på lesesalen fra dag én.

bilde1
420 hyllemeter arkiver ble avlevert fra UD til Riksarkivet i november. Det tilsvarer 70 arkivbur.

Hva kan du finne?

Utenriksdepartementets arkiv inneholder spor etter et stort mangfold av internasjonale spørsmål.  

– Vi kan særlig trekke frem Cubakrisen som et eksempel på at den kalde krigen nesten ble varm. 1960-tallet var også avkolonialiseringens heteste tiår. Norge opprettet relasjoner til mange nye selvstendige nasjoner på denne tiden, som Kenya, Tanzania og Jamaica, forteller fagdirektør Erland Pettersen i seksjon for brukertjenester i Arkivverket.

Vietnamkrigen pågikk dessuten for fullt på 1960-tallet. UD-arkivet vil kunne gi innsikt i hvordan norske myndigheter forholdt seg til konflikten.

– Slutten av 1960-tallet var en periode med stor sosial uro i flere vestlige land, blant annet som en følge av Vietnamkrigen. Hva ble rapportert hjem til Utenriksdepartementet om uroen i for eksempel Paris i 1968? Egentlig er det bare fantasien og ens egen kunnskap om denne historiske perioden som setter begrensninger for hva man kan finne av interessant stoff i UDs arkiver, mener Pettersen.

_DSC0887
Deler av UD-arkivet på plass i magasinet.

Arkivert etter tema

Utenriksdepartementets arkiver er ordnet etter det såkalte dossierprinsippet.

Dossier betyr en mappe som inneholder papirer til en sak. Alle dokumenter i en bestemt sak finnes samlet i enkeltmapper – for eksempel en mappe som omhandler Cubakrisen. I mappene kan det finnes dokumenter som har oppstått i ulike kontorer eller sammenhenger innenfor Utenriksdepartementets ulike organisatoriske enheter. Dette er et uvanlig prinsipp i Norge, og skyldes en historisk arv.

Bestill på arkivportalen.no

UD-arkivet er ikke digitalisert, og må studeres på Riksarkivets lesesal. For å orientere deg i arkivet og bestille materialet til lesesalen, kan du se nærmere på katalogen (innholdsfortegnelsen). Katalogen til arkivet etter Utenriksdepartementet for 1960-tallet er publisert på Arkivportalen.no . Arkivet etter 1960-tallet er i utgangspunktet fritt tilgjengelig for bruk, med visse unntak.

Arkivverket har utarbeidet en veiledning til å finne frem i Utenriksdepartementets arkiv

Tidligere kataloginformasjon om Utenriksdepartementet fra perioden 1905-1959 er dessverre ikke publisert på Arkivportalen.no fordi personnavn er omtalt i katalogene. Arkivverket har ikke anledning til å publisere personnavn på levende personer online. Hvis du ikke finner det du leter etter på Arkivportalen bør du henvende deg skriftlig til Arkivverket for å få hjelp.

Se også Arkivverkets pressesider

 

 

 

Avlevering av arkivmateriale

Papirarkiver etter statlige virksomheter skal avleveres til Arkivverket. Kommuner og fylkeskommuner avleverer til egne arkivdepot. Arkivverket (Riksarkivet, statsarkivene, Samisk Arkiv og Norsk Helsearkiv) er arkivdepot for alle statlige organer. Et arkiv blir avlevert til Riksarkivet eller et statsarkiv. Arkivmateriale skal normalt avleveres når det er om lag 25 til 30 år gammelt. Da har arkivmaterialet gått ut av administrativ bruk og behovet for tilbakelån av materialet er liten.