ENG
NRA_BS-I_4

Prospekt over Kongsberg ca. 1808 er tegnet av J. Aschehoug. Arkivreferanse: RA/EA-5930, Riksarkivets kart- og tegningssamling, T 11/BS I-4.

Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten

Gruveselskapet Kongsberg Sølvverk ble opprettet i 1624, etter at bergverksdriften hadde startet i 1623. Det var viktig å få dyktige fagfolk til Kongsberg, og kongen hentet inn kompetanse fra Tyskland. Christian den 4. innkalte tyske arbeidere og ledere fra Sachsen og Harz, som begge var tyske gruvedistrikt. Man trengte kompetanse innen geologi, gruvedrift og metallutvinning, og Sølvverket ble organisert etter tysk forbilde. Tyskerne kom lenge til å dominere på Kongsberg, og særlig blant lederne. I denne artikkelen fortelles deler av historien om Kongsberg sølvverk gjennom Usler-familien.

Johan Werner Usler var en av dem som kom fra Tyskland til Kongsberg.[1] Om bakgrunnen hans vites lite. Det sies at han kom fra den tyske byen Uslar, og at navnet Usler kom derfra. I eldre kilder kan også navnet hans stå skrevet Yssler. Han skal være født rundt 1661, og det sies også at han i siste halvdel av 1600-tallet ble skolemester ved Kongsberg Sølvverk. Kanskje var han lærer for tyske barn? Fra 1627 hadde Sølvverket egne lærere. I 1719 ble elevene og lærerne ved Sølvverket overført til «Den kongsbergske skole».

Med fra Tyskland var også Johan Werners kone, Cathrine. Når de kom til Kongsberg er ikke sikkert. Johan Werner Usler døde på Vinger i 1731, og i kirkeboka er da skrevet «den gamle skolemesteren fra Kongsberg». Han skal ha hatt to barn med Cathrine, datteren Grete og sønnen Jakob. Gjennom store deler av Sølvverkets historie finner man medlemmer av Usler-slekten på Kongsberg og i Sandsvær, og disse lar seg også gjenfinne i arkivene etter Kongsberg Sølvverk.

Medlemmer av Usler-slekten, omtalt i artikkelen

Johan Werner Usler (1661-1731) gm. Cathrine
Deres barn:
a) Grete
b) Jakob (f. ca. 1692 – d. 1770 Kongsberg)

Johan Werner Uslers (1661-1731) barnebarn:
a) Johan Werner, bergmester (1722-1805)
b) Christian, gesvorner (1737-1798) 
(Far: Jakob Usler, sersjant, (f. ca. 1692 – d. 1770))

Johan Werner Uslers (1661-1731) oldebarn:
a) Adam Usler, bergmester (1754-1828)
(Far: Johan Werner, bergmester (1722-1805))

Johan Werner Uslers (1661-1731) tippoldebarn:
a) Peder
(Far: Adam Usler, bergmester (1754-1828))

Johan Werner Uslers (1661-1731) tipptippoldebarn:
a) Herman Usler, stiger (f. 1824)
b) Mikael Usler, nattstiger (1826-1906 i Sandsvær)         
(far: Peder Usler)

Johan Werner Uslers (1661-1731) tipptipptippoldebarn:
a) Ditlef Usler (1864-1913) 
(Far: Mikael Usler, nattstiger (1826-1906))

Johan Werner Uslers (1661-1731) tipptipptippoldebarn:
a) Peder Usler (f. 1879) sluttet på Kongsberg sølvverk 1938  
(Far: Herman Usler, stiger (1824- ))
 

 

«begagne Utroskab og Tyveri»

Johan Werner Usler var i 1727 involvert i en rettsak som ble behandlet ved det Sønnafjelske bergamtet, og senere Overbergamtet. Overbergamtet var overrett, og Sønnafjelske bergamt var underrett i bergsaker. Rettsmateriale er ofte verdifulle kilder, og denne saken gir flere opplysninger om Johan Werner. Han hadde selv innlevert en skriftlig innrømmelse på at han hadde stjålet sølv da han arbeidet som ertssjeider ved Samuels gruve ved Sølvverket. Sølvtyveri var en alvorlig forbrytelse som kunne føre til harde straffer. For retten forklarte Johan Werner «at hand icke lenger kunde fordølge sin begagne Utroskab og Tyveri», og han ble satt i arrest. Han tilsto på nytt tyveriet. Johan Werner anga også familiemedlemmer, blant annet kona og datteren, for å ha kjennskap til tyveriet. Hans kone Cathrine Usler forklarte seg for retten. Hun visste ingenting om saken og benektet å vite om noe sølv. Videre forklarte hun at mannen hennes hadde i en tre års tid vært «disperat» og hun visste ikke hva han hadde holdt på med i denne perioden.  Dom ble avsagt i Sønnafjelske bergamt 1.mai 1727, og Johan Werner ble dømt for tyveriet. De andre som han hadde beskyldt var det ikke funnet bevis for at hadde deltatt, og det ble avgjort at de ikke skulle miste sitt navn og ære. Saken ble så anket videre til Overbergamtet. 

IMG_0083
Bildet viser den første siden av brev datert 27. mars 1728. I brevet blir Johan Werner von Usler benådet for sølvtyveri. Arkivreferanse: Overbergamtet, Db – innkomne brev, eske 19

Ved behandlingen hos Overbergamtet fremkom det at Johan Werner hadde ligget i uenighet med sin kone og barn i en to års tid. Han skal ha vandret land og strand omkring, og de hadde ikke kjennskap til hva han hadde brukt tiden sin på. Det var også et spørsmål om det hadde vært et visst alkoholforbruk med i bildet. Overbergamtet fant at han hadde hatt mulighet til å utføre tyveriet, og 28. juli 1727 ble Johan Werner dømt til tre års straffarbeid på Bremenholm. Johan Werner ble senere benådet. Han var nå en eldre mann. Kongen avgjorde i 1728 med hensyn til hans høye alder og fattige tilstand, at Johan Werner skulle få beholde pensjonen på en riksdaler og 72 skilling i måneden.

IMG_0084
Bildet viser slutten av brevet datert 27. mars 1728 som benåder Johan Werner von Usler for sølvtyveri. Arkivreferanse: Overbergamtet, Db – innkomne brev, eske 19

Sønnen Jakob Usler ble sersjant, og bodde på plassen Vestre Sundet under Loftstuen i Sandsvær. Denne plassen fikk senere navnet Uslerbakken. I Sandsvær må han ha bodd en god stund, for under rettsaken mot faren i 1727 oppga Johan Werner at sønnen Jakob bodde i Sandsvær. Da Jakob ble eldre flyttet han til Kongsberg, og han ble en gammel mann. I 1770 døde han, og i kirkeboka for Kongsberg står det innført at Jakob var 88 år og 2 måneder, og han skal være født i Skedsmo sogn.[1] Hvorfor familien skal ha oppholdt seg i Skedsmo vites ikke.

Sølvverket på 1700-tallet

Jakob brakte Usler-navnet videre, og det er nå man virkelig kan se at Usler-familien får en rolle i Sølvverkets historie. To av Jakobs sønner fikk fremtredende stillinger ved Sølvverket, Johan Werner Usler (født i 1722), og den yngre broren Christian (født 1737).

Johan Werner Usler, barnebarnet til den første Usler, fikk en lang karriere i Sølvverket og han startet tidlig å arbeide. Barnearbeid ved Sølvverket var normalt, og da barna var rundt 8-9 år ble de regnet som så store at de kunne gjøre nytte for seg. Barna begynt ofte å arbeide ved pukkverkene. Johan Werner skal selv ha arbeidet ved Nedre Gabe Gottes pukkverk i 1732, rundt 11 år gammel. Det kan godt være at han startet da han var enda yngre. Han skal senere ha blitt stiger, overstiger, og i en oversikt over funksjonærer ved Sølvverket fra 1765 står han innført som gesvorner. Den tyske innflytelsen ser man tydelig i titlene ved Sølvverket. Stiger kommer av det tyske ordet steiger, og var en fellesbetegnelse på arbeidsformenn. Stigere var gruvesjefer, og kunne ha mange gruvearbeidere under seg. Overstigeren hadde den daglige arbeidsledelsen ved gruva. Gesvorner var bergmesterens nærmeste underordnede, og hadde oppsyn med bergarbeiderne innen et større gruveområde (revier). Det kommer fra det tyske ordet geschworner som betyr edsvoren.

BS_I_5
Utsnitt av et "Grundrids af Bergstaden Kongsberg" 1797. Arkivreferanse: RA/EA-5930, Riksarkivets kart- og tegningssamling, T 11/BS I-5. Du kan laste ned kartet nederst i artikkelen.

I 1772 overtok Johan Werner plassen Vestre Sundet i Sandsvær, den hadde fortsatt ikke fått navnet Uslerbakken. Fire år senere, i 1776, ble han bergmester ved Kongsberg Sølvverk for tredje og fjerde revier (gruveområder). Det daglige overordnede oppsynet med driften av hele Sølvverket lå hos bergmesteren. Dette gjaldt alt fra det tekniske til det økonomiske.  Johan Werner må nå ha opparbeidet seg et godt rykte for da bergmester Bakke døde i november 1781 ble han av Overbergamtet konstituert til også å besørge deres tjeneste. Overbergamtet hadde både administrative og dømmende myndighet innen bergverksnæringen. Johan Werner fikk avskjed som bergmester i 1796, da var han 74 år. I folketellingen 1801 for Kongsberg står han oppført som forhenværende bergmester, og at han hadde pensjon på 22 riksdaler i måneden. Han døde i 1805 på Kongsberg, da var han 83 år gammel.

Broen, Christian Usler, hadde også en lang karriere ved Sølvverket. I et manntall for Sølvverket fra 1765 står Christian Usler innført som sjaktstiger. Det var flere type stigere med ulike ansvarsområder. Sjaktstigeren hadde ansvaret for tømmermannsarbeidet i gruva, og ledet arbeidet med å transportere fram i dagen steinen som var brutt løs. I tillegg er det innført i det samme manntallet at Christian var 28 år, og at han hadde arbeidet ved Sølvverket i 20 år. Altså hadde han startet å arbeide i åtteårsalderen, og da han var kun et lite barn. Han ble senere overstiger og deretter i 1779 einfahrer. Einfahrer befarte gruvene i revierene, og kontrollerte at arbeidet foregikk på forskriftsmessig måte. I 1785 ble han gesvorner, og han sluttet ved Sølvverket i 1796. Christian Jakobsen Usler døde på Kongsberg i 1798.

Brødrene Johan Werner og Christian fikk være med på Sølvverkets største opptur. I 1772 oppnådde man Sølvverkets høyest produksjon, med 8,5 tonn sølv. Dette var også da det var ansatt det største antallet arbeidere ved Sølvverket. I 1770 var det ansatt 4000 arbeidere. I tillegg var det omkring 2000 bønder som utførte skogsarbeid og hestekjørsel. Årene etter 1772 skulle imidlertid bli tøffe.

Oldebarnet Adam Usler

Den ene sønnen til Johan Werner Usler, Adam Usler (født 1754), fortsatte i sin fars og onkels fotspor. Han arbeidet som overstiger, og i 1782 ble han stoll-gesvorner ved Sølvverket. Da Adam ble vise-bergmester i 1792 hadde han også arbeidet som marksjeider. En marksjeider skulle måle opp gruvene og utarbeide kart og profiler over gruveanlegget og malmforekomstene. Planleggingen av gruvedriften skjedde på grunnlag av disse kartene, og marksjeideren hadde ansvar for at anleggene ble bygget opp på en god teknisk måte. Adam Usler var en kyndig mann, og stod bak en rekke kart og tegninger fra rundt om Sølvverket. Mange av disse er bevart i arkivet etter Kongsberg Sølvverk.

Det er ikke bare i arkivene at det finnes skriftlige spor etter Usler-familien. I Knutefjellområdet ved Kongsberg finnes mange inskripsjoner i fjellet forbindelse med gruvedriften. På en gjennomslagstavle i Christian stoll, rundt 850 meter inne i stollen er det innført «Her skedde 2det gjennomslag den 7de maaneds 1te uge 5te schict 1789. A. Usler stolgesvor. I Samuelsen Stiger». Det finnes altså fysiske spor i fjellet etter Adams tid ved Sølvverket.

Adam Usler skal i 1796 ha blitt bergmester. Han arbeidet store deler av sin tid i nedgangsperioden til Sølvverket. Fra 1770 gikk det raskt nedover med sølvverket, og det ble besluttet nedlagt i 1805 etter fallende sølvforekomster. På grunn av nedleggelsen ble det stor sosial nød, og det ble satt ned et ekstraordinært fattigvesen og flere sysselsettingstiltak.

Adam fikk avskjed med pensjon i 1806, og han ble gjeninnsatt noen år senere da driften startet opp igjen. Han døde 1. januar 1828 på Kongsberg. Både de to brødene Johan Werner og Christian, og senere Adam Usler, viser at det var mulig å gjøre karriere i Sølvverket. De måtte imidlertid klatre alle trinnene på karrierestigen, og var i flere ulike type stillinger. Man kan tenke seg at dette var en unik mulighet til å få innblikk i de ulike nivåene i driften til Sølvverket.

NRA_BS_I_1 - Kopi
Utsnitt av "Situations Cart über die Kongsbergische Silber Gruben Schürfe, Fallbänder, Genge und Wasserleitungen" eller oversikt over alle gruver og sjakter på Kongsberg. Det ble tegnet av J-G. Madelung 9. november 1778. Arkivreferanse: RA/EA-5930, Riksarkivets kart- og tegningssamling, T 11/BS I-1. Du kan laste ned kartet nederst i artikkelen.

Driften gjenopptas

Eidsvollsmannen Paul Steenstrup arbeidet for at driften ved Sølvverket skulle gjenopptas. Det ble bestemt ved Stortinget i 1815 at det skulle innledes undersøkelsesdrift, og i 1816 ble det besluttet at driften skulle gjenåpnes. Perioden fra 1830 til 1888 var gode tider, og driften gikk med et pent utbytte.

På 1800-tallet arbeidet det også flere medlemmer av Usler-familien ved Sølvverket. Brødrene Herman Anton (født 1824) og Mikael Usler (født 1826) arbeidet der begge to. Deres far, Peder, var sønn av Adam Usler som døde i 1828. Herman startet som fast arbeider i 1838, da var han rundt 14 år. Nå hadde man imidlertid sluttet å ansette små barn. Herman skal ha arbeidet som ertssjeider, sjakthauer, og til slutt som stiger ved Kongens gruve og Armen gruve. På slutten av året 1889 gikk han av med pensjon, da arbeidet han som stiger ved Armen gruve. I manntallet fra 1880 står det at han gikk av med pensjon fra begynnelsen av 7. bergmåned 3. uke 1889/90. Systemet med bergmåneder var også en tysk arv. Den første bergmåneden i et år startet ofte rundt 1. juli, og en måned var 28 dager.

Mikael Usler arbeidet som løsarbeider ved gruvene fra 1842, og fast fra rundt 1843. I 1862 står det at han er nattstiger i Gottes Hülfe. Dette kan være gruven Gottes Hülfe in der Noth, som oversatt fra tysk betyr Guds hjelp i nøden. Navnene på gruvene hadde ofte et tydelig tysk opphav. Nattstigeren holdt øye med pumpeanlegget og gikk vakter utenfor den ordinære arbeidstiden. Det kunne også være en betegnelse på overstigerens avløser. Mikael ble meddelt avskjed med pensjon i 1892, og døde i Sandsvær i 1906. Sønnen til Mikael, Ditlef Usler (født 1864), startet å arbeide som løsarbeider i 1885 og ble fast arbeider i 1886. Han arbeidet som hauer. Hauer kom fra det tyske ordet häuer, og er en betegnelse på ordinær gruvearbeider. Ditlef gikk av med pensjon i 1911, og døde to år senere.

Etter 1888 ble det som sagt dårligere tider for Sølvverket. Årsaken til dette var fallende sølvpriser. Opp til 1920-årene kunne imidlertid underskuddet dekkes av overskuddet fra skogsdriften, samt ved rentene av et driftsfond som ble opprettet i 1865. Skogdriften hadde hele tiden vært en integrert del av Sølvverket.

BS_III_2
Grund-Riss over Den Kongelige Berg Stad Kongsbergs Territorium Med angrændsende Sogners Setemærker forferdiged 1746 af Adam Ziener. Arkivreferanse: RA/EA-5930, Riksarkivets kart- og tegningssamling, T 11/ BS_III_2. Du kan laste ned kartet nederst i artikkelen.

Gruveulykke

Sønnen til Herman, Peder Usler (født 1879), startet ved Sølvverket i 1901 og det kan se ut til at han ble den siste med navnet Usler som arbeidet ved Sølvverket. Han var tipptipptippoldebarn etter den første Usler som kom til Kongsberg. Peder var den 8. juli 1904 involvert i en ulykke i Kongens gruve. Dypt nede i gruven falt han gjennom en lem, og 24 meter ned. De andre arbeiderne hørte et skrik, og da de kom fram fant de både lemmen og Peder. På tross av det høye fallet var Peder både ved sans og samling, og han ble fraktet ut av gruven. Peder hadde blant annet fått et brudd på det ene ribbenet og et stort gapende sår i hodet. Ulykken viser at det å arbeide i gruvene ikke var ufarlig. For Peder gikk det overraskende bra på tross av det høye fallet, og han kom seg tilbake i arbeid. Han fortsatte å arbeide i 34 år til ved gruvene, og sluttet 16. juli 1938.

Driften fortsatte i 20 år ved Sølvverket etter at den siste med navn Usler sluttet. I 1958 var den siste sølvsmeltingen, og i det den siste produksjonshandlingen, og dette regnes som nedleggelsesåret for Kongsberg Sølvverk.

[1] Opplysninger om at Johan Werner Usler (født ca. 1661) opprinnelig kom fra Tyskland har kun latt seg finne i litteratur, og ikke i primærkilder.
[2] Kirkebøkene som er bevart for Skedsmo sogn starter først i 1706, så derfor har dette ikke latt seg etterprøve i kirkebøkene.

Litteratur:

Kulturminnet Kongsberg Sølvverk (utarbeidet for Riksantikvaren av Norsk bergverksmuseum) Sandsværs historie bind VII av Olav Såtvedt, Historisk leksikon (lokalhistoriewiki.no/), Kongsberg Sølvverk 1623-1958 av Odd Arne Helleberg, Inskripsjoner i Knutefjellområdet av Per Halvor Sælebakke, Kongsberg Sølvverk 1623-1957 av Kristian Moen, www.snl.no (Store norske leksikon), norsk-bergverksmuseum.no (Norsk bergverksmuseums nettsider), Tysk innvandring til Kongsberg på 1600-tallet  av Bjørn Ivar berg på www.historieboka.no

Arkiver:

Lassens personalhistoriske og genealogiske samlinger, kirkebøker for Kongsberg, kirkebøker for Sandsvær, kirkebok for Vinger 1730-1751, folketellingen 1801, Kongsberg Sølvverk 1623-1816, Kongsberg Sølvverk 1816-1960, Kongsberg Sølvverks manuskriptsamling, Kongsberg byfogd, Overbergamtet, Sønnafjelske bergamt, Numedal og Sandsvær sorenskriveri.

Av Serina Johansson, historiker og rådgiver i seksjon for brukertjenester

Last ned

  • BS_III_2
    25 MB
  • NRA_BS_I_1
    9 MB
  • BS_I_5
    3.5 MB