Skeiv historie - Bispearkiver

Har kan du lese om hvordan du finner kilder til skeiv historie i bispearkivene.

1 - Bispearkiver

Biskopen var øverste geistlige tilsynsmann i bispedømmet. Ved statsarkivene er det bevart arkivmateriale fra bispearkivene tilbake til siste halvdel av 1500-tallet. Biskopen spilte en sentral rolle ved den geistlige rettergang, var myndighetenes og allmennhetens rådgiver når det gjaldt trosspørsmål, førte tilsyn med økonomi, samt underordnede geistlige og deres arbeider. Biskopen var dessuten tilsynsmann for skolevesenet, fattigvesenet og for kirker og hospitaler. Kort fortalt hadde biskopen mye direkte og indirekte makt. Biskopen hadde også det overordnede ansvaret for både prostene og sogneprestene. I 2021 hadde vi 11 bispedømmer i Norge. Våren 2016 ble Kirkeloven endret slik at Den norske kirke fra 1. januar 2017 kunne opptre som eget rettssubjekt. Dermed var Den norske kirke blitt et eget trossamfunn og fristilt fra Staten.  

2 - Hvor finnes arkivene

Ved statsarkivene er det flere titalls hyllemeter med arkivmateriale fra bispearkivene. Gode eksempler på dette er journaler, journalsaker, visitaser og kopibøker. I tillegg til dette har biskopene av og til etterlatt seg egne «private» brevsamlinger/korrespondansesamlinger. Eksempler på det er privatarkivene etter biskopene Per Lønning og Rosemarie Köhn.  Arkivet etter biskop Köhn dekker perioden 1939-2009. Arkivet etter domprost og biskop Lønning dekker perioden 1967-1994.  

3 - Finne opplysninger i arkivene

Flere av bispearkivene ved statsarkivene er godt ordnet og det finnes gode kataloger. Oversikten vil man da kunne finne i arkivportalen.no. Bispearkivene er i varierende grad levert inn til Arkivverket på 1900-tallet, mye materiale finnes fortsatt ved bispekontorene. Man bør også være oppmerksom på at deler av bispearkivene ikke har blitt ordnet på detaljnivå, slik at arkivoversikten kan være noe overfladisk beskrevet og lite informasjon om arkivet vil framgå av Arkivportalen. Det må også presiseres at det er kun arkiver som er avlevert til en arkivinstitusjon som vil fremgå her.

Noen statsarkiv har kun bispearkiver frem til midten på 1900-tallet, mens andre igjen har avlevert materiale til rundt år 2000. Det vil derfor være hensiktsmessig for forskere å både ta kontakt med det aktuelle statsarkivet og bispekontoret hvis man er ute etter informasjon av nyere dato.  

4 - Hvordan finne skeive opplysninger

Det kan være krevende å finne frem til opplysninger om skeiv historie/homofili. Ofte bør man ha et navn, dato eller et årstall å gå etter. I noen tilfeller er det hensiktsmessig å søke i avisene ved Nasjonalbiblioteket for så å prøve å finne frem materialet i bispearkivet. Dette kan for eksempel være i overordnede saker i bispearkiver slik som ekteskap mellom homofile i kirken.

Relevante kilder i bispearkivene kan være kopibøker eller journaler. Finner man en sak i journalen vil man da finne et journalnummer. Om man går videre med journalnummeret vil man mest sannsynlig finne saken igjen blant journalsakene. Det er viktig å se geistlige arkiver i en sammenheng, eksempelvis som linjeorganisasjon: sogneprest – prost – biskop – kirkemøter – departement. Her vil man finne saker og sakskomplekser som kan være viktig for skeiv historie. Både proster og biskoper har ofte vært brukt som høringsinstanser i forhold til både kirkemøtet og departementet.  

5 - Taushetsbelagte opplysninger

Selv om de fleste arkivene er fritt tilgjengelige for alle, finnes det en del unntak. Her finner du informasjon om taushetsbelagte opplysninger og om hvordan du kan søke om innsyn i materiale som er unntatt offentlighet.

6 - Eksempel:

Biskop i Bjørgvin Johan Nordahl Brun advarte i 1801 fra prekestolen i Domkirken i Bergen mot «Sodoms Misgjærning» og Onans brøde»: 

https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/johan-nordahl-brun 

Neste eksempel er fra fra arkivet etter Hamar bispedømmeråd viser hva en kan komme over av korrespondanse om temaet homofili i et bispearkiv.

https://www.digitalarkivet.no/db60082762000002