Samer og kvener i Norge

Den 6. februar markeres Samefolkets dag. Samene kaller denne dagen sámi álbmotbeaivi (nordsamisk) eller Saemiej åålmegebiejjie (sørsamisk). Dagen markerer det første samelandsmøtet som ble holdt i Trondheim 6. februar 1917. Samefolkets dag ble første gang feiret i 1993, og fra 2004 ble dagen offisiell flaggdag.

Samene i Norge ble på 1800- og 1900-tallet utsatt for en kraftig fornorskingspolitikk. Målet var å få dem til å glemme sin kultur, sitt språk og sin religion. Under hele denne prosessen utøvde aldri samene vold mot sine makthavere - med ett unntak. Dette unntaket er kjent som Kautokeino-opprøret i 1852.

Oppgaven er en interaktivitet som består av artikler og oppgaver som til sammen vil gi elevene en bedre forståelse av hendelsene før, under og etter opprøret.

Bakgrunnen for Kautokeino-opprøret er komplisert og sammensatt. Økonomiske, sosiale og religiøse faktorer spiller alle en stor rolle. For å forstå hva som fikk de involverte i Kautokeino-opprøret til å reagere så kraftig mot sine makthavere, må vi gå tilbake noen år før opprøret.

Denne artikkelen er en del av interaktiviteten Kautokeino-opprøret ovenfor, og kan leses uavhengig av denne. Men best forståelse av opprøret fås ved å jobbe med interaktiviteten hvor det også er oppgaver tilknyttet de enkelte artiklene. 

Les brevet sogneprest Hvoslef skrev i 1852 hvor han med egne ord beskriver hvordan opprørerne for fram da de angrep ham og hans familie. 

Denne kilden er en del av interaktiviteten Kautokeino-opprøret ovenfor, og kan leses uavhengig av denne. Best forståelse av opprøret fås derimot ved å jobbe med interaktiviteten hvor det også er oppgaver tilknyttet de enkelte artiklene. 

Den uthevede delen av brevet er gjort i tilknytning til oppgave som finnes i interaktiviteten ovenfor. For å kunne besvare spørsmålene må elevene minimum ha lest den delen med uthevet tekst. 

Kautokeino-opprøret var unikt og overraskende i skandinavisk sammenheng, da samer ikke tidligere hadde utøvd vold mot sine makthavere. Høyesterett så på hendelsen som en undergraving av ro og orden og en hat-hevnaksjon rettet mot det siviliserte samfunnet. Straffen ble nådeløs.

Denne artikkelen er en del av interaktiviteten Kautokeino-opprøret ovenfor, og kan leses uavhengig av denne. Men best forståelse av opprøret fås ved å jobbe med interaktiviteten hvor det også er oppgaver tilknyttet de enkelte artiklene. 

I denne kildeoppgaven skal elevene prøve å finne ut hva som hendte med Lars Jocobsen Hætta etter at han ble fengslet i forbindelset med Kautokeino-opprøret. Elevene skal blant annet bruke Digitalarkivet hvor de ved hjelp av folketellingene følger hans liv i tiårene som fulgte.

Denne oppgaven er en del av interaktiviteten ovenfor om Kautokeino-opprøret, men kan også arbeides med uavhengig av denne.

I januar 1918 unnlot niåringene Ellen, Isak, Inga og Henrik å reise fra familiene sine for å bo på Kautokeino skoleinternat. I stedet for å forlate siidaen sin (reinbyen) for å gjennomføre den obligatoriske skoleperioden, fortsatte de med skinnberedning og reintemming hjemme.

Hvilken reaksjon fikk barnas foreldre på denne ulydigheten?

I denne artikkelen blir vi bedre kjent med hvordan den materielle velferden på skoleinternatet var et gode for noen. Men hjemlengsel og vantrivsel, mangel på omsorg og språklig og kulturell trygghet, hemmet læring og personlig utvikling. Skolebarna prøvde å klare seg uten å kunne kommunisere med de voksne på et felles språk.

Hvem finansierte egentlig skoleinternatet i Kautokeino? Kan dette ha hatt betydning for at det i perioder var mye fravær på skolen?

Leser man skriftlig dokumentasjon om skolens inntog i samiske samfunn, savnes fort den vanlige mann og kvinnes perspektiv. Brillene man har hatt på når man har produsert protokollen, rapporten, brevet til de overordnede, er vanligvis lærerens, skolestyreformannens, skoledirektørens eller prestens.

Kanskje ville vi utviklet nye innsikter, ervervet ny kunnskap og funnet andre forklaringer på samiske historiske forhold hvis andre aktører enn skoleautoriteten hadde hatt «det skrevne ordet», bevart for ettertida i arkivene?

Les artikkelen her

Med etableringen av kobberverket i Kåfjord fulgte det et stort behov for arbeidskraft. Eierne rekrutterte gruvearbeidere fra Sør-Norge, blant annet fra Kongsberg og Røros. Men den viktigste kilden til arbeidskraft skulle bli kvenske arbeidere.

Gruvesamfunnet i Kåfjord var delt både etnisk og sosialt. Etter at de kvenske arbeiderne ble flere, ble det bygd egne boliger til dem i god avstand fra verket. I tillegg var det selvsagt store forskjeller mellom arbeiderne og verksdirektøren.

Alten Kobberverk i Kåfjord i Finnmark var et gruvesamfunn med mange forskjellige aspekter, ikke minst på grunn av den kvenske arbeidsinnvandringen. Alle oppgavene her er knyttet til utviklingen ved kobberverket på forskjellige måter.

I denne oppgaven skal du gjøre undersøkelser for å finne ut mer om kvensk innvandring til Norge og om hvordan kvenene har det i Norge i dag.

Bruk faglitteratur fra biblioteket eller web. Jo flere artikler du leser jo lettere vi du kunne sile ut useriøs informasjon og veie dette opp mot mer seriøse forfattere. Ikke ta det første og beste av informasjon du kommer over som god fisk, vei for og imot.