Ved å ta utgangspunkt i Dronning Margretes nødbrev fra 1370, blir du gjort kjent med hvordan det var å leve i Norge i senmiddelalderen. Hvordan var levekårene for de forskjellige stendene før, under og etter Svartedauden? Og var egentlig Norge som kongerike så hardt rammet økonomisk som man tidligere har ment?
Interaktivitet fungerer som et hefte som inneholder både artikler og kildeoppgaver om samme tema.
Middelalderen i Norge regnes fra 1030 til 1537. Denne perioden blir igjen inndelt i tidlig middelalder, høymiddelalder og seinmiddelalder. Her får du en kort innføring i hvordan samfunnet var bygget opp og hva som kjennetegner de forskjellige stendene på denne tiden.
Denne artikkelen er en del av interaktiviteten, Stemmer fra et middelalderslott ovenfor, men kan selvsagt leses uavhengig av denne.
Ifølge islandske kilder kom Svartedauden til Norge via et engelsk skip som la til i Bergen (Bjørgvin) sommeren 1349. Derfra skal smitten ha spredt seg som en farsott over hele landet. Nyere kilder argumenterer derimot for at Svartedauden ankom Oslo havn allerede i 1348.
Denne artikkelen er en del av interaktiviteten, Stemmer fra et middelalderslott ovenfor, men kan selvsagt leses uavhengig av denne.
Lær mer om hvordan Svartedauden betydde en økonomisk lettelse for noen, mens pesten for andre førte til at de rykket ned i stand.
Denne artikkelen er en del av interaktiviteten øverst, Stemmer fra et middelalderslott, men kan selvsagt leses uavhengig av denne.
I oktober 1370 skrev Norges dronning Margrete et brev til sin mann hvor hun fortalte at hun og hennes tjenere led stor nød på mangel av mat og drikke. Her kan du lese hele brevet oversatt til litt mer moderne norsk.
Denne artikkelen er en del av interaktiviteten øverst, Stemmer fra et middelalderslott, men kan selvsagt leses uavhengig av denne.
Om moderne historieforskning har rett i at kongens økonomi var god i tiden etter Svartedauden, hva er så årsaken til at dronning Margrete og hennes hoff ikke hadde mat på bordet på Akershus slott i oktober 1370?
Denne artikkelen er en del av interaktiviteten øverst, Stemmer fra et middelalderslott, men kan selvsagt leses uavhengig av denne.
Du blir gjort kjent med et av de viktigste kildene vi har fra Norsk senmiddelalder. Men hvorfor ble dette dokumentet egentlig skapt og hvorfor er det så viktig at vi i dag fortsatt tar vare på den og dets like? Er de ikke egentlig bare noe gammelt skrot?
I denne oppgaven tas du på en tidsreise tilbake til 1380-tallet. Dronning Margrete spiller sine politiske kort godt og får stadig større makt. Lær om maktkampen forut før Kalmarunionen.
Interaktivitet fungerer som et hefte som inneholder både artikler og kildeoppgaver om samme tema.
Dette fagstoffet tilhører den interaktive oppgaven «Maktens korridorer». Du får i denne serien en enkel innføring i maktkampen forut for Kalmarunionen.
Dette fagstoffet tilhører den interaktive oppgaven «Maktens korridorer». Du får i denne serien en enkel innføring i maktkampen forut for Kalmarunionen.
I denne oppgaven får eleven studere en ekte historisk kilde fra norsk senmiddelalder - Dronning Margretes valgbrev 1388. Den er et bevis på at en hendelse i fortiden faktisk fant sted og er derfor en verdifull brikke i det som utgjør vårt lands forhistorie som har formet oss til dem vi er i dag.
Denne kildeoppgaven er en del av interaktiviteten, Maktens korridorer ovenfor, men kan selvsagt løses uavhengig av denne.