.jpg?quality=50)
Foto: gcardinal/Dmitry Valberg/Flickr. CC-BY-2.0.
Har dokumentert politisk arbeid for ettertiden
E-poster som går fram og tilbake. Forslag til politiske vedtak, lagret på en minnepinne som ligger i en skuff. Innlegg i sosiale medier… Sånn skapes politikk lokalt, og dermed historie. Men hvordan sikre at historien dokumenteres for ettertiden?
Det har Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) jobbet med i tre år, takket være utviklingsmidler fra Arkivverket.
Hvert år fordeler Arkivverket tippemidler som skal brukes til å utvikle arkivsektoren. Arbark har fått 2,7 millioner av disse kronene, og har brukt dem i prosjektet Fra grasrota til Stortinget – å dokumentere politiske partier i en digital tid. Samarbeidspartnere har vært Museene i Akershus og Norsk Industriarbeidermuseum.
I prosjektet har de bygget kompetanse på å innhente og bevare digitale arkiver fra privat sektor, og innsikten har stor overføringsverdi til andre digitale privatarkiv.
Arkivstatistikken forteller at det bare finnes rundt 400 digitale uttrekk fra privat sektor rundt om i landet. Det er høyst varierende tilstand på det som er tatt inn, mesteparten er minnepinner som er «lagt i en skuff» og ikke ordentlig sikret eller langtidslagret. Til sammenligning finnes det rundt 4000 offentlige digitale uttrekk, og disse er i stor grad sikret.
I dette prosjektet har de derfor dykket ned i hvordan digitalt skapt materiale fra private arkiver kan høstes, sikres og gjøres tilgjengelig. I dette tilfellet har de sett på medlemsbaserte politiske organisasjoner. Men, metodikken de har prøvd ut kan benyttes langt bredere enn bare for politiske partier.
Derfor synes riksarkivar og leder for Arkivverket Inga Bolstad at det var fint å kunne gi såpass mye av potten til dette prosjektet.
– Dette prosjektet har stor overføringsverdi til resten av arkivfeltet, sier Bolstad.
– Mens lovverket pålegger bevaring av offentlige arkiver, er arkiv fra privat sektor ikke lovregulert. Samtidig vet vi at teknologisk utvikling betyr store endringer for selve arkivdanningen og arbeidsmetodene som tidligere har være effektive for sikring og bevaring. Hvis ettertiden skal ha tilgang til privat arkivmateriale som forteller viktige ting om samtiden, må vi finne bedre metoder for sikker bevaring. Og derfor er dette prosjektet viktig, sier hun.