ENG
Skjermbilde 2021-03-16 kl. 13.20.23

Nasjonal Samling. Mønstringsmøte i Colosseum. Quisling, Vidkin og leder for Hitler-Jugend Axmann, Artur tilstede.

Nasjonal Samling

En oversikt over arkivene etter Nasjonal Samling i Arkivverket.

Arkivene etter partiet Nasjonal Samling (NS) representerer et viktig supplement til Landssvikarkivet, men er også selvstendige kilder til studier av norsk okkupasjonshistorie.

NS-arkivene og arkivene fra annen verdenskrig er blant Arkivverkets mest etterspurte arkiver. Mange av NS-arkivene har lenge vært mangelfullt ordnet og beskrevet. Det har følgelig vært vanskelig for publikum å skaffe seg en fullgod oversikt over hva som finnes.

Prosjektet har hatt som mål å kartlegge og utarbeide en oversikt over arkivene etter partiet Nasjonal Samling i Arkivverket. Det inneholder også en oversikt over NS-byråkratiet, dvs. de viktigste partiorganene, særorganisasjonene og sentrale personer innen partiet/organisasjonen.

Denne oversikten gjelder arkiver med tilknytning til NS i Arkivverket. Det er derfor viktig å understreke at det også finnes relevant materiale i andre institusjoner som Nasjonalbiblioteket, Norsk Hjemmefrontmuseum og i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. I enkelte regionale og lokale institusjoner kan det også finnes materiale av interesse, dvs. i fylkesarkiv, byarkiv og kommunearkiv. 

Prosjektet har ikke hatt andre medarbeidere enn undertegnede. Men mange av tekstene med omtale av de ulike arkivskaperene og arkivene bygger i stor grad på tidligere innledninger til kataloger og håndbøker. Mange av Arkivverkets medarbeidere har bidratt, og det er vanskelig å kreditere alle. Jeg vil imidlertid nevne verdifulle bidrag fra tidligere førstearkivar i Arkivverket Ole Kolsrud som blant annet har skrevet om departementsarkivene i det okkuperte Norge, tidligere førstearkivar Oddleif Lian har skrevet om landssvikmateriale i statsarkivene og rådgiver Nils Tore Selseth og førstearkivar Øyvind Ødegaard har bidratt med omtaler av flere av privatarkivene etter NS.

Flere av tekstene er forfattet av undertegnede, men jeg har i hovedsak hatt en redaksjonell rolle. Når det gjelder omtaler av aktuelle arkivskapere, er mange av tekstene hentet fra Store Norske Leksikon, Norsk krigsleksikon og Wikipedia.  

Vidar Øverland, seniorrådgiver

Nasjonal Samling (NS) ble stiftet 17. mai 1933 og eksisterte frem til frigjøringen i 1945. Gjennom denne perioden utviklet partiet seg fra et lite og ubetydelig parti i periferien av norsk samfunnsliv og politikk til det statsbærende partiet i samfunnets sentrum. NS-arkivene vokste sterkt gjennom denne perioden og spesielt i de siste årene frem mot frigjøringen.

Vinteren 1935 var imidlertid en turbulent tid for Nasjonal Samling. Etter to valgnederlag i 1933 og 1934, med henholdsvis 2,2% og 1,5% oppslutning, befant partiet seg nå i en situasjon hvor Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten. Den hadde de fått ved å inngå det såkalte kriseforliket med støtte fra Quislings gamle parti, Bondepartiet. Massebevegelsen som partiet hadde ambisjoner om å være, var langt fra blitt oppfylt, noe også medlemmene bet seg merke i. 1935 er året som markerer starten på partisplittelsen i NS, en splittelse som herjet partiet frem mot 1937 og den påfølgende masseutmeldelsen av sentrale medlemmer som Johan B. Hjort, Thomas Neumann m.fl.

Ved krigsutbruddet i 1940 hadde partiet NS kun 2 - 3.000 medlemmer, men oppslutningen vokste sterkt under okkupasjonen. Flest medlemmer hadde partiet mot slutten av året i 1943 med over 43.000 medlemmer. Omkring 55.000 var medlemmer av partiet i kortere eller lengre tid i løpet av krigsårene.

De tyske okkupasjonsmyndighetene gjorde partiet NS til det eneste lovlige partiet i Norge. På denne måten ble NS en ledende politisk maktfaktor gjennom de fem krigsårene frem til frigjøringen i 1945. NS arbeidet målbevisst for å «nyordne» det norske samfunnet i samsvar med partiets politiske program.

Partiet NS var inndelt i en hovedorganisasjon med Riksledelsen, Særorganisasjonene med Hirden, Ungdomsfylkingen (NSUF) og Kvinneorganisasjonen (NSK) som de tre største. Partiet var ledet av Fylkesorganisasjonene (FO) på det lokale plan. Organisasjonene var inndelt i fylker, kretser og lag. I NS årbok for 1944 fremgår det at landet var inndelt i 15 fylkesorganisasjoner. I tillegg kommer NS Utenriksorganisasjon (NSUO) som også ble regnet som en fylkesorganisasjon. Både Riksledelsen og Fylkesorganisasjonene var direkte underlagt NS fører, Vidkun Quisling.

Medlemmer av NS hadde i gjennomsnitt mer utdanning enn den øvrige befolkningen. Folk fra middelklassen var overrepresentert blant partiets medlemsmasse. NS hadde et betydelig antall funksjonærer og forretningsfolk, men få tilhørende arbeiderklassen relativt sett. Bare i enkelte deler av landet, som skogbruksbygdene mot svenskegrensen i Hedmark og Oppland, sentrale deler av Telemark og i Setesdal, var antallet medlemmer av bygdefolk og bønder betydelig. Gjennom okkupasjonsårene var en av tre medlemmer i partiet kvinner. Partiet rekrutterte også mange medlemmer blant ungdommen.

Hva skjedde med NS-arkivene?

Både før og etter partiets sammenbrudd i 1945 klarte NS-medlemmer å ødelegge betydelige mengder av arkiver. Store mengder ble systematisk brent i dagene rett før frigjøringen i 1945. Arkivmateriale som ikke ble destruert, ble senere beslaglagt, gjennomgått og omorganisert av politiets landssvikavdeling for å fremskaffe bevismateriale til bruk under rettsoppgjøret.

Privatarkivene etter Nasjonal Samling har mange likhetstrekk med Landssvikarkivet. Materialet ble imidlertid ikke benyttet som rettsdokumenter og inngår følgelig ikke som en del av Landssvikarkivet. I forbindelse med ordning og katalogisering av NS-arkivene har derfor Riksarkivet valgt å rekonstruere og ordne dem ut fra slik de opprinnelig var skapt.

Etter politiets gjennomgang av NS-arkivene, ble de delene av materialet som ikke ble innlemmet i Landssvikarkivet, overlatt til Historisk institutt ved Universitetet i Oslo. Arkivene ble oppbevart i kjellerlokaler i Sognsveien 85 (Sogn studentby). De ble så overført til Riksarkivet, hovedsakelig gjennom to store avleveringer i 1957.

Arkivene ble lenge oppbevart i Riksarkivets provisoriske magasiner på Hovedøya. I 1970 mottok så Riksarkivet en større avlevering fra Universitetsbiblioteket (UB) i Oslo, det som nå er Nasjonalbiblioteket, av NS-materiale som lenge var oppbevart der. Denne siste overføringen fra UB inkluderte mange av personarkivene etter partiets ledere.

Hvilke arkiver er bevart i Riksarkivet?

NS-arkivene omfatter arkiver etter Nasjonal Samling sentralt, særorganisasjonene, fylkesorganisasjoner og øvrige NS-institusjoner samt personarkiver og samlinger.

Etter partiets sentrale ledelse, Riksledelsen, er det bevart arkiver fra NS Hovedkontor, NS Generalsekretariatet, NS Partiarkiv, Riksøkonomiavdelingen, NS Riksdepot, Riksorganisasjonsavdelingen og NS Partirett. Viktige arkiver blant særorganisasjonene er Rikshirden, Førergarden, NS Kvinneorganisasjon og NS Ungdomsfylking. Det er også bevart en del materiale etter NS sine fylkesorganisasjoner. Den geografiske fylkesinndelingen gjennomgikk forandringer i løpet av partiets levetid. Like før sammenbruddet i 1945 var det 17 fylkesorganisasjoner. Blant fylkesorganisasjonene regnet man også Utenriksorganisasjonen. Den omfattet aldri mer enn en krets, nemlig Stor-Tyskland med kontor i Berlin. I Riksarkivet finnes i hovedsak arkiver etter Fylkesorganisasjon 2 Stor-Oslo og NS Utenriksorganisasjon.

Av andre NS-institusjoner kan nevnes arkiver etter avisen Fritt Folk og NS Rikstrykkeri. Det er også bevart en rekke personarkiver der mange av arkivene er etter personer med sentrale posisjoner i partiet og NS-byråkratiet. Vidkun Quislings arkiv er det mest omfattende. NS Fotosamling er et omfattende fotoarkiv som opprinnelig har hørt hjemme i arkivene etter Ungdomsfylkingen, Kvinneorganisasjonen og NS Hjelpeorganisasjon.

NS-arkivene i Riksarkivet utgjør til sammen omkring 300 hyllemeter. Med enkelte unntak kan man si at et fellestrekk ved disse arkivene er at de er svært fragmenterte som følge av at mye er gått tapt og at deler av arkivene er innlemmet i Landssvikarkivet. I mange tilfeller er kun bruddstykker av det opprinnelige arkivet bevart.

Partiarkivet gjemt på Hamar

NS-Partiarkiv er imidlertid eksempel på et godt bevart arkiv. Da krigen nærmet seg slutten, ble det av partiets generalsekretær og minister Rolf Jørgen Fuglesang, besluttet å få brakt partiets viktigste arkiver i sikkerhet utenfor Oslo.

Partiarkivet ble ”gjenfunnet” i Hamar politimesterembetes arkiv i 1980 og 1984. Det inneholder sentrale kilder som belyser partiets eldste periode frem til okkupasjonen i 1940. Arkivet består av materiale fra en rekke forskjellige arkivskapere, sentrale partiorganer, særorganisasjoner, fylkesorganisasjoner og NS-institusjoner utenfor selve partiorganisasjonen. Her finnes også materiale eldre enn selve partiet som for eksempel Nordiske Folkereisning i Norge (1931) og Bygdefolkets Krisehjelp (1931-1933).

I et brev fra Fuglesang til Yngve Nedrebø som den gang var arkivar ved Statsarkivet i Hamar, datert 15.10.1981 gjør han rede for hvorfor NS Partiarkiv ble opprettet og hvorfor det var viktig å sikre dette arkivet utenfor Oslo. Han skriver her blant annet at tiltaket med å flytte Partiarkivet til Hamar hadde følgende siktemål:

”å dekke partiets medlemmer og tillitsmenn mot politisk forfølging og overgrep – først og fremst fra eventuelt sovjetisk hold – en mulighet vi den gang så som en meget realistisk mulighet, på bakgrunn av en vurdering av den foreliggende krigssituasjon, av forhandlinger som vi mente å vite hadde funnet sted mellom den norske eksilregjeringen og den sovjetiske regjeringen om besettelse med sovjet-tropper av norsk territorium, og av det faktum at sovjetiske besettelsestropper allerede sto i Finnmark. Vi fryktet sterkt at Norge i tilfelle et tysk nederlag skulle dele Polens skjebne fra 1939.”

Fuglesang sier videre i nevnte brev:”Jeg erindrer at det ble drøftet muligheten av, i tilfelle en voldsom sluttfase av krigen med invasjon fra vest og eventuelt nord og kamphandlinger i landet, å flytte partiledelsen ut av Oslo og midlertidig etablere den på et sentralt sted inne i landet. Hamar, eller distriktene i nærheten, ble påtenkt som et egnet sted.” Dette er forklaringen på hvorfor NS Partiarkiv ble sendt til Hamar og siden ”gjenfunnet” i Hamar Politimesterembetes arkiv. Fuglesang mener å huske at det var meningen å sende mer arkivmateriale til Hamar, men kapitulasjonen kom hurtigere enn partiorganisasjonen hadde regnet med så det ble ingen flere arkivforsendelser. I stedet ble det ifølge Fuglesang ”beordret omfattende brenning av kartoteker, tillitsmannslister, arkivsaker m.v. et tiltak som heller ikke ble effektivt gjennomført på grunn av den plutselige totale kapitulasjonen av de tyske stridskreftene i Norge, hvilket med et slag gjorde situasjonen akutt.”

Annet arkivmateriale på avveie

Mye av arkivmaterialet etter NS har altså gått tapt som følge av at partiorganisasjonen selv klarte å destruere, brenne arkivene. En del kom på avveie og ble beholdt som suovenirer blant folk som sto for beslagleggelsen av arkivene i 1945, og mye har urettmessig blitt beholdt av folk med forestillinger om at arkivsaker representerte store summer i kroner og ører.

Nasjonal Samlings riks- og rådsmøteprotokoll er et eksempel på arkivmateriale på avveie. Protokollen representerer viktig kildemateriale. Den inneholder referater fra 21 partisamlinger i tidsrommet fra januar 1934 til april 1945. Protokollen ble overlevert Riksarkivaren av Kulturdepartementet i 1999. Hvor den har befunnet seg mellom 1945 og 1999 er noe uklart, men følgende ser ut til å ha skjedd:

Protokollen ble oppbevart av Generalsekretær Rolf Jørgen Fuglesang. Den ble for øvrig også ført av han. Før den tyske kapitulasjonen i begynnelsen av mai 1945, overlot Fuglesang protokollen til sin underordnede Per Bradley, kontorsjef i NS Riksledelse. Da Bradley ble arrestert, tok hans kone den med til sin mors bolig på Kampen i Oslo. Deretter havnet den senere hos slektninger på Kongsvinger.

40 år etter frigjøringen i 1985 ble protokollen annonsert til salgs i en Oslo-avis med en prisantydning på 500.000 kroner. Protokollen var nå etter alt å dømme havnet i USA, for salget skulle formidles gjennom en advokat på Long Island. Det ble imidlertid ikke noe av dette salget. – Det gikk så nesten 15 år før protokollen igjen dukket opp og annonsert til salgs. Dette var i januar 1999 og salget skulle nå formidles gjennom en norsk advokat.

Rent juridisk var det ingen tvil om at protokollen var offentlig eiendom. Men det oppsto strid mellom Riksarkivaren og ihendehaverens advokat. Regjeringsadvokaten ble også trukket inn. Det hele løste seg gledelig vis etter en tid ved en minnelig ordning og ved hjelp av Kulturdepartementet ble protokollen overlevert Riksarkivaren i juli 1999.

NS riks- og rådsmøteprotokoll er også en eneste gangen Riksarkivaren har benyttet Særskilt verneverdig § i Arkivloven.

Protokollen er for øvrig trykket med historisk innledning og et omfattende personregister utarbeidet av tidligere førstearkivar i Riksarkivet, Ole Kolsrud. Den er også rikt illustrert. Det er mulig å kjøpe protokollen i Riksarkivet, prisen er 250 kroner. Protokollen er dessuten tilgjengelig i faksimile på Arkivverkets nettsider.

Vidkun Quisling / Quisling-familiens arkiv

I tillegg til det arkivmaterialet etter Vidkun Quisling som ble beslaglagt i 1945 har deler av hans arkiv / Quisling-familiens arkiv også vært på avveie.

Materiale etter Maria Quislings dødsbo:

I forbindelse med en papirinnsamling i Nedre Slottsgate 3 i Oslo i 1984, ble diverse arkivmateriale tilhørende Maria Quislings bo fjernet. Det inneholder hovedsakelig korrespondanse fra tiden før krigen – korrespondanse til og fra forskjellige medlemmer av familien Quisling, men også annen dokumentasjon, bl.a. regnskapsbilag fra Gimle.

Det var høyesterettsadvokat Harald Sverdrup Thygeson som holdt til i Nedre Slottsgate. Han var tilsynsmann for Maria Quislings bo frem til 1947. Ved en dom i Oslo byrett i januar 1986 ble det bestemt at originalmaterialet skulle tilhøre Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo (tidl. UB) i henhold til Maria Quislings testamente. Riksarkivet fikk anledning til å kopiere materialet i sin helhet før det ble overført til Nasjonalbiblioteket.

V.Q.s /7. sanser:

Quislings 7. sanser var lenge på private hender og ble først avlevert til Riksarkivet i 1986. Det var folk som sto for beslagene i Quislings bolig, Gimle i 1945 som urettmessig hadde tilegnet seg dette materialet. De 22 almanakkene inneholder Quislings egenhendige innførsler 1922-1944.

Knut Rasmussen Selskabet:

50 brev og postkort fra perioden 1898-1929 ble ved en tilfeldighet gjenfunnet i arkivet til Knud Rasmussen Selskabet i Danmark og avlevert til Riksarkivet i august 2012. Brevene er i hovedsak skrevet av Vidkun Quisling og er sendt til hans foreldre og søsken og andre medlemmer av familien. Enkelte av brevene er fra Quislings tid som millitærattaché i Petrograd (St. Petersburg). De inneholder interessante betraktninger om forholdene i Russland etter revolusjonen i 1917. 

Hvordan disse brevene havnet i arkivet til Knud Rasmussen Selskabet vites ikke. Men det vi vet er at den danske forfatteren og journalisten Henrik Bonde-Henriksen har hatt hånd om disse dokumentene. Han hadde fått tillatelse til å besøke Jon og Anna Quislings hjem Jonsborg i Fyresdal. Bonde-Henriksen overnattet der og på den måten kom han i besittelse av de aktuelle dokumentene (og sannsynligvis mange flere som fortsatt er på avveie). Disse dokumentene ble lagt til grunn for Bonde-Henriksens reportasje ”En Nat i Vidkun Quislings Hus i Fyresdal” i Berlingske Tidende 30.09.1945.

Gaver fra private

I tillegg til de NS-arkivene som var gjenstand for beslag, har Riksarkivet mottatt en rekke arkiver som gave fra personer med tilknytning til partiet eller fra deres familier. Eksempler på viktige arkiver vi har fått som gaver er:

Bjørn Østrings omfattende arkiv

Institutt for norsk okkupasjonshistorie

Ingebrigtsens samling / Alfa bibliotek (som for en stor del stammer fra Sverre Hartmanns samling)

Finn Thranas arkiv

Knut Bådseths arkiv

m.fl.

De beslaglagte arkivene etter Nasjonal Samling er ordnet og katalogisert og i hovedsak fritt tilgjengelig for forskning og annen bruk på Riksarkivets lesesal. Bruken av arkivmateriale mottatt som gaver er gjerne regulert gjennom egne avtaler med tidligere eier av arkivet. Enkelte av disse arkivene er underlagt klausulbestemmelser som innebærer at interesserte brukere må søke om adgang.

 

Arkivverket 2020

Vidar Øverland

 

Generalsekretariatet (1934-1945)

Generalsekretariatet fungerte som Riksledelsens «alminnelige» avdeling og behandlet alle saker som ikke naturlig hørte inn under en av de andre avdelingene. Dessuten var enkelte spesielle funksjoner lagt til Generalsekretariatet. Her ble også Quislings beslutninger, gitt i form av partiforordninger, ekspedert og formidlet nedover i organisasjonen. Generalsekretariatet besto av fem avdelinger: Sentralavdelingen, Personalavdelingen, Opplæringsavdelingen, Propagandaavdelingen (fra 1.12.1942) og Frontkjemperkontoret. Med unntak av Frontkjemperkontoret var alle avdelinger inndelt i kontorer.

Hans L’Orange (1901-1995) var norsk offiser og en sentral person i NS i 1930-årene. Han var partiets generalsekretær det første året etter stiftelsen. Rolf Jørgen Fuglesang (1909-1988) var utdannet jurist og NS-partiets generalsekretær fra 1934 og praktisk talt gjennom hele partiets eksistens.

Arkivet:

Arkivet inneholder materiale fra alle avdelinger: Møteprotokoller (møtereferater), korrespondanse, sakarkiv, artikler og foredrag, diverse regnskapsmateriale og enkelte fotografier.

En svært viktig kilde i dette arkivet er Nasjonal Samlings riks- og rådsmøteprotokoll som inneholder referater fra 21 partisamlinger i tidsrommet fra januar 1934 til april 1945. Det er utarbeidet en trykt versjon av protokollen med innledning og et omfattende personregister. En faksimile av hele protokollen er tilgjengelig på Riksarkivets nettsider: http://www.arkivverket.no/NS-protokoll

I arkivet finnes også et medlemskartotek over norske frontkjempere. Det omfatter ca. 4.500 frontkjempere og et mindre antall personer som hadde påtatt seg eller gitt tilsagn om visse former for støtte til frontkjemperne. Kartoteket, til sammen 2 hyllemeter, er ført frem til oktober 1943. Det ble da fjernet fra Frontkjemperkontoret under et innbrudd av mannskaper fra Milorg.

Arkivet inneholder også to protokoller etter NS Kamporganisasjon (NSKO). Til tross for navnet var NSKO ingen egentlig organisasjon. Det ble ført et eget medlemsregister over medlemmer i NS som var villige til å avlegge troskapsløfte til Vidkun Quisling. Det var ingen egne ledere for NSKO, kun et separat register hos Generalsekretariatet 1934-1945. Se også NS Partiarkiv (Privatarkiv 760) og NS Hovedkontor (Privatarkiv 758).

Omfang: 12,8 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Generalsekretariat - RA/PA-0759

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Hovedkontoret (1933-1940)  

Hovedkontoret var NS Riksledelsens hovedorgan før 1940.

Arkivet:

Arkivet er fra tiden før okkupasjonen og stammer fra den sentrale ledelsen i partiet. Det inneholder sentrale dokumenter vedrørende partidannelsen, møtereferater, instrukser, organisasjonsplaner og partiprogram fra partiets tidligste fase. Arkivet inneholder også korrespondanse, saksmapper, artikler, foredrag samt enkelte medlemslister fra lokale NS-lag i Oslo samt trykksaker, avisklipp og lignende.

I eske Fh-2 finnes en mappe merket «NS, Quisling, Hvosleff, Hjorth». Mappen inneholder brev og andre dokumenter til og fra de nevnte personer, korrespondanse med Frederik Prytz, Rolf Jørgen Fuglesang, Walter Fürst, Hans Keller m.fl. Det er utarbeidet en detaljert dokumentliste over innholdet i denne mappen som omfatter tidsrommet 1933-1935. Arkivet består av 8 arkivesker, til sammen 0,8 hyllemeter. Se også NS Partiarkiv (Privatarkiv 760) og NS Generalsekretariat (Privatarkiv 759).

Omfang: 8 arkivesker, til sammen 0,8 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Hovedkontor - RA/PA-0758

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Partiarkivet (1942-1945)

Ved partiforordning av 21. mars 1942 ble det opprettet et partiarkiv til oppbevaring av «arkivsaker og andre skriftstykker som er av interesse og verdi for partiet og kan belyse dets utvikling og arbeid gjennom årene». Alle som var i besittelse av arkivmateriale fra tiden før 9. april 1940, pliktet å levere dette inn til partiarkivet. Unntatt var dokumenter som angikk økonomiske forhold. Her ble grensen satt til 1. januar 1939. Partiarkivet var formelt underlagt Generalsekretariatets Sentralavdeling.

Da krigen nærmet seg slutten, ble det i Generalsekretariatet besluttet å få brakt partiets viktigste arkiver i sikkerhet utenfor Oslo. Partiarkivet ble «gjenfunnet» i Hamar politimesterembetes arkiv i 1980 og 1984.

Arkivet:

Partiarkivet er godt bevart, og inneholder sentrale kilder som belyser partiets eldste periode frem til okkupasjonen i 1940. Det består av dokumenter fra en rekke forskjellige arkivskapere: sentrale partiorganer, særorganisasjoner, fylkesorganisasjoner og NS-institusjoner utenfor selve partiorganisasjonen. Her finnes også materiale eldre enn selve partiet: Nordiske Folkereisning (1931) og Bygdefolkets Krisehjelp (1931-1933).

Arkivet inneholder møteprotokoller, korrespondanse og saksmapper m.m. samt diverse personregistre som alfabetisk medlemskartotek (ca. 2200 kort), NS yrkeskartotek (ca. 1700 kort) og NS tillitsmannskartotek (ca. 1000 kort). Arkivet består av to hoveddeler, serie F som inneholder den delen Riksarkivet mottok i 1980 og serie G som inneholder den delen Riksarkivet mottok i 1984. Serie F inneholder stort sett det som fremstår som en lakune i serie G, det vil si materiale fra årene 1936-1938. Arkivet omfatter tidsrommet 1931-1940. Se også NS Hovedkontor (Privatarkiv 758) og NS Generalsekretariat (Privatarkiv 759).

Omfang: 4,6 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Partiarkiv - RA/PA-0760

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Riksøkonomiavdelingen (1940-1945)

Avdelingen hadde ansvaret for økonomien og forvaltningsarbeidet i partiet og særorganisasjonene. Her ble også saker vedrørende ansettelser og lønnsordninger for partiets funksjonærer behandlet, samt alle medlemskapssaker, innkreving av kontingent og føring av de sentrale medlemskartotekene.

Avdelingen ble ledet av riksøkonomisjef John Thronsen fra oktober 1940 til april 1943 og deretter av Ralph Fossum til okkupasjonstidens slutt. Thronsen ble idømt 8 års tvangsarbeid, men løslatt i 1949. Fossum ble idømt 5 år og 6 måneders tvangsarbeid.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse, sakarkiv og regskapsmateriale fra alle saksområdene i avdelingen, men det er langt fra komplett. Arkivet omfatter tidsrommet 1940-1945.

Det viktigste materialet må sies å være medlemskartotekene som ble ført av Medlemskapskontoret. Kartotekene består av 2 alfabetiske serier for hele landet, serie I: «Avgjorte saker» (ca. 60.000 kort) og serie II: «Ikke avgjorte saker» (ca. 25.000 kort). Medlemskartotekene er også benyttet av politiets landssvikavdeling i forbindelse med rettsoppgjøret. Det var politiet som organiserte kartoteket i 2 serier. I serien over «avgjorte saker» finnes politiets stempel og påtegning på baksiden av det enkelte kort. Her gis opplysninger om hvilket politikammer som har behandlet saken og sakens utfall. Det ser også ut til at politiet har supplert det opprinnelige medlemskartoteket (begge serier) med kort fra andre medlemsregistre i partiorganisasjonen.

Arkivet inneholder også et topografisk medlemskartotek inndelt etter Fylkesorganisasjonen. Stor-Oslo og Nordland sør for Salten mangler.

Omfang: 13,3 hyllemeter, alfabetisk medlemsregister I og II: 16,0 hyllemeter, topografisk medlemsregister: 6,0 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Riksøkonomiavdeling – RA/PA-761

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Riksdepotet (1941-1945)

NS Riksdepot (1941-1945) ble drevet rent forretningsmessig og hadde til oppgave å omsette materiell knyttet til partiet og dets arbeid som bøker, uniformseffekter m.m. Under NS Riksdepot sorterte tre kontorer og tre utsalgssteder: 1) Kontoret for stofftildeling, 2) Innkjøpskontoret og 3) Ekspedisjonskontoret. Utsalgstedene var i Oslo, Bergen og Trondheim.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse med forskjellige partiorganer og offentlige institusjoner som departementer, direktorater, kommunale organer, tyske myndigheter m.fl. samt diverse regnskapsmateriale 1940-1945.

Omfang: 4,6 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Riksdepot – RA/PA-762

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Riksorganisasjonsavdelingen (1940-1945)

Avdelingen hadde ansvaret for partiets organisatoriske oppbygning, strategi for medlemsrekruttering, utstyr og uniformseffekter, transportspørsmål samt for innsamling og bearbeidelse av partiets statistiske materiale.

Arkivet:

Det finnes fragmentert materiale etter Sentralkontoret, Kontoret for partiutstyr, Statistikkontoret, Transportkontoret m.m. 1940-1945.

Arkivet etter Riksorganisasjonsavdelingen er i hovedsak gått tapt.

Omfang: 1 eske og 3 protokoller = 0,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Riksorganisasjonsavdeling – RA/PA-763

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Partiretten (1940-1945)

NS Partirett ble opprettet ved forordning av 30. oktober 1940. Den hadde sete i Oslo og domsmyndighet over hele landet. Partietten var en selvstendig institusjon knyttet til Riksledelsen. Den skulle behandle indre organisasjonsmessige saker i partiet, for eksempel medlemmers forgåelser overfor bevegelsen, uoverensstemmelser mellom partiets tillitsmenn, medlemmers tros- og raseforhold der dette antas å være til hinder for medlemsskap i NS. Det samme gjelder medlemmers forhold til hemmelige selskaper (bl.a. frimureri).

Retten kunne ekskludere medlemmer fra partiet, og hadde ulike andre sanksjonsmidler til rådighet. Partirettens domsslutninger var endelige, men Quisling hadde benådningsrett. Det ser ikke ut til at retten ble brukt særlig ofte. I følge Landssvikutvalgets innstilling skal det bare ha vært 5 saker til behandling i Partiretten. I 1943 ble det også dannet fylkespartiretter, men slike retter ble bare opprettet i noen få fylker.

I 1942 hadde Partiretten denne sammensetning: Minister Sverre Riisnæs var rettens formann. De øvrige medlemmene var: Professor Herman Harris Aall, advokat Finn H. Strøm, professor Birger Meidell og innenriksråd Thorleif Dahl. Byråsjef Finn Thrana var rettens sekretær.

Arkivet:

Det inneholder rettsbok, korrespondanse og saksarkiv 1942-1944.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Partirett – RA/PA-764

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

Rikshirden (1933-1945)

Hirden som organisasjon går tilbake til opprettelsen av partiet i 1933. Den hadde opprinnelig funksjon som et politisk ordensvern. I tillegg til Rikshirden besto hirden av tre hovedformasjoner: Førergarden, Hirdens flykorps og Hirdmarinen.

Fra høsten 1943 oppsto behov for forsterkninger av norsk politi. Enkelte avdelinger av Hirden ble innkalt til våpenøvelser i tysk regi for å kunne tjene som norsk reservepoliti. Deler av disse mannskapene ble våren 1944 oppsatt i egne avdelinger: Hirden Bedriftsvern (HBV) og Hirden Alarmenheter (HAE).  

Øverste sjef for Hirden var Vidkun Quisling. Utøvende Rikshirdsjef fra høsten 1940 var Konrad Sundlo med Orvar Sæther som stabsjef. Fra 1941 var Oliver Møystad Rikshirdsjef med Thorvald Thronsen som stabsjef. Karl A. Marthinsen var øverste sjef for Rikshirden fra 1944 til han ble likvidert 8. februar 1945. Henrik Rogstad overtok som sjef etter Marthinsen.

Arkivet:

Arkivet inneholder materiale etter Hirdstaben, hirdregimenter, hirdskoler og materiale vedrørende hirdens medlemsblad: «Hirdmannen». Arkivet inkluderer Rikshirdens kartotek som inneholder ca. 2.100 kort med navn. Arkivet omfatter tidsrommet 1938-1945. Se også personarkiv RA/PA-748 Oliver Møystad.

Omfang: Arkiv: 13,10 hyllemeter, kartotek: 1,0 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Rikshirden – RA/PA-764

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Førergarden (1942-1945)

Organisasjonens navn var først «Garden», senere «Førerens Garde» og fra mai 1942 «Førergarden». Førergarden var Quislings vakt og paradeavdeling og var direkte underlagt Føreren. Den hadde ansvaret for ministerpresidentens vaktstyrke på slottet og ved Gimle. Førerens og Ministerpresidentens Kanselli hadde ansvaret for økonomien og ansettelsen av Førergardens sjef.

Førergarden var forlagt på Bygdøy og på Ullevål skole. Rikshirdens ansvar var å stille mannskap til de to opprinnelige kompanier. Ytterligere to kompanier kom til i 1944. Det ene kompaniet besto av kamptrente, dimitterte frontkjempere. Denne vaktstyrken ble kalt «Gjestene» og var ledet av Bjørn Østring (tidligere landsleder for NS ungdomsfylking og tidligere frontkjemper), jfr. personarkiv RA/PA-1267 Bjørn Østring.

Førergardens sjef var kaptein Per B. Carlsen og fra 1944 major Sverre Henschien.

Arkivet:

Det er kun bevart bruddstykker av det opprinnelige arkivet. Noen få protokoller er bevart, blant annet en vaktjournal for Gimle. Det finnes noe korrespondanse, spredte navnelister og regnskap. I det bevarte materialet finnes også Førergardens kartotek som inneholder ca. 6.500 kort, alfabetisk ordnet på navn. Arkivet omfatter tidsrommet 1941-1945.

Omfang: Arkivet 2,2 hyllemeter og kartotek: 1,8 hyllemeter.

Arkivbetegnelse: NS Førergarden – RA/PA-766

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Hirdens Flykorps (1942-1945)

Hirdens Flykorps ble opprettet i 1942 og sorterte organisasjonsmessig og disiplinært under Rikshirdens sjef, men faglig under Trafikkdepartementet ved Statens luftfartsstyre. Flykorpset var ledet av korpsfører Erling E. Windingland Eliassen utnevnt av Quisling som øverste Hirdsjef. Under han sorterte landsstaben og distriktsorganisasjonene. Korpsførerens stab var inndelt i avdelinger. 

Arkivet:

Arkivet inneholder protokoller, korrespondanse, sakarkiv, regnskap og fotografier 1941-1945, jfr. personarkiv RA/PA-1195 Erling E. Windingland Eliassen.

Omfang: 3,5 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Hirdens Flykorps – RA/PA-767

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Hirdmarinen (1942-1945)

Hirdmarinen ble opprettet 5. mai 1942. Den ble utskilt fra Rikshirden som egen hirdformasjon direkte underlagt Hirdsjefen (Quisling) og Hirdstaben. Målsettingen var å legge grunnlag for gjenoppbygging av en ny norsk krigsmarine med avdelinger og distriktsorganisasjoner. Hirdmarinen fikk mannskaper fra andre deler av hirden og talte høsten 1942 om lag 50 mann. Året etter var antallet vokst til rundt 400 mann fordelt på 7 avdelinger.

Unghirdmarinen hadde nær tilknytning til Hirdmarinen. Lederne for Unghirdmarinen var plukket ut fra Hirdmarinen, og både navnebruk og oppbygging var fastsatt med tanke på at Unghirdmarinen skulle fungere som en rekrutteringsorganisasjon for Hirdmarinen. Organisasjonsmessig sorterte likevel Unghirdmarinen under NS Ungdomsfylking (NSUF), og arkivmateriale etter Unghirdmarinen finnes derfor der.

Hirdmarinen disponerte en gammel seilbåt, «Viking 1» og fra høsten 1942 også en eldre redningsskøyte, «Viken». Senere ble nok en seilbåt overtatt. Den fikk navnet «HM 8».

Ledere for organisasjonen var: Bertel Brun (05.05.1942 – 17.11.1943) og Thorleif Thorgeir Fjeldstad (17.11.1943 – 08.05.1945).  

Hirdmarinen ble aldri noen stor suksess.

Arkivet:

Arkivet består av enkelte protokoller fra Hirdmarinestaben og fra HMD7/Viking. Dessuten finnes korrespondanse, hovedsakelig tilhørende Hirdmarinestaben, men også noe tilhørende HMD7/Viking og HMD6/Hålogaland. I tillegg finnes møterapporter, avskrift av organisasjonens opprettelsesbrev, manuskripter, mannskapslister, inventarlister og rundskriv samt regnskapsmateriale 1942-1945.

Omfang: 1,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Hirdmarinen – RA/PA-768

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Hirdens Alarmenheter (1944-1945)

Hirdens Alarmenheter (HAE) ble opprettet våren1944. Bakgrunnen var at Hirden ble innkalt til våpenøvelser i tysk regi for å kunne tjene som norsk reservepoliti. Deler av disse opplærte mannskaper ble på forsommeren 1944 oppsatt i egne sluttede avdelinger, Hirdens Bedriftsvern (HBV) og Hirdens Alarmenheter. De nye hirdavdelingene er oppretter etter initiativ av Karl A. Marthinsen som var blitt utnevnt til øverste sjef for Rikshirden 21 juni 1944. De to hirdenhetene utgjorde ca. 2.000 mann. Operasjonelt var de underlagt den tyske politigeneral. De kunne imidlertid ikke innkalles uten samtykke fra Quisling.

Både HBV og HAE hadde som oppgave å vokte viktige bygninger i hovedstadsområdet, senere også bygninger i andre norske byer. En avdeling fra Hirdens Alarmenheter ble plukket ut som æresvakt ved Karl A. Marthinsens begravelse 14. februar 1945.

Arkivet:

Det er kun bevart et kartotek. Det er inndelt i geografiske områder og ordnet alfabetisk etter personnavn innen hvert område.

Omfang: 2 esker, 0,3 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Hirdens Alarmenheter – RA/PA-1793

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS Kvinneorganisasjon (1934-1945)

Helt fra 1933 var det blitt arrangert kvinnemøter i regi av partiet, men NS Kvinneorganisasjon (NSK) ble formelt stiftet først 14. mai 1934. Organisasjonen var bygget opp etter den samme hierarkiske modell som hovedorganisasjonen med landsledelse, fylkes-, krets- og lagsorganisasjon. Landslederen ble utpekt av Føreren (Quisling). Kvinneorganisasjonen hadde sitt eget månedshefte «Heim og Ætt». I januar 1945 var medlemstallet i NSK på det høyeste med noe over 16.000 medlemmer.

NSK var en særorganisasjon for kvinner over 18 år. Flertallet var husmødre og mange var unge. Organisasjonen var imot seksuelle reformer, og særlig prevensjon og abort.

Følgende organisasjoner var underlagt NS Kvinneorganisasjon:

  • NS Kvinnehird: Den første kvinnehirden ble startet i Stavanger i 1934, og i løpet av 1935 fikk også Bergen og Oslo kvinnehird. Kvinnehirden ble lagt inn under NS Kvinneorganisasjon i 1940, men med sin egen landsledelse. Landslederen i kvinnehirden skulle utnevnes av Quisling etter forslag fra landslederen fra NS Kvinneorganisasjon. Kvinnehirden besto av 6 avdelinger.
  • Norske kvinners frivillige fronthjelp: Organisasjonen ble etablert i forbindelse med opprettelsen av Den Norske Legion og ble underlagt Kvinnehirden i 1942.
  • Kvinnenes Hjelpekorps: Korpset ble opprettet i 1944. Formålet var «å muliggjøre organisert innsats av norske kvinner for hensiktsmessige oppgaver i Norges nasjonale kamp». Hjelpekorpset var ledet av en korpssjef utnevnt av Quisling. Kvinner ble utskrevet til nasjonal arbeidsinnsats med 6 måneders tjenestetid, blant annet i norske bedrifter slik at mannlig arbeidskraft kunne frigjøres. Kvinnenes Hjelpekorps samarbeidet blant andre med Direktoratet for arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd og velferdsorganisasjonen Sol i Arbeid.

NS Kvinneorganisasjons ledere var: Marie Irgens (1934-1935), Øyvor Hansson (1935-1941) og tidligere leder for Bondekvinnelaget og journalist i Tidens Tegn, Olga Bjoner. Bjoner fikk tittelen Riksleder fra 1944. Maria Quisling ble utnevnt til æresmedlem av NSK i 1934.

Arkivet:

NS Kvinneorganisasjons arkiver inneholder materiale fra de underliggende organisasjonene, Kvinnehirden, Norske kvinners frivillige fronthjelp og Kvinnenes Hjelpekorps. Det finnes også materiale fra NSKs fem spesialavdelinger, Kulturavdelingen, Propagandaavdelingen, Husyrkeavdelingen, Sosialavdelingen og Bondekvinneavdelingen.

De viktigste hovedseriene i arkivet er disse: Møtereferater, instrukser og organisasjonsplaner, brevjournaler, korrespondanse, sakarkiv, fotografier og diverse regnskapsmateriale 1933-1945.

Omfang: 10,0 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Kvinneorganisasjon – RA/PA-769

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS Ungdomsfylking (1933-1945)

Ungdomsfylkingen ble stiftet sommeren 1933. Det første navnet på organisasjonen var Den Nasjonale Ungdomsfylking, men den endret allerede etter noen måneder navn til Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF). NS Ungdomsfylking var partiets ungdomsorganisasjon for barn og unge i alderen 10-18 år. NSUF var delt inn i undergrupper: Småhirden (jenter 10-14 år), Guttehirden (gutter 10-14 år), Jentehirden (jenter 14-18 år) og Unghirden (gutter 14-18 år).

Ungdomsfylkingens hovedoppgave var å påvirke norsk ungdom politisk gjennom idrettsarbeid, speidervirksomhet og annet ungdomsarbeid. NSUF hadde en «Førerskole» på Jessheim og lag- og troppsførerskoler flere steder i landet. Lederen, «Ungdomsføreren» ble utpekt av Quisling. Under ungdomsføreren sorterte landsledelsen, som fra november 1941 endret navn til Ungdomsførerens stab. NSUF var organisert på fylkes-, krets- og lagsnivå.

I februar 1942 ble medlemskap i NS Ungdomsfylking gjort obligatorisk. Vedtaket ble imidlertid motarbeidet av landets lærere, og nærmere en halv million foreldre sendte inn protestbrev.

Øverste leder for NSUF var «Ungdomsfører» og minister Axel Stang. Fra 1940 var Bjørn Østring landsleder for NS Ungdomsfylking. I 1943 ble Østring ungdomsleder i Fylkesorganisasjon F.O. 2 Stor-Oslo og fra 1944 også leder for en av vaktstyrkene på Gimle, Gjestenne.

Arkivet:

I arkivet finnes arkivmateriale etter: Landsledelsen / Ungdomsførerens stab, Materialkontoret, Matlageret, Billed- og filmkontoret, Norsk landtjeneste, Unghirdmarinen, Unghirden, Småhirden, Førerskoler, Radio- og sambandskorps, tidsskriftet «Nasjonalungdommen», Gjein gård og fra forskjellige fylkesorganisasjoner.

De viktigste seriene i arkivet er: Møtereferater, instrukser, vedtekter, korrespondanse, sakarkiv, medlemslister (bl.a. fra enkelte fylker), artikler, avisklipp og regnskapsmateriale 1937-1945. Dessuten finnes et omfattende fotografisk materiale etter Billed- og filmkontoret, jfr. NS Fotosamling – RA/PA-781.

Omfang: 7,0 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Ungdomsfylking – RA/PA-770

Til katalogopplysninger på arkivportalen

 

NS Faggruppeorganisasjon (1940-1945)

NS Faggruppeorganisasjon (NSFO) ble stiftet ved partiforordning 12. oktober 1940. Organisasjonen hadde det samme hovedmålet som de andre særorganisasjonene: «å verve nye medlemmer gjennom systematisk propaganda i tale og skrift». NSFO rettet seg mot arbeidslivet, og den laveste enheten var derfor den enkelte bedrift eller virksomhet. Gjennom tillitsmannsapparatet i bedriftene ble det drevet agitasjon og verving av nye medlemmer. Det var viktig å kontrollere at «nyordningen» også fikk grobunn i yrkeslivet. Arbeidet innad i NSFO ble nedprioritert da NS overtok styringen av Landsorganisasjonen (LO) i september 1941.

NS Faggruppeorganisasjon var organisert med: Landsleder, Fylkesleder, Kretsleder, Lagleder og Bedriftstillitsmann. Odd Fossum var landsleder 1940-1944 og Olav M. Hoff fra 1944-1945.

Arkivet:

Arkivet inneholder spredt korrespondanse og saker etter Landsledelsen, korrespondanse med fylkesorganisasjonene, foredrag og artikler, protokoller for fylkesrådet i Agderfylkene, alfabetisk fortegnelse over tillitsmenn på Sørlandet samt regnskap 1940-1945.

Omfang: 1,6 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Faggruppeorganisasjon – RA/PA-771

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS Ombudsmann for næringslivet (1941-1945)

Organisasjonen ble opprettet den 10. november 1941 da Quisling utpekte Alf Larsen Whist til NS Ombudsmann for næringslivet. Whist skulle tjene som bindeledd og sluse næringslivets menn inn i NS. Ombudsmannen skulle arbeide med saker som angikk partiets befatning med handel. Industri, håndverk, fiskeri, bank forsikring og forsyning. Videre skulle han ta seg av samarbeidet mellom disse næringsområdene og andre næringer som var underlagt ministrene for landbruk, sjøfart, vassdragsvesen m.fl.

Whist ble utnevnt til president i Norges Næringssamband 1. mai 1943, minister uten portefølje 2. november 1943 og næringsminister 12. juni 1944. Whist ble dømt til livsvarig tvangsarbeid 26. juni 1946. Et mindretall på to domsmenn stemte for dødsstraff.

Arkivet:

Det er bevart svært lite av arkivet, i hovedsak korrespondanse og saksmapper ordnet etter bedriftens eller virksomhetens navn (1937) 1941-1945.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Ombudsmann for næringslivet – RA/PA-772

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS Hjelpeorganisasjon (1941-1945)

NS Hjelpeorganisasjon (NSH) ble opprettet ved partiforordning av 29. juli 1941. Hovedoppgaven var å understøtte nødstilte og trengende NS-medlemmer og deres familier. Organisasjonen arbeidet også aktivt med hjelpearbeid i forbindelse med krigshandlinger (evakuering) og ulykker, barnehjemsdrift, barnehager, ferieopphold for barn m.m.

Hjelpeorganisasjonens økonomi hadde basis i innbetalt kontingent, frivillige gaver og støtte fra partiet. Organisatorisk lignet NSH de andre særorganisasjonene med landsledelse, fylkesledelse, kretsledelse og lagsledelse. Fra februar 1943 og til krigens slutt ble organisasjonen ledet av Erling Traaholt, tidligere redaktør av Sunnmøre Arbeideravis.

Arkivet:

Arkivet består kun av et alfabetisk kortregister på personnavn 1942-1945.

Omfang: 0,9 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Hjelpeorganisasjon – RA/PA-1918

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS Hjelpeorganisasjon – FO 2 Stor-Oslo (1941-1945)

Det finnes materiale fra Fylkeslederen, Sosialavdelingen, Organisasjonsavdelingen, Økonomiavdelingen samt fra kretser og lag.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse, sakarkiv, søkerlister ordnet på navn, organisasjonsplaner og regnskap 1940-1945.

Omfang: 7,0 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Hjelpeorganisasjon – FO 2 Stor-Oslo – RA/PA-775

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Germanske SS-Norge (1941-1945)

Germanske SS-Norge (GSSN) ble opprettet 21. mai 1941 gjennom en partiforordning av Vidkun Quisling og etablert som en særorganisasjon under NS-paraplyen. Organisasjonen var en norsk avdeling av SS (Schutzstaffel) opprettet som ledd i en plan for å etablere et pangermansk Allgemeine SS.

GSSN hadde sitt hovedkvarter i Drammensveien 105, Oslo. Organisasjonen ble ledet av politiminister Jonas Lie med justisminister Sverre Riisnær som nestleder. Lie og Riisnæs hadde mange andre oppgaver som statsråder. Man hadde derfor også en operativ stabsleder. Den første av disse var Olaf T. Lindvig 1942-1943 og deretter Leif Schjøren frem til februar 1945. Jonas Lie ledet organisasjonen den siste tiden frem til frigjøringen. Lindvig ble idømt 12 års tvangsarbeid, Schjøren til 10 års tvangsarbeid under rettsoppgjøret etter krigen.

Arkivet:

14 dokumenter i form av brev, brevkopier, telegrammer og navnelister i hovedsak sendt til SS-Storm, Hedmark 1942-1945.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Germanske SS-Norge – RA/PA-1967

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 

Den Norske Legion (1941-1945)

Legionen ble opprettet 1. august 1941. Den hadde som oppgave å organisere norske frivillige til tjeneste på tysk side. Legionen var en avdeling av den tyske militære eliteavdelingen Waffen SS. Det tyske navnet var «SS-Freiwilligen-Legion Norwegen». Det ble kun opprettet en bataljon, den såkalte 1. bataljon «Viken». Den 15. januar 1942 ble det etablert en egen rekruttskole for legionen i nærheten av Holmestrand.

Den Norske Legion hadde norsk stab inntil 10. desember 1941, da tyskerne overtok ledelsen.                                                    Det meldte seg omkring 1.900 nordmenn til legionen. Totalt kom noe over 5.000 nordmenn i aktiv fronttjeneste, mer enn 700 falt, og noen kom ikke til rette.

Arkivet:

Arkivet består i hovedsak av korrespondanse- og sakarkiv, vaktjournal og fortegnelse over legionærer (1942), avisklipp og regnskap 1941-1945.

Omfang: 1,5 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Den Norske Legion – RA/PA-773

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Norsk Studentsamband (1942-1945)

Foreningen ble opprettet av Kirke- og indervisningsminister Ragnar Skancke høsten 1942. Samtidig ble de gamle studenterutvalgene oppløst, Dette var et ledd i Nasjonal Samlings såkalte «Nyordning». Studentrepresentantene skulle heretter ikke velges, men utnevnes etter førerprinsippet.

Arkivet:

Arkivet består av: Saks- og korrespondansearkiv, kopibøker, søknader samt en revisjonsprotokoll 1941-1945.

Omfang: 1,4 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Norsk Studentsamband – RA/PA-780

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Fritt Folk (1936-1945)

Fritt Folk var Nasjonal Samlings riksorgan. Avisen utkom fra 26. mars 1936 til 7. mai. 1945. Den startet som dagsavis for Oslo, ble siden ukeavis, men utkom på ny som dagsavis fra 30. mars 1940. Fritt Folk overtok høsten 1940 Arbeiderbladets trykkeri og redaksjonslokaler. Opplaget var under tiden oppe i over 100.000 eksemplarer. Under okkupasjonstiden trykket avisen propagandaoppslag om krigsforløpet, forsvar for nyordninger og påbud og kampanjer for verving som frontkjemper til østfronten m.v. Fritt Folk var underlagt det tyske Presseabteilungs direktiver.

Redaktører var Herlof Harstad (1936), Arnt Rishovd (1937-1944) og Odd Melsom (1944-1945).

Arkivet:

Arkivet er relativt godt bevart. Det inneholder materiale fra Redaksjonen og andre avdelinger som Ekspedisjonen, Abonnementsavdelingen, Annonseavdelingen, Løssalgsavdelingen, Budavdelingen, Lønningsavdelingen og Vestlandsekspedisjonen. De viktigste seriene er korrespondanse, fordelingslister, abonnementsfortegnelser, budlister, transportlister, annonsejournaler, årsrapporter og diverse regnskapsmateriale. Arkivet inneholder også to esker med fotografier, i hovedsak portretter, med navneregister i eskene (1940-1945).

Omfang: 30,0 hyllemeter.

Arkivbetegnelse: Fritt Folk – RA/PA-778

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS Rikstrykkeri (1940-1945)

Arbeidernes Aktietrykkeri ble overtatt av Nasjonal Samling den 26. august 1940. Trykkeriet fikk da navnet NS Rikstrykkeri og det viktigste trykkeoppdraget var avisen Fritt Folk. Etter hvert fikk trykkeriet også en rekke større trykkeoppdrag for partiet Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten.

Arkivet:

Arkivet inneholder i hovedsak materiale etter Rikstrykkeriets Østfoldavdeling. De viktigste seriene er korrespondanse og regnskap 1940-1945.

Omfang: 11,0 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Rikstrykkeri – RA/PA-779

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS yrkesgrupper og «nazifiserte» organisasjoner (1940-1945)

Materialet består av løsrevne dokumenter fra seks forskjellige organisasjoner eller foreninger: NS Juristgruppe, NS Toldergruppe, NS Bryggegruppe, Bondelauget (NS Bondegrupper), Norges husflids- og småindustrilaug og Norges Arkitektforbund. De tre førstnevnte tilhørte partiets særorganisasjoner tilsluttet NS Faggruppeorganisasjon.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse, rundskriv og enkelte navnelister 1940-1945.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS yrkesgrupper og nazifiserte organisasjoner – RA/PA-783

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Sol i Arbeid (1943-1945)

"Sol i arbeid" var en velferdsorganisasjon knyttet til det NS-kontrollerte LO, opprettet i september 1943 på initiativ fra Sosialdepartementet. Initiativet kom opprinnelig fra tysk hold. Forbildet var den tyske organisasjonen «Kraft durch Freude» og denne organisasjonens underavdeling «Schönheit der Arbeit».

Formålet for organisasjonen var å drive velferdsarbeid for "arbeidende menn og kvinner", i første rekke de som arbeidet på tyske bygge- og anleggsplasser omkring i landet. Det var viktig for okkupasjonsmakten at norsk arbeidsliv gikk mest mulig knirkefritt. "Sol i arbeid" skulle bidra til dette. Organisasjonen drev et omfattende velferdsarbeid og organiserte innkvartering av arbeidere ved tyske anlegg.

Sol i Arbeids drivkraft og leder var Kåre Rein, sekretær for det NS-kontrollerte LO, senere stedfortredende leder og kommissarisk leder fra mars 1945 til frigjøringen. Rein ble idømt 6 års tvangsarbeid i 1947.

Arkivet:

Arkivet består av tre serier: kopibøker, sakarkiv og rundskriv. Størstedelen av materialet er sakarkiv ordnet kronologisk med inndeling i gruppe- og saksnummer 1943-1945.

Omfang: 3 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Sol i Arbeid – RA/PA-642

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS Førerskoler (1942-1945)

Ved NS Partiforordning av 26.08.1941 ble det slått fast at det hvert år skulle opptas et begrenset antall føreraspirater. Førerskolen på Jessheim kom imidlertid først i gang høsten 1942. Førerskolen i Verdal kom først i gang fra januar 1943. Begge skolene var underlagt Riksledelsen. Ungdom av begge kjønn mellom 18 og 25 år kunne søke om opptak ved skolene, men ved det første opptaket tok de også inn søkere i 16-års alderen. Søknadene skulle stiles til Føreren og sendes gjennom fylkesfører som avga sin innstilling til partiets Generalsekretariat. De ble deretter forelagt Vidkun Quisling som formelt fortok det endelige utvalg av elever. NS- Opplæringsavdeling hadde ansvaret med utarbeidelse av fagplanene.

Jakob Fogstad med tittel kommandant, var den første lederen ved skolen på Jessheim fra 1942-1944. Knut Sand overtok deretter skolens ledelse frem til frigjøringen. Arve Wang Sandås var den første kommandanten ved skolen i Verdal. Han ble avløst av Arne Røed som hadde stillingen frem til krigens slutt.

Arkivet:

Arkivet består av utgående brev, eksamenskarakterer, ett notat og en rapport 1943-1946.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS-Førerskoler – RA/PA-1974

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS Sjømannsorganisasjon (1936-1945)

Organisasjonen ble etablert i 1936 under navnet NS-Sjømannslaug og var tilsluttet Sjømannsgruppen under NS-Faggruppeorganisasjon Fra 1942-1945 ble navnet NS-Sjømannsorganisasjon (NSSO) benyttet. Organisasjonen hadde sine kontorer i       Rådhusgaten 17.

Arkivet:

Arkivet består av korrespondanse og sakspapirer samt en dagbok (notatbok) 1936-1943.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS-Sjømannsorganisasjon – RA/PA-1975

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

NS Fylkesorganisasjoner (1934-1945)

Partiets fylkesorganisasjoner (FO) kom på plass i løpet av 1934. Organisasjonen var inndelt i fylker, kretser og lag. I spissen for hver fylkesorganisasjon sto en fylkesfører. Høsten 1940 besto organisasjonen av 16 fylkesorganisasjoner, nummerert fra 1 til 20. FO 5, 6, 7 og 10 eksisterte ikke. I 1943 forsvant også FO 14, Sunnmøre som ble slått sammen med FO 15, Nordmøre og Romsdal. Denne organisasjonen ble nå til Møre og Romsdal fylkesorganisasjon.

I NS årbok for 1944 er fylkesorganisasjonene listet opp slik:

FO 1 Aust-Viken (Østfold og Romerike)

FO 2 Stor-Oslo (Oslo, Aker, Asker, Bærum og Follo)

FO 3 Vest-Viken (Buskerud og Vestfold)

FO 4 Hedmark og Oppland

FO 8 Telemark

FO 9 Agder (Aust-Agder og Vest-Agder)

FO 11 Rogaland

FO 12 Bergen og Hordaland

FO 13 Sogn og Fjordane

FO 15 Møre og Romsdal

FO 16 Sør-Trøndelag

FO 17 Nord-Trøndelag

FO 18 Nordland

FO 19 Troms

FO 20 Finnmark

NS Utenriksorganisasjon (NSUO) sorterte også under fylkesorganisasjonene. Olaf Willy Fermann fikk rang av fylkesfører i 1940. NSUO hadde ikke noe nummer i rekken av fylkesorganisasjoner.

Arkivet:

Det finnes bare spredte rester av arkivene etter fylkesorganisasjonene. Alle fylkesorganisasjonene er imidlertid representert i materialet. Når det gjelder arkivmateriale etter FO 2 Stor-Oslo, se omtale av eget arkiv nedenfor. De viktigste seriene er: korrespondanse, instrukser, rundskriv, navnelister, vaktprotokoll og regnskap 1940-1945.

I NS Partiarkiv (RA/PA-760) finnes materiale etter fylkesorganisasjonene fra tiden før 1940.

Omfang: 0,7 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Fylkesorganisasjoner – RA/PA 776

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS FO 2 Stor-Oslo, Hovedorganisasjonen (1934-1945)

Fylkesorganisasjon 2 Stor-Oslo omfattet Oslo, Aker, Asker, Bærum og Follo. Organisasjonen hadde disse fylkesførerne: Johan B. Hjort 1934-1937 (Akershus), Ragnar Møllhausen 1934-1935 (Oslo), Jens Rolfsen 1935-1936 (Akershus og Oslo), John Thronsen 1941-1943 og Rolf Holm 1943-1945.

Arkivet:

I arkivet etter FO 2, Hovedorganisasjonen finnes materiale etter fylkesføreren, fylkes-organisasjonslederen, fylkespropagandalederen, fylkespersonallederen og fylkes-økonomilederen. I tillegg finnes materiale fra kretsene Oslo, Aker, Asker, Bærum og Follo.

De viktigste seriene i arkivet er: Diverse protokoller og journaler, fylkesførerens og Hovedorganisasjonens øvrige ledelses korrespondanse samt rapporter, kretsorganisasjonenes korrespondanse, medlemsprotokoller, regnskapsprotokoller og bilag 1940-1945.

Omfang: 6 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS FO 2 Stor-Oslo, Hovedorganisasjonen – RA/PA-774

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

  

NS Utenriksorganisasjon (1933-1945)

NS Utenriksorganisasjonen (NSUO) ble etablert i 1933. Organisasjonen ble regnet som en fylkesorganisasjon med oppdeling i kretser og lag. Den omfattet imidlertid aldri mer enn en krets, nemlig Stor-Tyskland med kretskontor i Berlin. Kretsen hadde fem lag med sentrum i Berlin, Hamburg, Dresden, München og Wien. NSUO ble gradvis utviklet i løpet av okkupasjonstiden. I Norge fikk organisasjonen egne kontorer først i 1942.

Utenriksorganisasjonens virksomhet gikk i korthet ut på å holde kontakten med nordmenn som oppholdt seg i utlandet: frontkjempere, sykepleiere (frontsøstre), studenter, forretningsfolk m.v. Organisasjonen hadde kontakt med nordmenn både i tysk og alliert fangenskap.

Arkivet:

Korrespondanse (bl.a. frontkjemperbrev), saksmapper, medlemskartotek og navnelister, også enkelte navn på medlemmer av organisasjonen Norske Nasjonalsocialister i Tyskland (1933-1940) samt regnskap (1933) 1940-1945.

Omfang: 2,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Utenriksorganisasjon – RA/PA-777

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

Knut Baardseth (1922 – 2003) 

Knut Baardseth var født 2. desember 1922. Han var gårdbruker på farsgården i Stange. Baardseth var med i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking fra 1936 og medlem av Rikshirden fra 25. februar 1941. I 1942 gikk han inn i Den norske legion og i Waffen SS, Regiment Norge fra høsten 1943. Han tjenestegjorde i Kroatia og deltok senere blant annet i kampene ved Narva i 1944. Baardseth ble innlagt på lasarett i Hannover i mars 1945, og ble der tatt til fange av amerikanske soldater 9. april 1945.

Knut Baardseth satt i rådet i for Institutt for Samtidshistorie og han var formann i Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO) i seks år fra 1989. INO er en norsk organisasjon for tidligere medlemmer av Nasjonal Samling. Den skulle samle historisk materiale og utgi bøker samt hjelpe en ny generasjon okkupasjonsforskere inn i NS-temaet, i håp om et endret syn på NS-medlemmene og deres motiv. INO ble nedlagt i 2003, og alt arkivmateriale ble overført til Riksarkivet.

Knut Baardseth ble i Sør-Hedmarks herredsrett dømt til 4 års tvangsarbeid den 24. september 1946. Han ble løslatt på prøve 12. juni 1948.

Arkivet:

Baardseth ordnet selv arkivet, og i Riksarkivet er arkivet stort sett beholdt slik han ordnet det. Korrespondanse utgjør en sentral del av arkivet. Det er hovedsakelig korrespondanse med tidligere medlemmer i Nasjonal Samling og frontkjempere, men også med forskere og yngre personer som var interessert i dette temaet. Korrespondansen er delt i to serie, seriene D og E. D er alfabetisk ordnet uten at navn er registrert. I serie E er mappene registrert etter personenes navn, i alfabetisk rekkefølge.

Arkivet inneholder videre en del materiale som Baardseth samlet om tidligere frontkjempere, serie Fa, ordnet i nesten 1400 personmapper. Mappene ligger i nummerrekkefølge fra 1 – 1380. Først i serien ligger navneregister, både etter nummer og alfabetisk. I tillegg er det en del materiale om frontkjempere generelt i serie Fb. Serie Fc består av et register over norske frontkjempere (6119 navn). Serie G består i hovedsak av materiale i forbindelse med Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie og Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, særlig møtedokumenter og brev. Videre er det en serie, H, med norske og tyske medlemsblader og tidsskrifter, og serie Z som inneholder forskjellig referansemateriale, særlig avisutklipp og kopier fra aviser 1934-2001.

Arkivet ble først gitt som gave til Hans Fredrik Dahl som siden avleverte det til Riksarkivet.

Omfang: 6,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Baardseth, Knut – RA/PA-1426

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Olga Bjoner (1887-1969)

Olga Bjoner var født i Askim, norsk bondekone, politiker og journalist i avisen Tidens Tegn. Bjoner bygde opp Norges Bondekvinnelag i 1920- og 1930-årene. Bjoner var en svært etterspurt foredragsholder i 1930-årene. Hun meldte seg inn i Nasjonal Samling i oktober 1940 og fikk etter hvert en fremtredende posisjon i partiet. Bjoner var propagandaleder for NS Kvinneorganisasjon (NSK) fra desember 1940. Hun ble landsleder for NSK fra august 1941, med tittel fra 1944. Olga Bjoner var redaktør av NSKs blad Heim og Ætt. Hun var også øverste leder for Kvinnehirden og ledet det militært pregede Kvinnenes hjelpekorps (KHK) fra 1944.

Olga Bjoner ble arrestert i mai-dagene i 1945 og satt i varetekt frem til rettsaken kom opp i Eidsivating lagmannsrett i mars 1948. Aktor la ned påstand om 12 års fengsel, men dommen ble redusert til 6 års fengsel på grunn av sykdom og det lange varetektsoppholdet. Hun fikk i tillegg et erstatningskrav på 15.000 kroner og rettighetstap på 10 år.

Arkivet:

Arkivet er svært fragmentert. Det består av korrespondanse, sakarkiv og foredrag. I sakarkivet finnes en mappe vedrørende «Husstellkomiteen», et utvalg nedsatt av Landbruksdeparte-mentet for arbeid knyttet til husstellopplæringen. Foredragene har emnemessig tilknytning til bondenæringen og bondekvinnene. Enkelte av foredragene er på tysk 1934-1943. - Se også NS Kvinneorganisasjon – RA/PA-769.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Bjoner, Olga – RA/PA-737

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Aslaug Bjørnson (1892-1984)

Aslaug Bjørnson var født 06.12.1892 på Aulestad i Follebu i daværende Østre Gausdal kommune. Hun var datter av gårdbruker og politiker Erling Bjørnson og sønnedatter av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Erling Bjørnson var Bjørnstjerne Bjørnsons yngste sønn, og han overtok driften av gården Aulestad i 1890. Aslaug Bjørnson var gift med Ommund Braadland.

Aslaug Bjørnson meldte seg inn i NS 26.09.1940. Medlemskapet varte til okkupasjonstidens slutt i 1945. Aslaug Bjørnson var kretsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjons (NSK) i Sør-Gudbrandsdal fra 1940 til hun reiste til Oslo sommeren 1941. Fra 01.01.1942 til frigjøringen var hun redaksjonssekretær i NSKs organ «Heim og ætt» og redigerte dessuten kvinnesidene i tidsskriftet «Norsk Arbeidsliv». I avisen Fritt Folk for 30.10.1940 skrev Aslaug Bjørnson blant annet propagandaartikkelen «Våkn Opp» som forherliget tyskernes angrep på Norge 9. april 1940. Hun konkluderte med oppfordring til innmeldelse i NS. Sommeren 1941 reiste Aslaug Bjørnson til Tyskland hvor hun studerte den tyske kvinneorganisasjonen Reichsfrauenführung.

Aslaug Bjørnson ble dømt til 6 måneders fengsel den 08.11.1947.

Aslaug Bjørnsons far Erling Bjørnson, født 19.04.1868, var tidligere stortingsrepresentant for Bondepartiet. Han meldte seg inn i NS sommeren 1940 og ble opptatt i NS Kamporganisasjon sommeren 1943. Erling Bjørnson agiterte gjennom artikler og foredrag for norsk væpnet innsats på fiendens side. Han oppfordret norsk ungdom til å melde seg som frontkjempere og til å slutte seg til NS.

Erling Bjørnson ble idømt 10 års fengsel den 24.01.1946.

Arkivet:

Arkivmaterialet etter Aslaug Bjørnson fulgte trolig med materiale fra rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig da dette ble avlevert til Riksarkivet. Arkivet består av korrespondanse og avisutklipp med hennes artikler om skjønnhetspleie fra Allers. Korrespondansen inneholder både private bev og brev med tilknytning til hennes jobb som redaksjonssekretær for "Heim og ætt". Den private korrespondansen inneholder en del brev fra andre personer i Bjørnson-familien, bl.a. fra hennes far Erling Bjørnson, hennes tante Dagny Bjørnson, hennes søster Else Bjørnson m.fl.

Det finnes dessuten kopier/gjennomslag) av brev fra Erling Bjørnson til Vidkun Quisling, Sverre Riisnæs og Rolf Jørgen Fuglesang. Arkivet inneholder også et manuskript etter Aslaug Bjørnsons onkel, Einar Bjørnson.

Omfang: 0,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Bjørnson, Aslaug – RA/PA-1979

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Eivind (Stenersen) Blehr (1881-1957)

Eivind Blehr var sønn av tidligere statsminister Otto Blehr og kvinnesaksforkjemper Randi Blehr. Han var utdannet jurist. Blehr meldte seg inn i NS i 1933, men meldte seg ut allerede i 1934. Han meldte seg inn igjen i partiet i 1941. Blehr var fylkesmann for Oslo og Akershus fra 1. september 1941 til 14. februar 1942. Han var sjef for Handels- og forsyningsdeparte-mentet fra februar 1942 og næringsminister fra mai 1943 til sommeren 1944 da han ble presset ut av regjeringen. Blehr gikk da tilbake til stillingen som fylkesmann.

Eivind Blehr var en uredd og egenrådig NS-leder. Han hadde konflikter med den tyske okkupasjonsmakten, men også med deler av ledelsen i NS. Han ble dømt til 20 års tvangsarbeid i 1946.

Arkivet:

Arkivet inneholder inn- og utgående korrespondanse (1941-1945), regnskap (1942-1945) samt avisklipp og trykksaker 1941-1945.

Omfang: 0,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Blehr, Eivind Stenersen – RA/PA-738

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Erling E. Windingland Eliassen (1897-1977)

Eliassen var født i Horten og utdannet marinekaptein fra Sjøkrigsskolen 1921. Han var medlem av NS fra 1933 og gjeninnmeldt i partiet 20.08.1940. Eliassen var yrkesoffiser fra 1921-1940, dels i marinen og dels i flyvåpenet, marinekaptein fra 1936 og sjef for marinens flystasjon i Kristiansand fra 1939. Fra 10. juli 1943 overtok han ledelsen av Hirdens Flykorps. Han ønsket seg etter hvert ut av stillingen fordi flykorpset ble nektet av tyskerne å drive med noe annet enn seilflyvning. Eliassen ble erstattet som leder av Hirdens Flykorps av sjef for Førergarden Per Bernhard Carlson den 1. april 1944.

Eliassen ble dømt til tvangsarbeid i 2 år og 6 måneder ved dom i Oslo byrett 24. mars 1947.

Arkivet:

Arkivet inneholder i hovedsak korrespondanse, bl.a. vedrørende Hærens flyvåpen, Statens luftfartsstyre, Hirdens Flykorps, rettsoppgjøret etter krigen og en del korrespondanse etter krigen. Det inneholder også enkelte manuskripter og notater og regnskapsmateriale, bl.a. vedrørende jekta «Ida II» 1928-1976.

Omfang: 0,4 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Eliassen, Erling E. Windingland – RA/PA-1195

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Hans Eng (1907-1995)

Eng var født 22. mars 1907 i Oslo og døde 18. mai 1995 i Kvænangen. Han ble cand. med i 1931 og tok doktorgrad i 1938. Eng hadde fra 1933 privat legepraksis i Oslo. Han var løytnant i Hærens sanitet fra 1939. Under krigen var Eng lege i Statspolitiet fra 1941-1945. I egenskap som bedriftslege for politiet med rang som politiinspektør var han tilstede ved flere henrettelser under krigen. Eng var også tilsynslege for Bredtvet fengsel. Eng ønsket ikke å behandle jødiske pasienter. Hans Eng var livlege for Vidkun og Maria Quisling.

Hans Eng var medlem av NS fra 1933, medlem av Rikshirden fra 24. februar 1941 og innmeldt i Kamporganisasjonen (KO) fra 20. mars 1941. Han ble dømt til 7 års tvangsarbeid, i hovedsak for angiverier, i Eidsivatings lagmannsrett 13. desember 1948. Han slapp ut samme år etter å ha sonet 3 år og 6 måneder.

I 1950 kom Hans Eng til Kvænangen i Nord-Troms. Etter å ha fått tilbake sin legelisens,  virket han som lege her i denne bygda som få år tidligere var rasert og nedbrent av tyskerne. Eng ble en stabil og godt likt lege i Kvænangen.

Arkivet:

Arkivet inneholder papirer både fra Engs private praksis og fra hans arbeid som lege i Statspolitiet. De viktigste seriene i arkivet er: Journaler, korrespondanse, legeattester (både angående funksjonærer og fanger), legeerklæringer, uttalelser om pasienter, helseskjemaer og regnskap 1932-1945.

Omfang: 0,8 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Eng, Hans – RA/PA-829

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Olaf W. Fermann (1892-1975)

Olaf Willy Fermann var født 17. februar 1892 i Oslo. Han døde 20. april 1975 i Oslo. Fermann meldte seg inn i NS tidlig i 1930-årene. Han var partiets formelle kontakt i Tyskland og ble leder av Nasjonal Samlings Utenriksorganisasjon (NSUO) under okkupasjonsårene. Fermann var også leder av Frontkjemperkontoret i NS Generalsekretariat. Fra 1942 var han visepresident i Norges Røde Kors.

Etter krigen ble Fermann først dømt til 20 års tvangsarbeid, men straffen ble senere redusert til 9 års fengsel og betydelige bøter.

Arkivet:

Arkivet inneholder rapporter fra Norges Røde Kors og ut- og inngående korrespondanse m.m. 1940-1945. Korrespondansen er utskilt fra NS Personarkivsamling, RA/PA-757

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Fermann, Olaf W. – RA/PA-1973

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Rolf Jørgen Fuglesang (1909-1988)

Rolf Jørgen Fuglesang ble født i Fredrikstad 31. januar 1909. Han døde i Oslo 25. november 1988. Fuglesang var utdannet jurist. Han meldte seg inn i NS i 1933. Fuglesang var partiets generalsekretær gjennom hele partiets historie fra 1934 til 1945. Han var statsrådssekretær for de kommissariske statsrådene fra 25. september 1940, fungerende minister (statsrådssekretær) i Quislings andre regjering fra 1. februar 1942 til november 1942 og minister for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet etter Gulbrand Lunde fra november 1942 til frigjøringen.

Fuglesang var en av Quislings mest lojale medarbeidere. Han spilte en viktig rolle i etablering av partiet NS og under oppbyggingen og organiseringen av NS-byråkratiet. I januar 1944 ledsaget han Quisling under hans møter med Adolf Hitler og Heinrich Himmler i Berlin. Fuglesang hadde mot slutten av perioden stadige konflikter med Reichskommissar Josef Terboven.

Fuglesang unngikk så vidt dødsstraff under rettsoppgjøret. I lagmannsretten stemte 3 av rettens 7 medlemmer for dødsstraff. Han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid i 1946 og slapp ut fra fengsel i 1956. Etter sonet straff livnærte Fuglesang seg som murer og forretningsmann i Oslo.

Arkivet:

Arkivet består av en del som ble beslaglagt i forbindelse med rettsoppgjøret etter krigen samt en del gitt som gave av familien i 2003. Gaven fra familien utgjør den største delen av arkivet. De viktigste seriene i arkivet er: Korrespondanse (kronologisk ordnet), sakarkiv, rettssaker (landssviksaker), både egen og andres saker, dagbøker samt foto, film og lydopptak 1933-1986 (1990).

Omfang: 2,5 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Fuglesang, Rolf Jørgen– RA/PA-739

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Albert Viljam Hagelin (1881-1946)

Hagelin ble født i Bergen 24. april 1881 og døde 25. mai 1946. Han var i en årrekke forretningsmann i Tyskland. Hagelin var sentral i organiseringen av Quislings første møte med Hitler i 1939. Han var medlem av NS fra 1936, Handels- og forsyningsminister i Quislings kuppregjering i april 1940, kommissarisk statsråd for Innenriksdepartementet fra 25. september 1940 og Innenriksminister i Quislings regjering fra 1. februar 1942 til 8. november 1944.

Hagelin markerte seg som en sterk motstander av Terbovens Reichskommissariat. Han hadde en betydelig rolle i arbeidet med «nyordningen» av forvaltningen. Hagelin ble beskylt for omfattende korrupsjon, men ble frikjent. Hans stilling i partiet var nå svekket og han søkte om avskjed fra statsrådsstillingen i november 1944. Hagelin ble dømt til døden under rettssaken mot han i 1945 og henrettet året etter.

Arkivet:

Svært lite av Hagelins arkiv er bevart. Det finnes noe korrespondanse samt regnskaps-materiale 1941-1943.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Hagelin, Albert Viljam – RA/PA-740

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Carl Dietrich Hildisch (1867-1949)

Hildisch var født I Norge (Horten) av tyske foreldre. Han var forretningsmann og politiker. Hildisch meldte seg inn i NS i 1933 og gjeninnmeldt høsten 1940. Han var president i Norges Industriforbund fra 26. februar 1943 og visepresident i Norges Næringssamband fra 1. mai 1943. I årene 1940-1945 var Hildisch Terbovens forvalter i selskapet De-NO-FA AS og AS Lilleborg fabrikker. Han var også generalkonsul for Peru.

Hildisch var medlem av NS-Kamporganisasjon og meldte seg inn i Seniorhirden i desember 1942 (75 år gammel). Under rettsoppgjøret etter krigen unngikk Hildisch straffeforfølgelse på grunn av sin høye alder.

Arkivet:

Arkivet inneholder forretningskorrespondanse og korrespondanse av privat karakter, sakarkiv, regnskapsmateriale, fotografier og trykksaker 1878-1945.

Omfang: 1,7 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Hildisch, Carl Dietrich – RA/PA-741

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Johan B. Hjort (1895-1969)

Johan Bernhard Hjort var født 25. februar 1895. Han var jurist og høyesterettsadvokat og kjent som medgrunnlegger av partiet NS i 1933. Fra 1934 var han sjef for Hirden og fylkesfører for Akershus. Hjort var nestleder i partiet, men kom etter hvert i konflikt med Vidkun Quisling og generalsekretær Rolf Jørgen Fuglesang og meldte seg ut av NS i 1937.

Etter bruddet med NS, drev Hjort aktivt motstandsarbeid mot nazismen. I 1941 ble han arrestert av Gestapo og satt på Grini i oktober 1941. I februar 1942 ble han sendt til Tyskland der han ble internert på godset Gross Kreutz. Her drev Hjort motstandsarbeid og reddet en rekke skandinaviske fangers liv.

Etter krigen var Hjort en av landets fremste forsvarsadvokater. Fra 1961 til sin død var han formann i Riksmålsforbundet.

Arkivet:

Arkivet inneholder, korrespondanse, artikler, foredrag, diverse attester og trykksaker 1881-1998. Med unntak av serien med trykksaker er det lite dokumentasjon omkring NS og partiets tidlige fase. I arkivet finnes også dokumenter etter andre familiemedlemmer.

Omfang: 0,7 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Hjort, Johan Bernhard – RA/PA-1971

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Charles Hoff (1902-1985)

Hoff var den fremste idrettsideologen i NS. Han var trolig Norges mest fremragende friidrettsmann før krigen. Han var i en periode verdens beste stavhopper og satte verdensrekord fire ganger. Han deltok også i lengde, tresteg og som mellomdistanseløper. Fra 1927 til 1936 var Hoff redaktør av bladet Sportsmanden og fra 1936 til 1940 sportsredaktør i tidsskriftet Oslo Illustrerte. Han skrev flere bøker, blant annet to kriminalromaner. I september 1940 ble Hoff sjef for Idrettsavdelingen i Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Han var engasjert i Hirden og ledet en periode Rikshirdens idrettsavdeling. Hoffs engasjement omfattet også NS ungdomsfylkings idrettsarbeid. Under rettssaken mot Charles Hoff i 1947 ble han dømt til 9 års tvangsarbeid.

Arkivet:

Det er bevart lite arkivmateriale. Arkivet inneholder noe korrespondanse, sakarkiv, foredrag artikler m.m. vedrørende idrett (noe materiale på tysk) samt regnskap og trykt materiale. I arkivet finnes også dokumenter vedrørende Stor-Oslo reguleringsnemnd, spesialutvalg 5 idrettsanlegg 1940-1945.

Omfang: 0,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Hoff, Charles – RA/PA-742

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Kristoffer Holmen (1911-    )

Holmen var født 12. februar 1911 i Kongsvinger. Han var utdannet cand. jur. Holmen ble innmeldt i NS 26.09.1940. Han tjenestegjorde som fullmektig ved Statspolitiets avdeling i Oslo fra november 1941 og ble senere kontorsjef samme sted. Holmen deltok som aktor ved politiets særdomstol. Han var blant annet aktor i den såkalte Eilifsen-saken.

Kristoffer Holmen ble idømt 8 års tvangsarbeid ved Eidsivating lagmannsrett 17. mars 1947. Han ble løslatt fra Ilebu fengsel 17. desember 1949.

Arkivet:

Arkivet er utskilt fra NS-Personarkivsamling (Pa. 757). Det består av korrespondanse, manuskripter, artikler, notater, 7. sanser, fotografier, regnskap og personlige dokumenter som pass og førerkort samt trykksaker og avisklipp 1939-1946.

Omfang: 0.5 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Holmen, Kristoffer – RA/PA-1985

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Gard Holtskog (1905-1987)

Gard Herbjørn Holtskog sto politiminister Jonas Lie svært nær som hans adjutant og personlig protesje. Han ble medlem av NS 17. oktober 1940 etter å ha fått stilling i politiet. Holtskog satt i styret i NRK og Nationaltheatret. En kort periode tjenestegjorde har som frontkjemper. I 1942 ble Holtskog utnevnt til politimester i Sarpsborg. Året etter fikk han stilling som politipresident ved politiet i Kirkenes. Under evakueringen i Finnmark samarbeidet Holtskog nært med Jonas Lie og sosialminister Johan Lippestad. Da den sovjetiske fremrykkingen

stanset opp i Nord-Norge i 1944, ble han politisjef i Tromsø. Våren 1945 rømte Holtskog over til Finnmark som på det tidspunktet var okkupert av Sovjetunionen.

Holtskog deltok aktivt i voldelige og seksuelle overgrep mot blant annet fanger i Kirkenes. Han deltok også i politiets særdomstol hvor en nordmann ble dømt til døden og henrettet. Holtskog var personlig til stede under henrettelsen av Nordmannen Ragnvald Wærnes i Alta i 1944. Han var svært dårlig likt både hos tyskere og NS. Under rettsoppgjøret ble Holtskog dømt til 20 års tvangsarbeid. Dommen ble omgjort av Høyesterett 21. januar 1950 til livsvarig tvangsarbeid. Han ble benådet og løslatt 2. november 1957. Holtskog flyttet siden til Danmark.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse, sakarkiv og rapporter fra Holtskogs tid i Politidepartementet, i NRK, Nationaltheatret og ved Sarpsborg politikammer. Blant rapportene finnes også en rapport om Max Manus samt flere avlyttingsrapporter i forbindelse med NTBs avlyttingstjeneste. Arkivet inneholder også noen fotografier 1939-1942.

Arkivet ble avlevert til Riksarkivet i 2014, etter at det ble funnet på et loft i Oslo, hvor Holtskogs fraskilte kone hadde bodd fra 1944. Enkelte av brevene var uåpnet da de ble avlevert, dette er notert på konvolutten, enten uåpnet eller u.å.

Omfang: 0,7 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Holtskog, Gard – RA/PA-1820

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Ragnvald Hvoslef (1872-1944)

Ragnvald Hvoslef var født i Oslo (Christiania) 19. september 1872, og han døde 8. august 1944 i Oslo. Hvoslef var militært utdannet med grad av generalmajor. Han var en av pionerene og medstifter av partiet NS. Hvoslef var partiets første generalsekretær, og i likhet med Quisling medlem nummer 1 i NS Kamporganisasjon.

Hvoslef var sjef for HM Kongens Garde i årene 1915-1917 og militærattache i Washington 1918-1919. Hvoslef ble utnevnt til forsvarsminister i Quislings kuppregjering i april 1940. Han var politipresident i Kirkenes i 1941 til han gikk av for aldergrense i 1942. Hvoslef arbeidet med etterretningssaker og var sjef for den væpnede organisasjonen Norsk Samfunnsvern (Samfunnsvernet) i 1925, et arbeid han fortsatte med fra starten ved etableringen av partiet NS i 1933. Hvoslef organiserte og ledet Nasjonal Samlings hemmelige etterretningstjeneste, NS Kontrollavdeling (NSKA), NS Inspeksjonsavdeling (NSIA), sistnevnte en stilling han hadde frem til sin død i 1944. Ragnvald Hvoslef var ridder av Dannebrogordenen og den svenske Svärdsorden.

Arkivet:

De viktigste seriene i arkivet er: Korrespondanse, sakarkiv, notater, rapporter, almanakker, notisbøker og avisklipp. Sakarkivet inneholder materiale vedrørende spionasje i Nord-Norge ca. 1935, våpenkontrakter, Hvoslefs opphold i Finland våren 1940, forholdet til Nord-Norge før 1940 samt dokumenter vedrørende etterretningstjenesten, NS-kontrollavdeling og Teknisk Nødhjelp 1929-1944.

Omfang: 0,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Hvoslef, Ragnvald – RA/PA-743

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Finn (Hannibal) Kjelstrup (1884-1961)

Kjelstrup var født på Gjøvik. Han ble utdannet fra Krigsskolen, der han var klassekamerat med Vidkun Quisling, i 1906. I 1907 gikk han med norske myndigheters tillatelse i tjeneste for kong Leopold av Belgia i hans private koloni Fristaten Kongo. Her ble han territorialsjef og militær kommandant over Kasai, en sektor av kolonien som lå helt i sør og dekket mer enn 110.000 kvadratkilometer.

I 1910 returnerte Kjelstrup til Norge og tjenestegjorde sompremierløytnant og kaptein ved ulike avdelinger i forsvaret. I 1933 ble han utnevnt til major og i 1937 til kontorsjef i Forsvarsdepartementet. Ved krigsutbruddet var han byråsjef i Forsvarsdepartementet. I september 1940 ble han sjef for sivilforvaltningen for hæren og marinen i Hagelins Innenriksdepartement. I 1941 var han sjef for Den Norske Legions hovedstab i Norge.

Kjelstrup ble ved rettsoppgjøret den 9. april 1948 dømt til 18 års tvangsarbeid. Han ble for alltid fradømt sin stilling i den norske hær og som byråsjef i Forsvarsdepartementet. Kjelstrup var aktiv i organisasjonen Forbundet for sosial oppreisning fra starten i 1949. Han var også bidragsyter i avisen Folk og Land.

Arkivet:

Arkivet består av tre seier, Tjenestetiden i Kongo1907-1910: Denne serien omfatter korrespondanse i form av brev til og fra familien, offisiell korrespondanse med belgiske myndigheter, Kjelstrups egne dagboksnotater og andre opptegnelser fra tiden i Kongo. Serien inneholder også en avskrift av Kjelstrups bokmanuskript med etterord av familien som først var ferdig i 1959. Det finnes også materiale fra Kjelstrups tid på Krigsskolen.

Det finnes også en serie med materiale vedrørende Kjelstrups tjeneste under 2. verdenskrig, i hovedsak korrespondanse som også omfatter dokumenter vedrørende rettsoppgjøret samt 13 dagbøker fra tiden etter annen verdenskrig datert 12.10.1946-08.12.1950.

Arkivet inneholder også en serie med fotografisk materiale, fotoalbum, «løse» fotografier og cd-plater med skannede negativer på glassplater. Fotografiene er dels fra tiden på Krigsskolen og dels fra oppholdet i Kongo. De originale glassplatene er fortsatt i familiens eie (1885) 1903-1961 (2006).

Omfang: 0,6 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Kjelstrup, Finn H. – RA/PA-1506

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Jonas Lie (1899-1945)

Lie var født 31. desember 1899 i Kristiania og død 11. mai 1945. Lie var jurist, politiembetsmann, forfatter og NS-politikker, innmeldt i NS fra 1934. I 1931 ble han nestleder i statspolitiet og deltok aktivt under Menstadslaget mellom politi og arbeidere. Fra høsten 1939 hadde Lie overvåkningsoppgaver i Finnmark under Vinterkrigen. Han var politiminister både blant de kommissariske statsrådene i april 1940 og i Quislings andre regjering. Lie var leder for Germanske SS Norge fra 1941, utnevnt av Heinrich Himmler. Lie avla personlig troskapsed til Adolf Hitler. Han hadde to perioder som frontkjemper hvor han var offiser. Lie ledet blant annet det norske 1. politikompani som deltok på Leningradfronten.

Lie var sterkt Engasjert i Eilifsen-saken sammen med blant annet Sverre Riisnæs. Han ledet tvangsevakueringen i Finnmark sammen med sosialminister Johan Andreas Lippestad.

Lie utga flere kriminalromaner under pseudonymet Max Mauser i mellomkrigsårene. I 1930 årene skrev han kriminalnoveller for A-magasinet. Han utga også politifaglige og politiske skrifter. Lie døde trolig av sykdom, stress og store mengder alkohol på Skallum i Bærum 11. mai 1945.

Arkivet:

Arkivet består av korrespondanse som er kronologisk ordnet, sakarkiv med blant annet dokumentasjon evakueringen av Troms, rekvirering av personbiler m.m. samt utkast til skuespill, foredrag, artikler og lignende. Diverseserien inneholder bl.a. dagboksnotater, Lies medlemsbok i NS Kamporganisasjon, fotografier m.m. 1931-1945.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Lie, Jonas – RA/PA-744

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Johan (Andreas) Lippestad (1902-1961)

Lippestad var født 19. desember 1902 i Oslo og døde 7. november 1961 i Oslo. Før krigen, i 1928, var Lippestad konserndirektør i Askim Gummivarefabrikk. Han meldte seg inn i NS i august 1940 og var kommissarisk minister for Sosialdepartementet fra 25. september 1941 og sosialminister i Quislings andre regjering fra 1. februar 1942 til frigjøringen. Lippestad var leder for Norsk Arbeidsgiverforening fra 1941 og Riksorganisasjonssjef i NS fra samme år. Han var ansvarlig for tvangsevakueringen i Finnmark sammen med Jonas Lie.

Under rettsoppgjøret i 1946 ble Lippestad dømt til livsvarig tvangsarbeid, men ble benådet og løslatt i 1956.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse, sakarkiv vedrørende Askim Gummivarefabrikk, regnskapsmateriale samt fotografier. I arkivet finnes også noe materiale etter Lippestads kone, Elsa Petra Lippestad (født Schiller), 1930-1945.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Lippestad, Johan Andreas – RA/PA-745

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Othar Lislegaard (1899-     )

Othar Eyvind Lislegaard var født 28.07.1899 i Nes i Hallingdal. Han var offiser med løytnants grad før krigen og var på Oscarsborg i 1940. Lislegaard meldte seg inn i NS 9. november 1940. Han var deltaker på SS Junkerschule i Bad Tötz sammen med en rekke andre norske underoffiserer og vervet seg som frontkjemper i 23. SS-Panzergrenadierregiment Norge i februar 1943. Lislegaard ble senere befal i 2. SS-Politikompani. Han organiserte arrestasjonene av jøder i Follo høsten 1942. Lislegaard var medlem av Førergarden og avdelingssjef i Hirdstaben fra juni 1944.

Othar Lislegaard ble dømt til 12 års tvangsarbeid ved Eidsivatings lagmannsrett 18. april 1947. Han ble løslatt fra Gulskogen tvangsarbeidsleir 23. september 1949.

Arkivet:

Arkivet er utskilt fra NS-Personarkivsamling (Pa. 757). Det inneholder korrespondanse, rapporter, attester, vitnemål regnskap og trykksaker 1918-1945.

Omfang: 0,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Lislegaard, Othar – RA/PA-1986

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Gulbrand (Oscar Johan) Lunde (1901-1942)

Lunde var født 14. september 1901 i Fana utenfor Bergen. Han døde 25. oktober 1942 på Våge i nåværende Rauma kommune. Lunde var kjemiker med doktorgrad fra Tyskland og politiker i NS. Han var ansatt ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo og direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929. Lunde deltok i etableringen av NS i Stavanger i 1933. Fra 25. september 1940 var han konstituert statsråd for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet og kulturminister for Kultur- og folkeopplysnings-departementet i Quislings regjering fra februar 1942 til han døde høsten samme år.

Lunde var uten tvil NS’ fremste taler og samtidig en effektiv administrator. Det ble et følbart tap for partiet da han forulykket. Gulbrand Lunde og hans kone omkom ved drukning 25. oktober 1942 da bilen de satt i havnet i sjøen ved ferjestedet Våge ved Romsdalsfjorden.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse, artikler, avisklipp og trykksaker 1935-1942.

Omfang: 0,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Lunde, Gulbrand – RA/PA-746

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Ørnulf Lundesgaard (1908-2002)

Lundesgaard var utdannet tannlege og gift med Ragnhild Lundesgaard (født Prytz). Han var medlem av NS fra 1933. Lundesgaard var fylkesfører for Hedmark senere Hedmark og Oppland fra sommeren 1940 til 1. februar 1942 da han ble utnevnt til kansellisjef ved Førerens- og ministerpresidentens kanselli. Han var også sekretær for Quislings regjering fra 1. juli 1944 frem til frigjøringen.

Lundesgaard ble dømt til 7 års tvangsarbeid under rettsoppgjøret i 1947. Han slapp ut i 1949 og flyttet da til Tolga og senere til Ringsaker. I 1955 utvandret han til Sveits.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse, regskapsmateriale og fotografier. Det finnes også noe materiale etter Ørnulf Lundesgaards kone, Ragnhild Lundesgaard 1940-1944.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Lundesgaard, Ørnulf – RA/PA-747

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

Oliver (Cappelen) Møystad (1892-1956)

Møystad var født i Elverum. Han var utdannet bygningsingeniør fra Dresden i Tyskland. Møystad meldte seg inn i NS i 1933, men deltok i felttoget i 1940 der han ledet norske styrker ved Midtskogen. Sommeren 1940 ble han utnevnt til fylkesfører for hirden i Hedmark, senere leder for Hirdregiment 2, Hedmark og Oppland. Møystad ble sjef for sikkerhetspolitiet som også inkluderte det norske Statspolitiet 1. november 1941. Han ble utnevnt til hirdsjef 1. oktober 1942 frem til han ble avskjediget 1. juli 1944.

Møystad ble dømt til 10 års tvangsarbeid under rettsoppgjøret. Han ble løslatt i 1950.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse som er ordnet kronologisk og rommer både innkomne og utgående brev, fotografier av arkivskaper, Quisling, NS ministre og tyske offiserer. En diverseserie inneholder ulikt arkivmateriale som kladder, notiser, trykksaker og aviser. 1937-1945.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Møystad, Oliver – RA/PA-748

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Thomas Neumann (1901-1978)

Thomas Neumann var født i Kristiania i 1901og døde i 1978. Han ble utdannet elektro-ingeniør i Dresden i 1928 og var ansatt hos Siemens-Halske i Berlin til 1933. Deretter var han tilknyttet Statens Teknologiske Institutt i Oslo. Fra 1937 arbeidet han som driftsingeniør i Noratel A/S, og fra 1938 som kontrollingeniør i Det Norske Luftfartsselskap.

Neumann var medlem av NS fra begynnelsen av. Han ble en støttespiller for Johan B. Hjort som fra 1935 var leder for Hirden. Neumann ble utnevnt til propagandaleder i Oslo og Akershus, og disponerte partiets ”høyttalerbil”. Han deltok med den på det såkalte torvslaget i Gjøvik i pinsen 1936, som utviklet seg til en kraftig konfrontasjon mellom de fremmøtte NS-tilhengere og et stort antall motstandere, til sammen nær 3000 mennesker.

Thomas Neumann var en interessert amatørfotograf. Han eide et Leica kamera i alle fall våren 1937, da han besøkte Tyskland. Han benyttet da Agfacolor Neu fargefilm (dias), og tok mange bilder i Berlin 1. mai og senere samme sommer i Norge med denne filmen. Han fotograferte også med svart/hvit film fra ulike NS-arrangementer.

Neumann forlot NS i 1937. I oktober 1944 ble han arrestert for illegal virksomhet (spredning av avis) og satt på Grini til krigens slutt. Etter krigen var han ansatt i Telegrafstyret og NRK som avdelingsingeniør og senere sjefsingeniør. Han hadde ansvaret for bygging av en rekke radio- og fjernsynssendere over hele landet, og var på dette feltet ansett som en meget dyktig fagmann.

Arkivet:

Arkivet inneholder materiale etter Thomas Neumann, vesentlig angående hans politiske virksomhet før 1940. Serie F inneholder for en stor del Johan B. Hjorts korrespondanse i egenskap av fylkesfører for NS i Akershus og leder av Hirden, og materialet utgjør derfor egentlig en del av Akershus Fylkesorganisasjons arkiv. Neumann var ivrig fotograf. Serie U inneholder både eldre fotografier og Neumanns egne. En stor del av disse dokumenterer NS-arrangementer, bl.a. det såkalte ”Torvslaget” på Gjøvik i 1936 og annen aktivitet i regi av NS før Neumann forlot partiet i 1937. Serie Ub inneholder 94 fargedias (lysbilder) tatt under Neumanns besøk i Berlin våren 1937 og fra Norge senere samme sommer. Disse fargefotografiene (Agfacolor Neu) er svært tidlige i sitt slag. Arkivmaterialet spenner over tidsrommet 1860-1969.

Omfang: 3,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Neumann, Thomas – RA/PA-1456

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Frederik Prytz (1878-1945)

Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz var en norsk forretningsmann, offiser og politiker. Han var en av stifterne av partiet Nasjonal Samling (NS) i 1933 og en av Vidkun Quislings nærmeste medarbeidere. Prytz ble konstituert fylkesmann i Sør-Trøndelag i 1941 og var statsråd og finansminister i Quislings nasjonale regjering fra 1942-1945.

Frederik Prytz og Vidkun Quisling var begge prestesønner. De var begge stasjonert ved den norske legasjonen i Petrograd i 1918. Her utviklet de felles ideer og et nært vennskap. Prytz drev skogbruk i Russland og tjente gode penger. På 1920-tallet flyttet han tilbake til Norge der han kjøpe Storfosen gods i Trøndelag. Frederik Prytz mottok rett før sin død storkorset av St. Olavs orden fra Quisling. Tildelingen til Prytz er senere ikke offisielt godkjent. Han døde av kreft 19. februar 1945. Frederik Prytz er gravlagt i Oslo.

Arkivet:

Arkivmaterialet består av saks- og korrespondansemapper, artikler og foredrag, telegrammer og kondolanser ved hans død samt avisklipp og andre trykksaker 1918-1944. I arkivet finnes også en eske med fotografier av Frederik Prytz, hans kone og andre medlemmer av familien.

I arkivet finnes korrespondanse og saksmateriale fra tiden i Russland, blant annet rapporter fra Legasjonen i Petrograd til Utenriksdepartementet, planer for etableringen av Nordiske Folkereisning, navnelister for Fedrelandslaget og saker vedrørende etableringen av Nasjonal Samling, en del militære saker, finanspolitiske saker og forretningskorrespondanse, blant annet angående forretningsvirksomheten i Russland. Kondolansene, korrespondansen og telegrammene ved Frederik Prytz død i 1945 er fra sentrale personer innen partiet NS og fra de tyske okkupasjonsmyndighetene, inkludert Adolf Hitler. Arkivet inneholder også en eske med fotografier.

Omfang: 17 arkivesker, til sammen 1,7 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Prytz, Frederik Winter Jakhelln - RA/PA-0749

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Vidkun Quisling (1887-1945)

Vidkun Quisling (Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling) ble født i Fyresdal i 1887. Han var sønn av prosten Jon Quisling, tok artium i Skien i 1905, eksamen med innstilling fra Den militære høyskole i 1911 og ble deretter tilknyttet generalstaben. Quisling var militærattache i Petrograd (St. Petersburg) i 1918 og i Helsinki vinteren 1920-1921. Han gikk ut av aktiv militær tjeneste i 1923 og fikk avskjed med majors grad i 1928. Fra 1922 til 1926 deltok Quisling i humanitært arbeid i Sovjetunionen, bl.a. som sekretær for en Folkeforbunds-kommisjon under ledelse av Fridtjof Nansen og fra 1927-1929 ansatt ved Norges legasjon i Moskva.

Quisling vendte tilbake til Norge i 1929 og arbeidet deretter med etableringen av folkebevegelsen Nordiske folkereisning. I 1931-1933 var han forsvarsminister i Hundseids Bondepartiregjering. I mai 1933 dannet Vidkun Quisling Nasjonal Samling (NS) og var siden partiets fører. NS vant ingen nevneverdig tilslutning ved valgene i 1933 (2,2 %) og i 1936 (1,8 %). Den 9. april 1940 kom likevel partiet til makten ved den tyske okkupasjonsmakts hjelp, og Quisling erklærte seg selv som statsminister. Den 1. februar 1942, under den såkalte Statsakten på Akershus, ble han innsatt av Reichskommissar som ministerpresident og ved ”lov” av 12. mars 1942 ble NS det ”statsbærende parti”.

I perioden 1939-1945 hadde Quisling i alt 11 møter med Hitler. ”Nyordningspolitikken” var et hovedtema i landssviksaken mot ham i 1945. Quisling overga seg til politiet 9. mai 1945. Han ble stilt for retten i august og dømt til døden for landssvik ved Eidsivating lagmannsrett 10. september. Hans anke til Høyesterett ble avslått, og han ble henrettet 24. oktober 1945.

Arkivet:

Arkivet er ordnet i 5 deler, registrert som seriene: F, G, H, I og J:

Serie F - Originalmateriale i Riksarkivets eie, 1913-1945

NS-medlemmer og personer tilhørende okkupasjonsmakten klarte å brenne adskillige arkivsaker før og etter sammenbruddet i 1945. En del materiale kom også på avveie. Etter ordre fra Rikspolitisjefen ble senere det som var tilbake fra partiet NS og fra enkeltpersoner med tilknytning til partiet samt tyske arkiver beslaglagt. Deler av dette materialet, som denne serien av Quislings arkiv som ikke ble benyttet som saksdokumenter i landssvikoppgjøret, ble etter politiets gjennomgang overlatt Historisk institutt ved Universitetet i Oslo. Dette materialet var i flere år oppbevart i lagerrom der Sogn studentby nå ligger (derav betegnelsen ”Sognsveien 85-arkivene”). Til Riksarkivet kom denne delen av Quislings arkiv sammen med en rekke andre beslaglagte arkivsaker gjennom tre større avleveringer, to i 1957 og en i 1970.

Serie G - Kopiert materiale, 1890-1945

Dette materialet har tilhørt Maria Quislings dødsbo. I 1984 ble papirene fjernet fra Nedre Slottsgt. 3 i Oslo der høyesterettsadvokat Harald Sverdrup Thygeson, som var tilsynsmann for boet frem til 1947, hadde lokaler. Ved en dom i Oslo byrett i januar 1986 ble det bestemt at originalmaterialet skulle tilhøre Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo (tidl. Universitets-biblioteket) i henhold til Maria Quislings testasjon. Riksarkivet fikk anledning til å kopiere materialet i sin helhet før originalene ble overført til Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo. Hoveddelen av serien består av materiale etter tidligere medlemmer av Quisling-slekten, blant annet et stort antall brev.

Serie H – Materiale fra Norges Hjemmefrontmuseum, 1896-1945

Denne delen av arkivet er kommet til Riksarkivet fra Norges Hjemmefrontmuseum gjennom to avleveringer. Den første avleveringen i 1986 inneholder bl.a. 22 lommealmanakker (7. sanser) med Quislings egenhendige innførsler, korrespondanse, regnskapsmateriale, fotografier, pass og andre personlige papirer. I august 2002 ble Vidkun Quislings karakterbok for 1.–5. klasse på folkeskolen avlevert.

Serie I – Medisiner

Serien besto av en medisinkiste etter Maria Quislings dødsbo (med samme proveniens som serie G). Riksarkivet har ordnet medisinene og utarbeidet en egen oversikt over innholdet. Denne oversikten er klausulert og utilgjengelig uten Riksarkivarens samtykke.

Serie J – Tillegg, 1931-1943

Dette materialet er utskilt fra andre offentlige og private ”krigstidsarkiver” i Riksarkivet i forbindelse med ordningsarbeider.

Serie K – Tillegg fra Knud Rasmussen Selskabet i Danmark

Dette tillegget utgjør til sammen 54 brev/postkort fra perioden 1898-1929 og 3 karakterbøker 1898-1903. Brevene er av privat, familiær karakter. De fleste brevene er forfattet av Vidkun Quisling og er sendt til forskjellige medlemmer av familien, i hovedsak foreldre og søsken.

Materialet er avlevert som gave til Riksarkivet fra Knud Rasmussen Selskabet i Danmark. Selskapet mottar fra tid til annen arkivmateriale vedrørende polarforskning. De aktuelle dokumentene kom for dagen ved gjennomgang av arkivet etter polarforskeren og dikteren Ludvig Mylius-Erichsen. Hvordan disse dokumentene vedrørende Quislingfamilien har havnet i dette arkivet vites ikke.

Det vi vet er at de 54 brevene og karakterbøkene stammer fra den danske forfatteren, journalisten m.m. Henrik Bonde-Henriksen. Han hadde fått tillatelse til å besøke Jon og Anna Quislings hjem Jonsborg i Fyresdal. Bonde-Henriksen overnattet der og på den måten kom han i besittelse av de aktuelle dokumentene (og sannsynligvis mange flere som fortsatt er på avveie). Disse dokumentene ble lagt til grunn for Bonde-Henriksens reportasje ”En Nat i Vidkun Quislings Hus i Fyresdal” i Berlingske Tidende 30.09.1945, jf. referanse i Hans Fredrik Dahls bok: ”Vidkun Quisling – En fører blir til”, Aschehoug 1992, side 492.

Omfang: 9,0 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Quisling, Vidkun – RA/PA-750

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Sverre (Parelius) Riisnæs (1897-1988)

Riisnæs var født 1. november 1897 i Vik i Sogn og døde 21. juni 1988 i Oslo. Han var utdannet jurist og fikk stilling som statsadvokat i Telemark i 1931. I 1936 ble Riisnæs utnevnt til statsadvokat i Buskerud og Oppland. Han meldte seg inn i NS sommeren 1940 og ble oppnevnt som kommissarisk statsråd for Justisdepartementet 25. april 1940 og senere justisminister i Quislings annen regjering; en stilling han hadde frem til frigjøringen. Riisnæs var også ideologisk leder i Germanske SS Norge.

Sverre Riisnæs var sammen med Jonas Lie en periode med Waffen-SS i Leibstandarte SS Adolf Hitler på Balkan. Riisnæs arbeidet her som krigskorrespondent for NRK radio og avisen Fritt Folk. Han var også i Finland en periode sammen med blant annet Karl A. Marthinsen.

Landssviksaken mot Riisnæs i 1947 ble stanset, og han ble erklært psykisk syk. Riisnæs var innlagt på Reitgjerdet sykehus fra 1948-1960. I 1973 ble saken mot han erklært foreldet. Riisnæs bodde siden på Sicilia og i Wien. Han kom tilbake til Norge i 1985 og døde på aldershjem på Hovseter i Oslo i 1988.

Arkivet:

Arkivet er ordnet i seks serier: Korrespondanse, Sakarkiv, Manuskript, taler, foredrag og lignende, Regnskap, Personlig materiale og Diverse samt et tillegg med fotografier. Korrespondanseserien er ordnet kronologisk og inneholder bl.a. brevveksling med norske frontkjempere på Østfronten. Sakarkivet består av materiale fra Riisnæs sin tid som statsadvokat og minister. Serien med taler og foredrag inneholder antibolsjevistiske og anti-jødiske innlegg. Regnskapsmaterialet er hovedsakelig kvitteringer og bilag av privat karakter. Seriene med personlig materiale og diverse rommer bl.a. lensmannsbladet fra 1935, lommealmanakk fra 1941-1942, utreisebevis, diplomatpass m.m. I 2005 mottok Riksarkivet et tillegg fra familien som besto av papirkopier av et fotoalbum (i privat eie) og 2 CD-plater med skannede foto fra albumet 1929-1945.

Omfang: 0,5 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Riisnæs, Sverre – RA/PA-751

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Ole Eberhard Rømcke (1899-1946)

Rømcke var ingeniør og politiker. Han ble ferdig utdannet diplomingeniør ved den tekniske høyskolen i Zürich i 1922. Rømcke arbeidet som kjemiker og ingeniør ved Norsk Aluminium Company i Høyanger i 1923-36 og i Oslo 1936-1942. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1936 og ble lagfører i Høyanger samme året. Han var fra 1941 medlem av NS-kamp-organisasjonen og hirden. Samme år ble han rodefører og personalleder ved Slemdal lag samt medlem av partiutvalget for kraftutbyggingsspørsmål. Fra april 1942 var han ansatt som direktør for Regjeringsutvalget for Næringslivet. Han var frontkjemper i Nord-Finland med det 2. frivillige norske Politikompani i tidsrommet mai 1943 - juni 1944. Rømcke ble kst. fylkesmann og fylkesfører for NS i Bergen og Hordaland fra 1. juli 1944. Han døde 16. mai 1946 og landssviksaken mot han ble henlagt.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse, sakarkiv og diverse materiale. Korrespondansen er ordnet tematisk og kronologisk. Sakarkivet består i hovedsak av næringspolitiske saker 1937-1945.

Omfang: 0,3 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Rømcke, Ole Eberhard – RA/PA-752

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Samuel Simonsen (1892-)

Simonsen var født 7. september 1892 i Drøbak. Han meldte seg inn i NS i 1934 og fornyet sitt medlemskap 5. august 1940. Simonsen var visekonsul ved generalkonsulatet i Hamburg fra 1929. Han var medlem av NS kamporganisasjon (NSKO) fra januar 1942 til frigjøringen. Simonsen var ansatt i NS Utenriksorganisasjon (NSUO) fra 1942 og tok seg der av omsorgsavdelingen. Han fungerte også som visekonsul og representant for Innenriks-departementets Utenriksavdeling. I NSUO var Simonsens hovedoppgave å holde forbindelsen med de norske fangene i Tyskland. I dette arbeidet skulle han også understøtte sjømannsprestene. Under rettsoppgjøret 6. april 1949 ble Simonsen dømt til 1 års fengsel. Han ble benådet og løslatt fra Ilebu fengsel ved kgl. res. av 30. september 1949.

Arkivet:

Arkivet inneholder privat og offisiell korrespondanse, og dessuten tegninger, korrespondanse og regnskapspapirer i forbindelse med husbygging, samt annet i forbindelse med arkivskapers arbeid (1913) 1934-1946.

Omfang: 0,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Simonsen, Samuel – RA/PA-753

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Randi Songedal (1906-1998)

Randi Songedal var født 02.09.1906 på Brekka, Østre Moland i Aust-Agder. Hun døde 23.02.1998. Songedal tjenestegjorde som reiseinspektør, leirleder og til slutt fylkingsleder i 4. arbeidsfylking (Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland) av Kvinnelig Arbeidstjeneste (AT) 1941-1945. Randi Songedal var medlem av Nasjonal Samling fra 15.05.1941 til frigjøringen i 1945.

Arkivet:

Arkivet inneholder bl.a. Randi Songedals skrivebok med notater fra inspeksjonsreiser til AT-leirer i Hedmark, og søknader med mer. Fra kommuner i Hedmark fylke om å få opprette AT-leirer. Arkivet inneholder også et fotoalbum 1940-1947.

Omfang: 0,2 hyllemeter (en arkiveske og et fotoalbum)

Arkivbetegnelse: Songedal, Randi – RA/PA-858

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Axel (Heiberg) Stang (1904-1974)

Stang var født 21. februar 1904 i Kristiania og døde 11. oktober 1974 i Rømskog. Han meldte seg inn i NS i 1933. Stang ble av Terboven utnevnt til kommissarisk statsråd i Departementet for arbeidstjeneste og idrett 25. september 1940. Han satt i denne stillingen frem til 1. februar 1942 da har ble utnevnt til minister i samme departement i Quislings andre regjering. Stang gikk inn for nazifisering av norsk ungdom. Han var leder av NS Ungdomsfylking (NSUF) og fikk tittel ungdomsfører. Sommeren 1941 tjenestegjorde Stang som frontkjemper i en SS avdeling ved Salla-fronten under den finske fortsettelseskrigen.

Stang ble dømt til livsvarig tvangsarbeid i 1946. Saken ble anket til Høyesterett og her voterte et mindretall på tre dommere for dødsstraff. Han ble også idømt et erstatningskrav på 2 millioner kroner. Stang ble benådet og løslatt i 1956. Han flyttet da med familien til Rømskog.

Arkivet:

Arkivet inneholder inngående og utgående korrespondanse, kronologisk ordnet. Dessuten finnes manuskripter til foredrag, materiale vedrørende jente- og småhirdens lagførerskole, reiseruteforslag i forbindelse med Stangs befaring av Nordlands Arbeidsfylking, regnskapsmateriale og fotografier 1940-1945.

Omfang: 0,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Stang, Axel Heiberg – RA/PA-754

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Finn Thrana (1915-2006)

Thrana var født 8. mars 1915 i Søndre Land og døde 21. januar 2006 i Hole. Han var jurist og NS-politiker. Thrana meldte seg inn i NS i 1934 og ble leder for partiets studentgruppe ved Universitetet i Oslo i 1937. Han var partiets forhandler med Norges Bondelag høsten 1940, ble byråsjef i statsrådssekretariatet 1941 og regjeringssekretær samme sted fra 1942 med ansvar for regjeringens protokoller, kunngjøringer, embetsbeskikkelser, rikets segl m.m. Fra 1944 var Thrana fylkesfører for Oppland.

Under rettsoppgjøret etter krigen ble Thrana dømt til 15 års fengsel. Han ble benådet og løslatt i 1951. I 1955 startet Thrana egen advokatforretning i Oslo. Fra 1966 var han også høyesterettsadvokat.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse, sakarkiv, manuskripter, rettsdokumenter, notater, regnskap og avisklipp.  Serien med korrespondanse og sakarkiv inneholder dokumenter vedrørende Thranas virke som advokat, bobestyrer og testamentfullbyrder for Maria Quislings dødsbo. I arkivet finnes også originaldokumenter etter Vidkun og Maria Quisling 1911-1988.  Arkivet ble gitt som gave til Riksarkivet og avlevert den 30.07.2004.

Omfang: 0,8 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Thrana, Finn – RA/PA-1354

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Halldis Neegaard Østbye (1896-1983)

Østbye var født 23. mai 1896 i Storelvdal og døde 19. oktober 1983 i Asker. Hun var forfatter og aktiv i skiidretten og var pådriver for at kvinner fikk konkurrere. Østbye meldte seg inn i NS 29. august 1933. Hun ble propagandaleder i NS Kvinneorganisasjon i 1934 og leder for NS Presse- og propagandakontor i1935. Østbye var leder av Kvinnehirden fra 1935-1940 og redaktør i avisen Fritt Folk fra 1837-1939.

Østbye bidro til å gjøre NS antisemittisk. Hun tilhørte Quislings nærmeste krets frem til 1940, men ble fratatt alle verv i løpet av årene 1940-1942. Årsaken kan ha vært konflikten med Albert Viljam Hagelin som hun betraktet som korrupt og uheldig for partiet. Fra vinteren 1944 kom Østbye tilbake i en formell posisjon som leder av Antikommunistisk Institutt (AKI) under Kultur- og folkeopplysningsdepartementet.

Under rettsoppgjøret ble Halldis Neegaard Østbye dømt til 7 års tvangsarbeid i Oslo byrett den 22.12.1948. Før hun ble innkalt til soning hadde hun skiftet navn og reist utenlands med falsk pass. Hun vendte tilbake til Norge i 1952 og sonet landssvikdommen som nå var blitt halvert. Østbye ble benådet og løslatt 20. juni 1953. De siste årene var hun innlagt på Dikemark sykehus i Asker der hun døde 19. oktober 1983.

Arkivet:

Arkivet inneholder korrespondanse, manuskripter til artikler og foredrag, avisutklipp, fotografier m.m. Utgående korrespondanse er ordnet på mottaker. Inngående korrespondanse er delt inn i to undergrupper; før og etter innmeldelsen i NS. Fra tiden etter at Østbye ble medlem av partiet inneholder inngående korrespondanse blant annet også materiale om NS Presse og Propagandaavdeling, Anti Kommunistisk Institutt, samt en skjematisk oversikt over medlemmene i partiet. Serien med manus og artikler inneholder mye materiale som er produsert av andre enn Østbye, hovedsaklig over emner med tilknytning til antisemittisme, antikommunisme og nazisme. Serien om NS-historie inneholder avisklipp, fotografier, klisjeer samt et utkast til manus om partiets historie. Foredragsserien inneholder materiale skrevet av arkivskaper og andre. Her finnes stoff blant annet om rasehygiene 1915-1944.

Omfang: 0,7 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Østbye, Halldis Neegaard – RA/PA-755

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Bjørn Østring (1917-2012)

Østring ble født 23. september 1917 på Gjøvik og døde 27. november 2012 i Bærum. Han ble medlem av NS Ungdomsfylking (NSUF) i 1933 og meldte seg inn i «moderpartiet» 2. august 1935. Østring ble landsleder for NSUF under Axel Stang høsten 1940. I juli 1941 ble han leder for den første troppen i det første kompaniet til Den Norske Legion. Østring var bl.a. utenfor Leningrad i februar 1942. Etter endt tjeneste som frontkjemper ble han tildelt Jernkorset av 2. klasse, Østfrontmedaljen og Frontkjempermerket.

Da Østring kom tilbake til Norge var han stabsleder for Axel Stang i NSUF og sjef for Quislings vaktstyrke, Gjestene, på Gimle sammen med Førergarden. Han bisto ved avviklingen på Gimle etter 8. mai 1945.

Østring ble dømt til 7 års tvangsarbeid i Oslo byrett 12. oktober 1948. Han sonet 2 år og ble benådet og løslatt i 1949. Østring tok svennebrev og arbeidet som maler i resten av sitt yrkesaktive liv. Etter krigen bygget han også opp en stor samling med arkivmateriale for å dokumentere Nasjonal Samlings historie. Østring har i flere tiår etter krigen formidlet informasjon og kontakter mellom gamle partifeller og forfattere, forskere, mastergrads-studenter (hovedfagsstudenter) og arkivarer i Riksarkivet.

Arkivet:

Arkivet (samlingen) er relativt omfattende. Det består i hovedsak av originaldokumenter, kopier, fotografier, avisklipp og trykksaker. Arkivet er ordnet og listeført av Bjørn Østring og hans kone. Det inneholder dokumentasjon om partiet NS og fremtredende personer i partiet og blant de tyske okkupasjonsmyndighetene. Andre serier i arkivet omhandler norske frontkjempere og frontsøstre. En stor serie i arkivet er ordnet alfabetisk på personnavn, og en serie omhandler Østring selv. Arkivet inneholder også en omfattende boksamling vedrørende 2. verdenskrig 1933-2010.

Omfang: 39,0 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Østring, Bjørn – RA/PA 1267

Katalogopplysninger: Det finnes en arkivliste utarbeidet av arkivskaper, kontakt Arkivverket.

 

Herman (Johan Regnor) Harris Aall (1871-1957)

Aall var født i Nesseby i Finnmark 22. september 1871 og døde 27. desember 1957. Han var jurist, rettsfilosof, forfatter og NS-politiker. Aall hadde doktorgrad i både juridikum og i filosofi. Han ble medlem av NS i 1933. Våren 1939 var Aall invitert til Adolf Hitlers fødselsdag. Her ble han vervet som agent for tysk Abwehr med spionsentral i Malmö og ble utnevnt som leder av Undersøkelseskommisjonen av 1943. Kommisjonen var nedsatt av Vidkun Quislings nasjonale regjering for å granske Johan Nygaardsvolds regjering og Haakon VIIs opptreden ved angrepet på Norge i 1940.  Kommisjonens arbeid ble aldri fullført. Aall meldte seg ut av partiet NS i 1944. Han ble dømt til 15 års tvangsarbeid i 1947.

Arkivet:

Arkivet er ordnet i to deler. Det består av inn- og utgående korrespondanse, utkast til artikler og foredrag, notatbøker, fotografier og regnskap m.m. 1890-1956.

Omfang: 0,8 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Aall, Herman Harris – RA/PA-756

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

NS Fotosamling (1933-1945)

NS Fotosamling inneholder fotografiske positiver, negativer og glassplater. Materialet ble beslaglagt i 1945 i forbindelse med rettsoppgjøret etter krigen. Det omfatter perioden 1933-1945.

Arkivet:

NS Fotosamling er ordnet i to separate deler fordi det er kommet til Riksarkivet til forskjellig tid.

En serie inneholder fotografier som stammer fra Rikspolitiets beslag i 1945, avlevert til Riksarkivet i januar 1985 og registrert som serie F med underserier. Selv om materialet åpenbart stammer fra Rikspolitiets beslag er det noe uklart om det er beslaglagt på ett kontor eller om det består av flere ulike beslag. Ut ifra stempler på bildene virker det som om en vesentlig del av fotografiene stammer fra NS Ungdomsfylking (se også serie G), mens andre deler trolig stammer fra NS Kvinneorganisasjon og NS Hjelpeorganisasjon. Noe har tilhørt privatpersoner og deler er vanskelig å proveniensbestemme. Materialet består av over 4.300 positiver og et lite antall negativer. Alle fotografier er lagt i konvolutter med løpenummer 1-945, (dvs. et gjennomsnitt på 5 bilder i hver konvolutt).

Den andre serien har også vært gjenstand for Rikspolitiets beslag i 1945. Dette fotomaterialet ble avlevert til Riksarkivet i 1957 etter å ha vært oppbevart i lagerbygninger der Sogn studentby nå ligger. Serien er en del av NS Ungdomsfylkings billed- og filmkontors arkiv (fra august 1941 underlagt NS Ungdomsfylkings presse- og propagandaavdeling) og registrert som serie G med underserier. Det består av positiver, negativer og glassplater, tilsammen ca. 8-9.000 enkeltbilder. Av hensyn til best mulig oppbevaringsforhold er positiver, negativer og glassplater lagt hver for seg i separate esker. Publikum bør derfor være oppmerksom på at en serie kan befinne seg i tre forskjellige esker. Alle fotografier er lagt i konvolutter og påført løpenummer. Portrettarkivet i serie Gd og Ge er ikke detaljert opplistet i arkivkatalogen, men de identifiserte personenes navn står påført konvoluttene.

Brukere bør være oppmerksomme på at det finnes ytterligere fotografier fra NS partiorganer -særorganisasjoner og -personer blant de øvrige privatarkivene i Riksarkivet.

Omfang: Samlingen består av 2 serier med henholdsvis 4.300 og 8-9.000 enkeltbilder.

Arkivbetegnelse: RA/PA-781 NS Fotosamling

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NTBs krigsarkiv (1940-1945)

Arkivet består av en samling fotografier fra flere arkivskapere. De viktigste er Regjeringens Informasjonskontor i London, Pressekontoret i Stockholm og Norsk Telegrambyrå i Oslo. I tillegg er det bilder fra NTB London, NS-organer, allierte styresmakter, tyske myndigheter og forskjellige internasjonale fotografer og byråer.

Regjeringens informasjonskontor i London ble besluttet opprettet i statsråd 21.02.1941 og lagt under statsminister Nygaarsdvold. Kontoret, som ble ledet av Tor Gjesdal, skulle samle og bearbeide stoff om Norge og tilrettelegge stoff særlig for den britiske allmennhet. Kontoret hadde egen billed- og filmavdeling, og egen foredragsavdeling. Mot slutten av krigen gikk det under betegnelsen Statens informasjonskontor.

Pressekontoret i Stockholm ble opprettet i den norske legasjon i aprildagene 1940. Ambassadør Jens Schive var presseattaché og dermed leder av pressekontoret under hele krigen. Kontoret fikk i likhet med flere andre av legasjonens kontorer etter hvert en løsere tilknytning til legasjonen. Faglig kom det under Regjeringens informasjonskontor i London, men ble aldri helt uavhengig av legasjonen.

Norsk Telegrambyrå (NTB), norsk presses sentrale nyhets- og billedbyrå, ble grunnlagt i 1867. Under okkupasjonsårene var byrået delt i to; en tysk-kontrollert hovedredaksjon i Oslo og et ”fritt” NTB i London bestående av direktør Birger Knudsen og to medarbeidere. Knudsen fulgte med kongens og regjeringens følge ut av Norge våren 1940. NTB Oslo kom raskt under tysk kontroll og den nyinnsatte byrålederen meldte seg inn i Nasjonal Samling. Det nazifiserte Kultur- og folkeopplysningsdepartementet sikret seg aksjemajoriteten i NTB sommeren 1942.

Arkivet:

Det er ikke foretatt en detaljert opptelling av antall fotografier i arkivet. Anslagsvis dreier det seg om ca. 30.000 positiver og minimum 5.000 negativer. I tillegg kommer ca. 20.000 negativer i Leica-format (serie Uk). Etter ompakking og oppstilling i Riksarkivet utgjør samlingen 24,2 hyllemeter.

Arkivet består altså av positiver (papir og plastpapir) og negativer (glass, nitrat og acetat). Positivene er gjennomgående merket med bildetekst, datering og fotograf på baksiden av hvert enkelt fotografi. Bildene er lagt i mapper inndelt etter emne, som f.eks ”Norske polititropper”, ”Den Norske Legion” eller ”Frigjøringen av Finnmark”. Alle mappetekstene stammer fra krigstiden eller er gitt av NTB i ettertid, og de er oppført i arkivlisten med den samme betegnelsen.

Et stort antall av positivene stammer fra Informasjonskontoret i London. Disse er også lagt i tematiske omslag/konvolutter, men her er også positivkopier pålimt omslaget. På disse er det påført hvert enkelt fotografis løpenummer og norske myndigheters vurdering av om fotografiene kunne offentliggjøres (med påskriftene ”godkjent”, ”delvis godkjent”, ”nektet”). På de ikke-godkjente fotografiene er motiver/installasjoner som berettiget begrensningene merket med rød tusj.

I flere av positivmappene ligger det negativer i original eller kopi, men i hovedsak består seriene Ua – Uh av positiver.

Negativene i serie Ui og Uj ligger enkeltvis i konvolutter. Disse er i regelen merket med løpenummer, bildetekst og datering. Det er til dels store lakuner i negativrekkene, men mange av de manglende negativene kan gjenfinnes i positivseriene i original, negativkopi eller positivkopi. Negativ-stripsene i serie Uk ligger i plastark i ringpermer.

NTBs krigsarkiv er inndelt i flere ulike serier. Det er seriene Ue – Norge under okkupasjonen og Ui – Nasjonal Samling m.m. som har motiver med tilknytning til NS.

Omfang: Omkring 30.000 positiver og 25.000 negativer, 24,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: RA/PA-1209 NTBs krigsarkiv

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Reichskommissariat Bildarchiv (1940-1945)

Dette fotoarkivet er det tidligere Bildarchiv hos Reichskommissar für die besetzten norwegischen Gebiete (1940-1945).

Bildarchiv sorterte under Gruppe Bildpresse (tidligere Referat Bildpresse) som var et kontor under Abteilung Presse i Hauptabteilung Volksaufklärung und Propaganda i Reichskommissariat. Bildarchiv sorterte under Gruppenleiterin Gerda Nicolaus.
 

Arkivet:

Arkivet ble ordnet og rekonstruert i løpet av desember1967 til februar 1968. De fleste bildene var tømt ut i en stor kasse og seks mindre kasser eller skuffer. Tre av disse skuffene hadde engelsk påskrift: »German photographs taken outside Norway», «German photographs appertaining to Oslo» og «Miscellaneous photographs. Norway. Russia. Germany.» Innholdet i disse kassene stemte likevel ikke med den engelske påskriften.

Hovedmengden av bildene var tømt ut av sine mapper og lå løst eller delvis sammenbuntet i kassene mens de tomme mappene lå sammenbuntet samme sted. En del bilder lå i mapper, men som regel feilplassert, slik at praktisk talt alle bilder måtte plasseres på nytt.

Størsteparten av bildene stammer åpenbart fra Bildarchiv, men en del er også fra andre samlinger og er brakt sammen med Bildarchiv etter krigen av norske eller engelske dokument-innsamlere. Således lå blant forskjellige bilder en lapp med påskriften «OT-Bildarchiv», og det var også en hel del amatørfotografier av ukjent herkomst. Det er ikke gjort noe forsøk på å fjerne slike bilder.

En del av de bevarte skuffene hadde fremdeles sin originale påskrift i form av trykte etiketter, andre av disse lett gjenkjennelige etiketter lå løse blant bildene. De originale etikettene som ble funnet, var følgende: Wirtschaft, Der Reichskommissar, Deutschland, Länder (to skuffer), Krieg-Mittelmeer. [1]

[1] Utdrag av tekst hentet fra arkivar Helge Paulsens kataloginnledning i forbindelse med ordning av Reichskommissariat Bildarchiv i Lindøysund-magasinet på Hovedøya datert 19. mars 1968.

Reichskommissariat Bildarchiv inneholder 10 arkivesker med tilknytning til Nasjonal Samling.

Omfang: Omkring 30-40.000 enkeltbilder, positiver og negativer, 10 hyllemeter.

Arkivbetegnelse: RA/RAFA - 3309

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

Departementene i det okkuperte Norge 1940-1945 [1]

Den tyske okkupasjonen av Norge og Nasjonal Samlings overtakelse av landets statsforvaltning i 1940 medførte til dels store endringer i statsapparat og departementsstruktur.

Endringene hadde ofte preg av å være midlertidige og provisoriske, og stadig nye endringer fulgte i rask rekkefølge i løpet av de fem årene okkupasjonen varte. I den norske NS-staten under tysk okkupasjon og overhøyhet 1940-1945 støter man på i alt 15 departementer. Ved epokens innledning høsten 1940 var antallet 13, ved den avslutning våren 1945 var tallet redusert til 11. Departementer ble nedlagt og opprettet, delt og slått sammen, men omorganiseringene ble ikke alltid fullført eller fikk ofte ikke tid til å feste seg før kapitulasjonen var et faktum.

Dette bidro til å gjøre arkivsituasjonen flytende og uoversiktlig. Dessuten ble store deler av de arkivene som okkupasjonsmyndighetene etterlot seg, gjennomtrålet av politi og påtalemyndighetene i forbindelse med rettsoppgjøret etter frigjøringen. Dette skapte ytterligere uorden i arkivene. De arkivene politiet i denne forbindelse beslagla, ble i noen år oppbevart på Victoria Terrasse, men en del av det ble i 1953 overført til kjellerlokaler i Sognsveien 85 (Sogn studentby).[2] Som en uordnet samling har dette materialet ligget i Riksarkivet frem til 1990. Det omfattet blant annet til sammen 40 hyllemeter dokumenter etter de fleste NS-departementene samt Statspolitiet og er nå gradvis blitt ført tilbake til de respektive arkiver. Dette er således et tillegg til det arkivmaterialet som er beskrevet nedenfor.

Ved det tyske overfallet på Norge 9. april 1940 besto det norske statsapparatet av til departementer. Bare fire av disse, Kirke- og undervisningsdepartementet, Sosial-departementet, Finansdepartementet og Landbruksdepartementet, fortsatte å fungere uten store organisatoriske endringer gjennom alle okkupasjonsårene.

De største endringene fant sted da forhandlingsfasen mellom norske og tyske myndigheter ble definitivt avsluttet 25.9.1940. Da ble Administrasjonsrådet avviklet og de kommissariske, eller konstituerte, statsrådene innsatt som departementssjefer, samtidig som Reichskommissar Josef Terboven opphøyet Nasjonal Samling til det «statsbærende» og eneste lovlige parti i Norge. Fem nye departementer ble opprettet, i sin oppbygging sterkt preget av tyske forbilder; Innenriksdepartementet, Politidepartementet, Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, Departement for arbeidstjeneste og idrett og Sjøfartsdepartementet. Med unntak av Sjøfartsdepartementet, som ble nedlagt i juni 1944, kom alle disse nye departementene til å bestå til frigjøringen.

Politidepartementet ble til ved at Justis- og politidepartementet ble delt. Det oppsto dermed et Justisdepartement og et Politidepartementet, slik det faktisk også hadde vært en gang før, nemlig i årene 1814-1818. Når vi likevel velger å si at bare Politidepartementet av de to er å betrakte som et nytt departement i 1940, er det fordi dette ble noe mer og annet enn Justisdepartementets politiavdeling som det sprang ut av. Det rene Justisdepartementet etter 25.9. er i en helt annen grad preget av en saklig kontinuitet fra tiden før okkupasjonen.

To departementer var blitt nedlagt allerede før 25.9: Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Restene av disse departementene ble nå innlemmet som egne avdelinger i det nye Innenriksdepartementet. Utenriksdepartementet ble til Utenriksavdelingen, som i november 1944 ble flyttet ut av departementet og lagt direkte under Vidkun Quisling, i praksis som en del av Førerens og Ministerpresidentens kanselli. Forsvarsdepartementet ble omgjort til Sivilforvaltningen for hær og marine. Denne avdelingen ble i 1944 overført til Finansdepartementet. Med disse endringene i 1944 ble Innenriksdepartementet et «normalt» departement hva størrelse angikk, etter å ha vært det ubestridt største siden opprettelsen, med sine mellom 40 og 50 kontorer. Disse ble nå redusert til under 30.

1.4.1943 ble Forsyningsdepartementet og Handelsdepartementet slått sammen til et nytt Næringsdepartement, og 12.6.1944 ble også Sjøfartsdepartementet nedlagt og innlemmet i Næringsdepartementet. Næringsdepartementet overtok fra nå av rollen som kjempen blant departementene, med 8 avdelinger og nesten 40 kontorer.

1.2.1944 ble Arbeidsdepartementet reorganisert til et nytt Trafikkdepartement.

Departementssjefene var underlagt og direkte ansvarlige overfor Reichskommissar Josef Terboven gjennom hans tyske «Beratere». På den annen side hadde de ved embetstiltredelsen i september 1940 avlagt skriftlig troskapsløfte til Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling. Quisling selv var ikke formelt med i statsstyret før han 1.2.1942 ved den såkalte statsakten på Akershus ble innsatt som Ministerpresident av Terboven. Tre kommissariske statsråder var ikke medlemmer av Nasjonal Samling og hadde heller ikke avlagt troskapsløfte. Det var sjefene for Finansdepartementet, Forsyningsdepartementet og Handelsdepartementet. Disse gikk nå av.

Av de femten departementene som eksisterte for kortere eller lengre tid under okkupasjonen blir her bare de departementene som er spesifikke for NS-staten 1940-1945 omtalt. Det dreier seg om følgende 7 departementer:

Innenriksdepartementet 1940-1945, Politidepartementet 1940-1945, Kultur- og folkeopplysningsdepartementet 1940-1945, Departementet for arbeidstjeneste og idrett 1940-1945, Sjøfartsdepartementet 1940-1944, Næringsdepartementet 1943-1945 og Trafikkdepartementet 1944-1945.

Innenriksdepartementet (1940-1945)

Innenriksdepartementet (ID), ble opprettet under den tyske okkupasjonen ved forordning av 25. september 1940 og bortfalt ved frigjøringen. Det ble ledet av Albert Viljam Hagelin til november 1944, og hadde et meget omfattende saksområde. I store trekk ble departementet bygget opp etter mønster av det tyske «Reichsinnenministerium». Det besto til å begynne med av 9 avdelinger og 50 kontorer og var det mest sentrale departementet for NS-regimet, og fikk etter hvert overført avdelinger fra andre departementer. En rekke av de typiske nazifiseringstiltakene ble fremmet av Innenriksdepartementet.

Tre avdelinger var NS-nyskapninger (Sentralavdelingen, Den alminnelige avdeling og Gjenreisningsavdelingen, fra 1944 Bygningsavdelingen), mens de seks andre avdelingene kom fra allerede eksisterende departementer eller departementer under avvikling. Fra Justisdepartementet kom Oppgjørsavdelingen (tidligere Sentralkontoret for rekvisisjoner og krigsskader) og Kommunalavdelingen. Helseavdelingen bygde på Sosialdepartementets Medisinalavdeling, men fikk en ny kontorinndeling. Fra Landbruksdepartementet kom Veterinæravdelingen. To departementer var blitt nedlagt allerede før 25.9.: Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Restene av disse departementene ble nå innlemmet som egne avdelinger i det nye Innenriksdepartementet.

Departementet gjennomgikk en rekke endringer i løpet av de fem åra det eksisterte.
Statsrådsekretariatet lå opprinnelig under Innenriksdepartementet, men ble løsrevet fra departementet etter et år (23.10.1941).

I 1942 ble Trustkontrollen under Finansdepartementet omgjort til et eget Prisdirektorat som en avdeling i Innenriksdepartementet. Prisdirektoratet ble for øvrig i realiteten aldri innlemmet i departementet, men forble under Finansdepartementets budsjett hele tida.

Utenriksdepartementet ble til Utenriksavdelingen, som i november 1944 ble flyttet ut av departementet og lagt direkte under Vidkun Quisling - i praksis som en del av Førerens og Ministerpresidentens kanselli.

Forsvarsdepartementet ble ved Innenriksdepartementets opprettelse omgjort til Sivilforvaltningen for hær og marine. Denne avdelingen ble i 1944 overført til Finansdepartementet.

Med disse endringene i 1944 ble Innenriksdepartementet et «normalt» departement hva størrelse angikk, etter å ha vært det ubestridt største siden opprettelsen, med sine mellom 40 og 50 kontorer. Disse ble nå redusert til under 30. Ved slutten av krigen var antall avdelinger redusert fra ni avdelinger til seks, og antall ansatte var gått ned fra 300 - 400 ansatte til 250. Det første tallet avhenger av om man regner de ansatte i Prisdirektoratet inn i departementet eller ikke.

Innenriksdepartementet var et av de departementene som hadde flest medlemmer i partiet Nasjonal Samling blant tjenestemennene.

Som sjef for Innenriksdepartementet 1940-1944 ble Hagelin under rettsoppgjøret idømt dødsstraff og henrettet i 1946. Arnvid Vasbotten overtok som innenriksminister i 1944-1945. Vasbotten ble idømt 20 års tvangsarbeid i 1946.

Arkivet:

Den alt overveiende del av arkivene etter Innenriksdepartementet har fulgt med de avdelingene som gikk over til andre departementer ved fredsslutningen i 1945 og vil finnes i disses arkiv. Arkivet som er igjen etter selve Innenriksdepartementet er lite, bare på 26,2 hyllemeter. Mesteparten av det som nå utgjør Innenriksdepartementets arkiv stammer fra Sentralavdelingen, hvorav 3 meter er protokoller. Dette er journaler og kopibøker. Protokollene fra Forvaltningskontoret er best bevart. Her har vi en sammenhengende serie av kopibøker og journaler, mens vi bare har bevart bruddstykker av disse seriene for Sentralkontoret og Foringskontoret.

Sentralavdelingen sakarkiv er emneordnet og saker fra de forskjellige kontor ligger blandet sammen. Det dreier seg i hovedsak om departementets budsjett, organisasjon og personale. Det finnes en egen serie på 3,5 m med foreningssaker etter Foreningskontoret. Der finner vi svar på rundskriv om at alle foreninger skulle registreres. Meldingene som kom inn er ordnet topografisk etter fylke. Lensmannssaker etter Forvaltningskontoret utgjør den største bolken i sakarkivet på til sammen 8 hyllemeter.

Noe få brokker fra Kommunalavdelingen og Helseavdelingen er og bevart i Innenriksdepartementets arkiv. Det dreier seg om saker som direkte var relatert til NS-myndighetene og som ikke ble fulgt opp etter krigen. Fra Kommunalavdelingen finner vi saker vedrørende utnevnelse av NS-ordførere. Mens sakene i Helseavdelingen vesentlig stammer fra medisinaldirektør Tholeif Dahm Østrems arkiv.

Omfang: 28 hyllemeter

Arkivbetegnelse: RA/S-1327 Innenriksdepartementet

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Politidepartementet (1940-1945)

15.7.1940 gjorde Administrasjonsrådet Justisdepartementets Politikontor P om til en egen Politiavdeling med to kontorer. 25.9.1940 flyttet NS-myndighetene denne avdelingen ut av Justisdepartementet og laget et nytt departement: Politidepartementet. Samtidig ble det tilføyd et tredje kontor. I løpet av de fem åra departementet eksisterte, ble det stadig utbygd og reorganisert. 1. mars 1941 ble Luftvernkontoret og ansvaret for det sivile luftvern som hadde ligget under Justisdepartementet siden opprettelsen av Luftvernkontoret i 1937, overført til Politidepartementet. I samme måned ble det også bestemt at departementet skulle deles i to hovedavdelinger: Sikkerhetspolitiet (Sipo) og Ordenspolitiet (Opo). I løpet av 1941 ble departementet gjentatt ganger utvidet etter tysk mønster. Dette fortsatte etter at Quisling hadde dannet sin regjering 2.2.1942. Politiministeren, Jonas Lie, ble da utnevnt til general i politiet og også de andre ledende stillingene i departementet fikk militære titler.

Opprettelsen av et eget Politidepartement var et krav fra de tyske okkupasjonsmyndighetene. Departementet kom mer enn noe annet forvaltningsområde til å stå under direkte tysk innflytelse.

Under Politidepartementet sorterte alle saker vedrørende politidistriktene, politiets organisasjon og forvaltning. Høsten 1942 ble det derfor opprettet et eget Landpolitikontor. Samtidig ble det opprettet en tredje hovedavdeling i departement: Norsk Teknisk Nødhjelp. Denne avdelingen skulle først og fremst ha ansvar for å hindre sabotasjehandlinger rettet mot bedrifter o.l.

1.7.1943 ble det lagt en ny avdeling til lederen for sikkerhetspolitiet, nemlig Avdeling for statspoliti, grense- og fremmedkontroll (Statspolitavdelingen eller STAPO). Statspolitiet er omtalt for seg nedenfor. I løpet av 1943 fikk departementet enda flere nye kontor og økte samtidig bemanningen fra 125 til nesten 160 ansatte.

Fra 1941 og gjennom resten av okkupasjonstida hadde Ordensavdelingen og Sikkerhets-avdelingen hver sin økonomiforvaltning. Men også mot slutten av okkupasjonstida skjedde det en del endringer i disses forvaltningsavdelinger uten at det lar seg klart påvise i arkivene. Hvorvidt alle administrative endringer forble annet enn på papiret er derfor vanskelig å si. Men i 1944 var det formelt 4 avdelinger under Lederen av ordenspolitiet. Med unntak av Ordenspolitiets ekspedisjonskontor hadde de andre avdelingene fra to til seks kontorer under seg. Under lederen av sikkerhetspolitiet lå fire avdelinger hvorav Avdeling for Statspoliti, grense- og fremmedkontroll og Sikkerhetspolitiets forvaltningsavdeling hver hadde to kontorer under seg.

Politidepartementet hadde NS-folk i de fleste høyere stillinger. Alle avdelinger var likevel ikke dominert av NS.

Politidepartementet var ledet av Jonas Lie. Han døde som følge av sykdom og stress i mai-dagene 1945 etter å ha forskanset seg på Skallum gård i Bærum sammen med Henrik Rogstad og Sverre Riisnæs.

Arkivet:

Politidepartementets arkiv var blant det materialet som ble beslaglagt og saumfart av politi- og påtalemyndighet i forbindelse med rettsoppgjøret etter okkupasjonen. For deler av arkivet har det derfor vært nødvendig med en så omfattende nyordning at det er tale om en delvis rekonstruksjon. Arkivet faller i fire hoveddeler etter departementets fire opprinnelige underavdelinger: Ordenspolitiets Forvaltningsavdeling, Kommandoavdelingen (Kommandostaben), Sikkerhetspolitiets Forvaltningsavdeling og Kriminalavdelingen. Selve departementets arkiv utgjør mellom 50 og 60 hyllemeter. Da departementet stadig ble omorganisert, vil man også kunne finne igjen saker som omhandler samme emne i ulike serier.

Materiale etter Teknisk Nødhjelp vil man dels finne under Ordenspolitiets forvaltnings-avdeling, dels i arkivet etter Justisdepartementets Luftvernkontor.

Arkivsakene etter Ordenspolitiets beredskapsavdeling (serie I) er bare delvis ordnet. Stykkene 24-62 er bare grovordnet og registrert.

Politidepartementets arkiv er blitt avlevert i flere omganger. Hovedtyngden av selve departementets arkiv ble ordnet av daværende arkivleder i Justisdepartementet, Willy Thoresen, og avlevert i 1958. En del saker fra Politidepartementet, som ble vurdert som særlig verdifulle, ble skilt ut fra arkivet av universitetsbibliotekar Rolf Haffner på vegen av Institutt for norsk historisk forskning alt i 1951-1952. Disse sakene ble da formelt avlevert til Riksarkivet, men forble på instituttet og deretter overført til Universitetsbiblioteket. Sakene ble deretter overført til Riksarkivet i 1970-1971. Enkelte serier forble i Justisdepartementet og ble først avlevert i forbindelse med departementets store avlevering i åra 2000-2003.

Omfang: 75,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: RA/S-3978 Politidepartementet

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Kultur- og folkeopplysningsdepartementet (1940-1945)

Departementet ble opprettet ved Reichskommissar Terbovens forordning 25.9.1940 og besto til å begynne med av tre avdelinger og fire direktorater. Den alminnelige avdeling besto av Administrasjonskontoret og Økonomikontoret. Året etter fikk avdelingen et tredje kontor, Hotell- og reiselivskontoret, som i 1943 ble omdøpt til Turistkontoret. Kulturavdelingen besto av Kulturkontoret og Litteratur- og bibliotekkontoret. To av departementets direktorater, Statens teaterdirektorat og Statens filmdirektorat, ble i 1943 inkorporert i denne avdelingen. Propaganda-avdelingen hadde først fire kontorer, som i 1943 ble redusert til tre. Avdelingen skiftet i 1944 navn til Avdeling for folkeopplysning, samtidig som de tre kontorene ble hetende henholdsvis Kontoret for næringspolitisk opplysning, Kontoret for utstillinger og arrangementer og endelig Kontoret for kulturell opplysning. Pressedirektoratet besto også av fire kontorer, som i 1944 ble redusert til tre. Direktoratet for spesialorientering med to kontorer hadde overtatt funksjonene til Pressekontoret i det nedlagte Utenriksdepartementet og befattet seg ellers med propaganda, utstillinger med videre i utlandet, samt handelspolitiske spørsmål. Det ble overført til Førerens kanselli i desember 1942. Da Utenriksavdelingen i november 1944 ble flyttet ut av Innenriksdepartementet, ble Direktoratet for spesialorientering innlemmet i avdelingen.

Det nye departementet fikk fra 1.10.1940 overført en rekke sakgrupper fra Kirke- og undervisningsdepartementets kontor D for vitenskap, kunst, kringkasting m.v. Det gjaldt: 1) Norsk rikskringkasting, 2) saker om kunst og litteratur, dvs. loven om åndsverker, forfatter- og kunstnerorganisasjoner, statsstøtte samt legater og fond til kunstneriske formål, Nasjonalgalleriet, Statens Kunstakademi, kunstutstillinger, musikkonservatorier, teater og film, 3) alle museer unntatt de vitenskapelige, 4) fortidsminner og fredning, 5) bygdehistorie og folkeminne, 6) navnesaker. Kontoret for folkeopplysningsarbeid F ble også overført til Kulturdepartementet, men herav ble igjen skolebiblioteksakene tilbakeført til Kirke- og undervisningsdepartementet senere på året.

Mer enn 90% av de ansatte tjenestemennene i departementet var medlemmer av NS. Flere av tjenestemennene hadde samtidig lønnede stillinger i NS Riksledelse.

Kultur- og folkeopplysningsdepartementet hadde sitt klare forbilde i Reichskommissariats Hauptabteilung Volksaufklärung und Propaganda, og var et redskap for nazifiseringen av Norge. Det var også et departement som befant seg i kontinuerlig forvandling under hele okkupasjonen. Disse to kjensgjerningene har satt sitt preg på det etterlatte arkivet.

Gulbrand Lunde var sjef for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet fra 1940 til han døde i 1942. Departementsledelsen ble da overtatt av Rolf Jørgen Fuglesang. Fuglesang ble dømt til livsvarig tvangsarbeid i 1946.

Arkivet:

Av arkivet etter Kultur- og folkeopplysningsdepartementet er det kun bevart 47 hyllemeter. Det inneholder blant annet materiale etter Statens filmdirektorat og Statens teaterdirektorat.

Statens teaterdirektorats arkiv er ordnet alfabetisk innenfor hver årgang. Det inneholder en mengde enkeltsaker om sensur og bevillinger til teaterframsyninger og lignende forestillinger (revyer, kabareter, konserter m.v.). Her er også noe stoff om Den norske teaterskole, Statens filmdirektoratet, Nationaltheatret og andre teatre, samt Norsk skuespillerforbund. Arkivet gjenspeiler i særlig grad den detaljerte teatersensuren 1941-1945.  

Kulturkontorets sakarkiv har spor etter en alfabetisk ordning etter emne eller korrespondansepartner. Her finner vi bl.a. stoff om Kulturtinget og kunstnerforeninger, Nationaltheatret og andre teatersaker, ny rettskrivningsreform 1941, maleriloven 22.10.1942, Nasjonalgalleriet og Statens Kunstakademi, Norsk Film A/S og andre filmsaker, Norsk rikskringkasting, bygnings- og naturfredning, kunstnerlønner, stipendier samt fonds- og legatutdelinger til kunstnere og forfattere, og bidrag fra Pengelotteriet til vitenskapelige og kulturelle formål.

Den alminnelige avdeling inneholder bl.a. materiale om Kulturtinget og avlyttingstjenesten og London-nytt. I Pressedirektoratet finnes opplysninger om aviser, annonsekontroll og annen sensur m.v. Propaganda-avdelingen inneholder artikler, foredrag, avisutklipp og materiale vedrørende utstillinger. Arkivet inneholder også opplysninger om Statens bibliotektilsyn og Norsk Ættegranskingsinstitutt.

Omfang: 47 hyllemeter

Arkivbetegnelse: RA/S-1330 og RA/S-6129 Kultur- og folkeopplysningsdepartementet

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 1

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 2

 

Departementet for arbeidstjeneste og idrett (1940-1945)

Departementet ble opprettet ved Reichskommissar Josef Terbovens kunngjøring 25.9.1940 og ble organisert med tre avdelinger: Alminnelig avdeling, Idrettsavdelingen og Arbeidstjenestens sentralorganisasjon. Alminnelig avdeling hadde to kontorer. 1. kontor eller Sentralkontoret behandlet departementets fellessaker og var samtidig ministerens sekretariat. Til kontoret var det også knyttet en avdeling for ungdomsarbeid. 2. kontor eller Presse- og propagandakontoret (for arbeidstjenesten, idretten og ungdomsarbeidet) ble fra 1.7.1943 flyttet over til Arbeidstjenestens sentralorganisasjon, og det ble i stedet etablert et eget ungdomskontor i Den alminnelige avdeling.

Idrettsavdelingen i departementet besto kun av Idrettskontoret, og herunder sorterte de forskjellige idrettssakene, Norges Idrettsforbund (det nazifiserte) og A/S Det norske tippeselskap, opprettet 1941. Den tredje avdelingen, Arbeidstjenestens sentralorganisasjon, var ingen vanlig departementsavdeling. Den var langt den største organisatoriske enheten i departementet, hadde en militær oppbygging og besto igjen av seks avdelinger: Organisasjonsavdelingen, Personellavdelingen, Planavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Sanitetsavdelingen og Opplæringsavdelingen.

Sjefen for Arbeidstjenesten var general. I spissen for Idrettsavdelingen sto en idrettsråd, mens Den alminnelige avdeling ble ledet av en ekspedisjonssjef.

I januar 1942 var det 171 funksjonærer i Arbeidstjenestens sentralledelse, men bare 23 i de øvrige departementsavdelinger. Departementet var et redskap for gjennomføringen av den tvungne arbeidstjenesten, samt ensrettingen av idretten og indoktrineringen av ungdommen.

Mot slutten av krigen kom det forslag om å omdanne departementet til et såkalt Ungdomsdepartement.

Sjef for Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett var Axel Stang. Han hadde to stedfortredere, Egil Reichborn-Kjennerud med tittel Norges idrettsfører og Carl Frølich Hanssen sjef for Arbeidstjenesten. Stang ble idømt livsvarig tvangsarbeid i 1946. Reichborn

Kjennerud ble dømt til 10 års tvangsarbeid og Frølich Hanssen til 7 års fengselsstraff under rettsoppgjøret.

Arkivet:

Store deler av departementets arkiver ble ødelagt eller kom bort under og etter frigjøringen. Arkivene ble også redusert gjennom uttak til dokumentasjon for rettsoppgjøret. Kopibøkene fra Den alminnelige avdeling og fra Idrettsavdelingen er imidlertid bevart. Det bevarte saksarkivet fra disse avdelingene er i overveiende grad idrettssaker - det gjelder f.eks. beslaglegging og erstatningskrav, statsbidrag til idrettslag (alfabetisk serie), annen korrespondanse med idrettsforeninger, opplysninger om idrettsanlegg m.v.

Arkivene etter Norges Arbeidstjeneste omfatter stoff både fra departementet, fra de regionale arbeidsdistriktene, fra Den kvinnelige arbeidstjeneste og fra Avviklingsstyret for arbeidstjenesten (fram til ca. 1948). Det sistnevnte var underlagt Forsvarsdepartementet.

Omfang: 7 hyllemeter

Arkivbetegnelse: RA/S-1334 Departementet for arbeidstjeneste og idrett

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Norges Arbeidstjeneste (1940-1948)

Arbeidstjenestens sentralorganisasjon var en egen (og nokså frittstående) avdeling i Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett, som den ble opprettet samtidig med, nemlig høsten 1940. På flere måter var den en avløser for Den frivillige Arbeidstjeneste, som nå ble oppløst, idet at oppgavene foreløpig var omtrent de samme. Men det var også et par meget vesentlige forskjeller, nemlig at den nå ble underlagt en kommissarisk statsråd og at den ble obligatorisk for norsk ungdom, i første omgang for menn (ved forordninger 17.4. og 11.6.1941), senere også for kvinner (ved forordning 25.3.1943).

Sentralorganisasjonen ble ledet av en general og ble organisert etter militært mønster. Landet ble delt i 6 arbeidsdistrikt hver ledet av en brigadefører. Distriktsstabene, som holdt til i henholdsvis Oslo (AD 1), Drammen (AD 2), Kristiansand (AD 3), Bergen (AD 4), Trondheim (AD 5) og Tromsø og Bodø (AD 6). Arbeidsdistriktene ble så delt igjen i arbeidsfylkinger ledet av en fylkingsfører. Hver arbeidsfylking ble igjen delt inn i såkalte sveiter, som besto av tropper og lag og var forlagt i diverse leirer rundt om i landet.

Sentralstaben i Oslo var delt inn i seks avdelinger, nemlig:
- Organisasjonsavdelingen (for utskrivning m.v.)
- Personellavdelingen (personellsaker, lønn m.v.)
- Planavdelingen (arbeidsoppgaver, -planer og -utførelse)
- Forvaltningsavdelingen (hvis sjef samtidig var Generalintendant)
- Sanitetsavdelingen (hvis sjef samtidig var Sanitetssjef)
- Opplæringsavdelingen (for skoler og kurser i AT)

Arbeidstjenesten for kvinner (ATK) ble organisert på lignende måte, men i mindre målestokk og med enklere overbygning. I stedet for de ovenfor nevnte lokale staber ble det opprettet et fåtall fylkingsstaber med områder omtrent som distriktene og med sete i h.h.v. Oslo, Hamar, Skien, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Sentralorganisasjonen var følgelig også mindre og ble underlagt bare en såkalt stabsleder, mens øverste sjef så vel som enkelte avdelinger og fagmyndigheter var felles med Arbeidstjenesten ellers.

Under okkupasjonen ble Arbeidstjenesten (heretter AT) et statlig prosjekt av masseomfang der all norsk ungdom i fravær av ordinær verneplikt ble utskrevet til 4-8 ukers obligatorisk tjeneste. Selv om AT opprinnelig ble initiert av Administrasjonsrådet, kom det snart under Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Utskrivning av ungdom ble hjemlet i forordning om AT av oktober 1940 og i lov om AT i 1942 og 1943.

Utskrivningen somrene 1941-1943 førte til at om lag 30 000 ungdom tjenestegjorde i AT (dvs. ca. halvparten av de rulleførte årskull). I samme tidsrom rekrutterte Kvinnelig AT ca.
3 000 unge kvinner til onnearbeid og omsorgsinnsats. Fra 1944 gikk det ut parole fra Hjemmefronten om at tjeneste i AT var å anse som unasjonalt. En sabotasjeaksjon i mai 1944 førte til at deler av utskrivningsrullene ble ødelagt.

Carl Frølich Hanssen var sjef for Arbeidstjenesten. Han ble idømt 7 års frihetsstraff i 1949.

Avviklingen av Arbeidstjenesten (ATA) ble opprettet i følge kgl. res. 8.5.1945 og trådte i virksomhet noen uker etter. Den var underlagt Forsvarsdepartementet og sto lokalt og sentralt i nøye kontakt med de militære myndigheter, som overtok mye av både materiellet og etablissementene etter AT. Øverste organ var sentralstyret i Oslo, som foruten sekretariatet med juridisk konsulent besto av kontorer for henholdsvis eiendoms-, anleggs-, materiell- og regnskapssaker. Under dette var distriktskontorer, som igjen hadde mindre avdelingskontorer som hjelp. De lokale kontorene ble stort sett ferdige med sine oppgjør i 1946, slik at de kunne nedlegges, og 15.4.1947 kunne også de sentrale kontorene reduseres til bare ett kontor, som skulle ta seg av resterende saker. Dette ble offisielt nedlagt 30.6.1948.

Arkivet:

Arkivene til Arbeidstjenesten var tydeligvis nokså omfattende den tid de daglig var i bruk. Men under frigjøringen i 1945 og i årene like etter, ble de så sundplukket og redusert at det nå er bare små og ofte rent tilfeldige rester igjen. - Dette skyldes for en del at også disse arkivene - i likhet med andre fra okkupasjonen - temmelig fort ble ribbet for en hel del viktigere materiale, særlig ting som kunne ha betydning for det kommende rettsoppgjøret. I dagene før kapitulasjonen ble således Nasjonal Samlings sambandskontor i AT tømt for alt innhold, bl.a. et omfattende kartotek over alt tilhørende personell. Deler av dette kartoteket ble seinere funnet igjen hos sikkerhetsstaben og deponert i Norges hjemmefrontmuseum fram til 2007.

Likeledes ble deler av arkivet fra AT og Departementet beslaglagt, for det første av Kriminalpolitiet og Etterretningsavdelingen ved Forsvarets overkommando (FO 2), dernest også sivile institusjoner, bl.a. Norges Idrettsforbund, som overtok Idrettsavdelingens arkiv. Hvorvidt noe av dette ble levert tilbake eller eventuelt ennå eksisterer som utlån, har en ikke funnet svar på i det nåværende arkiv. For i dette er det ikke bare vedkommende materiale som mangler, men også kvitteringer og oversikter over det som ble utlevert. Det samme gjelder også de senere avleveringer til bl.a. Riksrevisjonen i 1946-47 og til fylkenes landbruksselskaper, som i 1948 overtok lokale planarkivene.

Den største avgang må imidlertid ha hatt sin årsak i kassasjoner og rene ødeleggelser. I Heyerdahlsgt. 1 i Oslo, der Departementet selv og det meste av ATs sentralorganisasjon holdt til, ble dler av arkivet brent like før frigjøringen. Da Riksadvokaten og Erstatningsdirektoratet flyttet inn i lokalen umiddelbart etter frigjøringen, ble således arkivmapper og andre papirer spredt til alle kanter og gikk for en stor del tapt.

Selve foranledningen til de store reduksjonene er imidlertid åpenlys: I de aller fleste tilfeller var det mangelen på plass. For det var ikke bare under ommøbleringen i 1945, men også i årene etter var dette et problem som for AT-arkivenes vedkommende stadig var tilstede, uansett hvor mye de ble flyttet på og redusert. Verst var kanskje forholdet utpå høsten 1946, da restarkivene fra de lokale avviklingskontorene kom inn til Oslo, samtidig som det midlertidige sentralarkivet i Storgt. 38 måtte flyttes ut. De eneste lokalene som kunne oppdrives i stedet - nærmere bestemt kjellerrommene i to delvis ledige brakker på Ekeberg - var nemlig alt for små, slik at antagelig størstedelen måtte tas hånd om på annen måte og trolig ble makulert. Men også i mai 1947, da brakkene ble tatt til boliger og arkivene derfor måtte flyttes til Smedstadleiren, ble det store problemer og tilsvarende kassasjoner. For også her ble lokalene for trange, både kjellerrommet som først ble brukt, og skuret som arkivkassene ble stablet inn i senere.

Arkivsakene ble liggende i Smedstadleiren helt til Riksarkivet i november 1958 kunne skaffe hylleplass i et av krutthusene på Hovedøya. [3]

Omfang: 49 hyllemeter

Arkivbetegnelse: RA/S-5014 Norges Arbeidstjeneste

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 
 

Sjøfartsdepartementet (1940-1944)

Sjøfartsdepartementet ble opprettet ved Reichskommissar Terbovens kunngjøring 25.9.1940. Dermed ble det skapt et eget departement for sjøfartssaker og havne-, fyr- og lossaker. Men i en kort periode hadde det også ansvaret for hotell- og reiselivssaker. Departementet ble organisert i seks kontorer og et direktorat - Skipsfartsdirektoratet.

Skipsfartsdirektoratet kom fra Forsyningsdepartementet, mens resten av Sjøfartsdepartementets arbeidsområder var blitt hentet fra Handels- og industridepartementet. Det gjaldt 1. og 2. refusjons- og arvekontor, Kontoret for navigasjons- og maskinistvesenet, Sjøfartskontoret, et nytt Kontor for havne-, fyr- og losvesen og et nytt Hotell- og reiselivskontor. Sistnevnte kontor ble allerede året etter overført til Kultur- og folkeopplysningsdepartementet.

Sjøfartsminister Kjell Stub Irgens ble avsatt 12.6.1944, og departementet ble nedlagt og innlemmet i Næringsdepartementet som en egen sjøfartsavdeling. Arkivene fulgte med dit. Irgens ble dømt til 15 års tvangsarbeid i 1946.

Arkivet:

Arkivet er oppbevart hos Riksarkivet, men foreløpig er det ikke publisert katalog over materialet. Frem til katalogen blir publisert, kan spørsmål om innholdet i arkivet stilles til Riksarkivet.

Omfang: Uklar mengde arkivmateriale på grunn av mangelfull ordning og katalogisering.

Arkivbetegnelse: RA/S-4457 Sjøfartsdepartementet

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Næringsdepartementet (1943-1945)

Næringsdepartementet ble opprettet 1.4.1943 ved at Handels- og industridepartementet og Forsyningsdepartementet ble slått sammen. 12.6.1944 ble også Sjøfartsdepartementet nedlagt og innlemmet i Næringsdepartementet. Departementet hadde da, i tillegg til Ministerens kontor, følgende åtte avdelinger: Sentralavdelingen, Handelsavdelingen, Industri- og håndverksavdelingen, Avdelingen for industriforsyning, Fiskeriavdelingen, Avdelingen for proviantering og rasjonering, Sjøfartsavdelingen og Planavdelingen. De aller fleste avdelinger, kontorer og saksområder var ikke nye, men overført fra de nedlagte departementene.

Eivind Blehr var næringsminister fra 1943-1944 (og forsynings- og handelsminister fra 1942-1943). Alf Larsen Whist overtok som næringsminister i 1944-1945. Blehr ble dømt til 20 års tvangsarbeid i 1946 og Whist til livsvarig tvangsarbeid 26. juni 1946.

Arkivet:

Korrespondanse. Nærmere opplysninger om sambandsmannen finnes i artikkelen "Sambandsmannen" av Bjørn Nistad (Norsk arkivforum nr. 12 s.63 ff).

Omfang: Uklar mengde arkivmateriale på grunn av mangelfull ordning og katalogisering.

Arkivbetegnelse: RA/S-2798 Næringsdepartementet, NS-Sambandsmann – Se også: RA/S-4998 Sjøfartsdirektoratet og RA/S-1260 Handels- og industridepartementet

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Trafikkdepartementet (1944-1945)

Arbeidsdepartementet endret navn til Trafikkdepartementet ved Ministerpresidentens vedtak 29. januar 1944. Departementet fikk samtidig ny avdelingsinndeling med tre avdelinger og et generaldirektorat, Generaldirektoratet for transport. De nye avdelingene var Avdeling for vei-, jernbane- og lufttrafikk, Avdeling for post, telegraf og kysttrafikk og Avdeling for vassdrags- og elektrisitetsvesen. Dertil kom flere nye kontorer og fagstyrer.

Arbeidsdepartementets navneskifte kom samtidig med at arbeidsminister Tormod Hustad fikk avskjed, og kan ha vært et forsøk på å skjule at Hustad måtte gå på grunn av interne motsetninger i regjeringen. Hans Skarphagen overtok som sjef for Trafikkdepartementet etter Hunstad. Skaphagen vær utpreget tyskvennlig. Han var medlem av både Norsk-Tysk Selskap og Germanske SS Norge. Skarphagen ble dømt til 20 års tvangsarbeid i 1946.

Arkivet: 

Arkivet etter de ulike arkivskapende enheter innen Trafikkdepartementet finnes ikke i form av selvstendige serier eller arkiver i Trafikkdepartementets arkiv. Arkivmateriale som er produsert her, finnes spredt i de enkelte kontorarkivene, som ser ut til å være lite berørt av de overordnede omorganiseringene som fant sted i 1944.

 

[1] Teksten til dette kapitelet er i sin helhet hentet fra «Håndbok for Riksarkivet», Oslo 1992, forfattet av tidligere førstearkivar i Riksarkivet Ole Kolsrud.

[2] Det samme gjaldt deler av de av de beslaglagte privatarkivene etter Nasjonal Samling.

[3] Nærmere om AT arkivet skjebne er beskrevet av Ole Kolsrud i artikkelen Riksarkivet og okkupasjonsarkivene.

Vidkun Quislings første regjering

Quislings kuppregjering eksisterte kun en kort periode fra 9. april 1940 – 15. april 1940 da Høyesterett mot Quislings ønske opprettet det såkalte Administrasjonsrådet. Det skjøv Quislings regjering ut på siden.

 

Regjeringen fikk denne sammensetningen:

  • Vidkun Quisling, regjeringssjef og utenriksminister
  • Birger Meidell, kirke- og undervisningsminister
  • Jonas Lie, justisminister (meddelte at han ikke ville ha stillingen)
  • Gulbrand Lunde, sosialminister
  • Albert Viljam Hagelin, handels- og forsyningsminister
  • Tormod Hustad, landbruksminister
  • Ragnar Skancke, arbeidsminister
  • Frederik Prytz, finansminister
  • Ragnvald Hvoslef, forsvarsminister

 

Josef Terbovens kommissariske (konstituerte) statsråder

De kommissariske statsrådene ble utnevnt 25. september 1940. Vidkun Quisling fikk rollen som regjeringens politiske sjef. Alle NS-statsråder gav sitt lojalitetsløfte til ham, men ikke alle disse statsrådene var NS-medlemmer. Tittelen ble avløst av tittelen «minister» 25. september 1941.

Fra Terbovens side var ordningen et kompromiss. Han hadde ønsket direkte tysk styre, og ville for all del ikke ha Quisling i en lederrolle.

Regjeringen fikk denne sammensetningen:

  • Vidkun Quisling, regjeringens politiske sjef
  • Erling Sandberg (ikke medlem av NS), Finansdepartementet
  • Sigurd Johannessen (ikke medlem av NS), Handels- og industridepartementet
  • Øystein Ravner (ikke medlem av NS), Forsyningsdepartementet
  • Albert Viljam Hagelin, Innenriksdepartementet
  • Gulbrand Lunde, Kultur- og folkeopplysningsdepartementet
  • Axel Stang, Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet
  • Ragnar Skancke, Kirke- og undervisningsdepartementet
  • Tormod Hustad, Arbeidsdepartementet
  • Birger Meidell, Sosialdepartementet
  • Jonas Lie, Politidepartementet
  • Sverre Riisnæs, Justisdepartementet
  • Kjeld Stub Irgens, Skipsfartsdepartementet
  • Thorstein Fretheim, Landbruksdepartementet
  • Johan Andreas Lippestad, Sosialdepartementet

 

Vidkun Quislings andre regjering

Vidkun Quislings andre regjering ble utnevnt etter StatsaktenAkershus festning i Oslo 1. februar 1942. Regjeringen var i stor grad en videreføring av Josef Terbovens kommissariske statsråder.

Regjeringen fikk denne sammensetningen:

  • Vidkun Quisling, ministerpresident (1942-1945)
  • Frederik Prytz, finansminister (1942-1945)
  • Per von Hirsch, finansminister (1945)
  • Albert Viljam Hagelin, innenriksminister (1942-1944)
  • Arnvid Vasbotten, innenriksminister (1944-1945)
  • Kjeld Stub Irgens, sjøfartsminister (1942-1944)  
  • Thorstein Fretheim, landbruksminister (1942-1945)
  • Trygve Dehli Laurantzon, landbruksminister (1945)
  • Tormod Hustad, arbeidsminister (1942-1944)
  • Hans Skarphagen, trafikkminister (arbeidsminister) (1944-1945)
  • Ragnar Skancke, kirke- og undervisningsminister (1942-1945)
  • Sverre Riisnæs, justisminister (1942-1945)
  • Jonas Lie, politiminister (1942-1945)
  • Gulbrand Lunde, kultur- og folkeopplysningsminister (1942)
  • Rolf Jørgen Fuglesang, kultur- og folkeopplysningsminister (1942-1945)
  • Johan Andreas Lippestad, arbeids- og sosialminister (1942-1945)
  • Axel Stang, arbeidstjeneste- og idrettsminister (1942-1945)
  • Eivind Blehr, forsyningsminister og handelsminister (1942-1943), næringsminister (1943-1944)
  • Alf Larsen Whist, næringsminister (1944-1945)

Finn Støren var Quislings uformelle utenriksminister 1940-1945. Som ekspedisjonssjef i Direktoratet for spesialorientering hadde han hånd om utenrikssaker av rent politisk art.                                                                                                                                                                     

Førerens og ministerpresidentens kanselli (1942-1945)

Førerens og ministerpresidentens kanselli fungerte både som sekretariat for NS-regjeringen og som partiorgan. Kanselliet kom i virksomhet fra 1.2.1942 og opphørte ved frigjøringen 8.5.1945.

Ifølge statskalenderen 1944-1945 var det inndelt i fire kontorer: Sentralkontoret, Økonomikontoret, Riksforvaltningskontoret og Regjeringssekretariatet (Statsrådsekretariatet). I tillegg kom Direktoratet for spesialorientering, som i 1942 ble overført til Kanselliet fra Kultur- og folkeopplysningsdepartementet. Fra 14.11.1944 ble Innenriksdepartementets Utenriksavdeling overført til Kanselliet og slått sammen med Direktoratet for spesialorientering.

Førerens og Ministerpresidentens kanselli utgjorde Quislings kontor på Slottet og var ledet av en kansellisjef med ekspedisjonssjefs rang og lønn, 3-4 byråsjefer og tilhørende sekretærer og assistenter, til sammen 8-12 personer. Kansellisjef var Ørnulf Lundesgaard, NS fylkesfører i Hedmark/Oppland.

Kanselliet behandlet alle innkomne henvendelser til Qusling både som parti- og statssjef. De fleste gikk etter påtegning videre til rette instans i NS eller forvaltningen, ofte med uttrykk for Quslings mening om saken. En særlig rolle spilte benådnings- og løslatelsessøknadene, som kom i stort antall fra folk over hele landet etter hvert som stadig flere fikk sine pårørende fengslet - som regel av tyskerne.

Arkivet: 

Ved krigens slutt, første uka av mai 1945, skal det ha blitt forsøkt å brenne Kanselliets arkiv i slottets sentralfyr. Det er uklart hvor mye som da ble brent, men mange viktige dokumenter skal ha unngått å bli brent idet de ble oppbevart i Quslings bolig Gimle på Bygdøy. Rekkene med både kopibøker og journaler er mangelfulle og det er mulig at dette skyldes at en del ble brent like før krigens slutt.

Ved rettsoppgjøret etter krigen ble en god del arkivmateriale fra ulike arkiv nyttet som bevismateriale i enkeltsaker og senere ikke blitt tilbakeført. Dette gjelder også materiale fra Kanselliets arkiv. Det vil for eksempel kunne finnes dokumenter fra Kanselliets arkiv i saken mot Utenriksavdelingens leder Finn Sofus Støren i Riksarkivets Landssvikarkiv.

Omfang: 9,5 hyllemeter, der av utgjør Utenriksavdelingen 2,7 hyllemeter

Arkivbetegnelse: RA/S-1006 Førerens og ministerpresidentens kanselli

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

Landssvikarkivet består av materiale skapt ved over femti politikamre i forbindelse med rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Materialet ble på 1950-tallet sendt til Oslo politikammer for å nyttes i Landssvikutvalgets vurdering av oppgjøret. Senere er materialet ikke blitt returnert, men holdt samlet og i 1971 avlevert til Riksarkivet. Her betegnes det som Landssvikarkivet selv om det rent arkivfaglig sett er å regne som en ”samling” mer enn et arkiv.

Det meste av arkivet består av saksmapper opprettet på personer og firmaer som ble omfattet av rettsoppgjøret, til sammen omkring 90 000 saker. Her finnes imidlertid også en del registre og protokoller. Spesielt ved Oslo politikammers landssvikavdeling ble det også skapt en del underlagsmateriale som ikke ble nyttet i enkeltsaker. Dette materiale inngår nå i arkivet, men er foreløpig til dels uordnet og ikke registrert og dermed vanskelig tilgjengelig for bruk.

Arkivets saksmapper har fram til 2014 vært strengt klausulert av hensyn til personvern. Materialet har i den perioden bare vært tilgjengelig etter søknad og vurdering av Riksarkivets personale. I 2014 vedtok Riksarkivaren at saksmappene i Landssvikarkivet, med visse unntak, skulle gjøres tilgjengelig for fri bruk fra 2015. I den forbindelse ble det utarbeidet katalog for arkivet. Det er her valgt å anse materiale skapt ved hvert av de 52 politikamrene som egne arkivdeler. Det er mulig at disse senere vil bli supplert med ytterligere arkivdeler, bl.a. for materiale etter de enkelte midlertidige soningsstedene som ble opprettet i forbindelse med rettsoppgjøret, materiale som foreløpig ikke er ordnet og registrert.

Arkivmaterialet fra de ulike politikamrene var opprinnelig organisert etter høyst ulike seriesystem og med ulike fremfinningssystem i form av ulike registre og protokoller. De opprinnelige seriesystemene er beholdt mens det ved hjelp av elektronisk registrering nå er mulig å søke etter saker på tvers av politikammer og arkivserie. For å gi et inntrykk av de opprinnelige fremfinningsmulighetene er imidlertid utdrag fra et internt notat fra 1984 lagt inn som arkivomtale for de enkelte politikamre.

Arkivverkets katalogdatabase inneholder bl.a. opplysninger om navn og fødselsdato om personer det finnes saksmappe på i arkivet. Selv om arkivet fra 2015 er fritt tilgjengelig for bruk, er det likevel ikke aktuelt å legge ut på internett personopplysninger med navn og fødselsdato. Derfor er disse opplysningene fjernet og bare saksnumrene er lagt ut i den katalogversjonen som er tilgjengelig på www.arkivportalen.no. Brukere som kjenner aktuelle saksnumre, kan dermed selv bestille saker til bruk på Riksarkivets lesesal fra arkivportalen.no.

Selv om Landssvikarkivet i prinsippet er fritt tilgjengelig for bruk, er det unntak for særlig sensitive personopplysninger. Dette gjelder bl.a. opplysninger om spesielle helseforhold, om kvinner involvert i ”tyskertrafikk”, foruten opplysninger om barnevern og adopsjon som ifølge lov og forskrift er unntatt offentlighet i 100 år. Dette innebærer at Arkivverkets personale må se gjennom alle saksmapper før de kan leveres ut til bruk på vår lesesal. Interesserte brukere må derfor kreve innsyn og avvente svar fra Riksarkivet før de kan møte fram og få tilgang til aktuelle saker. I noen saker er det også rettspsykiatriske erklæringer eller opplysninger om øvrige alvorlige straffbare forhold, hvor en finner å måtte forlenge taushetsplikten til 80 år.

Omfang: 1.263 hyllemeter

Arkivbetegnelse: RA/S-3138 Landssvikarkivet

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 

Det er viktig å merke seg at det er en betydelig del med uordnet materiale som vedlegg til Landssvikarkivet. Arkivverket håper vi får anledning tl å gjøre også disse delene tilgjengelige i fremtiden.

 

Brev fra norsk soldat ved østfronten (1942)

Arkivet inneholder brev skrevet av soldat NN (1914-1981) ved østfronten, til hans familie i Norge, i perioden januar til mai 1942. Avskrifter laget av arkiveier.

Omfang: 14 brev, 0,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Brev fra norsk soldat ved østfronten – RA/DA-0053

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Rolf Ingebrigtsen (1925-1993) / Alfa bibliotek

Rolf Ingebrigtsen var utdannet ingeniør, og han var disponent i firmaet Byggforvaltning. Han var gårdeier i Oslo og formann i Oslo og omegn huseierforening fra 1986-1990. I 1989 var han med å stifte Norges Huseierforbund hvor han var visepresident.

Ingebrigtsen var svært opptatt av 2. verdenskrig, og han samlet mye dokumentasjon om krigen. Han fikk etter hvert en betydelig samling dokumenter om tiden før, under og etter 2. verdenskrig. Denne samlingen fikk navnet Alfa bibliotek.

Arkivet:

Alfa bibliotek er en samling dokumenter. Samlingen består av to sentrale deler. Den ene delen besår av deler av Sverre Hartmanns arkiv, og den andre delen er koper fra engelske og tyske arkiver. Ingebrigtsen ervervet deler av Sverre Hartmanns omfattende arkiv/samling. Hartmann var jurist, forfatter og statsstipendiat i historie. Hartmann var også politifullmektig og etterforsker under rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Han forsket i tyske arkiver og hadde flere opphold ved krigsforbryterdomstolen i Nürnberg, et oppdrag han fikk av Undersøkelses-kommisjonen av 1945.

De viktigste seriene i samlingen (arkivet) er: Ingebrigtsens korrespondanse m.m. 1939-1992, Alfa bibliotek, emneordnet arkiv 1910-1992, Kopier av dokumenter fra engelske arkiver: Public Record Office (PRO) 1930-1940, Kopier av dokumenter fra tyske arkiver: Bundesarchiv Koblenz, Bundesarchiv-Militärarchiv Freiburg og andre tyske arkivinstitusjoner 1929-1990, Hartmanns artikkelarbeider, Hartmanns dokumenter: fra Nürnbergdomstolen, rettssaken mot Hagelin m.m. samt foto, film, lydopptak, mikrofilm og avisklipp (1910) 1930-1992.

Omfang: 32 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Rolf Ingebrigtsen / Alfa bibliotek – RA/PA-1308

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 

 

Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (1974-2002)

Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO) ble stiftet i 1974, som en sammenslutning av de to tidligere organisasjonene Institutt for Samtidshistorie og Forbundet for Sosial Oppreisning (mer om disse to seinere). INO skulle samle historisk materiale samt støtte opp om forskning og publisering av litteratur om 2. verdenskrig og perioden før og etter denne, i håp om å få endret samfunnets syn på NS-medlemmene og deres motiver. Det ble utgitt flere bøker og skrifter om norsk okkupasjonshistorie og om erfaringer fra tidligere frontkjempere, i tillegg til avisen Folk og Land.

INO var en medlemsorganisasjon og medlemmene var hovedsakelig tidligere NS-medlemmer. Organisasjonen videreførte også arbeidet fra Forbundet for Sosial Oppreisning med å rehabilitere de tidligere NS-medlemmene. Etter hvert ble medlemmene eldre og det ble vanskeligere å rekruttere tillitsmenn og medarbeidere. INO ble oppløst i 2002, men Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, stiftet i 1991, overtok en del materiale og videreførte noe av oppgavene fra INO.

I forbindelse med og etter det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig jobbet både enkeltpersoner og grupper med å ivareta de tidligere NS-medlemmenes interesser. Disse samlet seg etter hvert i to organisasjoner, Sambandet for Sosial Oppreisning, som ble stiftet i april 1949, og Samhold for fred og rettferd. Allerede i oktober 1949 sluttet disse to seg sammen til en organisasjon, Forbundet for Sosial Oppreisning. Forbundets hovedoppgave var å arbeide for at de landssvikdømte gjenvant sin rettslige, sosiale og økonomiske posisjon i det norske samfunnet, og for å oppnå dette, skulle det i særlig grad drives informasjon om alt som hadde tilknytning til rettsoppgjøret og gjøre Forbundets oppfatning kjent overfor myndighetene. I tillegg til disse organisasjonene, ble det i 1952 stiftet en egen bondeorganisasjon, Norsk Jord, som fungerte til omkring 1970.

I januar 1969 ble Institutt for Samtidshistorie (IfS) opprettet. Institutt for Samtidshistorie skulle drive forskning og publisering av samtidshistorie, med hovedvekt på norsk historie fra perioden omkring andre verdenskrig. De to organisasjonene Forbundet for Sosial Oppreisning og Institutt for Samtidshistorie ble så sammenslått til organisasjonen Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie i 1974.

Det var etablert flere selskaper i tilknytning til Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie og dens forløpere. Det ble blant annet utgitt avis. Den stensilerte avisen Skolenytt kom for første gang ut i oktober 1947 i Kristiansund. Den beskjeftiget seg særlig med kritikk av rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Fra juni 1940 ble avisen trykt, og den endret da navn til 8. Mai. Avisen ble støttet økonomisk av tidligere NS-medlemmer. I 1952 ble avisen flyttet til Oslo. Den fikk ny redaksjon og kom nå ut med navnet Folk og Land. Folk og Land hadde nær tilknytning til Forbundet for Sosial oppreisning og seinere Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie, med disse to som aksjeeiere i aksjeselskapet Folk og Land. På 1950-tallet ble det drevet trykkeri, Sambandstrykkeriet, og på 1980-tallet forlag, AS Historisk Forlag, og eiendomsselskap, Historie-Hus AS.

Arkivet:

Arkivet etter Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO) var ordnet av arkivskaper ved avlevering til Riksarkivet. Riksarkivet har stort sett beholdt den inndelingen i serier og emner som var foretatt fra INOs side, men det er foretatt en del endringer innenfor enkelte serier.

I tillegg til dokumenter fra styrende organer, består arkivet grovt sett av tre deler: INOs korrespondanse- og sakarkiv, INOs dokumentarkiv og arkivmateriale etter tidligere organisasjoner som jobbet for å ivareta NS-medlemmers interesser.

Serie A består av materiale fra INOs styrende organer, som møteprotokoller, en del årsmøtedokumenter, vedtekter osv. De første møteprotokollene var overtatt fra forgjengerne Forbundet for Sosial Oppreisning og Institutt for Samtidshistorie, og ble brukt videre i INO.

Serie D består av INOs korrespondanse- og sakarkiv, også kalt INOs kontorarkiv. Dette inneholder alfabetisk ordnet korrespondanse og en del materiale som er ordnet etter emne. I tillegg er det en eske med materiale ordnet på person, bl.a. en del korrespondanse med de aktuelle personene.

Serie F består av INOs såkalte dokumentarkiv og inneholder dokumenter som INO har samlet om forskjellige aktuelle emner, heriblant også en god del eldre dokumenter. Av innsamlet materiale med fremmed proveniens kan eksempelvis nevnes redaktør Johannes Knudsens protokoll vedrørende Norges Kulturting og Statens Kulturråd, og medlemskort i Nasjonal Samlings kamporganisasjon for Ragnar Schancke og Johan Andreas Lippestad.

Dokumentarkivet var fra INOs side inndelt etter hovedemner, som for eksempel Vidkun Quisling, Nasjonal Samling og Okkupasjonshistorien, som igjen besto av arkivmapper med nærmere spesifiserte tekster (underemner). Disse arkivmappene var nummerert fortløpende og pakket etter denne nummerrekkefølgen, uavhengig av tilhørighet til hovedemne. Under Riksarkivets ordning av arkivet har dokumentarkivets hovedemner stort sett blitt til egne underserier, med unntak av noen mindre hovedemner som er slått sammen i underserien "Forskjellige emner". Arkivmaterialet som tilhører samme hovedemne ligger dermed nå samlet i samme underserie og ikke etter INOs nummerrekkefølge. Nummer i henhold til denne nummerrekkefølge framgår imidlertid av teksten på mappene.

Den største av dokumentarkivets underserier, serie Fb, består av materiale ordnet på person (personmapper). Dette er materiale som INO har samlet om en mengde forskjellige personer, særlig tidligere NS-medlemmer, men også enkelte personer fra motstandsbevegelsen, forskere og andre. En rekke av "personmappene" innholder materiale med tilknytning til landssviksaker. Liknende "personmapper" finnes også i serie D og serie H.

INOs arkiv inneholder også arkivmateriale fra tidligere organisasjoner som jobbet for å ivareta NS-medlemmers interesser, og i tillegg flere selskaper som hadde nær tilknytning til INO og de tidligere organisasjonene. Serie G består av materiale fra Institutt for Samtidshistorie, serie H består av materiale fra Forbundet for Sosial Oppreisning, serie I består av materiale fra avisen Folk og Land og forgjengerne Norsk Skoleblad og 8. Mai, og serie J består av materiale fra bondeorganisasjonen Norsk Jord og andre selskaper.
Serie K inneholder materiale vedr. dokumentasjonsprosjektet Norge under okkupasjonen, deriblant 45 videokassetter med intervjuer fra Norgesdokumentasjon.

I tillegg kommer serie R som inneholder regnskapsprotokoller og serie V som blant annet inneholder en CD med digitaliserte foto. Arkivet omfatter tidsrommet 1889-2004.

Omfang: 9 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie – RA/PA-1193

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie (SNO)

Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie ble etablert i 1991. Den overtok en del materiale og videreførte noen av oppgavene fra Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO) som ble oppløst i 2002.

Arkivet:

Arkivmaterialet består i hovedsak av kopier av dokumenter og avisklipp som belyser forhold under okkupasjonstiden samt årganger av avisene 8. Mai og Folk og Land.

Omfang: 9,0 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie – RA/PA-1875

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Diverse NS kartotek (1940-1945)

Materialet består av to kartotek. Begge kartotekene ble trolig beslaglagt av Oslo politikammer, Landssvikavdelingen i 1945. Det ene kartoteket som er over frimurere og en del av NS yrkeskartotek ble gjenfunnet i arkivet etter Den Norske Store Landsloge – Granskningskomiteen, Riksarkivets privatarkiv 623. Granskningskomiteen hadde til oppgave å vurdere medlemmenes nasjonale holdning under okkupasjonsårene 1940-1945.

Arkivet:

Arkivet består av to esker med kartotekkort. Det ene kartoteket er over musikere, kunstnere og skuespillere (både NS-medlemmer og andre). Det andre kartoteket er over frimurere som var medlemmer av NS. Kartoteket er en del av NS yrkeskartotek

Omgang: 0,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Diverse NS-kartotek – RA/PA-1977

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Oversiktsmateriale over NS organisasjonen (1933-1945)

Dokumentene ble samlet inn og beslaglagt av Oslo politikammers Landssvikavdeling i forbindelse med rettsoppgjøret etter krigen. Materialet har hørt hjemme i en rekke av Nasjonal Samlings partiorganer, særorganisasjoner m.m.

Arkivet:

Arkivet inneholder opplysninger om forskjellige Hirdavdelinger, Den Norske Legion, NS Kvinneorganisasjon, NS Ungdomsfylking, NS Hjelpeorganisasjon, NS Kamporganisasjon, NS Ombudsmann for næringslivet, NS Faggruppeorganisasjon, NS Bondegrupper, NS

Sjømannsorganisasjon, NS Studentforbund, Norske nasjonalsosialister i Tyskland, Teknisk nødhjelp, Norsk-Tysk Selskap, Sol i Arbeid, Germanske SS Norge, ulike militære formasjoner, fylkesorganisasjoner m.fl. samt diverse statistikk, propagandameddelelser, instrukser, rundskriv økonomiske oversikter m.m. 1933-1945

Omfang: 2,1 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Oversiktsmateriale over Nasjonal Samlings organisasjon – RA/PA-782

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Avisklipp fra Rettsoppgjøret (1945-1946)

Avisklippene ble i sin tid samlet inn av Landssvikavdelingen ved Oslo Politikammer i forbindelse med det pågående rettsoppgjøret. I forbindelse med ordningsarbeidet har vi valgt å registrere materialet som et privatarkiv (utfra avisenes opprinnelige proveniens).

Arkivet:

Avisklippene omhandler landssviksakene mot Vidkun Quisling, hans ministre og enkelte andre fremtredende medlemmer av partiet Nasjonal Samling. Klippene er fra: Verdens Gang, Vårt Land, Friheten, Morgenposten, Arbeiderbladet, Morgenbladet, Dagbladet og Aftenposten 1945-1946.

Omfang: 0,3 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Avisklipp fra Rettsoppgjøret – RA/PA-1978

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS trykksakssamling (1931-1945)

Materialet ble beslaglagt av Landssvikavdelingen ved Oslo politikammer i 1945. Beslagene fant i hovedsak sted hos NS Riksledelse i Rådhusgaten 17 i Oslo. Deler av denne samlingen ble avlevert til Riksarkivet i 1958, jfr. Ra.jnr. 1479/1958 og andre deler fra Universitets-biblioteket i Oslo (i dag Nasjonalbiblioteket) i oktober 1970 og i mars 1971.

Arkivet:

Arkivet består av norske og utenlandske (i hovedsak tyske) tidsskrift og andre trykksaker samt aviser/avisklipp 1931-1945

Omfang: 1,5 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Trykksaksamling – RA/PA-1976

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Beslaglagt, uordnet NS-materiale med blandet proveniens

Materialet består av korrespondanse, rapporter, notater, regnskap, trykt materiale og avisklipp m.m. Det beslaglagt og samlet sammen av politiets Landssvikavdeling ved Oslo politikammer, men ble ikke benyttet som rettsdokumenter.

Arkivet:

Samlingen er ikke ordnet og inneholder dokumenter fra en rekke forskjellige arkivskapere, i hovedsak med tilknytning til partiet Nasjonal Samling, men også innslag av dokumenter tilhørende forskjellige departementer under det okkuperte Norge og fra Oslo politikammer m.m. Dokumentene omfatter i hovedsak tidsrommet 1940-1946.

Omfang: 1,2 hyllemeter

Arkivbetegnelse: Beslaglagt, uordnet NS-materiale med blandet proveniens – RA/PA-1987

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

NS Personarkivsamling

Dette er en samling svært tilfeldige og fragmenterte dokumenter etter en rekke personer med tilknytning til partiet NS. Materialet er alfabetisk ordnet på personnavn i to serier. Samlingen inneholder også en alfabetisk serie organisert av politiets Landssvikavdeling. Den inneholder opplysninger om personer, bedrifter og organisasjoner. Det finnes også en del fotografier. I samlingen finnes dokumenter etter personer som:

Per Bradley, Ralph Fossum, Thorvald Fretheim, Gunnar Furuseth, Finn G. Halvorsen, Olaf N. Hansen, Wilhelm Hay, Adolf Hoel, Rolf Holm, Willy Klevenberg, Frithjof Krag, John Røinaas-Jacobsen, Ragnar Skancke, Kjeld Stub Irgens, Finn Støren, Sverre Tiedemand-Ruud,Alf L. Whist, Trygve Woxen-Johannesen m.fl.

De fleste av disse dokumentene må sies å ha svært begrenset kildeverdi 1914-1946.

Omfang: 3,8 hyllemeter

Arkivbetegnelse: NS Personarkiver (Samling) – RA/PA-757

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Beslaglagte næringslivsarkiver

Det finnes også en samling med beslaglagte næringslivsarkiver som ikke er tatt med i denne oversikten.

 

Landssvikmateriale i statsarkivene

Den såkalte «Gundersen-komitéen» sørget for at alle landets politikamre, i alt 54 den gangen, sendte inn sine landssvikarkiver til Oslo politikammer på Victoria Terrasse. Dette skjedde på slutten av året i 1957 og i begynnelsen av årsskiftet i 1958. Men også i statsarkivene finnes fortsatt omfattende arkivmateriale om emnet.

Landssvikmateriale fra underrettene finnes ved alle statsarkivene i arkiver fra sorenskriver og byfogd/byrett. Her er som hovedregel egne serier med sakslister og domsbøker, i hvert fall for de tidligste sakene fra 1945. Fra et senere tidspunkt inngår landssviksakene i de ordinære seriene med straffesaker. Tidspunktet kan variere fra arkiv til arkiv. Noen steder fortsatte man med særskilte serier for landssviksaker helt til 1952 eller senere, mens andre steder må disse sakene letes frem mellom andre straffesaker.

Arkiver fra statsadvokatembetene finnes ved alle statsarkivene, bortsett fra Hamar og Kristiansand. Alle statsarkivene oppbevarer arkiver fra regionale og lokale politimyndigheter, dvs. politikamre med underliggende politistasjoner og lensmannskontorer.

Det spredte materialet som er blitt liggende igjen i politi- og lensmannsarkivene, er gjerne gjenparter av for eksempel rapporter og avhør, lister over medlemmer i NS og arrestasjoner, beslag og registrering av formuer. Men her kan også finnes interessante originaldokumenter, for eksempel brev med tips og opplysninger om lokale personers holdninger og handlinger i okkupasjonstiden. Noen lensmannsarkiver inneholder dessuten beslaglagte deler av lokale NS-arkiver – både møtebøker, medlemsbøker og korrespondanse.

I politiarkivene kan også finnes arkivmateriale fra interneringsleirene for landssvikfanger – fangeprotokoller og fangeregistre, vaktjournaler, brevjournaler, journalsaker og andre saksdokumenter. I arkivene fra kretsfengsler og hjelpefengsler finner man gjerne de landssvikinternerte og landssvikfangene innført i protokollene blant de ordinære varetekts- og straffangene. [1]

Statsarkivet i Hamar har registrert et eget arkiv etter NS Fylkesorganisasjon 4, Hedmark og Oppland og enkelte arkiver etter partiets særorganisasjoner, jfr. oversikt nedenfor.

Statsarkivet i Kongsberg har arkiver etter NS fylkesøkonomikontor i Buskerud og Vestfold, NS lagfører Ytre Sandsvær og NS Røyken lag.

 

Statsarkivet i Oslo

Statsarkivet i Oslo har ikke noen arkiver etter NS-organisasjoner eller personarkiver etter NS-medlemmer på lokalt eller regionalt plan i sin bestand. Derimot kan offentlige arkiver også inneholde mye informasjon om Nasjonal Samling. Dette gjelder for hele landets regionale statsforvaltning, men vi har valgt å illustrere fenomenet med noen eksempler fra Statsarkivet i Oslo. Offentlige arkiver fra de øvrige syv statsarkivdistrikter vil tilsvarende kunne inneholde NS-relevant informasjon. For å finne frem til slik informasjon må det gjøres detaljerte søk i Arkivportalen.

Eksemplene fra Statsarkivet i Oslo er i hovedsak knyttet opp mot landssvikoppgjøretsom ufullstendige medlemslister i Follo:

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000371324

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000371325

Annet materiale i form av saksbilag: 

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000217604

Okkupasjonstiden generelt:

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000023497

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000090362

Saksbilag for rettssaker vedrørende landssvik og senere kritikk av landssvikoppgjøret (injuriesaker) kan gjerne inneholde noe materiale som på en eller annen måte var knyttet til NS-organisasjoner eller medlemmer i disse, men dette vil neppe dreie seg om noen arkiver, snarere enkeltdokumenter med forskjellig opphav. Se for eksempel:

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000368506

Spor etter NS-organisasjon og medlemmer kan selvfølgelig finnes i alle slags arkiver, i form av enkeltdokumenter, korrespondanse og lignende:

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000055155

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000055158

 

Statsarkivet i Hamar

Statsarkivet i Hamar har lokale og regionale arkiver etter NS i Hedmark og Oppland. Her finnes også et personarkiv samt materiale i lensmannsarkiver.

Arkivet etter NS Fylkesorganisasjon 4, Hedmark og Oppland var etter krigen oppbevart i Hamar politimesterembetets arkiv sammen med arkivene etter særorganisasjonene, NS Ungdomsfylking, NS Hjelpeorganisasjon og Rikshirden i Hedmark og Oppland. Arkivmateriale etter en rekke lokale NS lag er innlemmet som underserier i fylkesorganisasjonens arkiv. NS Partiarkiv var også oppbevart her. Det er overført til Riksarkivet

Privatarkiv nr. 32 : Nasjonal Samlings Fylkesorganisasjon 4, Hedmark og Oppland

Arkivet:

Arkivet inneholder følgende serier: Journaler, Saksarkiv, Presse- og propagandaavdelingens arkiv, Personalmapper / medlemslister, Inventaroversikt, Regnskap og materiale etter kretser, lokallag og tillitsmenn 1931-1945.

Omfang: 5,5 hyllemeter

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Privatarkiv nr. 34: Nasjonal Samlings Hjelpeorganisasjon, Hedmark og Oppland

Arkivet:

Arkivet inneholder følgende serier: Journaler, Korrespondanse etter emne, Stønad, Kontrollstasjoner / hjelpestasjoner, Medlemslister, Regnskap, Avisklipp 1941-1945.

Omfang: 2,5 hyllemeter

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Privatarkiv nr. 35: Nasjonal Samling, Ungdomsfylkingen, Hedmark og Oppland

Arkivet:

Arkivet inneholder følgende serier: Journaler, Korrespondanse etter emne, Regnskap 1939-1944

Omfang: 0,2 hyllemeter

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Privatarkiv nr. 36: Hirden, Hedmark og Oppland

Arkivet:

Arkivet inneholder følgende serier: Saksarkiv etter emne, Medlemslister, Lag 1941-1945

Omfang: 1,0 hyllemeter

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Privatarkiv nr. 401: Einar Grill Fasting, sen. og jr.

Einar Grill Fasting sen. var ordfører i Hamar under krigen, mens Einar Grill Fasting jr. var frontkjemper og sjåfør for Quisling. Arkivet er dessverre ikke så interessant som en kunne håpe på, men har en del unik dokumentasjon fra lokalt partiarbeid. Dokumentene forteller også om hvordan herrene så på sin skjebne etter krigen.

Arkivet:

Arkivet er ferdig ordnet, men ikke registrert på stykknivå i ASTA og med historikk.

Omfang: 2,0 hyllemeter

 

Arkivene til politimesterembeter/politidistrikt  

 

I arkivene til politidistriktene i Hedmark og Oppland, er det så å si ikke oppbevart NS-arkiver/dokumenter som direkte kan knyttes til partiorganisasjonen. Alle politidistriktenes arkiver er publisert på Arkivportalen.

 

Arkivene til lensmennene

Det er komplisert å få oversikt over disse arkivene. Flere av arkivene til lensmennene er ikke registrert på stykknivå, dvs. «reell» katalog finnes bare i papirversjon. Et annet fenomen er at lensmannens oppgaver i perioden 1940-45 var innvevd i NS-organisasjonen. Eksempelvis var tillatelse til å bære våpen gitt av partiorganisasjonen m.m. Mye spennende informasjon kan derfor ligge «innimellom» både på serie og stykkenivå.

Et eksempel på dette er PGV-015, Vestre Gausdal lensmannskontor, serie Oc, Krig og okkupasjon

Det samme gjelder lensmannen i Fåberg hvor mange dokumenter fra okkupasjonstiden er tatt vare på, men dette arkivet har ingen reell katalog i Arkivverkets katalogbase.

Et tredje eksempel er Trysil lensmannskontor, serie Oa, okkupasjonstiden, hvor møteprotokollen for Nasjonal Samling, Tørberget, 1935-1938, er oppbevart.

Statsarkivet i Hamar har ca. 58 lensmannskontor, litt ettersom en regner fordi noen er delt, slått sammen, delt igjen osv. Enkelte av disse kontorene har ikke avlevert eldre materiale. De arkivene det gjelder ligger i magasinene til politistasjonene i distriktet stort sett uordnet.

 

Statsarkivet i Kongsberg

Statsarkivet i Kongsberg oppbevarer følgende arkiver etter NS:

 

Nasjonal Samlings fylkesøkonomikontor i Buskerud og Vestfold (SAKO/P-176)

Nasjonal samlings fylkesorganisasjon endret seg en rekke ganger i løpet av de årene partiet eksisterte. Ved opprettelsen av fylkesorganisasjonen i 1934 var Buskerud og Vestfold samlet under betegnelsen FO 6 Vest-Viken. Denne ble i 1936 endret til FO 3 Vest-Viken. På et tidspunkt må administrasjonsområdet ha blitt delt i to, for ved Nasjonal Samlings rådsmøte 7. april 1940 var fylkene delt inn i FO 6 Buskerud og FO 7 Vestfold. I løpet av 1942 ble igjen fylkesorganiseringen samlet under betegnelsen FO 3 Vest-Viken. Etter forordning av Vidkun Quisling 27. mars 1945 med virkning fra 15. april samme år ble området igjen delt i to under betegnelsene FO 6 Buskerud og FO 7 Vestfold.

Arkivet:

Arkivet etter Nasjonal Samlings fylkesøkonomikontor i Buskerud og Vestfold ble i mai 1945 oppbevart i et kontorlokale fylkesøkonomikontoret hadde leid. Lokalet ble etter krigen overtatt av advokat Christian Resch som flyttet arkivmaterialet til et vedskjul, hvor det lå oppbevart inntil det ble avlevert til Statsarkivet i Kongsberg av Christian Reschs sønn i september 1997. Materialet er godt bevart. Ved avlevering var arkivet dels sammenholdt i omslag og i protokoller, dels kaotisk og vanskelig å få oversikt over. Det var ved ordning vanskelig å skille ut tradisjonelle arkivserier som korrespondanse og regnskap fordi enkelte omslag har inneholdt både korrespondanse om regnskap og rent regnskapsmateriale. Det viste seg også vanskelig å skille mellom administrasjonsnivå, da noe materiale omfattet for eksempel hele fylkesområdet, et av fylkesområdene, kretser og lag, bare lag eller kretser og lag fra begge fylkesområder. Materialet ble ved ordning delt inn i fire serier: Serien Korrespondanse inneholder kun korrespondanse. Serien Særorganisasjoner har forskjellig typer materiale om underorganisasjoner av NS. Serien Budsjett, regnskap og korrespondanse omfatter flere organisasjonsnivåer og –områder. I tillegg er noe materiale ordnet under serien Diverse.

Arkivet inneholder følgende serier; Saksarkiv, Særorganisasjoner, Budsjett / regnskap, Andre utskilte arkivdeler 1937-1945.

Omfang: 6,7 hyllemeter

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Nasjonal Samling, lagfører Ytre Sandsvær (SAKO/P-177)

Ytre Sandsvær lag var del av Kongsberg krets som lå under vekselvis Buskerud og Vest-Viken (Buskerud og Vestfold) i Nasjonal Samlings fylkesorganisasjon. Laget er betegnet som lag nr. 13 i Kongsberg krets i Nasjonal Samlings årbøker for 1942 og 1944.

Arkivet:

Arkivet inneholder følgende serier: Referatbok, Diverse dokumenter 1935-1945.

Omfang: 0,3 hyllemeter

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Nasjonal Samling, Røyken lag (SAKO/P-178)  

Røyken lag var del av Drafn krets som lå under vekselvis Buskerud og Vest-Viken (Buskerud og Vestfold) i Nasjonal Samlings fylkesorganisasjon. Laget er betegnet som lag nr. 26 i Drafn krets i Nasjonal Samlings årbøker for 1942 og 1944.

Arkivet:

Arkivet inneholder en medlemsfortegnelse 1940-1943.

Omfang: 0,1 hyllemeter

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Arkivmateriale etter NS i politi- og lensmannsarkivene

 

SAKO/A-532 - Andebu lensmannskontor: K/Ka/L0006: Diverse dokumenter fra Andebu lag av Nasjonal Samling

SAKO/A-551 - Svelvik og Strøm lensmannskontor: K/Kb/L0009: Journal, korrespondanse og bilag fra Nasjonal Samlings Hjelpeorganisasjon i Svelvik og Strøm

K/Kb/L0010: Korrespondanse vedr. Teknisk Nødhjelp (beslaglagt materiale som omhandler TN, ikke NS), K/Kb/L0011: Korrespondanse, lister og tjenestebøker vedrørende Teknisk Nødhjelp

SAKO/A-621 - Våle lensmannskontor: K/Ka/L0002: Nasjonal Samling – lagførerprotokoll for Botne

SAKO/A-624/ - Kongsberg politikammer: L/Lb/L0008: NS-dokumenter (kontingent – inkassolister), L/Lb/L0009: Skriv, medlemslister m.m.

SAKO/A-746/ - Telemark politikammer: Y/Ya/L0001: Meddelelser (trykte), "Budstikka" - for Nasjonal Samlings tillitsmenn i Telemark, diverse fotokopier av dokumenter vedr. Nasjonal Samling (usikkert om dette er beslaglagt materiale)

I tillegg har vi noe korrespondanse og en håndskrevet skoleavis kalt Blindgjenger´n i arkivet for Telemark folkehøgskole (SAKO/P-1230) fra tiden skolen var rekvirert av NS- myndighetene som frontkjemperskole (Y/Ya/L0001).

Listen over materiale i politi- og lensmannsarkivene er basert på søk i katalogene. Ytterligere materiale kan forekomme. Alt materiale er ordnet, registrert i Asta og publisert på Arkivportalen.

K/Kb/L0011: Korrespondanse, lister og tjenestebøker vedr. Teknisk Nødhjelp (beslaglagt materiale som omhandler TN, ikke NS)

 

Statsarkivet i Kristiansand

Statsarkivet i Kristiansand har ingen arkiver etter NS-partiorganer, organisasjoner eller personarkiver etter medlemmer av partiet. Det finnes imidlertid mange dokumenter/innkomne brev fra både lokale, regionale og nasjonale NS-organisasjoner i flere av de statlige arkivene som sorenskrivere, fylkesmenn, politi o.l. men det finnes dessverre ingen oversikt/listeføring over disse.

En gjennomgang av lensmanns- og politiarkiver viser at noen av dem inneholder en del serier med informasjon om NS, blant annet lister over NS-medlemmer. Ved å søke på seriebetegnelsene «Tysk okkupasjonstid» eller «Krig» for lensmannsarkivene og «Landssvik» for politiarkivene vil man ved søk i Arkivportalen få treff på relevant materiale.

Det er imidlertid sannsynlig at flere av lensmanns- og politiarkivene inneholder opplysninger om NS selv om det ikke er eksplisitt nevnt i katalogene.

 

Lensmanns- og politiarkiver

 

Evje og Hornnes lensmannskontor

Arkivet: Serie Jg Tysk okkupasjonstid 1939-1963

Til katalogopplysninger i Arkivportalen 

 http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-05000000000466

 

Valle lensmannskontor

Arkivet: Serie J Krigen 1940-1945

Til katalogopplysninger i Arkivportalen 

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-05000000001937

 

Vestre Moland og Lillesand lensmannskontor

Arkivet: Serie H Tysk okkupasjonstid

Til katalogopplysninger i Arkivportalen 

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-05000000000050

 

Byggland lensmannskontor

Arkivet: Serie H Tysk okkupasjonstid

Til katalogopplysninger i Arkivportalen 

http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-05000000002296

 

Risør politistasjon

Arkivet: Serie Gg Landssvik 1940-1949

Til katalogopplysninger i Arkivportalen 

 http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-05000000001593

 

 

Statsarkivet i Stavanger

Statsarkivet i Stavanger har arkiver etter Nasjonal Samling, Skudenes og etter avisen Fritt Folk. Det finnes noe materiale i arkivet etter Stavanger sjømannskontor, i Norges Banks arkiv, avdeling Stavanger og Haugesund, i Rogaland statsadvokatembetes arkiv og i lensmannsarkiver etter Sauda lensmannskontor, Helleland lensmannskontor og Skudenes lensmannskontor. Det kan imidlertid finnes opplysninger om NS i flere lensmanns- og politiarkivene selv om det ikke er eksplisitt nevnt i katalogene.

 

Fritt Folk (Pa 0907 )

Arkivet: Inneholder aviser og diverse kart 1938-1945

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Nasjonal Samling, Skudenes (Pa 1482)

Arkivet: Materialet er fra 1945

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

 

Lensmannsarkiver

 

Sauda lensmannskontor

Arkivet: Serie Ggc NS Boer – Oppgjør med Erstatningsdirektoratet

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Helleland lensmannskontor

Arkivet: Serie Yb NS plakater

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 

 

Skudenes lensmannskontor

Arkivet: Serie D Tiltale mot NS medlemmer

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 

 

 

Annet arkivmateriale

 

Stavanger sjømannskontor

Arkivet: Serie Y Lister over sjømenn som har vært medlemmer av NS

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 

 

Rogaland statsadvokatembeter

Arkivet: Serie – Alfabetisk fortegnelse over NS-medlemmer i Rogaland samt rettsdokumenter fra landssviksak

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Norges Bank, avdeling Stavanger

Arkivet: Serie – NS-lister / tilleggslister over NS-medlemmer

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 

 

Norges Bank, avdeling Haugesund

Arkivet: Serie Da Krigsforanstaltninger / Meldinger fra Clearing Instituttet / Sperring av innskuddskonti og depoter tilhørende medlemmer av Nasjonal Samling

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

 

 

Statsarkivet i Bergen

Statsarkivet i Bergen har ikke arkiver etter NS partiorganer eller organisasjoner. De har heller ikke personarkiver etter medlemmer av partiet. Det finnes noe arkivmateriale i enkelte lensmanns– og politiarkiver.

 

Politi- og lensmannsarkiver

 

Hordaland Politikammer

Arkivet: Serie Gd - Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Hardanger politidistrikt

Arkivet: Serie O.gb. Diverse – Beslagsprotokoll, landssvik

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Lensmannen i Kyrkjebø

Arkivet: Serie 0017 Politi, nr. 11 Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Lensmannen i Bremanger

Arkivet: Serie 0017 Politi, nr 10 – Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Lensmannen i Voss

Arkivet: Serie 0026 Ymse, nr. 28 Landssvikaroppgjøret

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Lensmannen i Leikanger

Arkivet: Serie 0026 – Ymse, nr. 7 – Beslagsprotokoll, landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Lensmannen i Alversund

Arkivet: Serie 0017 Politi, nr. 14-18 Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Statsadvokaten for Landssviksaker

Arkivet: A-63401, Serie: A Justisprotokoller, E Brevjournaler, F Kopibøker, G Journalsaker,

I Tiltalebeslutninger, J Forelegg, K Dommer og kjennelser, L Fullbyrdelse av dommer,

Q Diverse

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 

 

 

Sorenskriverarkiver

 

Hardanger Sorenskriveri

Arkivet: Serie Fhb, nr. 13 Landssvik

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Midhordland Sorenskriveri

Arkivet: Serie Fkf, nr. 2 Landssvik

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

og

Arkivet: Serie Flk, nr. 1 og 2 – Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Sunnfjord Sorenskriveri

Arkivet: Serie Fkm, nr. 1 Landssvik

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

og

Arkivet: Serie Ffd Domsprotokoller – Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Ytre Sogn Sorenskriveri

Arkivet: Serie Fji, nr. 2 – Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

og

Arkivet: Serie Ffd Domsprotokoller, nr. 1 – Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

og

Arkivet: Serie Ficc Saksliste, Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Nordfjord Sorenskriveri

Arkivet: Serie 0Ilj Rettergang, nr. 1 Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

og

Arkivet: Serie 01gf Domsprotokoller, nr. 1 Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

 

Byfogd- og Byskriverarkiver

 

Byfogd og Byskriver i Bergen

Arkivet: Serie 02Pm – Landssvik- og erstatningssaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

og

Arkivet: Serie 6Fd, nr. 1 Landssvikbo

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

og

Arkivet: Serie 02kj nr. 2, 5 og 10 Domsprotokoller, Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

og

Arkivet: Serie: 02Nb Bergen byrett, nr. 1 Loddtrekningsprotokoll for landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

og

Arkivet: Serie 02Qe Diverse, nr. 1 Journal for Landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 

 

 

Fengsler og tvangsarbeidslerer

 

Bergen kretsfengsel

Arkivet: Serie 01Db, nr. 1 Straffangeprotokoll for landssvikfanger

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Knappen tvangsarbeidsleir

Arkivet: Serie A – Landssvikfanger

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Espeland tvangsarbeidsleir

Arkivet: Serie 01A – Landssvikfanger

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

 

Privatarkiver

 

Arkivet: SAB/PA-0021 Hodnefjeld, Andreas (advokat), nr. 01 landssviksaker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

 

Statsarkivet i Trondheim

Statsarkivet i Trondheim har ikke arkiver etter NS partiorganer eller organisasjoner. De har heller ikke personarkiver etter medlemmer av partiet. Det finnes en god del arkivmateriale i enkelte politi- og lensmannsarkiver i hovedsak knyttet til landssvikoppgjøret samt i en del andre offentlige arkiver.

 

Politi- og lensmannsarkiver

 

Lofoten og Vesterålen politikammer (A-1857)

Arkivet: Inneholder NS-lagsprotokoll, forskjellige beslag, søknad om opptak, Lofotraidet m.m. samt dokumenter i Serie – Landssvikavdelingen

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Trondheim politikammer (A-1887)

Arkivet: Inneholder liste over mulige NS-medlemmer og frontkjempere og hirdaksjonen på Studentersamfunnet i 1940. Serien – Krig, okkupasjon og landssvikoppgjør (Tredje avlevering) består av 68 arkivesker med dokumentasjon.

Til katalogopplysninger på Arkivportalen 

 

Helgeland politikammer (A-1952)

Arkivet: Inneholder en del beslaglagte dokumenter etter NS.

Narvik politidistrikt (A-1855)

Arkivet: Serie M – Landssvikavdelingen: Mca Landssvikjournaler, Mcb Vaktjournaler, Mcc Nasjonal Samling – Rikshirden

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Verdal lensmannskontor (A-1045)

Arkivet: Inneholder diverse NS-saker og avvikling av NS-førerskolen Bakketun.

 

Meldal lensmannskontor (A-1063)

Arkivet: Inneholder saker vedrørende NS-partiorganisasjon og NS-Hjelpeorganisasjon.

 

Tingvoll lensmannskontor (A-5667)

Arkivet: Inneholder protokoller og medlemsbøker.

 

Grong lensmannskontor (A-1024)

Arkivet: Inneholder medlemslister fra Nord-Trøndelag.

 

Stod lensmannskontor (A-5914)

Arkivet: Serie U – Diverse papirer fra krigen.

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Bjugn lensmannskontor (A-1012)

Arkivet: Serie «Liste over NS-medlemmer» - 2. avlevering, nr. 76

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Røros lensmannskontor (A-1079)

Arkivet: Serie «NS Grensepolitiet»

 

Smøla lensmannskontor (A-5661)

Arkivet: Serie Fia – Nasjonal Samling

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Andre offentlige arkiver

 

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (A-0500)

Arkivet: Serie Øg – 2. Verdenskrig – Noen saker vedrørende NS

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Fylkesmannen i Møre og Romsdal (A-0497)

Arkivet: Serie Øg – 2. Verdenskrig, nr. 4: NS-saker

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag (A-4566)

Arkivet: NS-saker

Trondheim Økonomiske Gymnas (A-2862)

Arkivet: Serie Yb-3 Papirer fra 2. verdenskrig og Serie Eb Norsk-Tysk Selskap

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Norges Bank, avdeling Kristiansund (A-4564)

Arkivet: Lister over NS-medlemmer i Kristiansund og på Nordmøre

 

Levanger Lærerskole / Klæbu seminar (A-5308)

Arkivet: Serie Andre avlevering – nr. 163 NS Studiering

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Televerket, Trøndelag teledistrikt (A-5291)

Arkivet: Lister over NS-medlemmer

 

Distriktskontoret for arbeidsformidling og arbeidsledighetstrygd i Møre og Romsdal (A-5041)

Arkivet: Serie H Krigsavslutning – overgangstiden – Nr. H-2 NS-medlemmer, formidling

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Norges Tekniske Høgskole (NTH) – Granskningskomiteen for studentene på Høgskolen etter krigen (A-5849)

Da 2. verdenskrig var over og studentene på ny vendte tilbake til NTH, måtte Høyskolen ta stilling til de studentene som hadde vært medlemmer av Nasjonal Samling eller på annen måte hadde vist en unasjonal holdning. 16. juli 1945 oppnevnte Professorutvalget en granskingskomité med professorene Tor Eika og Thorolf Vogt som representanter for Høyskolens myndigheter. Fellesutvalget oppnevnte 2 studenter som representerte studentene. Granskingskomitéen brukte 2 år på oppdraget, og leverte sine instillinger til Professorutvalget.

Arkivet: Serie A - Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller og lignende og Serie Da - Granskingskomiteens arkiv

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Privatarkiver

 

Privatarkiv Per Odd Schiefloe (PA-581) Per Odd Schiefloe var midlertidig politifullmektig ved Inntrøndelag politikammer mai-september 1945 og fast aktor i landssviksaker ved Inderøy og Stjør- og Verdal herredsretter. Arkivet, som består av materiale i forbindelse med landssvikoppgjøret i Nord-Trøndelag, ble mottatt fra Nord-Trøndelag fylkesbibliotek i 1981, der det var skilt ut fra Olav Schieflos boksamling (jnr. 2364/1981).

Arkivet: Serie D - Saksarkiv

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Privatarkiv Studentersamfundet i Trondheim – Styret (PA-606)

Arkivet: Serie «Saker under NS-tiden»

Privatarkiv Lars Gisnås (PA-702)

Dette arkivet består av kilder som er blitt benyttet i arbeidet med boken Oppdal av Lars Gisnås.

Arkivet: inneholder spredte notater om NS-folk samt medlemslister.

 

Statsarkivet i Tromsø

Statsarkivet i Tromsø har ikke arkiver etter NS partiorganer eller organisasjoner. De har heller ikke personarkiver etter medlemmer av partiet. Det finnes noe arkivmateriale i enkelte politiarkiver i hovedsak knyttet til landssvikoppgjøret.

 

Politiarkiver

 

Troms politikammer (SATØ-28)

Arkivet: Arkivdel 1, Serie - M Okkupasjonstiden, nr. Md – 2372, Forhandlingsprotokoll, fylkesstab Troms

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

Senja politikammer (SATØ-106)

Arkivet: Arkivdel 1, Serie N – Landssvikavdelingen, nr. Nh – 972, Medlemskartotek 1933-1945, Nasjonal Samling, krets 86 Harstad

Til katalogopplysninger på Arkivportalen

 

 

Samisk arkiv

Samisk arkiv har ikke arkiver etter NS partiorganer eller organisasjoner. Det finnes en del rundskriv med direktiver fra NS-staten i kommunalt arkivmateriale.

 

[1] Innledningen om Landssvikmateriale i statsarkivene er i hovedsak hentet fra Oddleif Lians artikkel i Arkivmagasinet 3/09.

Personer tilknyttet partiet, særorganisasjonene, fylkes-organisasjonen og departementene i 1945

 

A

Abusdal, Sigurd                     sjef for Teknisk kontor i Opplæringsavdelingen i Generalsekretariatet

 

Andersen, Frithjof                  organisasjonsleder i NS Faggruppeorganisasjon

 

Arneberg, Finn Feilberg         direktør i Planavdelingen i Industridepartementet

 

Arveschoug, Erik                   avdelingsleder for Personalavdelingen i Generalsekretariatet

 

Astrup, Christian                    sosialråd i Sosialdepartementet

 

B

Barkbu, Bjarne                       NS Sambandsmann og personalsjef i Arbeidstjenesten

 

Beggerud, Anders                  direktør i Pressedirektoratet under Kultur- og folkeopplysningsdepartementet

 

Bekeng, Thor                         fylkesfører for F.O. 20 Finnmark

 

Berggreen, Alf M.                  seilflyleder i Hirdens flykorps

 

Berggreen, John                     fungerende riksorganisasjonssjef

 

Bergquist, Tordis                   stabsleder i Kvinnelig arbeidstjeneste

 

Bervik, Alexander                  organisasjonsleder i Hirdmarinestaben

 

Billington, Øystein                 sjef for Personalkontor off. tjeneste (NSPOT) i Personalavdelingen i Generalsekretariatet

 

Birkeland, E. Hauge               sjef for kontoret for særorganisasjoner og kontoret for partiutstyr i Riksorganisasjonsavdelingen

 

Bjerge, Odvar                         sjef for Hirddepotet

 

Bjerke, Leiv                            opplæringsleder i NS Faggruppeorganisasjon

 

Bjerkelund, Henrik                 generalmajor i Arbeidstjenesten og formann i Uniformsnemda

 

Bjoner, Olga                           riksleder i NS Kvinneorganisasjon

 

Bjorheim, Lars                       prisdirektør i Prisdirektoratet under Innenriksdepartementet

 

Bjørklund, Einar                     sjef for Alminnelig kontor i Propagandaavdelingen i Generalsekretariatet

 

Bradley, Per                           sjef for Etterretningskontoret i Generalsekretariatet

 

Bratlien, Erik                          sekretær i NS Studentfylking

 

Breien, Reinholdt                   NS Sambandsmann i Justisdepartementet

 

Brokstad, Anders                   fylkesfører for F.O. 13 Sogn og Fjordane

 

Bugge, Alex.                          økonomileder i NS Hjelpeorganisasjon

 

C

Carlson, Carl O.                     sjef for Forvaltningsavdelingen i Arbeidstjenesten

 

Carlson, Per                            sjef for Statens luftfartstyre og korpsfører i Hirdens flykorps

 

D

Dahl, Eilif                               disponent i NS Rikstrykkeri

 

Dahl, Thorleif                         innenriksråd i Innenriksdepartementet

 

Dalen, Olav                            fylkesfører for F.O. 8 Telemark

 

Drøvdal, Arne                        NS Sambandsmann og sjef for Avdeling for post- telegraf- og kysttrafikk under Trafikkdepartementet

 

Drøvdal, Ingolf                       ekspedisjonssjef i Jordbrukskontoret i Landbruksdepartementet

 

E

Eggen, Torbjørn                     fylkesfører for F.O. 17 Nord-Trøndelag

 

Eide, Olav jr.                          sjef for Propagandaavdelingen i Hirdstaben

 

Ekerholt, Jon Georg               kontorsjef i 2. Politikontor i Statspolitiavdelingen i Politidepartementet

 

Elstad, Ivar                             kst. ekspedisjonssjef i Sentralavdelingen og i Den Administrative avdeling i Finans- og Tolldepartementet

 

Erichsrud, Lars                       fungerende avdelingsleder i Økonomiavdelingen i NS Ungdomsfylking

 

Eriksen, Oddvar                     propagandaleder i NS Faggruppeorganisasjon

 

Evensen, Håkon                     økonomileder og materialforvalter i Hirdens flykorps

 

F

Fermann, Olaf W.                  fylkesfører for NS Utenriksorganisasjon

 

Feyling, Sigmund                    ekspedisjonssjef i Kirkeavdelingen i Kirke- og   undervisningsdepartementet

 

Finson, Finn G.                       stabssjef i Kommandostaben i Politidepartementet

 

Fjeldstad, Thorleif Th.           Hirdmarinefører i Hirdmarinestaben

 

Fretheim, Thorstein                minister for Landbruksdepartementet og landsleder for NS Bondegrupper

 

Fuglesang, Rolf  Jørgen         partiets generalsekretær og minister for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet

 

Fyhn, Yngvar                         sjef for Politisk avdeling og Presseavdelingen i Hirdstaben samt redaktør av tidsskriftet Hirdmannen

 

G

Gjerstad, Per                          fylkesfører for F.O. 11 Rogaland

 

Grüner, Herlof                        sjef for kontoret for avstamningssaker i Generalsekretariatet

 

Grønstad, Helge                     ekspedisjonssjef i Fengselsstyret i Justisdepartementet

 

Guldberg, Eilif                        direktør i Statens direktorat for arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd under Sosialdepartementet

 

H

Hadland, Andreas                  generaldirektør i Generaldirektoratet for telegrafverket under Trafikkdepartementet

 

Halvorsen, Karl                      forvaltningsleder i Hirdmarinestaben

 

Hammer, Hans G.                  fylkesfører for F.O. 9 Agder

 

Hansen, Carl Frølich              sjef for Norges arbeidstjeneste

 

Harnoll, Ketil                          ekspedisjonssjef i Fiskeriavdelingen i Næringsdepartementet

 

Hasle, Georg                          ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet

 

Heegaard, Louise                   leder av kontoret for barnehager i NS Hjelpeorganisasjon

 

Heggstad, Sigvat                    ekspedisjonssjef i Kulturavdelingen i Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet

 

Henschien, Sverre                  gardesjef i Førergarden

 

Herberg, Odd                         økonomileder i NS Studentfylking

 

Hestnes, Jacob Andreas         direktør i Avdeling for industriforsyning i Næringsdepartementet

 

Hirsch, Per von                      finansråd og NS Sambandsmann i Finans- og Tolldepartementet

 

Hoff, Charles                          idrettsråd i Idrettsavdelingen under Departement for Arbeidstjeneste og Idrett

 

Hoff, Olav M.                        landsleder i NS Faggruppeorganisasjon

 

Holdt, Egil                              sjef for Forvaltningsavdelingen i Hirdstaben

 

Holm, Rolf                             fylkesfører for F.O. 2 Stor-Oslo og landsleder i NS Studentfylking

 

Holmen, Kristoffer                 kontorsjef i Statspolitiavdelingen i Politidepartementet

 

Holte, Egil                              sjef for Partipersonalkontoret i Personalavdelingen i  Generalsekretariatet

 

Holtermann, Ove Bjelke         fungerende avdelingsleder i Presse- og propagandaavdelingen i NS Ungdomsfylking

 

Hvistendahl, Ola                    modellflyleder i Hirdens flykorps

 

Hæreid, Oscar                        fylkesfører for F.O. 1 Aust-Viken

 

Haag, M. Hirchel                   propagandaleder i NS Kvinneorganisasjon

 

Haagensen, Gunvor               husyrkesleder i NS Kvinneorganisasjon

 

 

I

Imislund, Rolf                        økonomileder i NS Faggruppeorganisasjon

 

Ingebrigtsen, Martin               teknisk leder i Hirdens flykorps

 

Jahr, Per                                 Quislings sekretær og personlig adjutant

 

Jensen, Ingrid                         stedfortredende organisasjonsleder i NS Kvinneorganisasjon

 

Johannessen, Jim                    sjef for Musikkavdelingen i Hirdstaben

 

K

Kase, Anders                          organisasjonsleder for NS Bondegrupper

 

Kjelstrup, Finn H.                  forvaltningssjef i Innenriksdepartementet

 

Klevenberg, Willy                   ekspedisjonssjef i Avdeling for folkeopplysning i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet og avdelingsleder for Propagandaavdelingen i Generalsekretariatet

 

Kolby, Øivind                        sjef for Sambandskontoret i Generalsekretariatet og kst. ekspedisjonssjef i Arbeidsavdelingen i Sosialdepartementet

 

Kristiansen, Tore Rigstad       fylkesfører for F.O. 19 Troms

 

Kvassnes, Sverre                     sjef for Skolekontoret i Opplæringsavdelingen i Generalsekretariatet

 

Køhn, Kjell                              personalleder i Hirdens flykorps

 

L

Lammers, Thorvald                musikkinspektør i Arbeidstjenesten

 

Lange, Christopher F.            sjef for Sentralkontoret i Landbruksdepartementet

 

Larsen, Kaare                         justisråd i Justisdepartementet

 

Larsen, Ragnvald                   ekspedisjonssjef i Den alminnelige avdeling i Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett

 

Lie, Jonas                               minister for Politidepartementet

 

Lippestad, Johan Andreas      minister for Sosialdepartementet og riksorganisasjonssjef

 

Lislegaard, Othar                   sjef for Organisasjonsavdelingen i Hirdstaben

 

Ljungberg, August Peter        næringsråd i Næringsdepartementet

 

L’orange, Hans                       trafikkråd og sjef for Generaldirektoratet for transport under Trafikkdepartementet

 

Lund, Schjelderup                  økonomileder i NS Kvinneorganisasjon

 

Lundesgaard Ørnulf               sjef for Kanselliet

 

Løken, Per                              organisasjonssjef i Arbeidstjenesten

 

M

Magelsen, Ragna Prag           kultur- og opplæringsleder i NS Kvinneorganisasjon

 

Martinsen, Karl A.                 Hirdsjef

 

Mayer, Gottfred                      sanitetssjef i Avdeling for sanitet i Arbeidstjenesten          

 

Melsom, Odd                         redaktør for avisen Fritt Folk

 

Melstrøm, Sjønne                   stabsleder i Generalsekretariatet

 

Myrdahl, Johan                      sekretariatsleder i Sentralavdelingen i Generalsekretariatet

 

Mørkved, Gunnar                   sosialleder i NS Hjelpeorganisasjon

 

N

Nergaard, Kåre                       plansjef i Planavdelingen i Arbeidstjenesten

 

Neverdahl, Johan                   propagandaleder i NS Hjelpeorganisasjon

 

Nielsen, Roald Astrup            ekspedisjonssjef i Sentralavdelingen i Næringsdepartementet

 

Norbom, Hans                        propagandaleder og sportsleder i Hirdens flykorps

 

Nordby, Reidar                       idrettsleder i Hirdmarinestaben

 

Noreger, Bjørn                       avdelingsleder for Frontkjemperkontoret i Generalsekretariatet

 

Nylander, Sigfrid                    sjef for Statistisk kontor og Transportkontoret i Riksorganisasjonsavdelingen

 

O

Olbjørn, Egil Y.                      leder av Ordenspolitiet i Politidepartementet

 

Olsen, Else                              forpleiningsleder i NS Kvinneorganisasjon

 

P

Pedersen, Ole Berglund          NS Sambandsmann i Kirke- og undervisningsdepartementet

 

Postvoll, Sigrid                        økonomileder i NS Kvinnehird

 

Prytz, Frederik                         minister for Finans- og Tolldepartementet

 

Q

Quisling, Vidkun                    partiets fører og ministerpresident

 

Quist, Arthur                          sjef for 2. Hirdfordeling

 

Qvenild, Birgit                       organisasjonsleder i NS Kvinneorganisasjon

 

R

Riisnæs, Sverre                      minister for Justisdepartementet

 

Roberg, Randi                        landsleder i NS Kvinnehird

 

Rogstad, Henrik                     fylkesfører for F.O. 16 Sør-Trøndelag

 

Ruud, Sverre Tidemand          stabsleder i NS Ungdomsfylking

 

Rømcke, Ole Eberhard           fylkesfører for F.O. 12 Bergen og Hordaland

 

Rå, Arvid Møller                    Organisasjonsleder i Hirdens flykorps

 

S

Sandaas, Arne Wang               sjef for Praktisk kontor i Opplæringsavdelingen i Generalsekretariatet

 

Schaanning, Harald                sjef for Partiarkivet i Generalsekretariatet

 

Schjøren, Leif                         stabsleder i Germanske SS Norge

 

Schneider, Alfhild                  stedfortredende landsjenteleder i NS Ungdomsfylking

 

Schøning, Einar                      propagandaleder i NS Studentfylking

 

Skancke, Rangnar                  minister for Kirke- og undervisningsdepartementet

 

Skarning, Georg                      fungerende avdelingsleder og organisasjonsleder i NS Hjelpeorganisasjon

 

Skarphagen, Hans                   minister for Trafikkdepartementet og sjef for Generaldirektoratet for vassdrags- og elektrisitetsvesen

 

Skjækermo, Magna                sanitetsleder i NS Kvinneorganisasjon

 

Smeby, Bjørn                          sjef for Kontoret for særforbund og samband i Personalavdelingen i Generalsekretariatet

 

Solberg, Nico                          propagandaleder i Hirdmarinestaben

 

Solheim, Ruth                         propagandaleder og kulturleder i NS Kvinnehird

 

Sollid, Knut                             ekspedisjonssjef i Sambandskontoret i Landbruksdepartementet

 

Spjeldnes, Eilif                        fylkesfører for F.O. 18 Nordland

 

Stephanson, Carl Ludvig         NS Sambandsmann i Politidepartementet

 

Stiansen, Gunder                     sanitetsleder i Hirdmarinestaben

 

Stig, Arne                                fungerende filmdirektør i Statens filmdirektorat under Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet

 

Strand, Asbjørn                       avdelingsleder for Sentral- og Opplæringsavdelingen i   Generalsekretariatet

 

Stang, Axel                              minister for Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett og ungdomsfører for NS Ungdomsfylking

 

 

Stenborg, Marie von              leder av kontoret for kontrollstasjoner i NS Hjelpeorganisasjon

 

Støren-Riis, Gunvor                idrettsleder i NS Kvinnehird

 

Sunde, Arne T.                        skolesjef i Avdeling for skoler og kurser i Arbeidstjenesten

 

Sunde, Ole G.                          adjutant i Hirdmarinestaben

 

Svensen, Svein                        generaldirektør i Generaldirektoratet for postverket under Trafikkdepartementet

 

Syvertsen, Einar Haug            sjef for Billed- og filmkontoret i Propagandaavdelingen i Generalsekretariatet

 

Sæther, Orvar                          Hirdstabsleder

 

Søvik, Erling                           sjef for 3. Hirdfordeling og avdelingssjef i Statspolitiavdelingen i Politidepartementet

 

T

Tandberg, Borgny                   organisasjonsleder i NS Kvinnehird

 

Taraldsen, Thor K.                  fylkesfører for F.O. 15 Møre og Romsdal

 

Thomle, Arne                          landbruksdirektør i Landbrukskontoret i Landbruksdepartementet

 

Thrana, Finn                            fylkesfører for F.O. 5 Opland

 

Thronsen, Thorvald                 sjef for 1. Hirdfordeling

 

Tjersland, Thore                      fylkesfører for F.O. 3 Vest-Viken

 

Torkildsen, Egil Holst             redaktør av tidsskriftet «Germaneren»

 

Traaholt, Erling                       landsleder i NS Hjelpeorganisasjon

 

Tschudi, Ralph                        forvaltningsleder i NS Hjelpeorganisasjon

 

U

Ugland, Ivar                            sjef for Idrettsavdelingen i Hirdstaben

 

V

Vassbotten, Arnvid                 minister for Innenriksdepartementet og formann i Protokollkomiteen (Rikskontrollen)

 

Viig, Odd E.                            ministerens stedfortreder i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet

 

Vold, Bjarne                            sjef for Utenrikshirden

 

W

Welde, Hans                            fungerende avdelingsleder i Opplæringsavdelingen i NS Ungdomsfylking

 

Whist, Alf L.                           minister for Næringsdepartementet og NS Ombudsmann for næringslivet

 

Woxen-Johansen, Trygve       fungerende avdelingsleder i Organisasjon og Personal-avdelingen med Frivilligkontor i NS Ungdomsfylking

 

Wulff-Engh, Gunnar               organisasjonsleder i NS Studentfylking

 

Ø

Østrem, Thorleif D.                medisinaldirektør i Medisinaldirektoratet i Innenriksdepartementet

 

Østring, Bjørn                         sjef for «Gjestene» på Gimle

 

Å

Aalholm, Olav Anton              NS Sambandsmann og ekspedisjonssjef for Sentralavdelingen i Innenriksdepartementet

 

Aass, Axel                               fylkesfører for F.O. 4 Hedmark

I tillegg til de som her er nevnt kunne også andre tillitsvalgte ledere for kortere eller lengre periode fungere som fylkesførere. De er ikke tatt med i oversikten.

NS Utenriksorganisasjon (NSUO) ble også regnet som en fylkesorganisasjon med oppdeling i kretser og lag. Olaf W. Fermann var partiets formelle kontakt i Tyskland og utenriks-organisasjonens leder under okkupasjonsårene.

FO 1 Aust-Viken

 (Østfold og Romerike)  

 

O. Augdahl 1934 (Østfold og Follo)  

Andreas Skar 1935-1937                         

Eirik Tokle 1938-1942 (Romerike)        

Einar Viken 1937 (Østfold)                  

Gunnar Næss 1939-1940 (Østfold)         

Olav M. Hoff 1940-1942                      

Sverre Steen 1942-1943                         

Oscar Hæreid 1943-1945                                      

FO 4 Hedmark og Oppland 

 

 

Christian Jøranli 1934-1935 (Vest-Oppland)

Trygve Dehli Laurantzon 1933-1935 (Øst-Oppland)   

Sverre Lilleide 1936-1937 (Oppland) 

Christian Jøranli 1938-1939 (Oppland)

Arve Frøisland 1940-1941 (Oppland)

Wilhelm F.K. Christie 1933-1935 (Hedmark og Gudbrandsdal) 

Oliver Møystad 1933-1938 (Hedmark)

Ørnulf Lundesgaard 1938-1942 (Hedmark) 

Axel M. Aass

FO 2 Stor-Oslo  

(Oslo, Aker, Asker, Bærum, Follo) 

Johan B. Hjort 1934-1937 (Akershus) 

Ragnar Møllhausen 1934-1935 (Oslo)     

Jens Rolfsen 1935-1936 (Akershus og Oslo)

John Thronsen 1941-1943                        

Rolf Holm 1943-1945

FO 8 Telemark                                       

 

Lars Gunnæs 1934-1938

Sigurd Voxen 1935-1936 

Christen Knudsen 1936-1943 

Olav Dalen 1943-1945                                      

FO 3 Vest-Viken   

(Buskerud og Vestfold) 

 

Arne Bang 1933-1935                        

Richard von Tscharner 1935 (Buskerud)

Trygve Tellefsen 1936-1939 (Buskerud)  

Iver Elieson 1938-1942 (Vestfold)      

Haakon Warendorph 1940-1941 (Buskerud)

Axel M. Aass 1942   

Thore Tjersland 1942-1945

FO 9 Agder 

                                          

 

Halvor Næs 1934-1938 (Vest-Agder og Rogaland)  

P.H. Rasmussen 1938-1939 (Vest-Agder og Rogaland)

Halvor Hektoen 1940-1941 (Vest-Agder) 

Halvor Hektoen 1934-1936 (Aust-Agder) 

Eiliv Knutson 1937-1940 (Aust-Agder) 

Kristian Anker Krath 1940-1942 (Aust-Agder) 

Oscar Hæreid 1941-1942 (Sørlandet) 

Edvard Andersen 1943-1944                   

Hans Gudbrand Hammer 1944-1945

* Opplistet i NS årbok for 1944 samt gjengitt i innledningen til den trykte versjonen av NS møteprotokoll 1934-1945, Riksarkivet 2011

FO 11 Rogaland

Georg Vedeler 1933-1934 (Vestlandet) 

Halvor Næs 1934-1938 (Vest-Agder og Rogaland)   

P.H. Rasmussen 1938-1939 (Vest-Agder og Rogaland) 

Severin Søndenå 1939-1940                  

Erling Kvadsheim 1940-1942                

Oscar Hæreid 1942-1943                           

Per Gjerstad 1943-1945

FO 16 Sør-Trøndelag                         

Ragnar Skancke 1933-1940 (Trøndelag) 

Olaf W. Five 1940 (Trøndelag)

Henrik Rogstad 1940-1945

FO 12 Bergen og Hordaland 

Georg Vedeler 1933-1937 (Vestlandet) 

Edvard Andersen 1938-1941            

Christian Astrup 1941-1945

FO 17 Nord-Trøndelag                        

Ragnar Skancke 1933-1940 (Trøndelag) 

Olaf W. Five 1940 (Trøndelag)

Yngvar Martens 1940-1943               

Torbjørn Eggen 1943-1945

FO 13 Sogn og Fjordane    

Georg Vedeler 1933-1937 (Vestlandet) 

Anders Brokstad 1943-1945

FO 18 Nordland  

Konrad Sundlo 1938-1940                   

Harald G. Wasenden 1941-1943              

Eilif Spjeldnes 1943-1945

FO 15 Møre og Romsdal                     

Georg Vedeler 1933-1934 (Vestlandet)      

D. Ebbesen 1934 (Møre)                    

Anders Brokstad 1936-1943             

Guthorm Røe 1940-1941 (Sunnmøre) 

Christian Astrup 1941 (Sunnmøre)         

Thor K. Taraldsen 1943-1945

FO 19 Troms 

Sigurd Fredriksen 1939-1942                  

Olav M. Hoff 1942-1944                         

Tore R. Kristiansen 1944-1945

 

FO 20 Finnmark                                    

Thor Bekeng 1936-1944

 

Riksledelsen

Føreren og Ministerpresidentens Kanselli

Slottet, Oslo

NS Generalsekretariat

Rådhusgaten 17, Oslo

Propagandaavdelingen

Storgaten 23 C, Oslo

NS Riksorganisasjonsavdeling

Rådhusgaten 17, Oslo

NS Riksøkonomiavdeling

Rådhusgaten 17, Oslo

NS Riksdepot

Rådhusgaten 17, Oslo

Frontkjemperkontoret

Stortingsgata 12, Oslo

 

 

Særorganisasjonene

Hirdstaben

Tollbodgaten 10, Oslo

Hirdens presseavdeling

Nytorget 2 B, Oslo

Hirdmannen

Nytorget 2 B, Oslo

Hirddepotet

Skippergaten 33, Oslo

Hirdmarinestaben

St. Olavs plass 3, Oslo

Hirdens flykorps

Hieronymus Heyerdahlsgate 1, Oslo

Germanske SS Norge

Drammensveien 105, Oslo

NS Ungdomsfylking (NSUF)

Hieronymus Heyerdahlsgate 1, Oslo

NS Kvinneorganisasjon (NSK)

Roald Amundsensgate 1, Oslo

NS Kvinnehird (NSKH)

Roald Amundsensgate 1, Oslo

NS Faggruppeorganisasjon (NSFO)

Youngsgaten 13, Oslo

NS Bondegrupper (NSBG)

Kronprinsensgate 9, Oslo

NS Hjelpeorganisasjon (NSH)

Storgaten 12, Oslo

NS Studentfylking (NSSF)

Hieronymus Heyerdahlsgate 1, Oslo

NS Ombudsmann for næringslivet

Tordenskioldsgate 12, Oslo

Førergarden

Slottet, Oslo

 

Fylkesorganisasjonene

F.O. 1 Aust-Viken

Olavs Hall, Sarpsborg

 

F.O. 2 Stor-Oslo

Stortingsgaten 20, Oslo

 

F.O. 3  Vest-Viken

Schwenckegt. 5, Drammen

 

F.O. 4  Hedmark

Grønnegaten 1, Hamar

 

F.O. 5  Opland

Svoldersgate 1, Gjøvik

 

F.O. 8  Telemark

Hesselbergaten 2, Skien

 

F.O. 9  Agder

Dronningensgate 34, Kristiansand

 

F.O. 11 Rogaland

Løkkevegen 8, Stavanger

 

F.O. 12 Bergen og Hordaland

Christian Michelsensgate 4, Bergen

 

F.O. 13 Sogn og Fjordane

Kloumanns Alle 5, Høyanger

 

F.O. 15 Møre og Romsdal

Løvenvoldgaten 1, Ålesund

 

F.O. 16 Sør-Trøndelag

Dronningensgate 12, Trondheim

 

F.O. 17 Nord-Trøndelag

Steinkjer

 

F.O. 18 Nordland

Bodø

 

F.O. 19 Troms

Conrad Holmboes veg 20, Tromsø

 

F.O. 20 Finnmark

Rådhusgaten 17, Oslo

 

NS Utenriksorganisasjon (NSUO)

Øvre Vollgate 7, Oslo

 

 

 

Andre NS-institusjoner

Den Norske Legion

 

Fritt Folk

Nytorget 2, Oslo

 

NS Rikstrykkeri

Nytorget 2, Oslo

 

Uniformsnemda

Hieronymus Heyerdahlsgate 1, Oslo

 

 

Departementene

Departement for Arbeidstjeneste og Idrett

Hieronymus Heyerdahlsgate 1, Oslo

 

            Kvinnelig Arbeidstjeneste

            Kristian Augustgate 15 B, Oslo

 

Finans- og Tolldepartementet

Akersgaten 42, Oslo

 

Justisdepartementet

Grubbegaten 9, Oslo

 

Kirke- og Undervisningsdepartementet

Bygdøy Alle 1, Oslo

 

Innenriksdepartementet

Meltzersgate 4, Oslo

 

           

            Kommunalavdelingen og

            Oppgjørsavdelingen

            Fridtjof Nansens Plass 3; Oslo

 

            Gjenreisningsavdelingen

            Sommerrogaten 1, Oslo

 

            Prisdirektoratet

            Hieronymus Heyerdahlsgate 1, Oslo

 

Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet

Nytorget 2, Oslo

 

           

            Avdeling for Folkeopplysning

            Storgaten 23 C, Oslo

 

            Statens Teaterdirektorat

            Nytorget 2, Oslo

 

            Statens Filmdirektorat

            Klingenberggaten 5, Oslo

 

Politidepartementet

Akersgaten 44, Oslo

           

            NS Sambandsmann

            Møllergaten 19, Oslo

 

            Avdeling for Teknisk Nødhjelp og         

            Bedriftsvern

            Storgaten 12, Oslo

 

            Sikkerhetspolitiet

            Kronprinsensgate 10, Oslo

 

Næringsdepartementet

Grubbegaten 1-3, Oslo

 

            Handelsavdelingen

            Dronningensgate 15, Oslo

 

            Fiskeriavdelingen

            Universitetsgaten 12, Oslo

 

            Planavdelingen

            Skippergaten 33, Oslo

 

            Sjøfartsavdelingen

            Jernbanetorget 2, Oslo

 

Sosialdepartementet

Victoria Terrasse 11, Oslo

 

            Trygdeavdelingen

            Victoria Terrasse 1, Oslo

 

            Statens Direktorat for Arbeidsfor- 

            midling og Arbeidsløshetstrygd

            og

            Riksfullmektigen for Arbeidsinnsats

            og

            Sjefsinspektoratet for Arbeidstilsynet

            Parkveien 8, Oslo

 

Trafikkdepartementet

Akersgaten 42, Oslo

 

            Generaldirektoratet for Transport

            Drammensveien 20, Oslo

 

            Generaldirektoratet for Norges

             Statsbaner 

            Jernbanetorget 8-9, Oslo

 

           Generaldirektoratet for Vegvesenet

            Schwensensgate 6, Oslo

 

            Statens Luftfartstyre

            Hieronymus Heyerdahlsgate 1, Oslo

            Generaldirektoratet for Postverket

            Dronningensgate 15, Oslo

 

           Generaldirektoratet for Telegrafverket

            Kongensgate 21, Oslo

 

            Protokollkomiteen (Rikskontrollen),

            Akersgaten 42, Oslo  

Landbruksdepartementet

Victoria Terrasse 1-3, Oslo

 

 

ARKIVER

  • Privatarkivene
  • Offentlige arkiver

 

ARKIVKATALOGER

  • Kataloginnledninger og arkivlister

 

KILDER PUBLISERT PÅ WEB

  • Wikipedia
  • Lokalhistoriewiki
  • Store Norske Leksikon

 

TRYKTE KILDER

  • NS Årbok 1942 – Oslo 1943
  • NS Årbok 1944 – Gjøvik 1943
  • Håndbok for Rikshirden, Oslo 1943
  • NS Telefonliste og Adressebok, Oslo, januar 1945
  • Den norske nasjonalsosialismen av Guri Hjeltnes, Bernt Hagtvet og Hans Fredrik Dahl – Oslo 1982
  • Vidkun Quisling – En studie i landssvik – av Oddvar Høidal – Oslo 1988
  • Vidkun Quisling – En fører blir til – av Hans Fredrik Dahl – Oslo 1991
  • Vidkun Quisling – En fører for fall - av Hans Fredrik Dahl – Oslo 1992
  • Håndbok for Riksarkivet, Oslo 1992
  • Norsk Krigsleksikon, Oslo 1995
  • En splintret stat, Regjeringskontorene 1940-1945 av Ole Kolsrud – Oslo 2004
  • Arkivmagasinet 3/09 – artikkel om Landssvikarkivet av Ole Kolsrud og artikkel om Landssvikmateriale i statsarkivene av Oddleif Lian
  • Hitlers norske hjelpere, Nordmenns samarbeid med Tyskland 1940-1945 av Nina Drolsum Kroglund – Oslo 2010
  • Norsk presses historie, bind II (1880-1945), hovedredaktør Hans Fredrik Dahl, redaktør av bind II Rune Ottosen – Oslo 2010
  • Nasjonal Samling Møteprotokoll 1934-1945 – Trykt versjon med innledning av tidligere førstearkivar i Riksarkivet, Ole Kolsrud – Riksarkivet 2011
  • Vi er jo et militært parti - Den norske militærfascismens historie I av Lars Borgersrud – Oslo 2010
  • Like gode nordmenn? – Den norske militærfascismens historie II av Lars Borgersrud – Oslo 2012
  • Nådeløse nordmenn – Statspolitiet 1941-1945 av Eirik Veum – Oslo 2012
  • Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945 av Eirik Veum – Oslo 2013
  • Nådeløse nordmenn – Gestapo 1940-1945 av Eirik Veum – Oslo 2014
  • Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik, mai 1945 – utgitt 2014
  • Ikke et ondt ord om han Dr. Eng av Brita Garden, 2016
  • Egne artikler og foredrag