ENG
SAS_2023_01_001_4

Martin Wølstad og arbeidslaget i Klondike i 1898. Fotograf: Curtis, Asahel

Martin Wølstad – gullgraver i Klondike

Hva får en ung mann, bare seksten år gammel, til å forlate foreldre, søsken og hjem for å reise ut i verden? I forbindelse med migrasjonsåret 2025 publiserer vi historien om Ole Martin Vølstad, en gårdbrukersønn fra Tasta utenfor Stavanger som ble gullgraver i Klondike i Canada. Under oppholdet på andre siden av Atlanteren amerikaniserte han navnet sitt og kalte seg Martin Wolstad. Navnet som hjemvendt norskamerikaner ble Martin Wølstad.

Den 16. august 1896 ble det gjort et viktig funn av gull i kanadiske Klondike i Yukon som aviser over hele verden skrev om. Dette inspirerte tusenvis av håpefulle mennesker til å dra dit for å være med på det som har blitt kalt et gigantisk gullrush og Klondike-feber. Mange solgte alt de eide for å lete etter gull i området, men de var uforberedt på det kalde klimaet, den ugjestmilde naturen og de fysiske anstrengelsene som møtte dem. Det å være tidlig på plass i Klondike viste seg å være avgjørende for å ha suksess, noe denne historien forteller.

Martin Wølstad, som denne migrasjonshistorien handler om, var på rett sted da det i 1893 gikk rykter om gullfunn i Yukon i Canada. I dag vet vi at han fant større mengder gull og ble en velstående mann. Et fotoalbum som bekreftet hva han hadde vært med på, ble viktig både for ham selv og generasjonene etter ham.

Albumet med fotografiene fra Klondike har nok blitt vist frem både titt og ofte, og bærer preg av dette. I dag henger innbindingen ikke lenger sammen, men består av enkeltblad med pålimte bilder. Fotografiene er blant annet tatt av kjente fotografer som Eric A. Hegg, Arthur C. Pillsbury og Asahel Curtis. De har tatt bilder av Martin, andre gullgravere, urbefolkning og sentrale hendelser i gullgravermiljøet. Motivene kan studeres nærmere på Digitalarkivet.

Tre fotografer

Ryktene om gullfunn og horder med forhåpningsfulle mennesker som reiste til Klondike for å søke lykken, lokket også fotografer til området. En av disse var svenskfødte Eric A. Hegg (1867-1947). Han har tatt det ikoniske fotografiet av de mange menneskene som forsøkte å forsere Chillkootpasset. Hegg drev fotobutikk i Dawson sammen med kompanjongen Per Edward Larss. Det kan være her Martin har kjøpt flere av bildene vi finner i albumet hans. Hegg fotograferte både personer og steder koblet til gullgraveraktivitene i Klondike. Mer enn halvparten av fotografiene i Martins album er tatt av ham. 

Asahel Curtis Asahel Curtis (1874-1941) var en annen av Klondike-fotografene. Han dro dit i 1897 for å dokumentere gullrushet. I tillegg til å fotografere jobbet han også på et skjerp som gullgraver. Curtis ble kjent for sine gode personfotografier av gullgraverne. Kanskje bestilte Martin Wølstad og hans menn Curtis’ fotograftjeneste? Curtis fotograferte nemlig Martin og arbeidskollegene på skjerpet han hadde sammen med Sanderson. 

Den tredje fotografen som er representert i Martin Wølstads album, er Arthur C. Pillsbury (1870-1946). I tillegg til å fotografere var han også oppfinner av ulikt fotografisk utstyr. Han var den første som konstruerte et såkalt roterende panoramakamera. 

Ole Martin Vølstad ble født i desember 1872 og døpt to uker senere. Han var trolig oppkalt etter foreldrene, Ole og Malene, og var deres sjette barn. Han vokste opp på et gårdsbruk på Tasta utenfor Stavanger og hadde fem eldre og fire yngre søsken.

De tre eldste brødrene hans, Thore, Fredrik og Olaus, var alle født i Gjesdal. Det var der Ole Martins foreldre var bosatt de første årene etter at de giftet seg. I 1860 flyttet de til en gård på nedre Tasta, og familien ble betydelig utvidet. Året før Ole Martin ble født, kom søsteren Berthe Karine til verden, og etter hvert kom flere søsken til.

Da Ole Martin konfirmerte seg rundt femte år gammel høsten 1887, var han storebror til fire yngre søsken; Thorvald Andreas, Marie, Olaf og Secilie Margreta. En pleiedatter, Marie, vokste også opp sammen med dem. Hun var datteren til Ole Martins eldste søster, Elen Severine, som giftet seg året før han stod til konfirmasjon. Marie var bare en måned gammel da moren døde.

En bror i Amerika

Ole Martins bror, Olaus, tok hyre til sjøs kort tid etter at han konfirmerte seg og forlot dermed familien og sin rundt ett år gamle bror. Den første turen til sjøs med skipet «Vestlandet» gikk til Amerika. De to påfølgende turene til Antwerpen og England. Han var også innom London og Hamburg hvor han mønstret av. Olaus seilte senere til Rio Janeiro og gikk i land der i 1882.

Av sjømannsrullen går det frem at Olaus den 17. februar 1883 skal ha fått tillatelse til å utvandre til Amerika. I immigrantprotokollen fra Ellis Island står det at han var passasjer på skipet SS «Poland». Det kom fra København til New York i mars 1883. Ifølge opplysningene han har oppgitt, var planen å dra videre til Minneapolis i Minnesota.

Ole M til USA.jpg
Utsnitt fra passasjerliste over båter som ankom New York i tidsrommet 1820-1897.

Av den landsdekkende folketellingen som ble gjennomført i 1891, går det frem at flere av barna, deriblant Olaus og Ole Martin, ikke lenger bodde hjemme. Familiehistorien sier at Ole Martin, seksten år gammel, i 1889, reiste til Amerika for å lete etter sin eldre bror, Olaus. Han har trolig ikke hatt et nært personlig forhold til broren i og med at de ikke vokste opp sammen, men han kan likevel ha vært viktig for ham. Kanskje inspirerte han Ole Martin til å dra ut for å se og oppleve verden? Kanskje var grunnen til at Ole Martin dro, at han ønsket å finne Olaus som familien ikke hadde hørt noe fra på lang tid? Kanskje handlet det om begge deler?

Ole Martin og søsken.jpg
Bilde av søsknene Vølstad og moren Malene. Bildet er i privat eie, men er tillatt publisert i denne nettutstillingen. Årstall er ikke oppgitt, men det er trolig tatt rundt år 1900. Fotograf ukjent.
Bak fra venstre: Marie Ravndal (pleiedatter), Ole Martin, Secilie Margreta, Thorvald Andreas
Fremme fra venstre: Marie, Thore, Malene, Fredrik, Berthe Karina.

 

En temmelig slitt immigrasjonsprotokoll for New York havn, hvor deler av papiret er uleselig, viser at Ole Martin, gikk i land i Amerika for første gang den 23. mai 1889. Han hadde reist via Liverpool med dampbåten SS «City Of New York». Selv skal han ha fortalt at han sov på en jutesekk under overfarten.

BildeOle M USA II.jpg
Passasjerliste over båter som ankom New York 1820-1897.

Ole Martin Vølstad er innskrevet i protokollen som Martin Volstad. Han beholdt det fornavnet som også fungerte godt på engelsk og flere andre europeiske språk, og erstattet bokstaven «ø» i etternavnet med «o». Med tiden vet vi at han også skrev etternavnet med «W».

Ulike jobber på Vestkysten

Martin var heldig med tidspunktet for sin reise til Amerika. Ut fra hans egne nedtegnelser og fortellinger til familiemedlemmer vet vi at han i starten holdt seg i vestlige områder og drev med litt forskjellig arbeid. Han var blant annet sagbruksarbeider i Tacoma ved Stillehavskysten, og dro videre til Chilkootfjorden i Alaska hvor han var laksefisker. Senere tok han seg lenger sør i området til Juneau. Der arbeidet han fire år i gruver hvor det ble tatt ut gullholdig kvarts.

En krevende reise fra Alaska til Canada 

I januar 1894 forlot Martin Alaska. Sammen med en mann fra California satte han kursen mot Yukon og elven Klondike. De hadde med seg mat og utstyr til å klare seg i to år. Første del av turen gikk med båt nordover Alaskakysten, deretter tok deg seg inn i landet mot det fjellpasset han selv bare omtalte som «Th Sommet». Ifølge hans egne beskrivelser var det rundt 30 engelske mil til toppen, og terrenget var "svert brat og tungt fremkommeligt". De brukte to måneder på å komme seg over for å få alt utstyret med seg.

Passet.jpg
Fotografi som viser mennesker med oppakning på vei opp og over Chillkoot-passet i Alaska. Fotograf: Eric A. Hegg.

 

Gullgravere på vei ned_Hegg.jpg
Gullgravere på vei ned fra toppen av Chilkootpasset, før de kom inn i et slakere landskap på vei til Klondike. Fotograf: Hegg, Eric A. 

Etter å ha passert fjellpasset og toppen fortsatte Martin og følgesvennen fra California mot Klondike-området. Men det gjenstod ennå lang reisetid før de var fremme der. Ved en vik ved Lake Bennett ble de og flere andre værende i rundt to måneder. Årsaken var at de trengte en båt for å krysse innsjøen. Denne farkosten måtte de selv bygge. De felte trærne og saget dem opp slik de fikk laget en 30 fot lang og 6 fot bred flatbunnet båt. Det tok en måneds tid å få båten ferdig, deretter tok det tid å få den tett. De måtte hugge hull i isen på innsjøen slik at båten fikk trutnet. Etter noen uker kunne de fortsette ferden. De passerte de beryktede Whitehorse-strykene og Miles Canyon hvor alt utstyret måtte bæres forbi over land. I juni 1894 nådde de Circle City. Før gullrushet i Klondike var dette den største byen ved Yukon-elven. Den ble etablert i 1893 som et forsyningspunkt for gullgravere ved Birch Creek, men ble etter hvert et knutepunkt for gullgravervirksomheten i området.

Yukon_elven01.jpg
Yukon-elva med Miles Canyon som ikke ligger langt fra Whitehorse. Fotograf: ukjent. 

Circle City i Yukon-området 

Vi vet lite om hvordan det gikk med Martin i Circle City, men vi antar at det var her han skaffet seg erfaring og lærte teknikken som kalles «Placer Gold Mining». I motsetning til utvinning av gull fra fast fjell hvor en ekstraherer det ut, får man i nevnte teknikk frem gullet med å skille det fra sand og grus. Den enkleste formen er å bruke en gullvaskepanne med en blanding av sand og vann. Når denne sveives rundt, legger gullet seg i bunnen.

 

Utvaksing av gull.jpg
I fotoalbumet finnes det flere bilder som dokumenterer ulike sider av livet til en gullgraver. Her ser vi utvasking og rensing av gull sommerstid. Fotograf: ukjent.   

For å få frem gullholdig sand måtte denne graves frem. Dette ble gjort vinterstid når bakken var frossen. Om natten ble det brent bål for å smelte bakken noen meter ned til det gullførende laget som en så kunne grave opp om dagen. Om sommeren foregikk arbeidet med å skille sand og grus fra gullet ved hjelp av vann. Å bruke gullvaskepanne gikk sent. Når sandhaugene var store, var det raskere å sluse en blanding av sand, grus og store mengder vann gjennom vaskerenner, «sluice boxes», som hadde tverrgående riller hvor gullet la seg i bunnen mellom disse.

Circle City ble tømt for gullgravere på få dager da det store gullfunnet i Klondike ble kjent. Vanlig reisevei var på den islagte Yukon-elva med slede og hunder. Martin dro trolig til Dawson i februar 1897.

I oppslaget "En Guldgraver fortæller" i Jarlsberg og Laurviks Amtstidende den 27. august 1897 forteller en Mr. Hestwood følgende: "Da de store Rigdomme i Bonanza Creek blev opdagede, strømmede Folk til fra hele Omegnen; Byen Circle City, som før den Tid talte ca. 2000 Indbyggere, existerer saaledes nu saa godt som ikke mere, og saa stor var Efterspørgselen efter Slæder og Hunde for at komme over Bjergene, at mange betalte 1000-1800 Kroner for et saadant Befordringsmiddel." 

hundespann.jpg
Hundespann med slede brukt for transport. Fotograf: ukjent.

Ikke møte mellom brødrene?

Slik vi kjenner historien, ble Olaus aldri funnet av Martin. Vi har heller ikke klart å finne arkivkilder som kan gi noen svar på hva som skjedde med ham etter at han gikk i land i New York i 1883. 

Martin sine egne nedtegnelser om årene i Amerika

håndskrevet notat uten dato.jpg
Deler av Martin sine egne nedtegnelser om tiden i Amerika. Av disse går det frem når han dro dit, hvor han var bosatt og hva han arbeidet med.

Vi vet at Martin gjorde det godt som gullgraver i Klondike. Suksessen startet med at han sammen med engelskmannen, Daniel Sanderson, skaffet seg et skjerp som de hadde tro på. Det lå i det som kaltes French Gulch ved grensen til de svært rike skjerpene Eldorado No 16 og 17. Det målte 60x180 meter, og de kalte det French Gulch No 0.

klondike_kart.jpg
Kart over gullfeltene Klondike og Indian River. Det er tegnet av Tappan Adney på bakgrunn av personlige undersøkelser og informasjon levert av gruvearbeidere. Adney skal ha vært i Yukon i 1897-98. Kartet gir en detaljert oversikt over gruvedriften, stiene, utpostene og bosetningene i Klondike-regionen i Yukon, slik de var sommeren 1898.  Copyright © Stanford University. 

Martin og kompanjongen, Daniel Sanderson, søkte om tillatelse til å grave ut skjerpet og fikk godkjenning til dette i desember 1897. Vinteren og våren 1898 gikk dermed med til å grave opp så mye som mulig. De hadde flere lønnede medhjelpere til å utføre arbeidet. Haugen av sand og grus vokste gjennom vinteren og var klar til vasking sommerstid. 

på gullskjerpet.jpg
Martin Wølstad sammen med kompanjong og arbeidere på gullskjerpet deres. Arbeiderne fikk 15-20 dollar pr. dag på skjerpet. Martin sees som nr. 6 fra venstre, og trolig er det kompanjongen Daniel sittende som nr. 9. Fotograf: Curtis, Asahel. 

 

grus.jpg
Grus og sand lagt i hauger gjennom vinteren, klar for vasking. Bak mennene vises French Gulch og et avskoget område. Martin Wølstad sitter helt til høyre og Daniel ytterst til venstre. Fotograf: Curtis, Asahel.
SAS_2023_01_003.jpg
Utvasking og rensning av gull sommerstid. Fotograf: ukjent. 

Til San Fransisco 

Martin og Daniel reiste ut av Klondike i 1898. Den 29. juli stod et intervju med Daniel på trykk i avisen San Fransisco Call. Der fortalte han at han sammen med sin kompanjong Martin hadde funnet gull for 150.000 dollar i skjerpet. Under overskriften: May have found the Klondike mother lode, stod det: 

One of the recently returned miners from the Yukon country is Daniel Sanderson. He is positive that he has located the Klondike mother lode, and many others now here from that section of the country agree with him.
Nearly a thousand feet above the nuget-lined bed of French Gulch, near El Dorado Creek, Sanderson last May stuck a pick into a bunch of moss and rock and uncovered a glittering mass of gold quartz. One piece about the size of a man's head weighed over  
$1000 in gold. He now has with him a sack of small quartz which assays many thousands of dollars to the ton.
Sanderson is an Englishman who went to Jeneau in 1883. Last Winter he crossed into the Klondike and with his partner, Martin Wolstadt located and took over
$150, 000 from three bench claims at the mouth of French Gulch. Sanderson is on his way to Liverpool to spend the Winter. He has, however, purchased material for a tramway, which he has ordered sent to Dawson. It will be built from the quartz claim and Development work activity prosecuted this fall.

Martin kom hjem til Tasta høsten 1898, men dro tilbake til Amerika igjen rett over nyttår i 1899. Han fikk da solgt skjerpet sitt og avsluttet gullgraverlivet i Canada, og kunne etablere seg på hjemtraktene slik han hadde bestemt seg for. 

Av de rundt 100 000 menneskene som ønsket å forsøke seg som gullgravere i Klondike, var det bare ca. 30 prosent som klarte den krevende turen dit. I løpet av de tre årene med intens gullgraveraktivitet fant rundt 13 prosent gull [1]. Martin var blant de heldige.

 

Gullkasser.jpg
Kasser med gull klare for transport. Fotograf: Hegg, Eric A. 

Kilde:

[1] Larsen, F. (2023). Gullrushet i Klondike, Aftenposten historie, 2023(4), 53-63. 

Oppslag i San Fransisco Call

Intervju_ny.jpg
Oppslag i San Fransisco Call 29. juli 1898.

 

Litt mer om bildene i Martins fotoalbum

Mer enn en fjerdedel av Martins fotoalbum består av motiver av urbefolkningen og deres liv i Yukon. Tlingitene var blant annet kjent for sine chilkatvevde kapper, utskårne totempæler og annet kunsthåndverk. Noen av fotografiene i albumet viser også tlingitenes potlatch-seremonier .

Potlatch.jpg
Fra en potlatchseremoni hos tlingitene. Fotograf: Hegg, Eric A. 

 

Hjemme i Norge ventet forloveden Inger Roth. Martin og Inger giftet seg torsdag 14. juni i 1900. Forloverne var brødrene hans, Thore og Fredrik. Mange gjester var invitert til feiringen i det nye huset.

Bryllup Wølstad.jpg
Bilde fra bryllupsfeiringen i Randabergveien 77 14. juli 1900. Fotograf ukjent. Bildet er i privat eie, men er tillatt publisert i denne nettutstillingen.

Tyveri under bryllupsfeiringen

Det var godt kjent både i familien og lokalsamfunnet at Martin Wølstad hadde blitt rik på å grave etter gull. Dagen etter bryllupsfesten oppdaget han at flere verdisaker, deriblant en gullklump, var blitt stjålet. Da han anmeldte tyveriet til politiet, oppgav han  søskenbarnet, Filip Oftedahl, som mistenkt gjerningsmann. 

Tyveriet ble omtalt i flere aviser landet over. Den 16. juni ble hele hendelsen detaljert beskrevet i Stavanger Aftenblad under overskriften: Kjæmpetyveriet. Den mistænke arresteret.
Bankbogen, værdipapirerne og guldet gjenfundet. 
Ingressen fanger også opp at dette er en hendelse utenom det vanlige: Det mystiske kjæmpetyveri hos Klondykemanden Martin Wølstad var naturligvis eneste samtaleemne over hele byen igaaraftes, da "Aftenbladet" var kommet med den sensationelle nyhed.

Filip Oftedal var den skyldige. Han ble dømt til straffarbeid i tolv måneder for ugjerningen og sendt til Botsfengselet i hovedstaden. Dommen mot han ble avsagt den 26. juli, altså rundt fem-seks uker etter tyveriet. Martin fikk igjen nesten alt han ble frastjålet bortsett fra 20 kroner som Filip hadde brukt på blant annet øl og transport med karjol. Etter å ha sonet flere fengselsstraffer valgte Filip å utvandre til Amerika i 1906. Som årsak til utvandringen oppga han «liden fortjeneste».

Klondike på Tasta

I 1900-folketellingen for Hetland er Martins yrke oppgitt å være «Formue». Men det går også frem at det er en viss drift på gårdseiendommen. De har satt poteter eller sådd korn som er innhøstet. I tillegg har de har frukthage samt noen dyr. Eiendommen er både i panteregisteret og i branntaksprotokollen omtalt som «Klondike» og «Klondyk». Mest sannsynlig er det Martin som har bestemt dette navnet. I den tinglyste skylddelingsforretningen hvor Martin var til stede, står det avslutningsvis «at den skyldsatte Parcel skulle kaldes 'Klondik'».

1910 var Martins yrke kjøpmann. Han og Inger var blitt åttebarnsforeldre, og de hadde barnepike og tjenestepike boende i huset. Blant barna var det to tvillingpar. Ti år senere var Martin «rentenist» og far til elleve. Han og konen ble boende på Klondike på Tasta livet ut. I lokalsamfunnet gikk han under navnet «Gullmaen».

 

Oppslag i avisen 1ste Mai, 21. juli 1952.

Om nettutstillingen

Denne migrasjonshistorien er skrevet av Hanne Karin Sandvik (seniorrådgiver) i samarbeid med Ine Fintland (førstearkivar) og Synnøve Østebø (arkivar).

Viktige bidragsytere har vært: Martin Wølstad d.y. og Hans Ivar Sømme.

Noen av kildetypene

I denne nettutstillingen har vi brukt følgende kildetyper:

Litteratur om Klondike og om familien Wølstad

Alsvik, J. (1996). Tasta-bilder. Gamle bilder fra Tasta 1900-1960. Hafrsfjord forlag.

Alsvik. J. (1998). Tasta-bilder. Fotoglimt 1870-1965. Bd. 2. Hafrsfjord forlag.

Eidsæter, P. O. (2020). Klondike. I en gullgravers fotspor. Kolon Forlag AS.

Hetland kommune (1937). Hetland herad 1837-1937. Dreyers forlag.

Larsen, F. (2023). Gullrushet i Klondike. Aftenposten historie, (4), 53-63.

Sømme, H. I. & Wølstad, M. d.y. (2024). Martin Wølstad i Amerika. Årbok Tasta Historielag 2024, 21-53. 

Tyveriet

Kjæmpetyveriet.
Den mistænke arresteret.
Bankbogen, værdipapirerne og guldt gjenfundet.
 

Det mystiske kjæmpetyveri hos Klondykemanden Martin Wølstad var naturligvis eneste samtaleemne over hele byen igaaraftes, da "Aftenbladet" var kommet med den sensationelle nyhed.

Heldigvis kan vi idag berolige publikum med, at baade bankbogen, værdipapirerne og guldet er gjenfundet, og at politiet sandsynligvis allerede har fakket den rette. 

Efterat vi har ilet med at bringe disse nervestillende meddelelser, kan vi med større ro gjennemgaa denne opsigtsvækkende tyveriaffæres enkelte detaljer.

Den person, som er mistænkt og arresteret i anledning forbrydelsen, er en fætter af bestjaalne, nemlig en tidligere straffet skomagersvend ved navn Filip Oftedahl. Det heder, at Wølstad har været svært snil med ham, klædt ham op og lovet at hjelpe ham til, hvis han vilde være skikkelig.

Men Filip modtog bare velgjerningerne og lytted ikke til de gode raad. Tvertimod har nok fætterens guld optendt hans heftigste lidenskab, og i fyllearresten, hvor han jevnlig færdes, skal han gjentagende gange ha fablet i sin rus om disse rigdomme fra Klondyke.

Hvis Filip er den rette, saa er tyveriet antagelig da planlagt.

Det er, saavidt man nu kan skjønne, gaat slik for sig: Bryllupet fandt sted i Hr. Wølstads hus, og værdierne opbevaredes i et hus ligeoverfor paa den anden side af veien; her var kun tjenerne samlet, men udpaa kvelden blev disse ogsaa hentet op i brudehuset, og i tiden mellom 9 og 10 er da tyveriet sansynligvis forøvet.

Filip var nøie kjendt i det hus, hvor skatten fandtes, og han vidste ligesaa godt som bestjaalne selv, hvor pengene opbevaredes.

En liden gut forklarer, at han ved den tid har set en mand paa Hans Espedals stykke ude ved Byhauen, som efter beskrivelsen vistnok maa ha været Filip; og en handelsmand har senere paa kvelden set ham komme ned veien bag grosserer Rønnebergs eiendom "Fredheim" og forsvinde.

Politiet antar, at der ihvertfald er etpar medskyldige hælere, og disse eftersøges nu.

Den ovennævnte lille gut forklarte ogsaa igaar, at den mand, han havde set, havde gjemt noget i en bæk under en bro paa Espedals gaard, som ligger lige i nærheden. Og ganske rigtig, da politiet foretog undersøgelse, fandtes pengeskrinet itubrukket; de kontante penge var tat ud, men baade bankbogen, værdipapirerne og guldet var urørt.

 Strax igaarformiddag, da Wølstad anmeldte tyveriet, nævnte han Filip som den, han kunde mistænke. Politiet søgte ham overalt, man han havde nok tilbragt natten og formiddagen ude ved Malde, og først ved 1/2 6 tiden igaar eftermiddag traf politibetjentene Kløgetvedt og Eiene ham kjørende i en karjol oppe ved Petrikirken. De greb ham da øieblikkelig, han var drukken, og karjolen var ovenikjøbet lastet med øl. Ved visitationen viste han sig at være i besiddelse af 13 kroner, og det er endnu ikke opklaret, hvor han  i tilfælde  har gjort af resten. Han blev indsat i varetægtsarrest, hvor han sad natten over. Da politibetjentene greb ham, sa han: "Vil dokker ha meg i tugthuset naa?" 

Iformiddag optoges en foreløpig forklaring, hvorunder Filip bestemt negted at kjende det ringste til tyveriet. Han paastaar at ha tilbragt gaarsnatten paa loftet i Det Stavangerske Dampskibsselskabs kuloplag paa Ryfylkekaien.

Imidlertid kan politiet allerede nu føre flere vidner om hans vandring den kveld, lige fra han blev seet gaa udover Nye Tastadveien, og da han kredsed omkring huset, gik over markerne mod Byhauen, slog skrinet i stykker og gjemte det, og da han saa satte  kursen for byen igjen. 

Det er ligeledes oplyst, at han om eftermiddagen havde tigget om 10 øre, men igaarmorges har han endog vexlet en 50-kroneseddel paa Malde. Det synes ogsaa at stemme lidet med hans daglige økonomi, at han betalte 4 kroner til den gut, som skydsed ham fra Malde til byen; paa denne kjøretur var det, han faldt i politiets klør.

Filip Oftedahl er tidligere straffet tre gange for simpelt tyveri, sideste gang med 20 dages fængsel paa vand og brød. Han er iformiddag overført til amtsfængselet. 

Stavanger, 16. juni.

 

Forøveren af kjæmpetyveriet,
Fillip Oftedahl, hensidder fremdeles i distriktsfængslet paa Ladegaard. Efter tilstaaelsen er han flere gange afhørt angaaende tyveriets enkeltheder og hvad der bevægede ham til at udføre en slig kolossal dumdristighed, som kun et indskrænket barn kunde tro vilde forbli uopdaget. 
Han svarer beredvillig paa alt, saa det skjønnes, at omend tyveriet ikke netop er udført efter en øieblikkets flygtige indskydelse, saa har man dog ikke her for sig nogen farlig tyvsforbryder. Som tyv har han ingen "uddannelse" havt og er vel heller neppe modtagelig for den slags "kundskab", dertil mangler han den fornødne chick. – 
Hans omgangsfæller, fra han i 18-19 aarsalderen betraadte lassaronens sti, har indskrænket sig til dovenkroppenes og sviregastenes flokke. De to smaa tyverier, han tidligere har begaaet, er kun leilighedstyverier. Som sagt, han gir beredvillig forklaring paa alt, hvad han sprøges om;  kun naar der forlanges en redegjørelse over bevæggrunden til det store tusentyveriet, staar hans tanke helt stille  han ved ikke selv, sier han, og kan ingen forklaring gi herover.
Rimeligvis kommer hans sag først fore ved kommende lagmandsting i begyndelsen af september, saa han faar en lang varetægt at udholde. I fængslet opfører han sig stille og ordentlig.

Arkivdokumenter som forteller om tyveriet og konsekvensene det fikk

Fillip.jpg
Bildet av Filip F. Oftedal i forbryteralbumet til Oslo politikammer.

Dom

afsagt mod Skomager Filip Fanuelsen Oftedal 26/7 1900, tiltalt for 4de Gangs Tyveri

Statsadvokaten i Lister og Mandal og Stavanger Lagsogne har ved Tiltalebesultning af 13d. ds. forkyndt 19 s. M. sat Filip Fanuelsen Oftedal under Tiltale til Fældelse efter Straffelovens Kap. 19 § 1 jvfr. 7,2 b for, efter 3 Gange tidligere at have været dømt for Tyveri – den 14d Juni 1900 uden Besidderens Samtykke og for ved Tilegnelsen at forskaffe sig eller andre en uberettighet Vinding paa Gaarden Tastad i Hetland at have borttaget et, Martin Vølstad tilhørende, Pengeskrin med Indhold, nemlig; 1 Kontrabog med Stavanger Privatbank, samt endel Værdipapirer for tilsammen Kr. 130 188,00, noget uforarbeidet Guld til coe [ca?]. 800 Kr og ca 1100 Kr i Kontanter. Sagen er behandlet paa den i Straffeproceslovens § 373 beskrevne Maade. Retten har ved den af Tiltalte afgivne uforbeholdne Tilstaaelse, hvis Rigtighed er bestyrket ved de afhørte Vidner fundet Bevis ført for det i Tiltalebesllutningen omhandlede Forhold. Tiltalte bliver derfor at dømme for Overtrædelse af Krml. Kap 19 § 1 jvfr. § 7 2b for 3die Gangs gjentaget Tyveri og findes Straffen passende at kunne ansættes til 12 Maaneders Straffearbeide. Ved Straffeudmaalingen er paa den ene Side taget Hensyn til det Stjaalnes uhyre Værdi og Tiltaltes tidligere Forbryderliv, medens paa den anden Side er taget i Betragtning at Tabet for Bestjaalne er blevet forholdsvis ubetydeligt, idet denne har faaet tilbage saavel Kontanter som Værdipapirer paa ca. 20 Kr. nær. I Straffeudmaalingen er taget Hensyn til den af Tiltalte udholdte Varetægtsarrest. Noget Erstatningskrav er ikke fremkommet og ingen Omkostninger er paaløbet, der vedkommer Tiltalte.
Thi kjendes for Ret:
Filip Fanuelsen Oftedal bør for Forbrydelse mod Straffelovens Kap 19 § 1 jvfr. § 7,2b for 3die Gangs gjentaget simpelt Tyveri at hensættes i Strafarbeide i 12 – tolv – Maaneder. 
At fuldbyrdes ved Paatalemyndighedens Foranstaltning. Dommen oplæstes for Tiltalte, der vedtog samme. Tiltalte overleveredes til Vagtmesteren til Indsættelse i Arresten. Retsmødet varede 3 Timer.

Garbrielsen kst. Rasmus A. Kydland O. C. Høiland

In fidum Gabrielsen kst. 

 

 

kort_Filip.jpg
 Fangekartotekkortet der det går frem hvilke forbrytelser Filip har gjort seg skyldig i og hvilken straff han har fått.

 

Av folketellingen i 1900 går det frem at Filip var en av de innsatte i botsfengselet i hovedstaden. 

filip2.jpg
Av karakter og fangeboken går det frem at han satt flere ganger i fengsel.