10 sentrale krigsdokumenter på Digitalarkivet

Arkivdokumentene fra 2. verdenskrig er fra norske eksilmyndigheter i London, flyktningeforvaltningen i Sverige og verdensrederiet Nortraship. Det er fra tyske sivile og militære myndigheter. Det er fra den nazifiserte norske statsforvaltningen og fra Nasjonal Samling. Og det er mange personlige beretninger, dagbøker, fotografier og brev – for bare å nevne noe. Gjennom alt dette kan man komme nærmere både konge og knekt, skurk og helt, overgriper og offer, sivil motstand og militær sabotasje.

Noe av dette enorme materialet er digitalisert og publisert på digitalarkivet.no, og vi har plukket ut 10 av de viktigste og mest symboltunge enkeltdokumentene du kan finne der.

1. Vaktjournalen fra Oscarsborg festning natt til 9. april 1940, som blant annet dokumenterer senkningen av Blücher. Les mer på arkivverket.no

2. Kongens nei 10. april 1940 Dokumentet som er blitt omtalt som ”Kongens nei” refererer til Kong Haakon VII beslutning om ikke å etterkomme kravet om tysk overgivelse og utnevnelse av Vidkun Quisling som statsminister. Les mer på arkivverket.no

3. Mottaksprotokoll på Bredtveit fangeleir. Her ser vi innført fange nummer 17 Jens Christian Hauge 26. september 1941. Han ble sluppet fri allerede 30. oktober samme år, etter fem ukers fangenskap. Det spørs om myndighetene hadde full oversikt over Hauges rolle. Mer info på arkivverket.no (under «norske fanger»). 

4. Quislings 7. sanser: Her ser vi at han har innført XXX for datoen 1, februar 1942, selveste dagen for Statsakten på Akershus hvor han fikk formell myndighet som ministerpresident. To dager senere går turen til Führer i Berlin.

5. Spørreskjema for norske jøder: 1419 norske jøder måtte fylle ut disse «egenerklæringene». Her ser vi Jo Benkows utfylte skjema fra 4. mars 1942.

6. Terbovens fotoalbum. Arkivverket kjøper nesten aldri arkivdokumenter, men gjorde et unntak da et unikt fotoalbum som dokumenterer Reichskommissar Josef Terbovens reise til Nord-Norge sommeren 1942 ble lagt ut for salg på det private markedet. Fotografiene er også tilgjengelig som enkeltbilder på Flickr.

7. Ingrid Bjerkås sin motstand. Ved krigsutbruddet var Ingrid Bjerkås en 39 år gammel, gift tobarnsmor bosatt i Bærum. I 1941 forfattet hun et brev til Quisling med beskjed om at han måtte trekke seg mens det ennå var tid og sørge for oppløsing av NS. Hun fikk ikke svar og sendte et nytt brev med samme budskap. Da kom det svar. Fru Bjerkås sin mentale tilstand skulle kartlegges. Den fremstående NS-legen Hans Eng utarbeidet en psykiatrisk rapport (udatert 1942) der hun blir karakterisert som ”jøssingismus psykopatica”, den mest alvorlige formen for sinnslidelse ifølge Eng. Ingrid Bjerkås ble senere kjent som den første kvinnelege presten i Norge. Les mer om Bjerkås 

8. Leif Tronstads dagbøker. Tungtvannsaksjonen operasjon Gunnerside fant sted 28. februar 1943. Leif Tronstad planla og koordinerte aksjonen fra Storbritannia. To dager senere, 2. mars, omtaler han aksjonen i sin dagbok.

9. Joar Markalis minnebok 1945 fra Falkensee. Markali (1921-1991) var politisk fange under 2. verdenskrig. Fra 4.5.1943 til frigjøringen var han internert i Falkensee, som var et underbruk av Konsentrationslager Sachsenhausen Oranienburg ved Berlin. Her laget Markali en minnebok som medfangene kunne skrive i. Illustrasjonene i boka er dels laget av de som har skrevet i den, dels av to polske, to franske og en russisk tegner.

10. Skolestiler 1946 med krigsminner. Forlaget Ariel, tilhørende Det norske totalavholdsselskap, utlyste en stilkonkurranse høsten 1946. Elevene kunne velge mellom temaene ”Da freden kom” og ”Et minne fra krigen”. Fra konkurransen er det bevart ca. 100 skolestiler fra hele landet, skrevet av avgangselever på folkeskolen i 1945 og 1946. Tekstene gir et innblikk i barns opplevelser av krigen og frigjøringen på godt og vondt. Dette eksempelet viser et ikonisk fotografi fra frigjøringsdagen på Bygdøy, hvor barna hilser de allierte flyene velkommen med flagg og jubelrop.

Mesteparten av dette er tidligere publisert gjennom Riksarkivets vårslipp i årene 2010-2015, men noe er lagt til helt nylig.

Utforsk mer digitalisert arkivmateriale som kan knyttes til 2. verdenskrig