800px-Battle_of_Kringen

Skottetoget

Den 26. august 1612 ble det utkjempet en blodig kamp ved Kringen i Gudbrandsdalen.

Midt under Kalmarkrigen mellom Danmark-Norge og Sverige hadde skotske leietropper gått i land i Romsdalen for å marsjere til Sverige og gå i tjeneste der. Ved Kringen ble de stoppet og nedkjempet av bønder fra Gudbrandsdalen. Dette er siden blitt kalt Skottetoget.

Fortellingen om slaget ved Kringen har i ettertiden hatt stor symbolverdi for norsk selvfølelse og nasjonsbygging. I Riksarkivet har vi bevart to rapporter om slaget. Disse var sendt fra krigsledelsen ved Akershus festning til Danske kanselli i København.

Skottetoget
Slaget ved Kringen. Maleri av Georg Strømdal, 1856-1914. (Orig. i Vertshuset Sinclair, Kvam i Gudbrandsdalen.)

Den første rapporten om Skottetoget

Den første rapporten er datert 17. september 1612. Den forteller om hvordan lensmann Laurits Haga i Vågå samlet bønder og allmue da han hørte at skottene var på vei fra Romsdalen. Da han skjønte skottene var for mange for dem, sendte han bud etter assistanse fra Fron og Ringebu. De om lag 400 nordmennene la seg så i bakhold ved en smal passasje mellom fjellet og elva og ventet på skottene …

…paa ett field kaldis Kringellenn, wdj waage sogenn liggendis, Huor de endeligenn schulle forbij, Och haffde dennum saa indklembt, emellum klippen paa den enne siide, och enn stor Elff, dicht derhos paa denn anden siide…

Da skottene kom, ledet Laurits Haga og lensmannen fra Ringebu, Peder Ranklev, skuddvekslingen som varte i halvannen time.

…och paa halffanden tiimmis tiid att giørre, dennum allesammen ihielschøtt. Och huilcke som icke bleffue schott, haffuer giffuid sig wdj Elffuenn, sig att Saluere, Och der bleffuenn Drocknid, Och huilcke aff dennum Leffuendis offuer Elffuen komb bleffue dog aff Bøndernne paa samme siide strax ihielslagenn, som altsammen scheede och er sig tildragett den 26 Augustj seenniste forledenn.

Mange skotter forsøkte å flykte over Lågen, men de druknet, ble drept eller tatt til fange. Dagen etter slaget ble de fleste av de 134 fangene drept. Etter sigende skulle minst 550 skotter ha mistet livet. Bare 18 av fangene fikk leve, og de tre fornemste av dem ble sendt til København. De øvrige hadde enten gått i tjeneste i Norge eller latt seg verve til en dansk militæravdeling som sto ved Elfsborg, like ved nåværende Gøteborg.

Last ned rapporten i original.

Last ned rapporten i maskinskrift.

Første rapportside om skottetoget
Original av første side av rapporten om skottetoget. NRA, Danske Kanselli, Innlegg og henlagte saker, eske 5, DK B 160, 17. september 1612.

Den andre rapporten

Denne rapporten er skrevet en måneds tid senere. Den nevner først noen skotske dokumenter som bøndene i Gudbrandsdalen hadde tatt etter slaget. Disse var nå samlet inn og ble oversendt til København sammen med denne rapporten. Det var ingen som hadde klart å lese brevene ordentlig.

Krigsledelsen på Akershus kunne så fortelle at det ikke var hold i ryktene om at ytterligere fire skip med skotske soldater var på vei til Norge. Det hadde kongen av England forbudt dem.

… effterdj Konng. May. aff Enngeland, denum dett haffuer Ladett forbyde

Rapporten forteller videre om skottenes framferd i Romsdalen og Gudbrandsdalen. De skulle  hverken ha brent, myrdet eller ødelagt noe på sin vei. Den eneste som hadde klaget, var en danske som var frastjålet et skrin med sølvgjenstander

… eett schrinn fuld medt Adtschillige Sølff, Bade Kannder, Belter, Stabbe, och Anndett Sligt, giortt Sølff merre,

Dette er de eneste kjente kildene om Skottetoget i Riksarkivet.

Last ned rapporten i original. 

Last ned rapporten del to i maskinskrift.

Forside Andre rapport_Skottetoget
Original av den første siden i den andre rapporten. Kildehenvisning: NRA, Danske Kanselli, Norske henlagte saker, 3. oktober 1612.

Belønningen

Ett år etter slaget ved Kringen ble lederne for bondeoppbudet innkalt til herredagen i Skien i august 1613. Her var kongen selv til stede sammen med kansleren, tre riksråder, stattholderen i Norge og Norges rikes kansler. Etter møtet fikk gudbrandsdølene sin belønning. Gårdene som de bodde på, hadde helt eller delvis vært eid av kongen. Laurits Haga, Bardun Segalstad og Peder Ranklev fikk skjøte på kongens andel av de gårdene de bodde på, samt på deler av andre eiendommer. Gavene var begrunnet med deres troskap, flittighet og mandighet.

Last ned skjøtet på Ranklev i maskinskrift.

Skjøtet på Ranklev
Skjøte fra kongen til Peder Ranklev på gårdene Ranklev og Gunstad i Ringebu. Kildehenvisning: NRA dipl. perg. 1613 3. september.

Kalmarkrigen

Bakgrunnen for Skottetoget finner vi i Kalmarkrigen.

For Kristian 4. var Sverige arvefienden. Han var dessuten fortørnet over at Sverige krevde inn skatt av sjøsamene helt sørover til Tysfjord i Nordland, og han så med uro på at Sverige styrket sin stilling i Østersjøen og ved Gøteborg. Han ville ha krig, og i 1611 fikk han riksrådet med seg.

De avgjørende krigsbegivenhetene fant sted ved Kalmar, og krigen kalles derfor gjerne for Kalmarkrigen. Med en hær av leiesoldater fikk danskene overtaket, og ved fredsslutningen i 1613 frasa svenskekongen seg alle omstridte krav i Nord-Norge. Det ble endelig fastslått at kystlinjen til Varanger skulle være norsk land.

Kalmarkrigen_minnemedalje
Minnemedalje over den danske erobringen av den svenske festningen Elfsborg i 1612. På den ene siden er gjengitt Kristian 4. til hest. På den andre siden er en scene fra kampene ved Elfsborg. Foto: Bruun-Rasmussen Auktioner.