Lens- og fogderegnskap (1500-tallet–ca. 1810)

Lensregnskapene er fra tiden før eneveldet ble innført i 1660. Det meste av materialet er fra 1600-tallet, men det er bevart spredte regnskaper tilbake til begynnelsen av 1500-tallet.

Før 1660 var Norge inndelt i len, omtrent som dagens fylker, og lensherren var øverste myndighet. Han sendte inn sine årlige regnskap til Rentekammeret, basert på fogdenes lokale regnskap. Lensherrene fikk len på forskjellige vilkår, og hvilke inntekter som var regnskapspliktige varierte. Hva slags dokumentasjon som finnes i regnskapene kan derfor variere både mellom len og over tid.

Hvor finner du lensregnskapene?

Lensregnskapene oppbevares i Riksarkivet, men er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. De er også registrert i Arkivportalen.

Nesten alle regnskap før 1570 er trykt og utgitt i ”Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede” (NRJ) og ”Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567” (NLR). De siste (NLR) er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Det er laget og skannet registre til NLR både på stedsnavn, personnavn og sak, og du finner lenker til disse nederst på innholdssiden. Det er også laget et felles søkbart register til person- og stedsnavnregisteret.

Personnavnregisteret til NLR kan også lastes ned som regneark. 

Begge bokseriene med regnskap kan for øvrig kjøpes i vår nettbutikk, og de tre første bindene av NRJ er også tilgjengelige på nett hos Nasjonalbiblioteket.

Hva finner du i lensregnskapene?

Selve lensregnskapet er lite i omfang, det er de tilhørende inntekts- og utgiftsvedleggene som utgjør hovedtyngden av materialet. I regnskapet henvises det til vedleggene som er merket med bokstaver eller tall. Disse består hovedsakelig av lokale fogderegnskap, skattemanntall og jordebøker, samt en del andre regnskaper. 

Regnskapsåret begynte og sluttet 1. mai, kalt Philippi Jacobi-dag. Bakerst i det årlige regnskapet ligger Rentekammerets revisjonsbemerkninger som kan inneholde ekstra opplysninger. Ved skifte av lensherre ble det satt opp et såkalt kvittansiarum som ligger sammen med regnskapet. Det inneholder nøyaktige registreringer av viktige dokumenter og inventar som lensherren forvaltet, men som tilhørte staten.

Skattemanntall, matrikler og jordebøker

Fogden var lensherrens fullmektig og sto for innkrevingen av skatt. I den forbindelse førte han skattemanntall der den enkelte gård nevnes med skattebeløp og ofte med brukerens navn. 

Det var mange forskjellige skatter, den viktigste var landskatten, også kalt unionsskatt. Landskatten omfattet også flere småskatter hvor man i tillegg vil kunne finne lister over for eksempel håndverkere, strandsittere og tjenestedrenger. I de strøkene av landet hvor man skilte mellom hel-, halv- og ødegårder, ble disse ført hver for seg, men i samme skatteliste. 

I 1640-årene ble landskatten og en del andre skatter slått sammen og kalt kontribusjonen. Disse skattelistene gikk da over til å bli skattematrikler, for fra da av inneholder de også opplysninger om gårdenes landskyld og eierforhold. Kontribusjonen fra 1647 er publisert i kildeutgaven Skattematrikkelen 1647.

Noen skattelister har spesielle opplysninger:

• Sagskatten gir opplysninger om sager
• Koppskatten 1645 inneholder ofte navn på flere enn husholdningens hovedperson
• Kvegskatten 1657 gir opplysninger om husdyrhold 

Grunnlaget for innkrevingen av de forskjellige skattene ble gitt i diverse kongebrev.

Lensregnskapene inneholder også en del jordebøker. Dette er fortegnelser over offentlig eller privat jordeiendom, ordnet etter eier, med opplysninger om de rettigheter eieren hadde. Kronens jordebøker omfattet også de gårder som betalte avgifter som leidang og foring til kongen. 

Fogderegnskap

Fogden var også påtalemakt i lokalsamfunnet. Han hadde bl.a. utgifter til fengsling og henrettelser, mens han kunne inntektsføre bøtene. I fogderegnskapene er inntektene av bøtene ført under ”sikt og sakefall”. Slagsmål og det å få barn utenfor ekteskap (leiermål) var vanlige forseelser, men det forekom også tilfeller av drap, hor, blodskam og trolldom. Til disse postene kan det igjen være vedlegg som forteller mer om bakgrunnen for bøteleggelsen. Noen ganger behøvde ikke lensherren å avgi regnskap for sikt og sakefall, og da mangler disse opplysningene.

Andre regnskap

Lensregnskapene inneholder også en rekke andre regnskap som senere utgjør egne serier:

• Tollregnskap
• Byregnskap
• Festningsregnskap
• Kirkeregnskap 

I tillegg finnes en del særskilte regnskap, som for eksempel regnskapene i forbindelse med kongehyllinger. Disse er en viktig kulturhistorisk kilde som inneholder bl.a. detaljerte opplysninger om forbruket av mat og drikke ved høytidelighetene.

Du kan lese mer om lensregnskapene i Håndbok for Riksarkivet. 

Stiftamtstueregnskapene er en fortsettelse av lensregnskapene. Etter innføringen av eneveldet i 1660 var fogden blitt embetsmann og kongens forlengede arm i lokalsamfunnet. Han skulle nå sende inn regnskapene til de nyopprettede stiftamtstuene.

Landet var delt i følgende stiftamt:

• Landkommissariatet på Akershus/Akershus stiftamt
• Bergen stiftamt
• Trondheim stiftamt og Nordland amt

Regnskapene som oppbevares i Riksarkivet er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet, og du finner oversikter over dem på Arkivportalen.

Stiftamtstuene var regnskapskontorer som gjerne dekket flere av de tidligere lenene. I stiftamtstuene ble det satt opp regnskap på stiftsnivå basert på lokale skattelister, jordebøker og regnskap innsendt av fogdene. Det er materialet fra fogdene som utgjør hovedmengden av stiftamtstueregnskapene. 

Serien med stiftamtstueregnskaper opphører mot slutten av 1600-tallet som følge av at fogdene da sendte sine lokale regnskap direkte til Rentekammeret. Disse danner deretter en egen arkivserie, kalt fogderegnskap, se lenger ned. Tidspunktet for denne overgangen varierer fra område til område. Det er laget en oversikt som viser hvor regnskapene fra de tidligere lenene er å finne i perioden 1660-1690.  

Du kan lese mer om stiftamtstueregnskapene og de skattene bøndene måtte betale i forordet til katalogen.

På slutten av 1600-tallet blir stiftamtstueregnskapene avløst av en egen serie fogderegnskap som fortsetter fram til omtrent 1810. Den består av nesten 5000 esker og inneholder et rikt historisk kildemateriale, både til økonomiske, lokale og sosiale forhold. Disse omfatter bare landdistriktene, mens det er en egen serie med byregnskap. 

Fogderegnskapene oppbevares i Riksarkivet, men de eldste er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. På Arkivportalen finner du en oversikt over alle fogderegnskapene.

Regnskapets oppbygging

I hovedsak består fogderegnskapene av tre elementer:

• Hovedregnskap
• Nummererte inntekts- og utgiftsvedlegg
• Rentekammerets revisjonsbemerkninger, kalt antegnelser. Til disse kan det også være vedlegg
   

Alle vedleggene er påført et nummer på baksiden, og dette er gjengitt ved de aktuelle postene i selve regnskapet. Som regel inneholder vedleggene den viktigste detaljinformasjonen, mens regnskapet gir en samlet oversikt og en henvisning til vedleggene. I Riksarkivet er det en seddelkatalog med opplysninger om de viktigste vedleggene til de årlige regnskapene for hvert fogderi.

Skatteinntekter

De fleste skattene hørte til kongens faste inntekter og er ført i begynnelsen av fogderegnskapet. De tilhørende vedleggene ligger derfor også forrest i regnskapsmaterialet. Dette var først og fremst skattemanntall og jordebøker. Det aller første vedlegget er ofte en matrikkel over alle gårdene i fogderiet med opplysninger om skyld (skattetakst) og kanskje eiere og brukere, men en slik fullstendig matrikkel er dessverre ofte erstattet av en kort ekstrakt. De påfølgende vedleggene er skattemanntall knyttet til hovedskattene og lister i forbindelse med andre skatter og avgifter, som for eksempel sagmesterskatt og kvernavgift. I dette grundige forordet til katalogen er det også en fortegnelse over alle skattene som skulle betales.

Med ujevne mellomrom ble det skrevet ut såkalte ekstraskatter, som oftest i forbindelse med behov for ekstra inntekter til krigføring. Det er særlig to slike ekstraskatter som er viktige personhistoriske kilder:

Ekstraskatt etter forordning 21.02.1711, populært kalt skoskatten, har som oftest opplysninger om navn på hovedpersonen i familien og om antall familiemedlemmer. Samtidig ble det skrevet ut en folkelønnskatt som ble betalt av alle i lønnet arbeid, samt en skatt på bruk av parykk, og i disse listene finner du også personopplysninger. Materialet er skannet og tilgjengelig i Digitalarkivet. Du kan lese mer om disse ekstraskattene i dette forordet til katalogen.

Ekstraskatten av 23.09.1762 skulle betales av alle over 12 år. Der kan man for nesten hele landet finne manntall med navn på alle familiemedlemmer, samt til- og avgangslister for hvert sogn de nærmest påfølgende år. En del av dette materialet har blitt arkivert i andre arkivserier, men alt er skannet og tilgjengelig i Digitalarkivet. Du kan lese mer om bestemmelser rundt ekstraskatten i dette forordet til katalogen.

En del slike ekstraordinære skatter har blitt liggende i andre arkivserier, og de er omtalt lenger ned. 

Uvisse inntekter

De uvisse inntektene varierte i størrelse fra år til år. Dette var for eksempel de bøtene folk ble dømt til ved lovbrudd. Disse ble ført under ”sikt og sakefall” og kunne for eksempel gjelde slagsmål, blodskam eller leiermål, det vil si å få barn utenfor ekteskap. Også til disse postene kan det være vedlegg som forteller mer om bakgrunnen for bøteleggelsen.

Andre uvisse inntekter kunne være inntekter av vrakgods eller hval som var drevet på land, avgifter av gjestgiverier og av arveskifter.

Utgifter

Såkalte avkortninger i skatten ble regnet som utgiftsposter. Dette gjaldt dem som av forskjellige årsaker slapp å betale enkelte skatter. Blant vedleggene kan man der finne fortegnelser over prestegårder og andre embetsgårder som var fritatt for noen av skattene eller opplysninger om gårder som hadde vært utsatt for brann eller ras og derfor fikk redusert skatt i noen år.

En annen utgiftspost var de såkalte delinkventomkostningene, det vil si de utlegg fogden hadde hatt til fengsling og transport av fanger.

Antegnelser

Rentekammerets revisjonsmerknader ble kalt antegnelser. Der Rentekammeret ikke var enig i fogdens regnskapsførsel, måtte fogden dokumentere sine poster bedre. Dette førte til nye vedlegg som kan inneholde ytterligere opplysninger om forhold i fogderiet.

Skattelister i andre arkivserier

Beregninger av formue-, kopp-, heste- og vognskatt i 1743 ligger i serien Skattevesen i Realistisk ordnet avdeling i Rentekammeret som er registrert i Arkivportalen.

Regnskapene over formueskatten 1789 er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. De ligger i serien Skatteregnskaper under Mindre regnskaper i Rentekammeret, og i samme serie ligger regnskapene over innkomstskatten 1810. Du finner begge seriene registrert i Arkivportalen.

Jordavgiften av 1802 er også skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet. Materialet ligger i serien Skattevesen i Realistisk ordnet avdeling og er registrert på Arkivportalen, mens innholdet er beskrevet i en artikkel i Arkivmagasinet nr. 3/1988.

Senere regnskap

Også etter 1814 sendte fogdene inn regnskap til revisjon, da til Revisjonsdepartementet, 1. revisjonskontor. Dette arkivet er dessverre ennå ikke registrert i Arkivportalen. Disse regnskapene ble kalt kontribusjonsregnskaper og er ikke like innholdsrike som de tidligere fogderegnskapene.