Statoil-logo

Statoil 40 år

Den 14. juni 1972 vedtok Stortinget å opprette et statlig oljeselskap. Samme år, den 18. september, avholdt Industridepartementet konstituerende generalforsamling for Norges Stats Oljeselskap AS.

I 2012 ble 40 år som selskap feiret, og i den anledning ble det laget en nettutstilling av Statsarkivet i Stavanger. Oljearkivet har det nasjonale ansvaret for å dokumentere norsk petroleumshistorie på arkivsiden. Oljearkivet har etablert seg som Statoils historiske konsernarkiv. Fram til dags dato i 2017 har vi mottatt ca. 3500 hyllemeter arkivmateriale fra Statoil.

For å feire jubilanten i 2012 publiserte vi i løpet av året smakebiter fra Statoilarkivet, eller fra andre arkiv som dokumenterer selskapets begynnelse.

Tiden frem mot opprettelsen av Den norske stats oljeselskap i 1972 var preget av politisk uenighet om hvilken type selskap dette skulle bli. Uenigheten gjaldt i stor grad selskapets handlefrihet og virkeområde, Stortingets innflytelse og rolle og departementenes styring og ansvar. Disse elementene ble ikke fullstendig avklart før opprettelsen den 18. september, men stiftelsesvilkårene ble likevel fastsatt og definert.

Også Oljedirektoratet ble opprettet i 1972. Dette førte etter hvert til en tredeling av norsk petroleumsadministrasjon. Industridepartementet hadde, på regjeringens vegne, ansvaret for utformingen av den nasjonale målsettingen for virksomheten på kontinentalsokkelen i samsvar med retningslinjer trukket opp av Stortinget. Departementet skulle også forhandle om og tildele konsesjoner. Oljedirektoratet skulle ivareta forvaltningsoppgaven, forberede saker for departementet og delegere myndighet i faglige spørsmål vedrørende konsesjoner. Direktoratet skulle også ha planleggings- og kontrolloppgaver på kontinentalsokkelen, samt ansvaret for å samle inn og bearbeide seismiske data. Den norske stats oljeselskap A/S skulle være statens forretningsmessige ”arm” på petroleumssektoren og skulle etter hvert delta direkte i alle ledd i petroleumsindustrien.

Hauge og Hveding
Jens Chr. Hauge og Vidkunn Hveding. Statoils første styreleder og nestleder. Kilde: Norsk Oljehistorie. Norsk Petroleumsforening, Leseselskapet, Oslo, 1992. Tore Jørgen Hanisch og Gunnar Nerheim. Side 285.

Allerede dagen etter den konstituerende generalforsamlingen i Den norske stats oljeselskap A/S ble det sendt ut innkallelse til selskapets første styremøte. Møtet ble avholdt den 5. oktober 1972 i Drammensveien 40 i Oslo.

Det er svært gledelig at vi har fått tillatelse fra Statoil til å stille ut protokollen fra dette første styremøtet i anledning selskapets 40-årsjubileum. Statsarkivet i Stavanger/Oljearkivet oppbevarer alle de originale styremøteprotokollene fra selskapet fra 1972 til 1990.

Dette fotografiet viser Statoil sitt styre i 1976. Styret besto da av Ottar Vollan, Einar H. Moxness, Ole Myrvoll, Finn Lied, Arve Johnsen, Hans Johan Ødegård og Aksel Fossen. Kilde: Bildearkivet i Statoil, Statoil Historie 008850 - Statoil styre 110376 – foto: N.N.

Kilde:

Statsarkivet i Stavanger, PA 1339 - Statoil ASA, serie Aa - Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller o.l., arkivstykke 8

Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1578 - Mobil Exploration Norway Incorporated, serie Ua – Fotografier, arkivstykke 21. Foto: Hans- Olav Forsang.

Det første styremøtet i Den norske stats oljeselskap A/S viser at styret allerede da hadde lagt merke til Arve Johnsen som en mulig kandidat til stillingen som administrerende direktør. Arve Johnsen var på det tidspunktet statssekretær i Industridepartementet. Styret beskrev ham som ”usedvanlig dyktig” og en ”utpreget ledertype”, og styreleder Jens Chr. Hauge og nestleder Vidkunn Hveding fikk i oppdrag å samtale med Johnsen. Utfallet av disse møtene skulle bestemme om det var behov for å kontakte andre mulige kandidater. Møtene var vellykkede og allerede ved neste styremøte, 25. oktober 1972, ble det tatt en avgjørelse. Styret besluttet enstemmig å ansette Arve Johnsen, og Hauge ringte straks for å meddele ham om tilsettingen. Johnsen har senere fortalt at da han aksepterte stillingen som administrerende direktør kommenterte Hauge: ”Så blir dette din livsoppgave”.

Kilde: Statsarkivet i Stavanger, PA 1339 - Statoil ASA, serie Xbf – Poseidon, Statoil Bakgrunn, arkivstykke 1.

I arkivet etter Statoil ASA hos Statsarkivet i Stavanger finnes det mye arkivmateriale etter Arve Johnsen. Fra januar 1984 har vi funnet frem rapporten ”Ledere, ledelse og valg av ledere”. Her deler Arve Johnsen sine egne erfaringer og synspunkter på nettopp dette, og lister blant annet opp sine ti lederregler:

1. Du skal kjenne deg selv og være deg selv

2. Du skal være et eksempel for andre

3. Du skal bry deg om dine medarbeidere

4. Du skal snakke og skrive klart

5. Du skal si NEI eller JA men ikke TJA

6. Du skal prioritere riktig

7. Du skal aldri kreve unødige utredninger

8. Du skal ta beslutninger og utføre handlinger

9. Du skal være påvirker

10. Du skal trene og velge nye ledere

Arve Johnsen ledet Statoil i over 15 år. Han viste seg å være den usedvanlig dyktige lederen styret hadde forespeilet i 1972, og er senere blitt beskrevet som en pioner i norsk oljehistorie. Under Johnsens ledelse gikk Statoil over fra å være et lite og uerfarent oljeselskap til å bli et selskap av internasjonale dimensjoner. Etter de store budsjettoverskridelsene ved Mongstad- utbyggingen på 80- tallet, og den følgende kritikken mot Statoils ledelse, valgte Johnsen å trekke seg som administrerende direktør. Han fratrådte sin stilling i Statoil i januar 1988.

Kilde: Bildearkivet i Statoil, Statoil Historie 008873 -Arve Johnsen 1988 – Foto: Ellingsen

Kilde

Statsarkivet i Stavanger, PA 1339 - Statoil ASA, serie Xbf – Poseidon, Statoil Bakgrunn, arkivstykke 1.

Tidlig organisasjonskart. Kilde: Statsarkivet i Stavanger, PA 1339 - Statoil ASA, Serie Aa - Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller o.l., arkivstykke 7.

En av hovedoppgavene til Arve Johnsen i begynnelsen ble å finne ledere og medarbeidere til selskapet. Styret rykket inn annonser i nasjonale og internasjonale olje- og gasstidsskrifter. På styremøtet 5.desember 1972 informerte Arve Johnsen om at det var kommet inn 475 søknader til lederstillingene. Ved årsskiftet ble sekretæren Marit H. Falck ansatt. Like etter ble Olav K. Christiansen og Helge Skinnemoen ansatt som ledere for Teknologiavdelingen. Jon Rud ble leder i avdeling for Jus og avtaleverk, Erik Schanche i Markedsføringsavdelingen og Christian Halvorsen i avdeling for Administrasjon.

Det ferske oljeselskapet hadde også behov for erfarne oljegeologer og petroleumsingeniører til Undersøkelses- og boreavdelingen. På stillingene som Statoils første letesjef og første boresjef var de fleste søkerne amerikanske. I april 1973 reiste Arve Johnsen, Olav K. Christiansen og Statoils første geolog, Arne Lervik, til Houston i Texas for å intervjue søkere. Reiseboken fra 28. april 1973 viser utgiftene til denne reisen.

Legg også merke til datoen 15. januar samme år. Dette var en reise til Paris hvor Arve Johnsen diskuterte utbyggingen av Friggfeltet med Elf. Det var også begynnelsen på opprettelsen av rørledningsselskapet Norpipe for ilandføring av olje og gass fra Ekofiskfeltet. Statoil fikk, etter flere forhandlingsrunder, hele 50 % eierandel i selskapet mot å skyte inn kun 5 % av kapitalen. Denne fordelaktige løsningen tilskrives Arve Johnsen og Jens Chr. Hauge.

Reisebok Arve Johnsen. Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1339 - Statoil ASA, serie Ra – Regnskapsmateriale, arkivstykke 2.

Høsten 1973 tiltrådte Eugene B. Muehlberger fra Shell som leder for Boring og produksjon og Phillip H. Halstead fra Chevron som leder for Undersøkelsesvirksomheten. Tor Espedal ble ansatt som leder av selskapets Økonomi- og finansavdeling i september 1973. Den siste ansatte i ledergruppen ble Arne H. Halvorsen som leder for Avdeling for informasjon og samfunnskontakt.

Arve Johnsen på reise i Sverige i 1985 i forbindelse med Statoil sin overtakelse av Svensk Esso. Kilde: Bildearkivet i Statoil, Statoil Historie 001424 - Passasjer Arve Johnsen 030685 – Foto: Øyvind Hagen.

I begynnelsen av 1973 hadde Statoil to ansatte. Ved årets slutt var tallet kommet opp i 54. I 1974 var antall ansatte steget til 118, med en gjennomsnittsalder på 32 år og 10 mnd. Etter hvert vokste det frem en gruppe av faglig kvalifiserte, unge og motiverte ansatte som skulle være med på å bygge opp det nye selskapet. I 2011 hadde Statoil 21 300 ansatte, 19 000 av dem i Norge.

Status-1974
Forsiden på det første Status. Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1339 - Statoil ASA, serie Xba - Status, arkivstykke 1.

Torsdag 27. juni 1974 ble Statoil sitt internmagasin Status utgitt for første gang. Ønsket var å introdusere noe nytt og interessant, og å bidra til økt trivsel i Statoil. Magasinet skulle stå for åpenhet og forretningsorientering. Status ble utarbeidet av Informasjonsavdelingen, og ble frem til 1993 utgitt hver 14. dag. Etter 1993 ble nyheter trykket ukentlig i ”Ukestatus”, mens Status gikk over til månedlige utgivelser. Nå ble også Status utgitt på engelsk. Opplaget økte raskt i takt med arbeidsstokken og behovet for mer informasjon innad i selskapet.

I det første Status presenteres det nye styret i 1974. Det informeres om virksomheten, aktiviteter, nyheter, nye ansettelser og lønnsregulering i selskapet. Denne første utgaven besto av fire maskinskrevne sider med enkle illustrasjoner. Innholdet ble innhentet på de ukentlige ledermøtene eller direkte hos de enkelte avdelingene. Magasinet utviklet seg derimot raskt, og i konkurranse med andre europeiske internpublikasjoner fikk Status etter hvert priser og utmerkelser både for design og innhold.

Status anno 1983. Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1339 - Statoil ASA, Serie Xba - Status, arkivstykke 7.
Fra 1993 ble Status også utgitt på engelsk. Dette er det første engelske Status. Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1339 - Statoil ASA, Serie Xba - Status, arkivstykke 16.

Statsarkivet tar vare på 34 årganger av Status, fra første utgave i 1974 til og med 2007. Serien utgjør syv hyllemeter. Materialet består også av lokale utgaver: Status Midt-Norge, Status Stavanger, Status Nord-Rogaland, Status Nord-Norge, Konsern Status, Status UK, Bergen Nytt, det ukentlige nyhetsbrevet Uke Status/Status Weekly og internettmagasinet Status i dag. Det nye internmagasinet ”WE” ble opprettet da StatoilHydro fusjonerte i 2007. Statsarkivet har tatt i mot årgangene fram til og med 2010. Fra 2010 av heter bladet Origo, dette har vi frem til 2014. 

Status anno 2005. Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Pa 1339 - Statoil ASA, Serie Xba - Status, arkivstykke 33

Statsarkivet i Stavanger skrev i desember 2012 ny kontrakt med Statoil ASA som sikrer videre samarbeid frem til 2018. Siden 2006 har vi mottatt over 2000 hyllemeter med arkivmateriale fra Statoil(per 2012). Etter ordning og registrering har dette resultert i nærmere 1200 hyllemeter i våre magasiner. Vi har fjernet permer, plastmapper, binders og annen emballasje på materialet. Dokumentene er pakket i syrefrie omslag og lagt i spesialutviklede arkivbokser for optimal bevaring. Slik har vi oppnådd en reduksjon av volum på gjennomsnittlig 40 prosent. Hver boks er påført etikett med innholdsfortegnelse, og materialet er registrert i arkivdatabasen ASTA, på mappenivå. Vi har også registrert alle opprinnelige arkivnøkler, koder og Statoils eget arkiveringssystem, ARKAS. På denne måten er det enkelt både for Statoilansatte og eksterne brukere å finne frem til ønskede dokumenter.  Statsarkivet har publisert arkivkatalogen for privatarkivnummer 1339 Statoil ASA på Arkivportalen (åpner i nytt vindu).

Statsarkivet har også tatt i mot arkiv som omhandler oljevirksomheten fra statlige aktører, blant annet Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Politiet.  Sammen med private arkiv fra flere oljeselskap, foreninger, organisasjoner og underleverandører, oppbevarer Statsarkivet et unikt arkivmateriale som dokumenterer opprettelsen av Norge som oljenasjon. I denne sammenhengen spiller Statoil en av hovedrollene. Gjennom arkivmaterialet kan vi blant annet studere begynnelsen og utviklingen av et oljeselskap som ved 40 år har blitt en erfaren og kunnskapsrik aktør.  Vi synes at det er viktig og gledelig at Statoil, blant annet gjennom sitt samarbeid med Statsarkivet i Stavanger, har blitt en del av nasjonens hukommelse.

Foto: Janet Birkedal Martin, Statsarkivet i Stavanger.

Last ned

  • Protokollen fra den konstituerende generalforsamling
    646.6 KB
    Last ned
  • Ledere, ledelse og valg av ledere av Arve Johnsen, 1984
    3.9 MB
    Last ned