IMG_1382
Tittelsiden: På venstresiden står oppskriften på «Tin, Glas og Læder at forgylde», mens høyresiden er selve tittelsiden: «Denne Bog Til Hørrer mig Hans Andreas Pedersen Tangen. Indrættet den 16 September Anno 1779». Foto: Tom Myrvold, Statsarkivet i Bergen.

Fant igjen svartebok fra 1779

Vil du vite hvordan du skal unngå å bli full, hvordan du kan bli usynlig eller hvordan du kan få en Guds Engel i tale? Svarteboken har svarene.

Siden midt på 1990-tallet har en såkalt svartebok fra 1700-tallet vært savnet fra dokumentsamlingen ved Statsarkivet i Bergen. Et gammelt ordtak sier at alt som ikke er brent eller stjålet, før eller senere vil komme til rette.

Det var akkurat det som skjedde en dag i sommer. Egil Foldøy og Gina Dahl ved statsarkivet fant den tapte svarteboken i en umerket arkivboks i et arkiv der den slett ikke hørte hjemme!

For flere av oss ansatte ble denne onsdagen derfor en arbeidsdag fylt med begeistring! For første gang fikk vi endelig se denne svarteboken som vi har hørt mye om opp gjennom årene.

Det er en ordentlig svartebok, en håndskrevet bok full av magiske formler fra 1770-årene. Den er skrevet av Hans Andreas Pedersen Tangen og starter den 16. september 1779.

Svarteboken som tradisjon

Opp gjennom historien har mange mennesker ønsket å påvirke skjebnen med magiske formler. Tidvis ble disse skrevet ned i bøker, såkalte svartebøker.

Noen kalte også bøkene for Cyprianus, etter en av trollmennene i antikken, andre kalte dem for sjette eller syvende Mosebok. Ideen her var at Moses hadde kommet med langt mer kunnskap enn det som til slutt kom med i den offisielle Bibelen, hemmelig stoff som ikke burde være tilgjengelig for folk flest.

Svartebok
Svarteboken er ikke så stor, men den er utrolig innholdsrik. Foto: Tom Myrvold, Statsarkivet i Bergen.

Hva inneholder en svartebok?

Noen mente likevel å ha tilgang til denne gamle, magiske kunnskapen, og det var denne som ble skrevet ned i slike svartebøker.

Ettersom de muntlige og skriftlige tradisjonene varierte fra sted til sted, er ingen av de bevarte svartebøkene like. Men mye av stoffet i dem er det samme.

Ofte inneholdt de både nyttig og skadelig magi rettet mot å løse problemer i hverdagen, ikke minst sykdommer på folk og fe. Andre svartebøker kunne inkludere både matoppskrifter og elskovsråd. Guds navn ble også hyppig brukt i svarteboken.

Det er ikke godt å si hvor mange svartebøker som har sirkulert i Norge, men det har nok ikke vært helt få. Av dem som er bevarte i dag, er de fleste fra etter 1800.

Og populære har de vært. Så sent som i 1907 mottok Universitetsbiblioteket i Oslo en forespørsel fra en mann i Narvik som ba om å få kjøpe de Mosebøkene som ikke var med i Bibelen.

Statsarkivets svartebok

Svarteboken som nå er gjenfunnet ved Statsarkivet i Bergen ble altså skrevet fra 1779 og fremover av Hans Andreas Pedersen Tangen.

Tangens svartebok er på flere hundre sider og inneholder mye artig stoff. Her er små fortellinger, fabler og viser.

Blant annet om sjøhelten Tordenskjold, tips mot tannpine og en tekst «Om Aatraae [attrå] og Elskov».

Her er mange magiske oppskrifter. Blant annet er det beskrevet hva man skal gjøre for «At giøre Vand af Ild Luft og Jord», samt «At fange Fugle eller Fisk med Haanden». Enkelte steder er det skrevet hvor stoffet er hentet fra, som for eksempel «en tyske Bog».

Rådene som gis, favner det meste, som hvordan man kan komme til penger, hvordan støpe kuler som man vet treffer mål, samt hvordan fjetre mennesker, fugler og dyr.

Farging av stoff eller gjøre gull av bly er også mulig. Ved å følge en mengde ritualer skal det også være mulig å få en «Guds Engel» i tale.

IMG_1377
På den høyre siden av oppslaget står forklart hva som må til for å få en «Guds Engel i Tale». Bruksanvisningen er komplisert. I tillegg til ulike potter, glass og bekkener i ulike materialer, behøves det aske av syv unge svaler som skal blandes med saft av persille, eføy eller annet vintergrønt samt rosenvann. Av denne blandingen skal det skrives en del bokstaver på et messing- eller «kobberblekk». Når disse er tørre, skal de legges i vann sammen med laurbær og varmes opp. Deretter skal det uttales en mengde ubegripelige ord ti ganger. Nå vil man få høre en «sød og mild stemme, saa du maae græde af glæde». Da kan du spørre om hva du vil og få svar på mange skjulte ting! Foto: Tom Myrvold, Statsarkivet i Bergen.

Unngå drukkenskap?

Her finnes også en oppskrift om hvordan man skal unngå å bli full, nemlig: «Tag longen af et Faaer, og Syd (kok) den vel og stød den siden med Peber og spis den saa bliver du ike Druken».

For å gjøre seg usynlig må man derimot ta en vipeunge som nylig har forlatt redet, rive den i stykker, og smøre det blodet som er nærmest hjertet på øyenbrynene om kvelden. Den som gjør dette blir usynlig helt til blodet fjernes. Boken er altså full av magiske formular.

Hvorfor Bergen?

I en bok utgitt i 1925 sies det at Statsarkivet i Bergen eier denne svarteboken og at den var «kjøpt av en fyr som fandt den paa et loft». I dag vet vi ikke helt når og hvordan Hans Tangens svartebok kom til Statsarkivet i Bergen, men den kom sannsynligvis til Bergen tidlig på 1900-tallet.

Antagelig ble den den innkjøpt av Just Bing (1866-1954), som var statsarkivar ved Statsarkivet mellom 1903 og 1933. Bing arbeidet for å gjøre Statsarkivet til sentrum for lokalhistorisk forskning på Vestlandet.

Bing var dessuten svært historie- og litteraturinteressert, og kjøpte for egen regning inn enkelte gamle skrifter som fortsatt finnes bevarte ved Statsarkivet. Antagelig er svarteboken en av disse.

Svartebokens videre skjebne

Tangens svartebok består av mange håndskrevne ark som er sydd sammen til en bok. Utenpå denne boken er det en innbinding med ekte skinn. Når bøker skal skannes må de åpnes helt. Siden Tangens svartebok er en unik arkivsak, og en del av kulturarven, må vi ta noen andre hensyn enn om dette hadde vært en trykt, masseprodusert bok som skulle skannes. Skinnet på svarteboken er gammelt og tørt og står derfor i fare for å smuldre opp og ødelegges om den ikke får litt pleie og omsorg først. I skrivende stund er skinninnbindingen på svarteboken derfor innsatt med et spesielt fett og må så tørke noen uker. Først når denne prosessen er ferdig kan den skannes og gjøres tilgjengelig for allmennheten på Digitalarkivet.

Av Gina Dahl og Marianne Herfindal Johannessen

En kortere versjon av denne artikkelen sto på trykk i Bergens Tidende lørdag 15. juli 2017.