ENG
IMG_0128 (2)

Det første styret i PWC, høsten 1970. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1547 – Petroleum Wives Club, SAST/A-101974, U/Ua/L0003: Scrapbook, 1970-1974

Petroleum Wives Club (PWC) – Hvordan skape et meningsfullt og inkluderende fellesskap i et fremmed land?

Hvilken tilværelse venter deg når du kommer til et nytt land der du ikke kan språket og din ektefelle etter kort tid overlater deg til deg selv fordi han jobber offshore?

Scrapbook
Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1547 – Petroleum Wives Club, SAST/A-101974, U/Ua/L0003: Scrapbook, 1970-1974

Etter funn av olje i Nordsjøen på 1960-tallet kom ikke minst arbeidskraft fra USA til Norge. I 1971 ble det ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) registrert hele 3681 innvandrere fra USA til Norge. Verken før eller siden har tallet vært høyere.

Tabell innvandring til Norge

Det var personer fra USA og Storbritannia som dominerte innvandrerstatistikken i forbindelse med petroleumsutvinningens første fase. Tilflyttingen fra USA hadde en topp tidlig på 1970-tallet, mens innvandringen fra Storbritannia, som var av samme størrelsesorden, holdt seg mer stabil gjennom flere år. I stor grad var det snakk om et midlertidig opphold over noen år, og ikke innvandring med sikte på varig bosetting. Tilflyttingen fra andre europeiske land, som Frankrike og Nederland, var også betydelig, men på et langt lavere nivå enn fra USA og Storbritannia (Statistikken over hentet fra SSB).

Det var stort sett menn som ble rekruttert, men disse kom ofte sammen med kone og barn. Mennene hadde en hverdag fylt med jobb og et sosialt arbeidsfellesskap. Kvinnene derimot manglet et slikt fellesskap. De var stort sett hjemmeværende, og den tilværelsen bød på helt andre utfordringer enn de som møtte de yrkesaktive mennene.

Kathryn Wilkerson, Lillian Taylor og Prissy Carlile bodde alle tre i Stavanger i 1970 fordi mennene deres jobbet i norsk oljevirksomhet. De ønsket kontakt med andre kvinner i samme situasjon for å legge til rette for et fellesskap i form av en forening. Denne skulle bidra til å skape en meningsfull hverdag for både kvinnene og familiene deres.  

Villkatter blir til «oljekåner»

Den 17. september 1970 inviterte kvinnene til et første møte på Esso Motor Hotel på Tjensvoll der de presenterte idéen om å danne en forening. 29 kvinner møtte opp. På møte ca. to uker senere, deltok 53 kvinner, og Kathryn Wilkerson ble valgt til president for «The Wildcats» som var foreningens første navn. Men dette navnet varte mindre enn to måneder. På møtet 18. november ble det bestemt: “The name of club shall be: Petroleum Wives Club.

På møtet 28. oktober 1970 ble en del forslag til navn på tatt opp. Hvem skulle de være? Fremdeles Wildcats? Eller kanskje O.W.L.S – Oil Wives League of Stavanger? N.O.W. Norwegian Oil Wives? S.O.S. – Stavanger Oil Slicks? S.O.W.S. – Stavanger Oil Wives Society? Også andre navn ble lansert: Oil Wives, Norway’s Oil Wives? Oil Wives of Stavanger? Petroleum Wives Club?

Welcome to PWC med kvinner og barn
Welcome to PWC med kvinner og barn. SAST, PA 1547 - Petroleum Wives Club, X/Xa/L0004: Newsletter, 1995-1997, s. upaginert

Foreningens formål – et inkluderende fellesskap der alle finner seg til rette

Målet til PWC var å hjelpe sine medlemmer med å finne seg til rette i Norge gjennom å styrke kulturell og sosial integrering mellom nordmenn og de tilflyttede samt å styrke vennskap mellom medlemmene gjennom ulike aktiviteter. Viktige verdier var vennskap og varme hjelpende hender gjennom tverrkulturell utveksling.

God nabo-prosjektet som handlet om å skaffe seg oversikt over PWC medlemmer i ulike livssituasjoner for å utvise omsorg og omtanke i forbindelse med både hyggelige begivenheter som fødsel og triste hendelser som sykdom, dødsfall.

Gjennomsnittsoljefamilien bodde tre år i Stavanger, og utskiftninger i medlemsmassen var derfor relativt høy. I 1975, fem år etter at foreningen var etablert, var det bare 12 av de 53 opprinnelige medlemmene som fremdeles bodde i Stavanger.

Ett av satsningsområdene for foreningen var å gi nytilflyttede husmødre en innføring i norske og stavangerske forhold. I den forbindelse utga de en brosjyre, Stavanger Health Service guide.

Stavanger Healt Service Guide
Fra brosjyren Stavanger Health Service Guide. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1547 – Petroleum Wives Club, SAST/A-101974, X/Xa/L0004: Guides 1986-1994

Brosjyren inneholder telefonnummer til sentrale hjelpeinstanser; politi, brann og ambulanse samt til legevakt, sykehus, krisesenter, apotek m.fl. Dessuten forklarer den kort hvordan det norske helsesystemet fungerer. Det er også en tabell som viser kroppstemperatur målt i både fahrenheit og celsius. I brosjyren finnes også veibeskrivelse til sykehus og kart over de ulike byggene.

Nyhetsbrev til medlemmene

Mother's newsletter ble i en lang periode publisert to ganger årlig. Målgruppen var nytilflyttede engelsktalende foreldre. Tilbakemeldingene fra leserne var at denne var til uvurderlig hjelp. Heftet inneholdt informasjon om hvordan en fikk medisinsk hjelp, lister over ulike mor- og barngrupper, førskolegrupper samt aktiviteter for mødre med små barn. En kunne også finne korte artikler skrevet av kvinner som bodde i Stavanger.

Mothers Newsletter
Mother's Newsletter. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1547 – Petroleum Wives Club, SAST/A-101974, X/Xa/L0001: Newsletters, 1970-1978

PWC ga også ut Newsletters hver måned. Det første ble utgitt i oktober 1970 og var på noen få sider, etter hvert som medlemsmassen øker, blir nyhetsbrevene mer omfattende og voluminøse. Allerede i det første brevet blir medlemmene invitert til å bidra med sine nyheter og annonseringer for at brevet skal oppleves som «komplett og interessant». I brevene står det litt om foreningens utførte og planlagte aktiviteter, om medlemsmassen og om ulike kulturelle arrangementer i Stavanger og omegn. Navn og telefonnummer til aktuelle barnevakter finnes òg. I tillegg finnes det annonser om ting som ønskes kjøpt eller solgt.

En organisering inspirert av medlemmenes «identitet» som «oljekåner»

En interessant observasjon i arkivmaterialet er at initiativtakerne til PWC er tydelig inspirert av organiseringen og rollene mennene innehar på plattformene offshore.

Organisasjonskart 1975-1980

PWC organisasjonskart 1975-1980. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1547 – Petroleum Wives Club, SAST/A-101974, D/Da/L0001:President’s file, 1975-1980

Ved å inneha ulike verv i PWC blir de hjemmeværende husmødrene yrkesaktive. De utøver tilsvarende arbeidsoppgaver som sine ektemenn, om enn under relativt ulike arbeidsforhold og –betingelser. Allerede i notat til innsettingsseremonien 28. oktober 1970 kommer dette eksplisitt til uttrykk.

Board and General Meeting
Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1547 – Petroleum Wives Club, SAST/A-101974, A/Aa/L0001: Board and General Meetings

Her står det at på samme måte som enhver oljeinstallasjon har en plattformsjef med en stedfortreder, har foreningen en president som leder møtene og er formell representant samt en visepresident som ivaretar denne rollen i hennes fravær og setter opp program for de månedlige møtene. En tilsvarende rolle som stabilitetsingeniøren («barge engineer») har til å påse at relevante lover blir fulgt, har foreningens ordfører («parlamentarian») som sørger for at prosedyrer blir etterkommet. Sekretærens rolle ligner den «tool-pusheren» har, de skal begge holde orden. Alle rollene utfyller hverandre, inviterer til samarbeid og er nødvendige for å jobbe effektivt og målrettet.

Tabell som viser roller i PWC og roller på plattform

Rollene ble sammenlignet under «Installation ceremony» 28. oktober 1970. SAST, PA 1547 - Petroleum Wives Club, A/Aa/L0001: Board and General Meeting, 1970-1983, s. upaginert

Integrering gjennom tverrkulturelle aktiviteter – «if you are interested in learning to «snakke Norsk», sign up»

Mange av medlemmene i PWC viste interesse for norsk språk, kultur og tradisjoner. Allerede da foreningen startet opp høsten 1970, opprettet de kurs i bridge, norsk og blomsterdekorasjon. Flere medlemmer ønsket også å bli kjent med ulike norske regionale juletradisjoner og få kunnskap om norske bunader. PWC arrangerte også utflukter til ulike lokale og regionale bedrifter og severdigheter blant annet til Figgjo porselensfabrikk, Alexander skinnutsalg på Moi og jernaldergården på Ullandhaug.

Foreningen var opprinnelig bare åpen for kvinner som hadde menn som jobbet i oljeindustrien, men etter hvert kunne alle som ønsket medlemskap, få det. Da foreningen startet opp, var møtene på Esso Motor Hotel på Tjensvoll, senere holdt de til i Løkkeveien 30 i Stavanger sentrum. Men det var ikke bare i Stavanger at oljeindustrien gjorde sitt inntog og «oljekånene» dannet foreninger. Det fantes tilsvarende foreninger i flere andre norske byer; Trondheim, Bergen og Oslo og i andre land. I Arkivverket finnes per i dag kun arkivet fra foreningen i Stavanger.

Med økende medlemsmasse fra ulike land ble tilbudet av kurs og aktiviteter stadig mer allsidig og vidtfavnende:

«Norwegian style knitting», «Norwegian cooking», «Norwegian Picture Weaving,» «Norwegian History Course», «Golf Lessons», «Tennis Lessons», «Bridge», «Beginning Rosemaling», «Advanced Rosemaling», «Beginning Sewing», «Needlework», «China Painting», «Beginning Crochet», «Sculpture», «Pewter», «Ice skating», «Ibsen Study Group», «Shakespeare Study Group», «French conversation», «Spanish conversation», «German Conversation Group», «Norwegian-English Conversation Group», «Party Bridge», «Hardanger embroidery», «Dressmaking», «Oil Painting», «Bowling», «Slik painting», «Cake Decorating», «Yoga», «Ballet for children», «Flower arranging», «Square Dance»

Medlemstallet var stigende. Allerede i januar 1971 var antallet 69. Fire år senere var tallet 376 og seksten år etter foreningen ble stiftet hadde den 781 medlemmer. Medlemmene kom etter hvert fra mange ulike land og svært mange hadde også erfaring med å bo andre steder rundt i verden: USA, Canada, Argentina, Singapore, England, Holland, Spania, Madagaskar, Algerie, Etiopia, Iran, Puerto Rico, Hellas, Egypt, Nigeria, Sudan, Sør-Afrika, Filipinene, Danmark, Peru, Malaysia, Japan, Venezuela, Skottland, Bahrain, Dubai, Sveits, Tyskland, Portugal, Italia, Tyrkia og Brasil.

Halloween – en tradisjon hjemmefra som de amerikanske barna i Stavanger savnet

I flere år fylte PWC kuppelhallen med Halloween-karneval. Bakgrunnen for arrangementet var at amerikanske barn savnet denne tradisjonen. Arrangementet ble svært populært, og flere nasjonaliteter deltok.

Planleggingen av Halloween-festen 30. oktober 1976 startet allerede i mai. I Kuppelhallen i Bjergsted var det totalt 31 “Booths”. Barn og voksne kunne se og oppleve Jail, Bingo, Spooks house, Apple Bobbing, Apron Lady, Bean Bag Throw, Bowling, Bottle Booth, Cake Walk, Can-a-Ball, Barts and Balloons, Discoteque, Fishing, Fortune Teller, Good Ship Lollipop, Kontry Store, Make-up artist, Mini Calk Walk, Nail Drive, Needlecraft, Oil Find, Pop Corn, Putt-putt, Ring Toss, Silhouette booth, Tricycle Race, osb.

På Halloween-karnevalet i 1977 var Jack the Ripper, Frankenstein and his Bride Dr. Jekyell, Snakeman or sea monster, Mummy, American Indian og Hunchback of Notre Dame in a hopsacking shirt, old boots, mask and straw palte, a Frog (He is eating the Frog).

Det kostet litt å komme seg inn på karnevalsfesten, og en måtte betale for mat, drikke og aktiviteter. På et tidspunkt var dette karnevalet foreningens «biggest single fund-raiser». I Stavanger Aftenblad kunne en lese om festen. Avisen hadde, siden PWC henvendte seg i 1972, trykket noen nyheter på engelsk, men omtalen av karnevalet i 1977 ble skrevet av ett PWC-medlem på norsk.  

En klasse fra en videregående skole i distriktet hadde i oktober 1987 et oppdrag rundt temaet "The English-speaking community in the County of Rogaland".[3] I den forbindelse besøkte de PWC og Stavanger American School. Skolen hadde Halloween-dag, og elevene fra det norske skolesystemet møtte Ronald Reagan på rulleskøyter og fikk tilbud om å spise grønn ananas og rosa vafler. De norske elevene som opplevede Halloween på amerikansk vis for første gang, forklarte det på følgende måte: Folk kler seg ut i skumle kostymer og går rundt i nabolaget og banker på dører og spør etter godteri. Hvis de ikke får, gjør de "nasty things" som å kaste toalettpapir i hagen. Avslutningsvis skriver elevene at de ønsker at vi også i Norge kunne hatt en slik dag.

Ideen om å gi noe tilbake

PWC har i en årrekke sponset ulike prosjekter og tatt initiativ til å arrangere ulike aktiviteter. I tillegg til Halloween-karneval har foreningen siden midten av1970-tallet arrangert brukskunstmesse, Arts and Crafts show og sale der ulike typer håndarbeider ble vist og solgt. Fortjenesten av salget har gått til å støtte ulike formål, særlig i Stavanger-regionen.

Skjermbilde 2018-03-07 12.55.18
Arts & Crafts Show. SAST, PA 1547 - Petroleum Wives Club, X/Xa/L0004: Newsletter, 1995-1997, s.

Både Josefine-stiftelsen, Stavanger museum, Norsk Luftambulanse, Gjesdal Rockeklubb, Lassahagen, Stavanger sykehus, Gosen skole, speiderforeninger og Rogaland krets av Norges Husmorforbund og mange flere har blitt tildelt midler fra PWC.

Oppskrifter på det gode liv i Norge

I kokeboken Takk for maten som PWC utga på 1970-tallet, finnes oppskrift på det meste, også på livet.

Bla i kokeboken Takk for maten

Life's recipe

1 cup of good thoughts

1 cup of consideration for others

3 cups of forgiveness

1 cup of kind deeds

2 cups of sacrifice for others

2 cups of well-beaten faults

Mix these thoroughly and add tears of joy and sorrow and sympathy for others. Fold in 4 cups of prayer and faith to lighten for other ingredients and raise texture go great heights of meaningful living. After pouring all this into your daily life, bake well with heat of human kindness. Serve with a smile.

Jeannette Schneider

Forside Kokebok
Linda Duevel, tidligere lærer og rektor ved den internasjonale skolen i Stavanger (1975-2015), har lånt oss sitt eksemplar boken.

Innledningsvis blir leserne gitt en humoristisk og dels detaljert innføring i «How to cook a husband».

Takk for maten - «How to cook a husband»

In selecting a husband, you should not be guided by the silvery apperance as in buying a mackrel, nor by the golden tint as if you wanted salmon. Do not og to the market for him as the best ones are always brought to the door. Be sure to select him yourself as tastes differ. It is far better to have none unless you patiently learn how to cook him.

Oppskriftene er internasjonale, og alle ingrediensene var det ikke alltid like lett å skaffe til veie i de norske butikkene, selv om enkelte på beste vis forsøkte å imøtekomme «oljekånene» sine ønsker. Dersom det frister med Forgotten cookies, No shortening cake, Texas Hash, Heavenly pumpkin pie, Texas millionaire pie, Impossible pie, er det bare å la seg inspirere av oppskriftene ved å klikke på lenkene. 

Kokebok – Utgangspunktet for arkivbesøk

Linda og Len Duevel besøkte oss i Arkivenes hus mandag 26. februar 2018. De fortalte fra sine til sammen 82 år som lærere og rektor på den Internasjonale skolen i Stavanger. Begge to kom til Norge fra USA på midten av 1970-tallet, han i 1973 og hun to år senere. 

Hovedgrunnen til besøket var at Linda hadde sagt seg villig til å låne oss sitt eksemplar av kokeboken fra Petroleum Wives Club (PWC) slik at vi kunne dele disse med andre. Samtalen dreiet seg raskt mot spennende oppskrifter, matvaner og matvarer i Stavanger de siste 40 år. Spesielt husker hun hvordan to lokale matvarebutikker øynet en mulighet med så mange husmødre som nå trengte varer som ikke var å oppdrive i Stavanger. Butikkene importerte varer som pikkels, krydderier og ikke minst «green jelly», som var sårt etterlengtet spesielt rundt Thanksgiving-tider. Man måtte be spesielt om varene, som ble levert over disken i brune papirposer. Len husker at det var særlig utfordrende å få tak i ingredienser til de meksikanske rettene. De var på ingen måte et fast innslag i de norske husholdninger på 1970-tallet. Dette er ikke minst morsomt i lys av at The New York Times nettopp gjorde narr av de norske tacofredagene.

Arkivverket dokumenterer gjennom etableringen av Norsk olje- og gassarkiv den helt spesielle betydningen olje- og gassindustrien har hatt å si ikke bare for Stavanger-regionen, men også for Norge. Det er ikke bare når det gjelder økonomi og teknologi, men også for forståelsen av hva som er «norsk» kultur og identitet.

 

Linda og Len Duevel
Linda og Len Duevel besøker Arkivenes hus. Foto: Janet B. Martin

Linda og Len Duevel
Linda og Len Duevel kjenner igjen flere tidligere elever når de ser i PWCs scrapbook. Foto: Ine Fintland

Av Ine Fintland, førstearkivar i Seksjon for Arkiv- og it-utvikling og
Janet B. Martin, fagansvarlig Norsk olje- og gassarkiv